En dag kan det hende det er deg

En gang var jeg som alle andre. En person med fast jobb, penger p konto, kredittkort, abonnement p telefon og internet og helt vanlige ting. Ting jeg tok som en selvflge. Jeg hadde venner jeg tilbrakte tid med, og jeg reiste. Jeg levde et ganske ordinrt og ok liv. Fr jul la jeg alltid penger i Frelsesarmeen sine gryter, og ofte kjpte jeg gatemagasin av rusmisbrukere og vanskeligstilte. Ikke at det gjorde meg til et bedre menneske, men jeg flte ihvertfall at jeg hjalp litt til fr gjre samfunnet litt bedre. Og jeg tenkte aldri tanken p at kanskje jeg en dag kunne komme i en situasjon der jeg trengte hjelp. Jeg hadde jo kontroll p alt. Trodde jeg. Fr lite visste jeg om hva framtiden ville bringe.

N har jeg ikke lenger en jobb. Og ikke har jeg penger p konto. Jeg har ikke gode venner jeg kan gjre ting sammen med, og reise og oppleve verden er bare en fjern drm. De pengene jeg har kan jeg dessverre ikke dele med Frelsesarmeen sine gryter, og gatemagasinene rusmisbrukere og vanskeligstilte selger er alt for dyr for meg. De kronene jeg har m jeg bruke p best mulig mte slik at datteren min fr mat og det hun trenger. P veldig kort tid ble livet mitt forandret fra et gjennomsnitlig bra liv til et liv der hver dag er en kamp for ha nok penger til husleie, mat og andre ndvndigheter. Men til tross for at jeg er fattig og ikke en gang har rd til alt jeg hadde trengt er livet mitt ganske ok. Fr jeg har en datter som er viktigere enn alt annet i livet. Ingen penger kan erstatte henne. Og selv om vr konomiske situasjon til tider har gjort og fremdeles gjr med dypt deprimert med mange mrke tanker om livet egentlig er verd leve, fr datteren min meg p rett spor. Jeg vet at veien ut av denne situasjon  mest sannsynlig er umulig for meg finne. Dette er nok slik jeg vil ha det resten av livet. Men akkurat det skal jeg klare sl meg til ro med. S lenge jeg klarer gi datteren min muligheten til et bedre liv nr hun blir voksen. Selvflgelig har jeg hp og drmmer om en dag f en bedre situasjon. Men akkurat n er fokuset mitt p datteren min. Og det er akkurat det bloggen min handler om. gi datteren min en bedre sommerferie enn hva jeg alene kan gi henne. Jeg gjr noe s unorsk som be om hjelp. Akkurat som tiggerne som sitter med pappkrus tigger jeg. Men jeg lar dere f vite om situasjonen min. Alle kan ta p seg skitne og fillete klr og tigge penger. Men da mtte jeg reist fra datteren min slik at hun ble alene i mange timer. Derfor foretrekker jeg og heller dele situasjonen min her p internet. Da kan jeg samtidig tilbringe tid med datteren min. Og jeg fr mer tid til fortelle om situasjonen vr. Og du kan sitte hjemme og finne ut om du vil hjelpe eller ikke. Og er du i tvil tibyr jeg dokumtere at situasjonen min er reell og ekte. Kan du f det av hun som sitter p hjrnet med et pappkrus? Og fr du i det hele tatt vite noe om hun? Annet enn at hun har skitne og fillete klr? Kanskje hun har den nyeste iphonen gjemt i en lomme? Hos meg fr du ihvertfall dokumentasjon hvis du vil. S kanskje du heller vil gi den 20 kronen du skulle gi til hun med pappkruset til meg? Jeg vet ikke. Men jeg spr om hjelp p samme mte som hun. Bare det at jeg gjr det p pcen eller telefonen din. Og fr du dmmer meg. Husk at en gang var jeg som deg. Med fast jobb og penger p konto. Og et sosialt liv. N er det bare datteren min som er livet mitt. S det er ene og alene for hun jeg spr om hjelp. Hjelp til gi henne et litt bedre liv.

Og husk. Det samme kan hende deg. En dag er det kanskje du som trenger hjelp. Fr som du trodde heller aldri jeg at det kunne hende meg. Men det hendte meg. Og n spr jeg deg om hjelp. Hjelp til hjelpe meg gi datteren min et litt bedre liv.

Del gjerne innlegget mitt hvis du vil.

Hvis du vil vite mer om situasjonen til datteren min og meg anbefaler jeg at du leser de andre innleggene mine her p bloggen min som du finner her http://enalenepappa.blogg.no

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

En fars verste mareritt

En fars verste mareritt er at noe skal skje med barna hans. Og er det noe jeg virkelig frykter s er det at datteren min skal bli mobbet og/eller plaget fordi vr konomiske situasjon er anderledes enn de fleste andre. Og i gr fikk jeg kjenne litt ekstra p denne frykten. Etter skolen kom datteren min hjem Og som vanlig snakket vi om hva de hadde lrt p skolen, og ellers generelt hvordan skoledagen hennes hadde vrt. Og i gr hadde de hatt om mobbing. De hadde sett en video om mobbing der en gutt ble mobbet av flere andre gutter fordi han ikke hadde kule klr og fordi foreldrene hadde en gammel bil. Og nr hun var ferdig fortelle om videoen fortalte hun at en jente i klassen et trinn over henne ble mobbet for nesten det sammen. Hun blir ofte mobbet i friminuttene fordi hun ikke har merkeklr, fordi de bor i en leilighet et et gammelt og stygt hus (huset er gammelt med veldig slitt fasade) og fordi de ikke har bil. I tillegg ble hun mobbet fordi hun har arvet skolesekken fra storessteren sin, og fordi hun ikke har mobiltelefon. Jeg flte meg mer og mer uvel etterhvert som datteren min fortalte om det. Det er dette som er min store frykt. Og vite at det skjer bare et klassetrinn over datteren min er virkelig skremmende. Datteren min vet at vi har konomiske problemer. Hun vet at vi m ta til takke med den billigste maten, og ikke har rd til noe luksus. Men hva skjer hvis feile personer p skolen fr vite om vr situasjon? Vil datteren min bli et mobbeoffer fordi jeg ikke kan kjpe merkeklr til henne? Vil hun bli mobbet fordi vi bor i leid leilighet, eller fordi vi ikke har rd til reise p ferie som alle andre? 

Med tanke p en del av mailene jeg mottar er det ingen tvil at det er foreldre som skaper de fleste mobbere. Nr voksne mennesker kan sende meg s uhyggelige mail som jeg har ftt er det ikke rart hvis barna deres lrer av foreldrenes oppfrsel. S her m vi foreldre endre holdninger og oppfrsel. Jeg bryr meg ikke om noen kan se at jeg er fattig. Men jeg bryr meg om datteren min. Jeg vil aldri godta at hun blir mobbet. Spesielt ikke hvis hun blir mobbet fordi vi er fattige. S kjre alle dere som leser og har barn. Lr barna deres at ingen form for mobbing er greit. Og lr barna deres at noen her i Norge faktisk er fattige, og at de er like mye verdt som alle andre. Om barn vokser opp med rike eller fattige foreldre spiller ingen rolle. De har krav p en like trygg og god oppvekst.

Til deg som leser bloggen min for frste gang er dette en blogg der jeg ber om hjelp til gi datteren min en sommerferie. Har du lyst gi et lite bidrag anbefaler jeg deg lese de andre innleggende i bloggen min som du finnet her. Der finner du og mye mer informasjon om oss og vr situasjon

Og s sitter jeg pris p om du vil dele innlegget mitt p sosiale medier

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

Om mobbing og et samfunn som ikke forstr at vi alle er mennesker

Etter en lang helg uten telefon, noe som ogs betyr at jeg ikke har hatt internett er jeg endelig tilbake. I dag hadde jeg egentlig tenkt skrive et innlegg som svar p en mail jeg fikk. Og det skal jeg gjre. Men jeg vil og skrive om et innlegg jeg leste p nettet i dag. Men frst vil jeg begynne med tilsvar p mailen jeg fikk. Det var ingen negativ mail, men mer en oppfordring der jeg blir anbefalt skrive et nytt innlegg og fortelle litt om hvem jeg er og situasjonen vr. Og s skrive litt om hva jeg ber om hjelp til. For iflge avsender er det alt for mange innlegg lese gjennom hvis man skal lese gjennom alt jeg har skrevet tidligere. S derfor begynner jeg med det.

Jeg er alenepappa til en jente som gr p mellomtrinnet p barneskolen. Og jeg er ufretrygdet med minstesats. Og i tillegg til ha drlig konomi har datteren min vrt alvorlig syk i en lengre periode. Hun har tilbrakt mye tid p sykehus, og det har vrt ganger der jeg ikke har trodd det skal g bra. Men hun har kjempet seg gjennom det og n ser alt veldig lyst ut. Hun gr p skolen og er akkurat som klassevennene sine. Bortsett fra en ting. Hun vokser opp som fattig. For det er det vi er. Hun vokser opp med en alenefar som s vidt har rd til gi henne det hun trenger. Og det er bare oss to. Vi har ingen andre. Det er ikke hver dag vi har rd til varm middag, og enkelte dager m jeg vente til hun har spist seg mett fr jeg spiser det som er igjen. For det er viktigere at hun fr nok mat. Datteren min mangler ingenting. Hun har det hun trenger av klr. Ikke moderne merkeklr slik som vennene hennes har, men hun har varme klr om vinteren, og lettere klr om sommeren. Men stort sett alt bde hun og jeg har av klr er arvet eller kjpt brukt (les gjerne det jeg skriver om dette temaet senere i innlegget). Men selv om hun har alt hun trenger, s har hun veldig lite ekstra. Hun har ikke et stort tv med masse kanaler hjemme, vi har ikke en skikkelig pc hun kan gjre lekser p eller noe annet av slike ting. Vi har ikke noe luksus. Og derfor bestemte jeg meg fr jul at n var det nok. Datteren min som har kjempet for livet og vunnet fortjente for en gangs skyld en fin jul. S jeg startet denne bloggen. Og takket vre lesere s ble det en fantastisk jul. En jul med julegaver, juletre, julemat og julegodteri. Det ble ingen overflod av noe, men mer enn vi turde hper p. En jul datteren min snakker om fremdeles takket vre fantastiske lesere.

Og hvorfor fortsetter jeg skrive, n som jeg har gitt datteren min en fin jul er det nok noen som lurer. Etter jul bestemte jeg meg for fortsette skrive slik at kanskje enda flere kan forst at vi faktisk har fattige her i Norge. Ja faktisk er det nesten 50.000 barn som vokser opp i fattigdom i Norge. Det jeg kan gjre er fortelle om det og samtidig gjre livet til datteren min litt bedre med be om hjelp. N skal det sies at det be om hjelp er noe av det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Og det er fremdeles vanskelig. Som dere kan lese i tidligere innlegg s har jeg ftt mange reaksjoner p det jeg gjr. Alt fra negativitet til hets og direkte trusler. Men jeg kan ikke la meg stoppe av enkelte menneskers mening. Jeg er en far som gjr alt jeg kan for datteren min som fortjener et s mye bedre liv. Dessverre kan jeg ikke gjre s mye med hverdagene, men jeg gav henne en fantastisk julefeiring. Og n vil jeg prve gi henne en fantastisk sommerferie. Jeg ble faktisk tidligere i vr anbefalt om be om hjelp til sommerferie. Og i mitt frste innlegg tenkte jeg be om hjelp til en telttur ikke s langt unna hjemmet vrt. For da hadde vi bare trengt telt og litt campingutstyr. Men s kom det frst et tilbud om at vi kunne f lne gratis en leilighet i Spania. Og ikke mange dagene etter fikk vi tilbud om lne gratis en leilighet i Tyrkia med basseng. Og selv om jeg har drmt om en slik ferie for datteren min, var det ikke noe jeg turde hpe p. Ikke fr disse 2 fantastiske tilbudene kom. Da kom selvflgelig hpet. Problemet med reise til en av disse leilighetene er reisen dit. Og lommepenger. For det er noe vi m skaffe selv. Og for oss 2 har jeg regnet ut at bare flybilletter vil komme p ca kroner 8500,- tur/retur. I tillegg er det buss fra flyplassen til leiligheten, og lommepenger. S for yeblikket ser det mrkt ut. Men vi lever i hpet litt til. For jeg hper jo at noen har lyst hjelpe oss slik at datteren min for en gangs skyld kan f en fantastisk ferie. Og er det mange nok som vil bidra med 50 eller 100 kroner er det fortsatt mulig. Jeg krysser fingrene. Og som jeg har skrevet mange ganger tidligere s er det ikke noe problem for meg dokumentere at situasjonen vr er ekte og reell. Og s vil jeg og nevne at jeg bde fr jul og n i vr har ftt mail der noen nsker navn og adresse. Forsvidt er ikke det et problem, men jeg er ndt vite hvem jeg gir denne informasjonen til. For fr jul gav jeg ut litt for mye informasjon til feil person, noe som frte til at jeg ble anmeldt til barnevernet. Heldigvis avsluttet barnevernet til slutt den saken siden de ikke fant noe galt her utenom drlig konomi. Men ellers var alt flott. Dette er ikke noe jeg nsker igjen, og i tillegg siden jeg har ftt anonyme mail med direkte trusler. Derfor kan jeg ikke uten videre gi navn og adresse fr jeg vet at personen har rlige hensikter. Hper dere forstr det.

S vil jeg skrive litt om et innlegg jeg leste tidlig i dag. For det var slik jeg forstr det skrevet av en hjelpeorganisasjon for fattige i Norge. Og innlegget begynner med beskrive hvordan det fles nr samfunnet ellers ikke forstr hvor hardt det er leve som fattig i Norge. Og hvor mye det srer nr skalte bedrevitere gir kalde og usympatiske svar p sider som facebook, diverse forum og twitter. Det blir skrevet at mor grter nr hun som svar p en foresprsel p facebook fr kommentarer om kjpe klr p fretex eller rubrikkannonser som finn.no. Og jeg forstr denne moren godt. En ting er at det ligger mye fine klr til salgs p finn.no. Men hva hjelper det om det som er der er billigere enn i butikken nr man ikke har en eneste krone? Og i tillegg er det faktisk ikke noe kjekt for barn bare ha klr som andre har brukt fr. bare ha klr som har vrt brukt fr gjr noe med selvtilliten til bde voksne og barn. Videre blir det skrevet om denne moren som lar vre g p tilstelninger i barnehage og p skole fordi hun ikke har rd til kjpe kaffe eller kake eller lodd. For det er faktisk flaut delta p slike tilstelninger nr man ikke Ikke kan kjpe noe som blir solgt. Det er kanskje ikke dyrt, men hva hjelper det nr man ikke har noen penger avse. Og s str det skrevet om barna til denne moren. Barna blir akutt syke p sykkeldagen p skolen fordi barna ikke har sykkel, og eldste barnet blir akutt syk nr resten av klassen skal p klassetur. Barna hennes m lyge for ikke risikere bli mobbet fordi de ikke har rd til sykkel og klassetur. Er det virkelig slik det skal vre i Norge i dag? Jeg kjenner meg s igjen i denne morens situasjon. Datteren min m forsake fritidsaktiviteter og turer med venninnene p kino eller pizzarestaurant fordi vi ikke har en eneste krone til overs bruke p slike ting. Men blant folk som ikke har det konomisk vanskelig er det veldig liten forstelse for oss som lever i slike situasjoner. Og det virker som om mange mener at vi fortjener leve slik og ikke br ha drmmer om kunne kjpe nye ubrukte klr i en butikk, ha en 50 lapp til kaffe, kake og et lodd p en tilstelning i barnehage eller p skolen. Eller at barna vre skal kunne nske seg en sykkel. Og vi br ihvertfall ikke drmme om reise p sommerferie nr vi ikke har rd til mat. Men sannheten er at vi drmmer minst like mye som alle andre. Og vi hper. Men det blir stort sett med drmmer og hp. For komme seg ut av en slik situasjon er s og si umulig. De fleste av oss er dmt til livstid i en situasjon med drlig konomi. S selv om du ikke kan eller vil hjelpe noen i en sli situasjon kan du ihvertfall forske forst. Vise litt forstelse. Og ikke slenge ut negative eller frekke kommentarer p sosiale medier eller p mail. Vi har det allerede vanskelig nok fra fr. Vi trenger ikke mer negativitet. 

Siden jeg bare har internett via mobilt nett for tiden kan det ta litt tid fr jeg fr svart p eventuelle mail. Men jeg svarer s fort jeg kan. nsker du vite navn og adresse, eller nsker dokumentasjon p at situasjonen vr er reell og ekte nsker jeg vite hvem du er pga tidligere erfaringer og i tillegg for skne datteren min. Og vil du gi et bidrag slik at datteren min kan f en fin ferie str det informasjon om dette i beskrivelsen om meg til hyre, eller du kan sende meg en mail p enalenepappa@gmail.com 

Hvis du vil vite mer om situasjonen til datteren min og meg anbefaler jeg at du leser de andre innleggene mine her p bloggen min som du finner her http://enalenepappa.blogg.no

Og hvis du vil dele innlegget mitt p sosiale medier blir jeg glad

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

 

Hat og ekte troll

P vei i seng etter en fantastisk dag plinger det inn en mail. Jeg pner den og skjnner raskt at dette ikke er av den hyggelige sorten. Denne var faktisk s grov at jeg fler jeg m dele den med dere. For dette er ikke et enkelttilfelle. Selv om denne var vel grov, s er dette holdninger jeg og andre som slite konomisk mter hele tiden. Mange mener vi bare er en byrde for samfunnet. Men denne mailen gjaldt og datteren min. Jeg forstr at nr jeg ber om hjelp her i bloggen min til gi datteren min en ferie s vil noen reagere. Men nske at vi begge fr kreft er for meg langt over grensen. Dessverre ikke noe jeg fr gjort med det annet enn overse slike mail. Men i bilde nederst ser dere hvordan en del mennesker tenker om oss. Det jeg ikke forstr er hvorfor man ikke bare kan scrolle videre hvis man leser noe en ikke liker. 

Jeg har sensurert navn p avsender for ikke henge ut avsender. Jeg kan jo ikke vite om denne personen er mentalt frisk eller ikke. S jeg nsker ikke gjre noe som kan sl tilbake mot meg.

Jeg sitter veldig pris p hvis du deler innlegget mitt

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

 

 

En lang dag gr mot slutten

Da gr den store dagen mot. Datteren min har hatt en fantastisk dag ikledd en nydelig festdrakt. Vi har gtt i tog og tilbrakt flere timer p skolen. Hun har spist plse og is, og drukket brus. Kjjpt lodd og fisket i fiskedam. N blir det snart en litt sen middag. Pizza grandiosa, noe datteren min er veldig glad for. Denne dagen har vrt helt fantastisk. Jeg hper dagen din har vrt like fantastisk.

Og s m jeg og takke alle som leser bloggen min. Jeg er egentlig veldig overrasket. Jeg har over 200 lesere hver eneste dag. Tusen takk til alle som leser. Kanskje jeg har gitt noen et nytt syn p det vre fattig i verdens rikeste land? Kanskje jeg har vist en side av Norge som du ikke visste eksisterte? Eller kanskje du er i samme situasjon som meg? Ikke vet jeg, men jeg hper og tror at ikke alle som leser det jeg skriver mener at jeg er en drlig far, og en frekk/avskyelig  person fordi jeg ber om om hjelp. Jeg kunne kanskje tigget p gaten. Satt meg p et hjrne med en kopp og en en plakat. Jeg ville kanskje ftt mer hjelp p den mten. Men da mtte datteren min vrt alene hjemme. Og personene som hjalp ville ikke f vite noe som helst om meg nr de kastet noen mynter ned i koppen mens de hastet forbi. Da er det egentlig bedre fortelle her om situasjonen vr, livet vrt og hva jeg ber om hjelp til. Jeg kunne selvflgelig bedt om hjelp til mer hverdagslige ting som mat og husholdningsartikler. Men det ville kanskje hjulpet oss et par uker fr vi igjen mtte g tilbake til den vanlige situasjonen igjen. Vi har innfunnet oss med situasjonen slik den er med mat. Vi har klart oss slik i lengre tid n, og selv om det til tider er tungt er det slik hverdagene vre er. Og skal vi forandre p hverdagene m det nesten bli en varig endring. Det er tungt g tilbake til hverdagene slik de er n hvis vi i en periode skulle ftt bedre rd.  Men vi har veldig lyst p en sommerferie der vi kan la hverdagene ligge igjen hjemme og heller nyte en fin ferie. Nr jeg skrev frste innlegg der jeg ba om hjelp til sommerferie hadde jeg jo selvflgelig en drm om at et reisebyr eller noe slikt skulle lese innlegget og tilby oss en skikkelig luksusferie. Man har jo hrt at slike ting har skjedd. Men at det ville skje var jo selvflgelig bare en vill drm. Men s kom plutselig et tilbud om lne gratis en ferieleilighet i Spania. Jeg ble skjelven nr jeg leste det. Og pulsen steg jo drastisk. Jeg ynet et hp om at den ville drmmen skulle bli virkelig. Og s kom et tilbud om lne gratis en leilighet i Tyrkia. Det virket nesten for godt til vre sant. Skulle jeg virkelig f muligheten til ta datteren min med til Syden? Men s var det dette med komme seg til enten Spania eller Tyrkia da. Og lommepenger. Realiteten slo hardt ned. Det vil faktisk koste en del penger bde til fly og transport. Dessverre virker det som om det ikke blir en tur til Syden i sommer. Skulle jeg ftt rd til det mtte nesten hver eneste leser en dag gitt meg 50 kroner. Nesten 8500 kroner koster fly tur/retur for oss. Egentlig ikke mye penger for 2 uker i Syden. Men for datteren min og meg er det 8500 kroner mer enn vi har. Jeg har selvflgelig et hp. Men et veldig lite hp. Mer mikroskopisk. Men har du lyst hjelpe og vil avse en 50-lapp, eller et annet belp er jeg utrolig takknemlig for hjelp til og n drmmen vr. Og jeg gjentar enda en gang at jeg beviser gjerne situasjonen vr visst nskelig. 

Tusen takk for at du leste dette innlegget 

Jeg sitter veldig pris p hvis du deler innlegget mitt

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

For noen blir 17. mai vanskelig og trist

I morgen er den store dagen her. Vi skal feire bursdagen til landet vi alle er s glad i. Verdens beste land bo i. Verdens rikeste land. Barn skal f spise og drikke s mye is, plser og brus de bare orker. Og de skal delta p diverse aktiviteter p skoler, eller g p tivoli. Og det skal brukes penger. Mye penger. Men blant alle disse festkledde barna som frtser i is, plser og brus finnes det noen som ikke har rd til delta. De mter gjerne opp og tilbringer tid med alle andre. Men ingen is, plser eller brus. Ingen penklr eller kjp av lodd. For det har de ikke rd til. Av erfaring vet jeg at disse barna kan du finne p nesten hver eneste skole i morgen. Jeg vet det fordi datteren min har vrt en av dem. Vi deltok i toget og p arrangementet etterp. Men mens vennene hennes frtset i is, plser og brus stod datteren min og s p. Lente seg forsiktig inntil meg mens hun holdt meg i hnden. Jeg kunne kjenne misunnelsen og sorgen hennes. Og hun forstod nok at det var vanskelig for meg og. Etter en lite stund gikk vi hjem. P 17 mai gr de fleste hjem for spise rmmegrt, rkelaks, fenalr, spekeskinke og annet godt. Datteren min og jeg gikk hjem og delte en pizza grandiosa. I r blir 17 mai litt anderledes for datteren min. Hun har ftt arvet en utrolig fin festdrakt, Og hun har penger nok til kjpe seg en is, en plse og en brus. For henne er det en fantastisk flelse, og hun gleder seg ubeskrivelig mye. Selv om det ikke ble rd til rmmegrt, rkelaks, fenalr og alt det andre blir dette den beste 17 mai hun har opplevd. Men dessverre er ikke alle like heldig som datteren min. De fleste i vr situasjon er redd for be om hjelp. Redd for de stygge tilbakemeldingene. Derfor vil det p veldig mange skoler i morgen vre en liten gutt eller jente som ikke har rd til is, plse og brus. Han eller hun bare er der for feire bursdagen til verdens beste land mens han eller hun ser p de andre barna mens de frtser i is, plser og brus. Jeg har dessverre ikke rd selv, men jeg hper at dere som har rd til det tilbyr denne gutten eller jenten en is eller brus hvis dere ser han eller hun. Hvis du merker at en av vennene til barnet ditt str litt ensom og bare ser p de andre, s kanskje du kan gjre dette til den beste 17 maifeiringen denne gutten eller jenten har opplevd? Hadde jeg hatt rd ville jeg gjort det. Jeg syns vi skal lre oss bli flinkere se dem som ikke har det s bra i samfunnet. Det trenger ikke koste s mye hjelpe. Bare en liten ting kan forandre mye i et lite barns liv.

Vi kan ikke tillate at Norge blir et kaldt samfunn. La oss bry oss litt mer om hverandre. Og hjelpe dem som ikke har det s bra

Og ja, Vi skal ha grandiosa til middag i morgen. Datteren min liker grandiosa. Hadde vi hatt rd hadde vi hatt rmmegrt, rkelaks, fenalr og det som hrer til. Det er det man br spise p 17 mai. Men i r er jeg bare utrolig glad for at datteren min kan kle seg i festdrakt og kjpe is, plse og brus. 

 

Ps: Jeg hper fremdeles noen har lyst hjelpe oss realisere drmmeferien vr. Les gjerne om det i dette innlegget

Jeg sitter veldig pris p hvis du deler innlegget mitt

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

Unike muligheter

For de fleste av oss er det ikke ofte det dukker opp unike muligheter. Det er ikke ofte man fr tilbud om noe man ikke en gang turte drmme om. Men for datteren min og meg har det dukket opp 2 slike muligheter. For dere som har lest de andre innleggene i bloggen min s vet dere at jeg allerede har ftt tilbud om lne en leilighet i Spania helt gratis. Og i dag fikk jeg en mail med tilbud om lne en leilighet i Tyrkia helt gratis. Eneste hinderet p begge tilbudene er at jeg m skaffe meg flybilletter tur/retur, samt transport fra flyplassen og tilbake til flyplassen nr vi skal hjem. Og selvflgelig lommepenger. Dette er jo noe vi ikke har rd til uansett hvor mye vi vrir og vrenger p hver minste lille krone. Nr vi ikke en gang har rd til varm middag hver dag er det jo ingen overraskelse at vi ikke en gang har rd til bussen til flyplassen her i Norge. Men siden jeg synes dette er en unik mulighet for datteren min f en skikkelig sommerferie vil jeg gjre alt jeg kan for gjre det mulig. Jeg har dessverre ikke mye av verdi jeg kan selge. Det jeg har eid av verdi som ikke har vrt ndvendig beholde har jeg solgt for lenge siden. S derfor har jeg et hp om at noen som leser bloggen min vil gi et lite bidrag for hjelpe oss. Hvis du ikke vet noe om oss og situasjonen vr kan du lese de andre innleggene mine, eller sende meg en mail med de sprsmlene du har. Og som jeg allerede har skrevet mange ganger, s kan jeg gjerne dokumentere at situasjonen vr er reell. S har du lyst gi en bidrag kan du lese mer om oss i bloggen, eller sende en mail. Vi er uansett takknemlig for all hjelp vi kan f. Om det det er 10 kroner eller 100 kroner s vil alt hjelpe. Kanskje fr vi nok til flybilletter og litt lommepenger. Noen synes sikkert dette er frekt av meg, men fr du lager din egen konklusjon av meg anbefaler jeg at du leser de andre innleggene mine og prver forst situasjonen til datteren min og meg. Ikke dm noen fr du vet hele historien. Og det be om hjelp koster meg faktisk veldig mye. Det er ikke noe jeg gjr med letthet. Men det er faktisk vr siste mulighet. Vi var s heldig f hjelp til feire en fin jul, noe min datter virkelig fortjente. Og jeg synes virkelig hun fortjener en fin sommerferie. 

Hper og noen vil dele innlegget mitt.

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

Derfor er sommerferie viktig

Hvorfor er egentlig sommerferie s viktig? Da mener jeg selvflgelig ikke fri fra skole eller jobb, men reise bort. Reise p sommerferie er viktig for komme seg bort fra hverdagens mas og stress. Bort for glemme alle bekymringer for en liten stund. Jeg har ftt mail fra personer som skriver at i r skal de ikke p ferie fordi de har kjpt seg hus, eller heller velger reise til Thailand i vinter og andre lignede grunner. Og det som gr igjen i disse mailene er at de forteller meg at siden det for dem ikke er et problem tilbringe sommerferien hjemme, s ser ikke de problemer med at datteren min og kan tilbringe sommerferien hjemme. Forskjellen er jo at disse personene har noe se fram mot. Har man nettopp kjpt seg hus er det forstelig at man kanskje m stramme inn p enkelte ting i starten. Men man har faktisk kjpt seg hus. Da eier man sitt eget hjem og har mye se fram mot. Og velger man heller reise bort om vinteren s har man noe se fram mot. Og stort sett alle som av eget valg velger tilbringe sommerferien hjemme har grunner til det. Og de har kanskje planer neste sommerferie eller andre ting se fram mot. Men vi som stort sett bare har bekymringer i hverdagene har stort sett aldri noe se fram mot. Vi gruer oss til jul, vinterferie, pskeferie, 17 mai, sommerferie, bursdag og alle dager der de fleste gjr noe spesielt. Vi bekymrer oss for hverdagene og gruer oss til ferie og hytidsdagene. I dag hrte jeg 2 gutter som lekte i gaten utenfor leiligheten vr. De kranglet om hva som var best av Hellas og Tyrkia. For en gutt skulle til Hellas mens han andre skulle til Tyrkia. Det var ingen seris krangel, men mer morsom hre p. For det var tydelig at begge guttene hadde store forhpninger om sine respektive feriedestinasjoner. Her hadde garantert foreldrene til begge guttene fortalt om alt det gye de skulle f oppleve i sommerferien. Og da slo det meg. Hvis 2 gutter klarer lage s mye lyd om sommerferiene sine, hvordan har da datteren min det p skolen? Hva tenker og fler hun nr de bde i klasserommet og i friminuttene diskuterer rets feriedestinasjoner? Jeg vet at hun synes det er tungt vanskelig ikke kunne gjre som alle andre. Men jeg skulle nske jeg visste hva hun tenker og fler nr alle andre diskutere og forteller om hvor de skal. Dessverre har jeg ikke s lyst snakke for myemed henne om det i frykt for gjre det enda mer emosjonelt for henne. Men tungt er det ihvertfall. For vi har ikke s mye annet se fram mot. Hun vet at vi ikke kommer til reise til Thailand til hsten. Hun vet at hvis vi flytter s blir det til en leid leilighet, og ikke et hus som er vrt. Og hun vet at om ca 7 mneder begynner juleforberedelsene. Alt dette gruer vi oss til. Derfor er faktisk sommerferien viktig. Det er viktig komme seg bort fra hverdagens mas og stress. Glemme alle bekymringer for en liten periode. Glemme sykdom og konomiske problemer. Bare nyte noen dager sammen og vre som alle andre. Om bare for noen dager eller 2 uker. Det hadde gjort til og med de vanskelige hverdagene lettere takle. S det er stor forskjell p ikke reise p sommerferie av eget valg og ikke ha mulighet til det. Og selv om det finnes en del tilbud fra Rde kors og andre er det begrenset med plasser. I tillegg passer ikke disse tilbudene for alle av forskjellige grunner. For oss er sykdom et hinder som gjr slike tilbud vanskelig. 

Les gjerne denne reportasjen

https://www.kk.no/mamma/det-er-stor-forskjell-pa-a-velge-a-bli-hjemme-i-ferien-og-ikke-ha-mulighet-til-a-reise-pa-ferie-68468115

Del gjerne bloggen min

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

 

Takknemlig uansett hva

Som de fleste allerede vet s er det mange i Norge som lever i fattigdom. Bde enslige og familier med barn sliter hver eneste dag med f endene til mtes. Og med politikken som har blitt frt de siste rene har forskjellene i Norge kt. De rike har blitt rikere, og de fattige har blitt bde flere og fattigere. Hvorfor politikeren vre enten ikke evner, eller har lyst til gjre noe med dette vet jeg ikke, men jeg vet at ingen egentlig hadde trengt vre fattig i Norge hvis bare vre folkevalgte hadde giddet bry seg. Giddet gjre noe. Forskjellen p fattigdom i Norge og land lenger st i Europa er at her i Norge er den mer skjult. Og det er mye mer skamfullt vre fattig i Norge. Vi som ikke klarer f endene til mtes gjr alt vi kan for skjule det. Og s lider vi i det stille. For terskelen til be om hjelp er som oftest utrolig hy. For noen er det be om hjelp helt umulig.For meg var det og utrolig vanskelig. Jeg mtte svelge alt av stolthet og selvrespekt. Og nr ufine meldinger begynte komme ble det enda verre. Men jeg lrte meg etterhvert overse det og heller fokusere p det positive. Jeg vet med meg selv at jeg kommer ikke til gi opp. Jeg kommer ikke til slutte be om hjelp, og jeg kommer alltid til kjempe for gi datteren min en litt bedre hverdag enn hun har n. Og siden jeg ikke har mulighet til jobbe vil jeg i en periode be om hjelp. Hjelp til gi henne lyspunkt i livet. Lyspunkt som ferie, 17. mai feiring, julefeiring og bursdag. Slike ting burde nesten vrt lovplagt at barn skal f feire slik det skal feires. Ingen barn skal trenge lide i stillhet slike dager bare fordi familien er fattig. Men for dem som vil hjelpe er det av og til litt vanskelig. For selv om jeg tilbyr dokumentasjon p at det jeg skriver stemmer er det forstelig at det ikke alltid er lett hjelpe en man ikke skjenner. Jeg sitter jo umtelig stor pris p all hjelp jeg kan f til gi datteren min en sommerferie hun vil huske som en perfekt sommer. Jeg er fantastisk glad for all hjelp jeg kan f, om det er 10 kroner eller 500 kroner. For det er ikke slik at jeg mottar veldig mye hjelp slik noen tror. Jeg  blir verken rik eller bermt av skrive her. Men jeg klager heller ikke. For jeg har forsvidt ikke noe stort hp om veldig mye hjelp. Jeg er takknemlig for hjelpen jeg fr, og s gjr vi det beste ut i fra det. Men jeg hper at dere som er skeptisk til hjelpe meg kanskje kan hjelpe noen i deres omrde. Det finnes garantert en familie eller en enslig som sliter bde konomisk og med ensomhet. Noen sitter hjerne hjemme alene i lang tid uten noen kontakt med omverden fordi de ikke fler seg som en som hrer til i samfunnet utenfor husets vegger. 

S hvis du av en eller annen grunn ikke vil hjelpe meg og datteren min, hper jeg at du ihvertfall prver hjelpe noen i ditt omrde.

Del gjerne bloggen min

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

Skepsis og drmmer

Noe av det jeg opplever mest av i hverdagen min er skepsis. Nr jeg er p butikken og "jager" tilbud og billigvarer, og m betale med pantelapp og kronestykker eller be personen i kassen ta bort en vare eller 2 fordi det ikke er dekning p kortet bde ser, hrer og fler jeg at de andre i kassaken er skeptisk til meg. De ser rart p meg, eller sukker og puster tungt fordi jeg bruker litt lenger tid p betale. Jeg opptar jo gjerne 1 minutt ekstra av deres tid bare fordi jeg ikke har rd til alt jeg trengte handle. Skulle bare nske de forstod at jeg aldri nsket eller har bedt om komme i denne situasjonen. Og enda mer skepsis opplever jeg her p bloggen. Her har jeg egentlig mer forstelse for skepsis siden jeg her ber om hjelp. Hjelp fra mennesker som ikke vet hvem jeg er, eller vet noe annet om meg enn det jeg skriver. Men samtidig synes jeg det er litt trist at enkelte uten forbehold bare er negative nr jeg allerede har skrevet utallige ganger at jeg uten problemer dokumenterer at situasjonen til datteren min og meg er reell. 

Jeg fler ofte at enkelte virkelig ser ned p meg uten i det hele tatt prve forst. Og de som oftest har en slik ovenfra og ned holdning er personer som aldri selv har opplevd ha drlig rd. Det virker som om det rett og slett ikke forstr. At de ikke tror at min situasjon er mulig i verdens rikeste land. Men dessverre er situasjonen min veldig reell. Veldig ekte. Og jeg er ikke alene. Det er mange i Norge som har det slik. Og noen har det helt sikkert enda verre. Forskjellen er bare at jeg ikke lenger klarer bare godta situasjonen. Hadde det bare vrt meg hadde jeg nok bare godtatt det. Men jeg godtar ikke at datteren min skal ha en barndom det hun bare eksisterer. Hun fortjener en god barndom. En barndom med minner og gleder. Og det prver jeg gi henne med be om hjelp. Mange ser jo p denne bloggen som ren tigging. Men ville det vrt anderledes om jeg satt langs Karl Johan i Oslo eller p Torgalmenningen i Bergen med en pappkopp og tigget? Ville det vrt mer akseptert? Da ville jeg kanskje til og med kommet i avisen og ftt sympati hvis jeg hadde sittet der sammen med datteren min. Men jeg vil ikke det. Jeg vil at datteren min skal vre ute og leke med venner, og ikke tenke p konomiske bekymringer mer enn hun allerede gjr.

Jeg fler at mange som aldri har hatt konomiske problemer eller drlig rd ikke forstr at datteren min og jeg er helt vanlige mennesker. Vi har drmmer som alle andre. Vi drmmer om ferie til syden eller dyreparken i Kristiansand. Vi drmmer om en flatskjerm tv og en finere mobiltelefon. Vi drmmer om en tur p kino eller noe annet gy. Akkurat slik som alle andre, drmmer vi og. For den dagen vi slutter drmme er alt hp ute. Da har vi ikke noe strekke oss mot. S vi er ikke noe anderledes enn andre. Vi har bare litt flere utfordringer. Og vi har kanskje ikke like mye tro p at drmmene vre skal g i oppfyllelse som de fleste andre. Men vi hper vi og. Akkurat som alle andre. 

Med bloggen min hper jeg oppn 2 ting. Jeg hper kunne gi datteren min en litt bedre hverdag. Det var jo og det som var grunnen til at jeg startet blogge. Men jeg har innsett at jeg kanskje og kan skape litt mer forstelse for situasjonen til datteren min og meg. Og alle andre som sliter i hverdagen. Kanskje kan noen av dem som aldri har opplevd drlig rd eller konomiske problemer f litt mer forstelse for hvordan hverdagen med veldig drlig rd er. Og med litt mer forstelse er det jo kanskje et hp om at samfunnet vrt kan bli litt varmere.

 

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

Nr en far forlater familien sin

Da var jeg endelig tilbake etter noen dager uten internet. For tiden er mobilt bredbnd eneste kilde jeg har til internet, og siden jeg bare har kontantkort gr det fort tomt.

En av de flelsene jeg vet jeg deler med veldig mange som har konomiske problemer er depresjon. Mange tror at nr de fler seg trist og lei s er de deprimert. Men en depresjon er langt i fra det samme som vre trist og lei. Nr man er s deprimert at legen gir en person diagnosen deprimert, da er man langt nede. De aller fleste klarer ikke se noe hp om bedring, og mange lurer p meningen med livet. Og om det er verdt fortsette leve. Jeg har kjent p disse tankene mange ganger. Og jeg har lurt p om det ville vrt bedre om jeg tok mitt eget liv. Men jeg har aldri vurdert det serist. For jeg tror og hper at en dag vil ting bedre seg. Og mitt hyeste nske er jo se datteren min vokse opp og fullfre alle drmmene sine. Og jeg skal gjre alt i min makt og sttte henne . Men dessverre er det noen som ikke klarer tenke klart nr livet blir for vanskelig. Det er flere som fr en s dyp depresjon pga konomiske problemer at de ikke klarer mer. Det har kanskje skyldflelse eller fler seg s utilstrekkelige at de ikke klarer se at situasjonen kan endre seg. Og i noen tilfeller fr dette tragiske utfall. Jeg fikk for et par dager siden en mail som var vond lese. Men samtidig godt lese hvordan denne moren fremdeles klarer holde familien samlet. Jeg sendte henne en mail om jeg kunne f dele mailen her p bloggen. Og det fikk jeg lov til s lenge jeg anonymiserte den litt. S her er mailen;

"Hei alenepappa 
Jeg har lest gjennom bloggen din og flte at jeg mtte skrive noen ord til deg. Jeg er som deg alene med mine barn. Men jeg har 2 jenter som er litt eldre enn datteren din. Ogs den konomiske situasjonen vr er veldig lik. Her i huset m vi spare alle steder det er mulig, og ofte er kontoen tom lenge fr neste utbetaling. Noe jeg tidlig la merke til i bloggen din er at du flere ganger skriver at du har hatt tanker om gi opp. Disse tankene m du kvitte deg med. For 4 r siden var jeg lykkelig gift med far til dtrene mine. Vi var en helt vanlig og lykkelig liten familie uten konomiske problemer. Men s skjedde det noen uforutsette ting som satte oss i store konomiske problemer. Mannen min forskte ordne opp, men dessverre ble det heller verre. Han klarte ikke leve med skyldflelsen og ble dypt deprimert. Og en dag klarte han ikke mer. S selv om han visste at bde jeg og dtrene hans ikke klandret han for noe valgte han ta sitt eget liv. Dette skjedde for litt over 3 r siden. Det har vrt vanskelig for bde meg og dtrene mine siden den gang. Bde fordi vi mistet en som betydde alt for oss, men og fordi vi ble sittende igjen alene med alle de konomiske problemene. Heldigvis har vi hatt naboer og venner som har stilt opp for oss. De har reddet julefeiring og andre slike dager. Og de siste 2 rene har de sendt oss p sommerferie til Spania. En god venn av oss har feriehus der. S lov meg at du aldri slutter sprre om hjelp s lenge du trenger det. Det er mange der ute som vil hjelpe. Jeg har veldig lyst hjelpe deg og datteren din. Og det vil jeg gjre p 2 mter. Frst har jeg lyst gi deg 50 kroner. Det skal jeg overfre til kontoen din nr trygden kommer i mai. Det er ikke store belpet, men det har jeg rd til. Og jeg hper mange andre kan avse et mindre eller strre belp til dere. Husk at mange bekker sm gjr en stor . Og s vil gi deg et tilbud. Jeg har snakket med vennen min som har feriehus i Spania. Og de har lyst la deg og datteren din lne huset 2 - 3 uker i sommer. Men da m dere selvflgelig ha rd til flybilletter selv. S jeg hper at mange nok vil hjelpe dere slik at dere har rd til flybilletter og lommepenger. Hvis dette er av interesse kan vi holde kontakten via mail eller du kan ringe meg p telefon .......
Stor klem fra Karin og jentene".

 

Jeg ble bde trist og rrt av denne mailen. Og s fantastisk snilt av henne ville hjelpe oss oppi all elendigheten hun har opplevd. Og som hun skriver til meg s skal jeg gjre alt jeg kan for ikke ha tanker om gi opp. Og jeg skal heller ikke slutte sprre om hjelp s lenge datteren min og jeg sliter konomisk. Noen mener det er frekt be om hjelp, noen mener jeg er en drlig far og noen mener jeg er tff som ber om hjelp. Hva andre mener fr vre opp til dem. Jeg presser meg ikke p noen, og tvinger ingen til verken lese bloggen min eller hjelpe. Men er det noe jeg har erfart er det at man ihvertfall ikke fr noe hjelp hvis man ikke ber om det. Livet er ikke som i amerikanske filmer der noen plutselig dukker opp og gir bort en bunke med penger. Derfor ber jeg om hjelp slik at jeg kan gi datteren min et bedre liv enn jeg klarer gi henne helt alene.

Til slutt en liten oppdatering. Datteren min har ftt arvet en veldig fin festdrakt. Og jeg har ftt lnt meg en dress. S takket vre fantastiske mennesker har vi ftt ordnet oss til konfirmasjon og 17 mai. 

 

Del gjerne innlegget mitt

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

Avicii og jeg

Flelsen av vre alene er en av de verste flelsene man kan ha.

Alene mot resten av verden.

vre alene eller fle seg litt ensom kan noen ganger vre godt. Men nr man fler seg alene fler man seg liten og svak. Man fler at ingen ser hvem man egentlig er. De rundt en ser bare det ytre. De ser bare det som vises, ikke hvem man egentlig er. 

Og slik var det for Avicii. Hele verden s en fantastisk musiker. Men ingen s Tim Bergling

sammenligne Avicii's liv med mitt blir p utrolig mange mter veldig feil. Vi levde i to helt forskjellige verdener. Avicii hadde mer enn nok penger og led p ingen mte noen nd p det feltet. Han reiste verden rundt og levde et liv i luksus. Men det hadde sin pris. For det var ingen som lenger s Tim Bergling. Alle ville ha en bit av Avicii, men ingen brydde seg om hvordan Tim hadde det.

Tim Bergling flte seg alene.

Alene mot resten av verden. Og alle vet hvordan det endte

Tim Bergling fler seg ikke alene lenger. Ikke Avicii heller. For de er ikke her mer. Fordi ingen s brydde seg om at Avicii ogs var Tim

Det jeg og Tim Bergling hadde til felles er flelsen av vre alene. Men grunnen til at jeg fler meg alene er en helt annen. Jeg fler meg utenfor samfunnet. Jeg fler at ingen eller veldig f forstr situasjonen min. Det er ingen som ser at jeg fler meg alene. At jeg ikke fler meg som en del av samfunnet. At hverdagen min brukes til f konomien til g rundt, selv om jeg med allerede vet at den ikke kommer til g rundt. Jeg fler meg helt alene, for det er ingen av de som kjenner meg som virkelig forstr meg. De som vet at jeg sliter konomisk ser meg som en alenepappa med drlig rd. De som ikke vet at jeg sliter konomisk ser meg bare som en alenepappa som aldri gidder delta p noe. De ser ikke meg. De ser ikke hvem jeg egentlig er.

De ser ikke at jeg fler meg alene. Alene mot resten av verden

Jeg har mange ganger sittet hjemme og lurt p om det egentlig finnes en vei ut av denne situasjonen, men jeg har aldri funnet den. Jeg har noen drmmer og hp om en utvei, men ingenting konkret. Og mange ganger har jeg vurdert ta den enkle lsningen. Den lsningen Avicii tok. Den enkle lsningen. Det er ihvertfall det andre tror at det er. En enkel lsning. Men det er ikke det. Det er absolutt ingen enkel eller feig lsning. Nr man er fler seg s alene at man ikke klarer se noen som helst andre lsninger, s er det den eneste lsningen. Og for Tim Bergling var det den eneste lsningen han s. Heldigvis har jeg klart se at livet mitt har en mening. Datteren min. For meg er det ingen andre alternativer enn kjempe meg gjennom hver dag til hun er stor nok til klare seg selv. Og jeg skal klare det selv om jeg fler meg helt alene. 

Alene mot resten av verden

Og fram til datteren min blir stor nok til ta vare p seg selv skal jeg lre henne s mye jeg kan om det livet. Og jeg skal lre henne at man aldri bare skal se andre for bare det man ser. Man skal prve se hele mennesket. Lre henne bry seg om det som ogs er under det det vi ser. Og kanskje det gjr at hun hjelper de rundt henne til ikke fle seg alene.

For det er ingen som skal behve fle seg alene. Ingen skal behve fle seg alene mot resten av verden. Vi trenger alle fle at noen bryr seg, og ser hvem vi virkelig er. For vi er alle s veldig mye mer enn det resten av verden ser. Dessverre var det ingen som s Tim Bergling tidsnok.

Hele verden s bare Avicii

Jeg hper alle kan lre av Tim Bergling og prve se hvem menneskene rundt deg er. Hvem de egentlig er. Hvordan de fler seg. Tim Bergling var ikke bare Avicii, en fantastisk musiker/DJ. Han var Tim Bergling og. Jeg er ikke bare en alenepappa som lever p ufretrygd med ekstremt drlig konomi. Jeg er og et menneske med flelser. Og veldig ofte fler jeg meg alene

Helt alene mot resten av verden

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg sitter veldig pris p hvis du deler innlegget mitt

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

Drmmen om en bunad

April nrmer seg slutten, og vi har mai mned rett rundt hjrnet. Og for de aller fleste betyr det feiring av 17. mai og konfirmasjon. Heldigvis er ikke datteren min gammel nok til konfirmere seg enda, men i r har vi blitt invitert i konfirmasjon til noen venner som har en snn som skal konfirmere seg. Disse vet at konomien vr er veldig drlig, s de hadde forstelse for at vi ikke har med en gave. Vi ble invitert siden vennene vre har veldig liten familie, og flte at det ville vre kjekt med litt flere gjester. S egentlig har vi 2 fine dager se fram til i mai, bde konfirmasjon og 17. mai. 

Men g i konfirmasjon og feire 17. mai krever jo ogs at man kler seg pent. Og i flere r har datteren min spurt om hun kan f bunad. Ikke en ekte bunad selvflgelig, men en slik festdrakt som lignet litt p bunad. Og i r har alle jentene i klassen til datteren min bestemt at de skal bruke bunad nr de gr i toget fra kirken til skolen p 17. mai. S i r er nsket om en slik bunad ekstra stort. Jeg har trlt finn.no for se om det var noen der som kunne passet, men dessverre var bde strrelse og pris helt feil. Jeg forskte derfor ligge ut en annonse med sprsml om noen ville gi bort en slik bunad/festdrakt. Men den annonsen ble avvist av finn.no. De tillater ikke slike annonser lenger var svaret jeg fikk fra dem.

S derfor hper jeg at noen som leser bloggen min kanskje har eller kjenner noen som har en slik bunad gi bort slik at datteren min har noe fint g med i konfirmasjon og 17. mai. Det ville betydd allverden for en pappa som gjr s godt han kan

Og hvis noen har en dress til overs og ville jeg blitt veldig glad siden jeg veldig gjerne skulle hatt det til konfirmasjonen. Men det viktigste er helt klart bunad/festdrakt til prinsessen min

Har du noe slikt gi bort hper jeg du tar kontakt p email enalenepappa@gmail.com

Del gjerne innlegget mitt slik at noen som kanskje kan hjelpe leser det

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Bilde er bare eksempel p festdrak

Drap, prostitusjon eller smugling?

Den dagen jeg mottok vedtak p ufretrygd var en tung og vanskelig dag. Jeg flte at n var livet over. Jeg skulle ikke lenger f vre med holde Norge i gang. Jeg var ubrukelig. Fra n av skulle jeg bare motta trygden min hver mned og eksistere. Ingen hadde bruk for meg. Jeg var mer en belastning enn nytte for samfunnet. Det var slik jeg flte det. Men samtidig var jeg glad for den konomiske sikkerheten jeg fikk siden jeg ikke lenger kunne jobbe. Siden jeg bor i Norge som har verdens beste velferdssystem s var jeg jo sikret en inntekt slik at jeg og datteren min ikke skulle lide noen nd. Det trodde jeg ihvertfall.  Men jeg forstod raskt at det ikke kom til bli slik. For situasjonen ble bare verre. Selv om vi levde sparsommelig ble konomien bare mer og mer vanskelig. Vi havnet p etterskudd hver eneste mned, og nye innstramminger ble ndvendig. Og den det gikk verst utover var datteren min som i tillegg til vre syk mtte forsake mer og mer. Og den flelsen ikke gi barnet ditt det det trenger for ha en fin barndom er tff for en forelder. Det er virkelig tft nr man gang p gang m sitte seg ned og fortelle barnet sitt at man ikke har rd til selv de mest naturlige ting en barndom skal inneholde. 

Til jul tok jeg det vanskelige valget og be om hjelp. Det kostet absolutt alt jeg hadde av selvrespekt og stolthet. Men nr jeg s at ukjente ville hjelpe datteren min og meg til f en fin jul fltes det og utrolig godt. 

Men fr jeg tok valget fr jul om be om hjelp satt jeg ofte oppe sene kvelder og vurderte andre lsninger. Men uansett hvor mye jeg tenkte p forskjellige lsninger var det alltid bare 3 alternativ jeg satt igjen med. 3 alternativ som overhodet aldri ville vre aktuelle. Drap, prostitusjon eller smugling. Jeg kunne aldri utfrt et drap uansett hvor mye penger jeg ble tilbudt. Jeg kunne aldri en gang skadet et annet menneske. Og prostitusjon ville nok ikke lnnet seg for en mann. Hadde jeg vrt alenemor og veldig desperat slik jeg har vrt mange ganger ville jeg kanskje vurdert det mer serist. Jeg har ihvertfall forstelse for at noen gr s langt som selge kroppen sin. For som forelder gjr man alt for barnet sitt. Smugling ville nok vrt det eneste alternativet jeg kanskje kunne gjort. Men samtidig kunne konsekvensene blitt for store. Hadde jeg blitt tatt ville jeg mistet datteren min og mtte sone flere r i fengsel. Og nr jeg i tillegg ikke har noen interesse av bryte loven blir smugling veldig vanskelig. S ingen av de 3 eneste alternativene jeg gang p gang har sittet igjen med har vrt aktuell. Dermed ser det mrkt ut for en bedre og mer stabil hverdag for datteren min og meg. Men selv om alt ser mrkt ut tenker jeg og positivt. Eller, jeg prver tenke positivt. Men for en som allerede er gjeldsslave og har inntekt under fattigdomsgrensen er det s og si umulig tanke positivt. S da burde jeg vel kanskje revurdere de 3 alternativene Drap, prostitusjon eller smugling? Nei. Jeg hper og tror at det finnes en annen og bedre lsning. 

Men frst er det sommer og snart sommerferie. S fr jeg bare hpe at det lser seg med sommerferie slik at datteren min ihvertfall fr seg en fin opplevelse. Les gjerne mitt tidligere innlegg om sommerferie her 

Jeg setter veldig pris p hvis du vil dele innlegget mitt

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

 

 

 

En reform forandret veldig mange liv

Tr du lese hele teksten og alle linkene?? Og se videoen helt til slutt??

Noe av det vi nordmenn er mest stolt av er hvor rike vi er (oljeformuen vr), og hvor godt vi nordmenn har det. Nordmenn er veldig flink til skryte av Norge, og personer i andre land ser p Norge som et fantastisk sted bo i. Og det er mye som er positivt med bo i Norge, det er det ingen tvil om. Men det er og slik at for noen blir det mindre og mindre positivt med vre Norsk. For oss som allerede har lite fr bare mindre og mindre. Hvis du vil tr lese resten vil du raskt forst at samfunnet vrt er p god vei til f et stort skille mellom over og underklassen

Allerede i mai 2017 kunne man lese at trygdeoppgjret var skuffende. I denne reportasjen str det blant annet; "Anniken Hauglie (H) ikke vil imtekomme krav om lnnsvekst for ufre p 2,4 prosent. Det betyr at ufre er med p betale regningen for fjorrets lave lnnsvekst i oljenringen". S i fjor mtte utrolig nok de som allerede hadde minst godta enda mindre pga arbeidstakere i oljenringen hadde lav lnnsvekst ret fr. Og etter dette har det bare gtt en vei for oss som er ufre. Men er det noen som bryr seg? Andre enn oss som er ufre? Det virker ikke slik. I juli i fjor hadde Dagbladet denne overskriften; "Fellesferie er synonymt med helvete for fattige". Og nrmere sannheten kan man ikke komme. Forstill deg at et barn hrer hele klassen sin fortelle om hvor de skal i ferien. Alle utenom 1 barn. Et barn sitter der blant 20 andre og bare lytter. Et barn som ikke tr si noe mens de andre forteller om hvor mye de skal bade og spise is i Hellas, Spania, Tyrkia og andre land. Et barn som sitter der uten noen planer for sommerferien. Og det er veldig sannsynlig at hjemme hos dette barnet det en eller 2 foreldre som har det slik som beskrevet i denne reportasjenFor selv om Norge er verdens rikeste land og verdens nest beste land bo i er det utrolig nok noen som ikke kan spise skikkelig middag hver dag. Noen har s drlig rd at de ikke har rd til middag mer enn en dag i uken, slik som det str i denne reportasjen. Og for de fleste i slike situasjoner er eneste utvei be om hjelp. Men for de aller fleste er det bde vanskelig og ydmykende be om hjelp. Man fler seg ynkelig og mindre verdt nr man m tigge om hjelp. For selv om denne reportasjen handler om be om hjelp til jul beskriver den godt hvor vanskelig det er. Og bde voksne og barn som lever i familier som er fattige fler seg holdt utenfor samfunnet. Man fler seg mindre verdt, og samtidig er det mye man ikke kan delta p fordi man ikke har rd. Spesielt berrer dette barn som vokser opp i en fattig familie. For til og med det delta p fotball, turn eller annen aktivitet kan koste en formue for en familie som lever p ufretrygd. Og det som er aller mest trist er at barnefattigdommen i Norge bare ker uten at noen bryr seg eller gjr noe med det. Ta for eksempel datteren min som har ftt beskjed om at hun m ha tannregulering. Fr var det mulig f dekket noe av det fra HELFO. Men n har regjeringen strammet inn p disse reglene slik at tannregulering kan bli enda dyrereDatteren min har allerede hatt sin frste time hos kjeveortoped. Det var ingen tvil om at regulering er en ndvendighet, men at vi m vente ca 6 mneder fr vi kan starte behandlingen. Bare den frste timen kostet meg 970 kroner. En faktura jeg ikke har klart betale enda. Nr jeg ikke en gang har klart betale for frste time, hvordan skal jeg da klare betale for selve behandlingen? Det har tydeligvis vre folkevalgte ikke tenkt p. For de har glemt oss fattige. De er ikke villige til gjre noe som helst for bekjempe barnefattigdom selv om det er mange tiltak som kunne hjulpetDet er ofte en ting mange glemmer nr man snakker om fattige. De aller fleste har ikke valgt denne situasjonen selv. De aller fleste ville gjort alt for kommet seg ut av det. Alle har sikkert opplevd har drlig rd som student. Men nr man blir fattig p grunn av sykdom eller skade s er man stort sett fattig for livet. Ufortjent fattigdom. Og selv om det aldri har vrt lukrativt vre ufretrygdet var det ufrereformen som ble innfrt 1 januar 2015 som gjorde livet veldig mye vanskeligere for veldig mange ufre. Og det er jo helt klart at for oss fattige s kommer det ikke til bli bedre. For det er de aller rikeste som fr mer framover, mens vi som ikke en gang kan spise skikkelig middag hver dag kommer til f det enda trangere konomisk. Finansministeren vr varsler trangere tider. Men det er nok bare oss som allerede har minst som virkelig fr fle det p kroppen. Og det er helt klart stor mangel p bde forslag og velvilje hos politikerne vre nr det eneste forslaget dere for bekjempe barnefattigdom er detteDet var jo aldri slik at jeg p noe som helst tidspunkt planla verken bli alenepappa eller ufretrygdet. Alt jeg vil er gi datteren min et godt liv og en fin barndom med gode minner fr hennes voksne liv starter. Dessverre kan jeg ikke tilby henne s veldig mye siden mesteparten jeg har skrevet om i dette innlegget ogs gjelder min datter og meg

Til slutt m jeg anbefale dere se denne videoen som virkelig beviser hvor stor forskjell det er p fattig og rik 

Og husk at det er lov bry seg. Kjenner du eller vet du om noen som sliter konomisk kan kanskje DU gjre en gr hverdag litt bedre

Jeg blir veldig glad hvis du vil dele innlegget mitt

Hper du i tillegg til lese det jeg har skrevet, og har tatt deg tid til lese de reportasjene jeg har linket til i innlegget.

Jeg hper og du har ftt litt mer forstelse at ingen velger leve slik som jeg og min datter, og veldig mange andre gjr.  

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

Ukens "luksurise" handletur

leve p ufretrygd er absolutt ikke en dans p roser. Hver eneste dag m jeg f mest mulig ut av hver eneste krone for f det til g mest mulig rundt konomisk for oss. Men helt rundt gr det aldri. Det er bare ikke mulig. Det er alltid noe som skulle vrt erstattet, fikset eller kjpt nytt. Og nr man har barn kommer jo nsker om vre med p diverse som dansekurs, karate og andre ting. For det gjr vennene hennes. Men slike ting kan vi ikke ta oss rd til, noe vi begge har innfunnet oss med. Og s har man alle de tingene som sykkel, skatebord, sko, klr og alt annet et barn nsker. Ingenting av det er gratis. Og det er alltid noe som enten m repareres eller kjpes inn. 

Men dessverre er det slik at det blir verre og verre leve p ufretrygd. Det virker ikke som politikerne vre forstr at ikke alle har mulighet til jobbe. Noen av oss er faktisk for syk. Men likevel srger vre folkevalgte for at mens alle andre fr strre kjpekraft, s fr ufretrygdede lavere kjpekraft. Mens personer i arbeid fikk en lnnskning som var hyere enn prisveksten, fikk ufretrygdede lavere kning i trygden enn prisveksten. S mennesker som allerede hadde det vanskelig fra fr pga sykdom og allerede lav inntekt fikk enda drligere rd.

I gr var jeg og gjorde ukens innkjp av mat. Jeg lrte fort at for f rd til det vi trengte av mat mtte vi handle maks en gang i uken.Og her er denne ukens innkjp av mat;

6 stk Brokkoliblanding kr 14.90 pr pk

3 stk Melk 1.75 liter kr 27.90 pr stk

3 stk Kneipbrd kr 6.90 pr stk

1 stk Agurk kr 17,01 pr stk

2 kg poteter kr 22,68 pr pk

1 stk Kjttdeig kr 33,12 pr stk

1 kg Gulrot kr 13,41 pr kg

1,4 kg Kyllingfilet kr 123,90 pr pk

1 boks Leverpostei kr 8,90 pr stk

1 pk Servelat kr 12,90 pr pk

12 stk Egg kr 25,60 pr pk

Dette er alts det jeg og min datter skal spise denne uken, fram til mandag neste uke. Frokost, lunsj/skolemat, middag og kveldsmat Vi hadde allerede smr, steikemargarin og 2 bokser makrell i tomat hjemme, men ellers var det tomt. Det er p ingen mte lett gi datteren min et variert og sunt kosthold p en s drlig konomi. Men vi bruker mye frosne grnnsaker og kylling. Vi kunne sikkert gjort det enda billigere, men da ville det blitt mindre sunt. Detter er faktisk det vi har rd til. Men det er ikke rom for utskeielser som lrdagsgodteri eller annen kos. Og vi er mange som lever slik som dette hver eneste dag. For det som vises p denne listen er ikke alt vi trenger for overleve i hverdagen. Vi har og behov for medisiner, som n har blitt dyrere. Noen medisiner er vanskeligere f p blresept selv om de er ndvendige. 

Del gjerne innlegget mitt hvis du vil

Vil du vite mer om oss og vr situasjon hper jeg du tar deg tid til lese de andre innleggene i bloggen som du finner her; http://enalenepappa.blogg.no

epost

enalenepappa@gmail.com

 

Jeg soner livstidsstraff

Har du noen gang gjort noe dumt? Noe du virkelig angret p? Som stjele en sjokolade i butikken som barn? Lyet om noe som fikk konsekvenser? Eller kanskje gjort noe kriminelt som gjorde at du kanskje mtte sone en dom i fengsel eller utfre en samfunnsstraff? Eller kanskje du slapp unna en straff? Kanskje du har gjort noe dumt som ikke pvirket andre enn deg selv? Som du m leve med drlig samvittighet for? Kanskje det ikke var s gale, men du plages av samvittigheten? Alle har garantert gjort noe de angrer p. Men for det aller fleste er det over nr man fr gjort opp for seg. Om man sier unnskyld, ordner opp med den man eventuelt har gjort noe dumt mot. Eller har sonet ferdig en fengsels eller samfunnsstraff. Da er man stort sett ferdig med den saken. Den er ute av verden og man kan g videre i livet sitt. 

Men for meg (og en del andre) er straffen for resten av livet. Et liv i fattigdom er min straff. En gjeldstynget fattigdom. Jeg gjorde noen drlige valg tidlig i mitt voksne liv. Som ung voksen hadde jeg ingen greie p konomi. Jeg fikk kredittkort, forbruksln og dyre mobiltelefoner p avbetaling. Alt var egentlig fint og flott. Ingen advarte meg om farene med det. Og i begynnelsen hadde jeg god kontroll. Men s ble livet forandret pga alvorlig sykdom, og dermed ble og den konomiske situasjonen forandret. omstille livet sitt konomisk er heller ikke gjort i en hndvending. Jeg forstod rett og slett ikke alvoret i situasjonen. S med nye forbruksln, kredittkort og kjp p avbetaling bygget jeg meg en konomisk situasjon som var like usikkert som et korthus. Og alle vet hva som skjer med korthus nr man gjr en liten feil. Og det skjedde med min konomiske situasjon. Alt raste sammen. Veldig fort. Postkassen ble overfylt av inkassovarsel og varsel om utleggstrekk fra namsmannen og SI. Alt basert p en konomisk situasjon til en person i full jobb med god lnn, mens virkeligheten var at den konomiske situasjonen inneholdt NAV og sosialtjenesten. Og absolutt ingen god lnn. I tillegg var jeg fysisk syk. Og snart skulle og psyken f seg en skikkelig smell. En enorm smell. I tillegg ble livssituasjonen endret og jeg fikk eneansvar for et barn. Prv forestille deg det kaoset jeg stod oppi. Jeg tviler p at du klarer forestille deg de flelsene jeg hadde. Men jeg kan si spass at det har vrt mye trer,  selvmordstanker og oppgitthet og fortvilelse. Men jeg har klart st i det. Ikke fordi jeg selv fortjener det, men pga datteren min. Alt jeg gjr er pga henne. Det som er verst for meg er at "straffen jeg soner" for mine dumme valg og handlinger fra tidligere n og straffer datteren min. Hadde jeg vrt alene hadde det vrt mye enklere lever p ufretrygd med utleggstrekk. Men med et barn i livet er det veldig anderledes. Det er hun som skjenner p presset om sommerferie, fine bursdagsbesk, 17 Mai feiring med is, plser, brus og aller helst kledd i bunad slik som veninnene, egne sko til gymmen p skolen, penger til g p butikken med vennene og kjpe is og godis, kjpe den ene spesielle genseren som alle veninnene har og alle slike ting. Barn kan ikke hjemme seg unna slike ting p samme mte som oss voksne. De fler presset fra vennene bde p skolen og p fritiden. Nr de andre n snakker om hvor de skal i sommerferien er datteren min taus. For hun har ingenting fortelle. Og alt dette er min feil. Min feil siden jeg tok noen drlige valg for mange r siden. Drlige valg jeg m leve med resten av livet. 

Jeg nsker ofte at jeg kunne starte livet mitt p nytt. Starte fra begynnelsen igjen. For jeg har lrt n. Jeg har "sonet straffen" min lenger enn andre gjr for drap eller voldtekt. Hadde jeg kunnet sonet straffen min i fengsel for de drlige valgene jeg tok hadde jeg gledelig takket ja umiddelbart hvis jeg kunne startet p p nytt nr jeg kom ut igjen. Men den muligheten har jeg ikke. Jeg er dmt til livstid til vre gjeldsslave med lav inntekt. Og det hjelper ikke at politikerne gjr det vanskeligere og vanskeligere for ufretrygdede konomisk. De folkevalgte glemmer at vi og er mennesker. Jeg og kunne tenkt meg ha muligheten til spare opp penger til kjpe meg en ny TV eller en fin mobiltelefon. Eller spare til en sydentur for meg og datteren min. Stikke en tur p kjpesenteret og kjpe noen nye klr eller sko til henne. Eller ta en tur til byen en lrdag for se en film p kino, kanskje spise pizza p Peppes fr vi satt oss p en benk og nt solen mens vi spiste softis. Men for oss er dette ikke mulig i vr hverdag. Bare fordi jeg "soner" en livstidsstraff pga drlige valg tidlig i mitt voksne liv. Og det er datteren min som blir straffet aller mest. Det er hun som m leve i et hjem der vi hver dag m snu p hver krone for ha rd til mat. Et hjem der vi ikke kan unne oss noe ekstra 

Hvorfor skriver jeg dette er det nok noen som lurer p. Fordi jeg vil advare andre. Jeg vil selvflgelig ikke oppfordre noen til gjre noe ulovlig slik at man havner i fengsel, for det har og flger som forflger personen resten av livet. Men man har i hvertfall en mulighet til starte p nytt nr man slipper ut. Den muligheten fr man ikke hvis man virkelig roter til konomien sin. Og jeg har aldri gjort noe straffbart en gang. S jeg vil anbefale alle foreldre til lre barna sine konomi s tidlig som mulig. Ikke la andre gjre samme feil som meg. For man kan dessverre ikke starte livet p nytt. Man m sone straffen sin resten av livet. 

Og siden noen helt sikkert kommer til anbefale meg gjeldsordning. Det er dessverre slik at det er mulig f avslag p sknad om gjeldsordning. Dessverre er jeg en av dem som ikke oppfylte kravene

Del gjerne innlegget mitt hvis du vil

Vil du vite mer om oss og vr situasjon hper jeg du tar deg tid til lese de andre innleggene i bloggen som du finner her; http://enalenepappa.blogg.no

Og ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe eller kan bidra med noe som gir datteren min en form for sommereferie

epost

enalenepappa@gmail.com

Jantelov og sommerferie

Er det noe som har preget oppveksten min s er det janteloven. Den gangen jeg var en liten gutt hadde jeg drmmer om bli brannmann, politi, lege og mye annet. Jeg drmte om bli noe stort og viktig. Og mest av alt drmte jeg om bli rik. Siden jeg vokste opp i en familie med veldig drlig rd sa jeg ofte at nr jeg ble stor s skulle jeg bli rik slik at jeg kunne kjpe hus til foreldrene mine. Men foreldrene mine var ikke s interessert i hre om drmmene mine. Ikke ville de at jeg skulle kjpe hus til dem nr jeg ble rik. For dem var det viktigere fortelle meg at jeg ikke kunne bli noe av det jeg drmte om. De gjentok ofte at jeg mtte ha bena p jorden og ikke satse for hyt. De mente nok helt sikkert at jeg skulle satse p en butikkjobb og vre fornyd med det. Ikke at det er noe galt jobbe i butikk. Hadde jeg kunnet og helsen min hadde klart det hadde jeg vrt veldig glad for jobbe i butikk. Men jeg tror at de fleste som jobber i butikk har hatt drmmer om noe annet. Nr jeg ble litt eldre ville jeg bli kokk. Men ikke hvilken som helst kokk. En kokk p en fin restaurant der gjestene skrt av maten min. Foreldrene mine syntes at kokk var et ok yrke, men at jeg for all del ikke mtte tro at jeg kom til bli en stjernekokk. Jeg fikk vre fordyd med en jobb som kokk p en kafe eller noe slikt. Jeg mtte ikke tro at jeg ville bli noe stort. Hele livet mitt har jeg ftt hre at jeg ikke mtte tro at jeg var noe eller ville bli noe stort. Jeg fikk nye meg med vre middels. Jeg mtte for all del ikke skille meg ut og prve bli noe her i livet. Vel, foreldrene mine fikk viljen sin. Jeg blir ikke noe i livet mitt. Absolutt ikke noe som helst. Ihvertfall ikke for de fleste andre mennesker. Men for datteren min er jeg en utrolig viktig person. For henne er jeg tffere og mer viktig enn alle andre. Og neste hver eneste dag fortelle jeg datteren min at hun kan bli hva hun vil. At hun aldri m ta til takke med de enkleste tingene, men alltid sikte seg inn mot toppen. Foreldrene mine trakket meg ned med janteloven. Jeg skal aldri la janteloven delegge livet til datteren min. Hun skal f bli hva hun vil i livet. Ja, vi er begge klar over at det vil koste mye innsats fra henne. Men hun skal aldri gi opp. Hun skal ikke bli en taper slik faren hennes er. Jeg vil at datteren min skal leve et godt liv der hun har god nok konomi til ikke bekymre seg. Og jeg skal hjelpe datteren min s godt jeg kan slik at hun fr livet hun nsker seg. For alle kan bli hva de vil s lenge de er villig til gi alt og gjre en skikkelig innsats. Janteloven er noe skikkelig dritt som delegger veldig mye for veldig mange. For meg er drmmer og troen p seg selv viktig. Man skal selvflgelig ikke tro man er s mye bedre enn alle andre, men man skal ha troen p seg selv. Det prver jeg lre datteren min. Dessverre har jeg mistet troen p meg selv. Det eneste jeg tror jeg kan gjre riktig i livet mitt er vre en god pappa for datteren min. Gi henne muligheten til bli det hun selv vil.

Drmmen min n er gi datteren min en sommerferie. Og som jeg skrev i mitt forrige innlegg er jeg veldig interessert i ta henne med p en campingtur. Drmmen om en tur til syden eller andre plasser som koster mye penger har vi forsttt ikke er mulig. Men en campingtur eller en tur p en hytte noen dager hadde vrt veldig kjekt for oss begge. S hvis noen har et telt som ikke veier for mye, soveposer og/eller annet campingutstyr gi bort eller selge ekstremt billig ville det gitt oss mulighet til ha noen dager p telttur i sommer, eller en hytte/ferieleilighet til lns ville vi blitt veldig glad. 

Har du noe bidra meg slik at datteren min og jeg kan f noen dagers ferie i sommer er det bare sende en melding her, eller en mail til enalenepappa@gmail.com Det vil bety utrolig mye for oss hvis noen har lyst hjelpe oss f til en sommerferie. Datteren min har absolutt ikke hatt en lett start p livet sitt, noe du kan lese om i de andre innleggene mine. S hvis det er noen som virkelig fortjener en sommerferie s er det henne. Dessverre er det vanskelig for oss delta p Rde kors og andre slike arrangement pga sykdom. Men vi forventer ikke at noen hjelper med en tur til "syden". Bare muligheten til komme seg bort noen dager, en uke eller to i et telt, en hytte eller ferieleilighet hadde vrt helt fantastisk. konomien vr er fremdeles veldig drlig, og vi sliter med f endene til mtes i hverdagene. Men hvis noen har noe selge til en veldig billig penge skal vi prve skrape sammen noen kroner.  Hper du tar kontakt hvis du kanskje kan hjelpe  

Vil du vite mer om oss og vr situasjon kan du lese om det i de andre innleggene mine her http://enalenepappa.blogg.no, eller sende en henvendelse til epostadressen som str over her

En telefon, og livet er forandret

Er det noe som er sikkert i livet s er det at livet snur fort. Veldig fort. Bare i lpet av en samtale kan alt bli forandret. For ganske nyaktig 2 mneder siden var sist jeg skrev noe her. Og da hadde jeg vrt akutt syk. Planen min var skrive her s ofte som mulig og oppdatere om datteren min sin og min hverdag. Til frustrasjon for noen, men forhpentligvis til glede for andre. Men denne planen ble brtt forandret. For fredag 16 februar fikk jeg beskjed fra legen min om komme til hans kontor s fort som mulig. Han hadde da mottatt svar p prvet som ble tatt noen dager fr. Jeg forstod jo at det var alvorlig, og reiste dit umiddelbart. 5 dager senere l jeg p operasjonsbordet. Deretter begynte 3 uker med behandling p sykehuset. Behandling som gjorde meg virkelig drlig. Jeg har heldigvis ftt hjelp med barnepass for datteren min i denne perioden. Og jeg har lrt mye om bde meg selv og livet generelt. Spesielt har jeg lrt at livet er kort. Man vet aldri hva morgendagen bringer. Men selv om livet mitt kanskje ikke blir like langt som jeg trodde, skal jeg ikke ligge meg meg ned og syntes synd i meg selv. Jeg skal prve leve hver dag som om det er den siste. Prve nyte hvert eneste yeblikk.

Og n som sommeren nrmer seg kunne jeg virkelig tenkt ta datteren min med p ferie. Bare oss 2 for kose oss. Men vi er skal absolutt ikke vre storforlangende slik jeg egentlig var til jul. Drmmen om en tur til syden og slike plasser fr bli med drmmene. Men hvis noen har et telt som ikke veier for mye, soveposer og/eller annet campingutstyr gi bort eller selge ekstremt billig ville det gitt oss mulighet til ha noen dager p telttur i sommer. Jeg er kanskje tidlig ute til tenke p sommerferien, men tiden gr fort. Og snart er sommerferien her. Hvis noen har noe annet tilby, som for eksempel en hytte/leilighet til leie eller hva som helst i sommer er det og av interesse. Det viktigste er at jeg kan gi datteren min en sommerferie hun ikke vil glemme.

I tillegg vil jeg nevne at siden telefonen min ble stjlet mistet jeg og alle numrene jeg hadde, Og en dame som hjalp oss til jul sendte en pakke med gave til datteren min. Hun skulle jeg veldig gjerne ha takket. Men dessverre har jeg ikke nummeret hennes lenger. S hvis hun leser her hper jeg at hun sender meg en sms slik at jeg kan f sendt det bildet jeg lovet, og i tillegg f sagt tusen takk. 

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no

Har du noe bidra meg slik at datteren min og jeg kan f noen dagers ferie i sommer er det bare sende en melding her, eller en mail til enalenepappa@gmail.com

Hverdagene er fylt med uforutsette ting

Etter en lang ufrivillig "pause" fra bloggen pga sykdom og "problemer med logisitkken" er jeg endelig tilbake. Uten g for mye inn p kjedelige detaljer kan jeg forklare kort at jeg ble akutt syk. I tillegg ble jeg frastjlet mobiltelefonen min, noe som frte til at jeg ble veldig hemmet siden jeg brukte den til stort sett alt digitalt. Dermed mistet jeg alle telefonnumre og. En veldig kjedelig situasjon, men jeg har og lrt at man br ha telefonnumre og andre ting lagret ogs andre plasser. Man blir klok av skade.

De siste ukene har stort sett vrt som alle andre uker i livet vrt med opp og nedturer. Men i dag fikk jeg kjenne ekstra godt at man kan f uforutsette utgifter man ikke en gang tr tenke p. Datteren min skulle til en vanlig kontroll hos tannlegen. Heldigvis er tannlege gratis for barn. S en gang i ret er vi p kontroll for sjekke at hun pusser tennene riktig, og ikke har hull eller andre problemer. Men etter at rntgenbilder var tatt og tannpleier var ferdig med sine underskelser ba hun tannlegen komme inn. De gikk gjennom rntgenbildene og sjekket tennene hennes. Da kom den tunge beskjeden. Datteren min har 2 tenner som det ikke er plass til, i tillegg til litt annen skjevstilling av tennene. S beskjeden fra tannlegen var klar. Hun m ha tannregulering!! Jeg nrmest hrte pengene renne ut av kontoen, for jeg vet at selv om HELFO kan dekke noe av det, s blir det en god sum i egenandel som jeg m betale selv. Jeg spurte tannlegen hva det ville koste meg, og iflge han ville jeg nok mtte betale et sted mellom 15.000 og 25.000 selv, litt avhengig av hvilke behandling kjeveortoped anbefaler. Jeg kjente svetten rant nedover ryggen mens jeg ventet p at tannlegen skrev ferdig henvisningen. S med en konvolutt i hnden fikk jeg beskjed om kontakte en kjeveortoped i nrheten og ta med henvisningen. 

Hadde det bare vrt en vanlig liten skjevstilling av tennene hadde jeg nok utsatt det, men nr det er 2 tenner som veldig snart vil begynne presse seg ut der det ikke er plass til dem, s kan jeg dessverre ikke vente. Noen ganger fr man seg rett og slett et skikkelig slag i trynet. 

 

Om superkrefter og alt man ikke kan gjre

Nr man fr barn er det mye som endrer seg i livet. Og de fleste som fr barn velger prioritere barnet sitt framfor alt annet. srge for at det lille vesenet man skapt fr en trygg og god oppvekst blir prioritet nummer 1. Har du hrt om en mor som har klart lfte en bil fordi barnet hennes l under? Det er faktisk fult mulig, og har skjedd. Ikke fordi alle foreldre fr superkrefter, men fordi nr det kjreste man har i livet sitt blir utsatt for en livstruende situasjon produserer kroppen s mye adrenalin at personen fr superkrefter for et lite yeblikk (tviler du p at det er mulig, kan du lese mer om det her;  https://goo.gl/GgfLAj og https://goo.gl/fDUrpW). 

Jeg har aldri lftet en bil eller gjort noe annet som krever superkrefter, men etter at jeg ble pappa merket jeg at alt annet i livet mitt ble mindre viktig. S selv om jeg hadde store helseplager og var syk forskte jeg holde meg i jobb mye lenger enn det bde leger og NAV anbefalte. Jeg var alenefar og hadde ansvar for skape en trygg og god oppvekst for datteren min. S kjempe mot sykdom og smerter var kanskje min superkraft. Men til slutt tok det slutt og bde leger og NAV fikk viljen sin. Jeg ble ufretrygdet. Verken leger eller NAV brydde seg om at jeg ikke lenger klarte betjene ln eller at jeg tjente nok til gi den konomiske tryggheten datteren min trenger. Kanskje de gjorde det rette, for jeg vet jo at kroppen min ikke klarer jobbe. Og jeg har forskt bde aktive og stillesittende jobber, til og med tilpasset arbeid som tok hensyn til mine helseplager. Og nr datteren min ble syk var jeg glad for at jeg var ufretrygdet. Jeg hadde fri 24 timer i dgnet, 365 dager i ret. Og mine helseplager og smerter eksisterte ikke nr datteren min var syk. Da var det bare en ting som gjaldt, vre der for henne. Og heldigvis gikk det bra. Ihvertfall helsemessig selv om hun fremdeles ikke er helt frisk, og kanskje aldri vil bli det. Men vi har vre ml, og med litt superkrefter skal vi klare det. P de konomiske problemene hjelper tydeligvis ikke superkrefter. Hvis jeg da ikke raner en bank eller gjr noe annet kriminelt. Og jeg har enkelte ganger vrt s langt nede psykisk at jeg har tenkt tanken p en lett lsning p de konomiske problemene. Men bli kriminell vil ikke gjre situasjonen bedre. Om jeg hadde lykkes ville jeg oppdratt datteren min p en moralsk forkastelig mte. Og hadde jeg ikke lykkes hadde jeg havnet i fengsel og datteren min plassert under barnevernet. S selv om man i de tyngste stundene desperat prver finne lsninger, s vet de fleste innerst inne at det gjre noe kriminelt/ulovlig ikke er lsningen. Det eneste rette man kan gjre er kjempe videre, og be om hjelp.

Og jeg ba om hjelp. Etter en lang periode der verken jul eller bursdager hadde blitt feiret, og datteren min hele tiden mtte takke nei til vre med p ting med venner inns jeg at jeg mtte gjre alt jeg kunne for at hun skulle f feire jul. Og takket vre noen fantastiske mennesker ble det julefeiring, men bde julemat, julegodteri, juletre og julegaver. Det ble ikke en jul med overflod av noe som helst, men en fantastisk fin julefeiring som verken meg eller datteren min kommer til glemme. 

Men n er julen over og hverdagen er tilbake. Datteren min har bursdag om ikke s lang tid, og siden hun ikke har feiret bursdagen sin de siste 2 rene, verken ftt gave eller hatt besk, s vet jeg at i r vil hun bli overasket. Takket vre en person som vil bidra til gi henne et bursdagsbesk. Aldri hadde jeg drmt om at datteren min skulle f feiret bde jul og bursdag. 

Som jeg har skrevet om tidligere i bloggen fikk jeg mange mail fr jul. Noen ville hjelpe, noen ville fortelle hvor patetisk og ynkelig jeg var, og noen ville fortelle at de var i samme situasjon, og synes det var utrolig viktig at jeg fortalte om situasjonen vr slik at andre kanskje kan forst hvordan det er leve som fattig i Norge. Og jeg har forskt et par ganger skrive et innlegg som forteller litt om hvordan det er, spesielt for barn, vokse opp som fattig i rike Norge. Men finne rette mten skrive det p er ikke s lett, s istedet for skrive masse om det vil jeg heller gi eksempler p ting jeg og min datter ikke kan gjre. For hvis du leser de andre innleggene mine vil du se at situasjonen vr er slik at vi ikke har rd til varm middag hver dag. Noen dager m jeg la datteren min spise seg mett fr jeg spiser det som er igjen. Vi ligger stort sett hele ret igjennom med husleie og strm, og kommer oss aldri helt ovenp. Hvis du vil vite mer om situasjonen vr finner du den beskrevet i flere eldre innlegg her i bloggen. Men i tillegg til ikke en gang kunne kjpe nok mat til oss 2 s er det veldig mye vi aldri har mulighet til. Og mange tenker nok at alle m forsake noe i perioder av livet sitt. Men vi forsaker ikke noe i en periode i livet vrt. Dette er hverdagen for oss. Hver eneste dag m vi regne p hver eneste krone. Og det blir ikke bedre konomisk (hvis jeg da ikke vinner i lotto, hvis jeg bare hadde hatt rd til spille lotto). Resten av livet mitt kommer jeg til leve p ufretrygd hvis det da ikke skjer noe revolusjonerende innenfor medisin. Og den konomiske situasjonen vi har i dag er hele resten av barndommen og ungdomstiden til datteren min. Jeg bare hper hun fr seg en god utdannelse, holder seg frisk nok til jobbe og komme seg ovenp konomisk. S her kan dere se hva vi aldri kan gjre:

  • Jeg fr ikke pne et vanlig mobilabonnement. Siden jeg i tillegg til veldig lav inntekt ikke har klart betjene gjeld har jeg betalingsanmerkninger som gjr at jeg kun fr kontantkort som er dyrere bruke enn vanlige abonnement

  • Jeg fr ikke pnet internettabonnement av samme grunn, og m derfor bruke dyrt mobilt nettverk p kontantkort. Og i dag brukes internett ogs til skolearbeid

  • Jeg kan ikke f ln til kjpe en litt bedre bil, og dermed m ha en gammel bil som hele tiden m repareres, noe som og blir dyrt

  • Jeg kan ikke leie bolig alle plasser da noen utleiere kredittsjekker leieboere

  • Jeg kan ikke bytte bank til en bank som er billigere bruke

  • Jeg fr ikke pnet tv-abonnement av samme grunn som mobil og internett

  • Jeg kan ikke g til tannlegen, og m derfor bruke alternative lsninger som superlim for slippe de verste problemene                                                                                                                                                                                                                                                 Dette er bare noen eksempler p hva jeg ikke kan gjre. Det som er enda verre er det datteren min ikke kan gjre

  • Hun kan ikke vre med venner p kino eller ut spise pizza

  • Hun kan ikke delta p bursdager hun blir invitert i

  • Hun kan ikke ha fritidsaktiviteter siden alt koster penger

  • Hun fr ikke ukelnn slik vennene hennes fr

  • Hun kan ikke nske seg ny sykkel eller rulleskyter til vren slik vennene hennes gjr

  • Hun fr ikke reist p helgeturer, vinterferier eller pskeferier slik vennene gjr

  • Og verst av alt. Hun har aldri vrt p en skikkelig sommerferie.

    Jeg vet at det er mange barn som ikke kan gjre disse tingene. 50.000 barn lever slik som dette i Norge hver dag. Noen av dem er kanskje s heldig at de ihvertfall har skikkelig internett hjemme. Og noen har kanskje litt mer friske foreldre som kan gjre mye med dem. Og for noen er kanskje ikke terskelen s hy. Dessverre bor vi i et omrde der de aller fleste har mer enn nok penger. Rundt oss er det store eneboliger og villaer. Det var faktisk her vi fant den rimeligste leiligheten vi fikk leie. Og n er hun etablert her med venner. Og her er nok presset til klr, ting som sykler og slike ting, ferier og reiser strre enn i en del andre omrder. Men datteren min trives her. Hun bare fler presset og misunnelsen nr vennene reiser p sommerferier til syden, vinter og pskeferier p fjeller og helgeturer med danskebten eller en kjretur til til en annen plass i landet eller over svenskegrensen til gigantiske godteri butikker.

 

Mitt hyeste nske er gi datteren min en god og trygg oppvekst. Og hver eneste dag gjr jeg s godt jeg kan. Og hun fr nok mat, varme og rene klr, hjelp til lekser, omsorg og kjrlighet. Men ofte fler jeg at det ikke er nok. Nr jeg ser tristheten i ynene hennes nr vennene skal ting eller det snakkes om ferier p skolen eller p fritiden. Hun sier ikke s mye om det til meg lenger, men innimellom kommer sprsmlet om ikke vi har penger nok til at hun kan g p kino, spise pizza eller om vi kan reise en plass i vinterferien eller sommerferien. S sier nok noen fortsatt at vi har alle mtte latt vre gjre slike ting i perioder. Studenter lever jo p enda mindre penger enn oss. Men studenter gjr det i en periode i livet sitt. Dette er hverdagen til datteren min og meg. Og det er lite trolig at situasjonen blir bedre fr datteren min eventuelt fullfrer utdannelsen sin og fr seg jobb og egen familie. Den dagen det skjer har jeg fullfrt min strste oppgave i livet mitt.

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no

nsker du gi et bidrag er kontonummeret vrt 9522.06.25762

 

 

Et trist og vanskelig bursdagsbesk

Nytt r med nye muligheter heter det s fint. Og selv om kanskje ikke 2018 blir s mye anderledes enn 2017, s bde tror og hper jeg at datteren min og jeg en dag skal f en bedre og mer stabil hverdag. Men vi m vre tlmodig og takle de utfordringene vi kommer til mte.

I dag kom datteren min hjem fra skolen og var trist. Frst ville hun ikke fortelle hva som var galt bortsett fra forsikre meg om at ingen hadde plaget henne. S etter en liten stund kom hun og satte seg ved siden av meg og gav meg en konvolutt. Frst trodde jeg det var en form for brev fra skolen, men nr jeg tok ut kortet som l i konvolutten forstod jeg hvorfor hun var trist. Det var selvflgelig rets frste bursdags-invitasjon. Med over 10 jenter i klassen blir det noen slike invitasjoner i lpet av et r. Og noen av guttene i klassen inviterer og hele klassen, s det blir fort over 15 slike invitasjoner. Og som jeg har skrevet tidligere er slike invitasjoner vanskelige nr man ikke har rd til kjpe gave. Datteren min pleier si hun er opptatt eller av andre grunner ikke kan komme nr hun fr slike invitasjoner, men i dag var hun trist og fortalte hvor lyst hun hadde til g. Bursdagsbesket hun er invitert i skal feires p Peppes Pizza, og alle jentene i klassen skal. Stort sett har hun selv sagt at hun ikke vil g, men ikke i dag. Hun foreslo gi en genser hun fikk til seg selv i julegave som bursdagsgave. Jeg forklarte at man ikke kunne gi bort gaver man har ftt, og at vi sikkert kunne finne en annen lsning. Men s kom dilemmaet mitt. Hva vil de andre i klassen tenke hvis hun gir gave og kommer i besket til 1 av jentene, men ikke kommer i verken besk eller gir gave til noen av de andre. Selv om det blir en liten gave til 20 -30 kroner fler jeg at det blir feil. Men samtidig har hun s lyst g i dette, s jeg kan ikke si nei. Men s kom neste dilemma. Det er bare et par uker til datteren min har bursdag, og jeg har absolutt ikke rd til gi henne et bursdagsbesk. Stort sett har hun ikke hatt noe besk p bursdagen sin, bare henne og jeg hjemme som prver lage noe ekstra godt til middag. Og kanskje en liten gave fra meg hvis jeg har rd. I r fr hun en fin gave til bursdagen sin. Gitt av en dame som ville gi henne en bursdagsgave. Noe hun har nsket seg. Men det blir og den eneste gaven. Vi har ikke familie som kommer med masse gaver slik de fleste andre barn har. Og siden hun ikke kan ha bursdagsbesk for jentene i klassen fr hun heller ingen gaver derfra. Men dilemmaet mitt er at nr hun dukker opp i bursdagbesket p Peppes Pizza til jenten i klassen vil garantert sprsmlene om hennes egen bursdag komme. Og jenter i hennes alder forventer nok en bursdag. Hun har tidligere ftt sprsml om bursdagen sin, men denne gangen tror jeg det vil bli verre siden hun kort tid fr sin egen bursdag kommer i en annen jente sin bursdag. 

Jeg husker mine egne bursdager som gode minner. Feiret hjemme i stuen med hjemmelaget sjokoladekake, hotdog, fiskedam og leker. N feires bursdagene p Peppes Pizza, kino, Egon restauranter eller det bli leid klubbhus eller lignende. Bursdager har blitt et pengesluk. Hadde jeg hatt rd hadde jeg uansett ikke brydd meg om dette og invitert jentene i klassen hennes hjem til oss. Men med en altfor liten leilighet og ikke konomi til verken sjokoladekake, hotdog eller noe annet s kan jeg ikke gjre det. For vi har verken plass eller konomi til feire bursdagen hennes. 

Hun skal f g i bursdagsbesket p Peppes Pizza i helgen, men jeg har p flelsen at det og kan bli en vanskelig og trist dag for henne nr sprsmlene om hennes bursdagsbesk kommer. 

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no

 

 

Hvem ser tilbake nr man ser i speilet?

Noen ganger er det sunt se seg i speilet og sjekke om man er fornyd med det man har oppndd i livet. Har jeg det livet jeg drmte om? Har jeg utrettet de tingene jeg ville? Har jeg blitt et godt menneske? Og er man ikke fornyd med det man ser, s br man sprre seg selv; hva har jeg gjort feil? Og nr gikk det galt? 

Jeg kan med hnden p hjertet si at jeg absolutt ikke har det livet jeg jeg drmte og hpte p. Og dessverre har jeg ikke ftt utrettet de tingene jeg ville. Om jeg er et godt menneske vet jeg ikke helt hva jeg skal svare p. Jeg er far, jeg ofrer alt for datteren min, og jeg gjr s godt jeg kan. Men dessverre fler jeg at jeg svikter p mange punkter og. Jeg bidrar ikke til samfunnet lenger siden helsen min ikke lenger tillater meg jobbe. Jeg har ikke lenger tid stille opp for venner, og jeg kan dessverre ikke gi datteren min like mye trygghet og stabilitet som jeg burde. S jeg prver vre et godt menneske. Jeg gjr ikke noe vondt mot andre, og jeg hjelper andre s godt jeg kan nr jeg har mulighet til det. S p det sprsmlet kan jeg dessverre ikke svare.

S hva har jeg gjort feil, og hvor gikk det galt? Jeg har gjort mange feil. Som alle andre har jeg tatt feile valg og avgjrelser i livet mitt. Men akkurat hva jeg har gjort feil vet jeg ikke. Jeg har hatt mye uflaks. Ikke verdens beste oppvekst, en "broket" ungdomstid og til slutt en helsesituasjon som satte en stopper for en lovende karriere i arbeidslivet. Og nr man i tillegg blir aleneforsrger for et barn og konomien er vanskelig s blir det veldig mye. S nr det gikk galt for min del er vanskelig si. Det har vel gtt nesten galt siden jeg var liten, men s har jeg klart reise meg igjen. Helt til n. En dag fr man nok og ikke orker reise seg. Man bare godtar tingenes tilstand og gjr det beste ut av det. Helsesituasjonen min er dessverre ikke noe jeg kan gjre noe med, og dermed er det ikke mye hp om at den konomiske situasjonen skal bli s veldig mye bedre. Kanskje jeg med tiden kan prve jobbe litt, men det vil uansett ikke forandre mye. Jeg kan godta det.

Men selv om jeg godtar at min egen situasjon ikke vil bli srlig bedre, s godtar jeg ikke at min datter sin situasjon og mulighetene hennes ikke blir bedre. Som far er det min viktigste oppgave srge for at hun fr alle muligheter i livet sitt. Som far er det min eneste viktige oppgave. Hvilket liv hun selv velger vil vre opp til henne nr hun er gammel nok til ta avgjrelser selv, men fram til det skal jeg gjre alt jeg kan for lre henne til ta de riktige valgene som vil gi henne et mye bedre liv. Jeg skal lre henne viktigheten av ta de riktige valgene. Og jeg skal lre henne bli et godt menneske. Jeg skal lre henne dele av det hun har med andre som har mindre, slik noen har delt med oss denne julen. Jeg skal lre henne vre takknemlig for det hun har, og ikke jage etter vre bedre enn alle andre, og jeg skal lre henne respektere at andre er anderledes, og at mobbing, verken i virkeligheten eller p internet er greit. Jeg skal lre datteren min bli et godt menneske!!

I romjulen og etter nyttr har jeg mottatt noen mail der jeg blir karakterisert som en latterlig, ynkelig, patetisk og drlig far. Jeg lar forsvidt ikke dette komme under huden p meg, men samtidig lurer jeg p hvilke voksne mennesker som synker s lavt at de sitter p nettet og diskuterer andre mennesker p en negativ mte. Har disse menneskene det s vondt med selg selv at de m finne andre som har det verre, og s rakke ned p dem? Jeg synes det bare er veldig trist. For jeg har aldri gjort verken disse eller andre personer noe vondt. Nr jeg startet skrive denne bloggen s gjorde jeg det fordi jeg inns at jeg ikke kunne gi datteren min det hun fortjente i julen. For jeg kan ikke en gang gi henne det hun fortjener i hverdagen. I flere r har hun ikke feiret bursdagen sin, og hun har ikke gtt i andres bursdager. Hun m takke nei til kinobesk med venner og andre ting. Bare fordi jeg ikke kunne gi henne muligheten til det. S jeg startet skrive her for ihvertfall kunne gi henne en fin julefeiring. Og nr det nrmet seg jul fikk jeg en del mail om jeg burde fortsette skrive og be om hjelp. Og det har jeg gjort. Noen tror sikkert at jeg overdriver situasjonen vr, men for en stund tilbake  var jeg p grensen til gi helt opp. Datteren min var veldig syk, konomien var elendig og jeg slet selv med helsen. Og hadde det ikke vrt for en lang samtale en sen kveld med en sykepleier p sykehuset der datteren min var, s hadde jeg mest sannsynlig gitt opp. Jeg var p grensen til bde vre suicudal og kontakte barnevernet for be dem ta over ansvaret for datteren min. Men denne sykepleieren ba meg holde ut. Hun gav meg livslysten og "fighterspiriten" tilbake med en liten "peptalk" i gangen p sykehuset. Og n vet jeg at jeg har en veldig viktig oppgave i livet. oppdra datteren min til bli et godt menneske. 

Jeg vil framover fortsette blogge om livet og situasjonen vr, og hvis noen vil gi et bidrag for hjelpe oss s takker vi for det. 

 

Til slutt vil jeg svare p en mail jeg fikk. Der jeg fikk litt kjeft for klage p at 17. mai feiringen var for dyr, og at jeg beskrev salgsvarene som lunkne plser og varm brus, og ikke forst at det kostet arrangere 17. mai. Jeg forstr veldig godt at slike arrangementer koster penger arrangere. Men det jeg ville fram til nr jeg skrev det var at alt er blitt s kommersielt. Alt skal koste penger. 17. mai er Norges nasjonaldag. Hvorfor skal vi som ikke har rd til det mtte la vre g p slike arrangementer fordi vi ikke har rd? Hadde det ikke vrt mulig lage en tilstelning som ikke p dd og liv m koste en formue? Kakene som blir solgt er bakt av foreldre p skolene. Og de som jobber der fr ikke lnn. M barna ha tilbud om kjpe Cola, Solo og hotdog? Og gassballonger til 150 kroner? M alt hele tiden koste penger? Det var dette jeg ville fram til. Jeg tviler p at Christian Magnus Falsen, Willhelm F. K. Christie og resten av gjengen som satt p Eidsvoll i 1814 nsket at dagen skulle bli et pengesluk for barnefamilier. Dette var det jeg mente med det innlegget. For 17. mai er nasjonaldagen vr, og da br alle vre inkludert, ogs de som ikke har rd til bruke penger p overprisete brus, plser og lodd.

Synes du det jeg skriver er krenkende, plagsomt, srende, frekt, skremmende, forstyrrende eller det gjr livet ditt vanskelig p andre mter, s husk at det er ingen som tvinger deg til lese det. Verken du, jeg eller noen andre er tjent med negativitet og mobbing. 

nsker du gi et bidrag er kontonummeret vrt 9522.06.25762

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no

 

Norges verste torpedoer

S var januar godt i gang, og n er det som Jan Eggum sier, P'an igjen. Fr jul fikk jeg et utleggstrekk fra NAV Innkreving som jeg ikke klarte stoppe i tide fr utbetaling av ufretrygden. Og selvflgelig betaler ikke de tilbake pengene som allerede har kommet inn til dem. Men jeg har ftt melding om at trekket n i januar er halvert. Alts trekket fra NAV Innkreving er halvert. Det skulle vre nok til at jeg har inntekt nok for meg og datteren min iflge satsene deres. Forvrig en sats som visst ligger under fattigdomsgrensen som EU har satt. Man skulle jo tro at fattigdomsgrensen i Norge var hyere enn i EU med tanke p at prisene p mat, hygieneprodukter og alt annet stort sett er dobbelt av de fleste land i EU. Men neida, her ligger staten fattigdomsgrensen litt under EU. Hipp hurra for fantastiske Norge. Men nok om det. Nr jeg gikk i postkassen i dag var det et brev fra Namsmannen. Egentlig var logoen til Politiet p konvolutten, men inni var det et brev fra Namsmannen. De har regnet ut fra min bruttoinntekt at jeg kan ha et utleggstrekk p kroner 1500,- i mneden. De har ikke tatt hensyn til trekket som jeg har til NAV Innkreving. For det vet de ingenting om. S jeg satt meg ned og skrev et brev og gjorde klar dokumentasjon p inntekt og utgifter. S mens jeg skulle ta en telefon til Namsmannen for sjekke behandlingstid av slike saker kommer det en epost fra Digipost. Jeg pner og sjekker. Der har SI (Statens innkrevingssentral) bestemt seg for at p utbetalingen min i januar skal NAV trekke kroner 1300,-. Jeg kjenner pulsen begynner stige og jeg blir fysisk uvel. Jeg vet jo hva som vil skje n. NAV innkreving har halvert trekket sitt fra kroner 3500,- til kroner 1750,- Tidligere har jeg hatt trekk fra SI p kroner 1855,- og Namsmannen kroner 1150,-. De nye trekkene betyr at SI har gtt fra 1855,- til kroner 1300,-, og at Namsmannen har gtt fra trekke kroner 1150,- til kroner 1500,-. Totalt sett er trekkene alt for hye, men nr jeg forsker redusere de nsker Namsmannen at NAV innkreving og SI skal redusere sine krav frst, NAV Innkreving nsker at Namsmannen og SI skal redusere sine krav frst og s videre. Derfor kommer jeg til f redusert trekkene litt i februar, men ikke nok. Det er faktisk en fulltidsstilling holde p med dette. Og selvflgelig er det for sent redusere kravene fr utbetalingen for januar. Det er flere ukers saksbehandlingstid hos alle 3 etatene som har lov kreve utleggstrekk. Og ingen av disse etatene klarer heller samarbeide slik at jeg ikke fr for mye i trekk. Helt uforstelig siden slike trekk pvirker mennesker som allerede er i en utsatt situasjon konomisk. S Januar som allerede er en hard mned konomisk for de aller fleste blir enda hardere nr utleggstrekkene kommer slik at man ikke har mulighet til stoppe dem. Og nr pengene allerede er trukket fr man dem ikke tilbakebetalt. Det har ihvertfall ikke jeg ftt

S for oss begynner 2018 ganske brutalt. I morgen blir sknad om reduksjon av utleggstrekk sendt til Namsmannen, NAV Innkreving og SI. S fr jeg bare vente 3 til 5 uker p svar. Og ingen av dem har selvflgelig redusert trekkene nok, s da er det en ny runde med sknader. Og de som tror at det er et godt liv vre ufretrygdet tar grundig feil. Alle skal selvflgelig betale gjelden sin, men man kan ikke betale mer enn man har rd til. Og f redusert trekkene s mye som jeg tar krav p er nrmest en umulig oppgave. Og at man gang p gang m dokumtere det samme om igjen og om igjen fles som en krig som aldri tar slutt. Og som i alle andre kriger er det barn som lider mest. 

nsker du gi et bidrag er kontonummeret vrt 9522.06.25762

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no

 

Fattigmann, Erna Solberg og brennende bildekk

Ut i fra overskriften s kunne man nesten tro jeg laget en sang. Bare legge til noe om juleglgg, oljepenger annet artig, og s lage en jovial melodi til. Resultatet hadde garantert blitt en stor hit p contryfestivaler og hjemme-alene-fester, 

Dessverre skal jeg ikke skrive verken en artig sang eller noe annet som er s veldig positivt. Men jeg skal heller ikke klage s mye og datteren min og meg sin situasjon i dag. Men i dag (er strengt talt natt, men men) vil jeg skrive om noe jeg har tenkt p siden statministerens nyttrstale. For selv om jeg vanligvis ikke pleier se den, s ble jeg sittende og se i r. For nr man har det s hardt konomisk som datteren min og meg, s er det interessant hre hva vr verste leder tenker om situasjonen i Norge. Jeg hadde jo forhpninger om at hun skulle fortelle at hun og regjeringen n ville ta et skikkelig skippertak for f bukt med det som omtales som barnefattigdom. Alts de barna som vokser opp i hjem som lever under fattigdomsgrensen. For det har i mange r blitt lovet av den ene politikeren til den andre at n skal de fjerne barnefattigdom. For ingen barn i velferdsstaten Norge skal trenge vokse opp med en eller 2 foreldre som har s drlig rd at de ikke kan leve vanlige liv, alts ha rd til alt familien trenger. Men hva skjedde? Erna Solberg var ikke interessert i snakke om kte forskjeller og mer fattigdom i Norge. Hun var mer interessert i snakke om roboter som skal gjre de kjedelige og farlige jobbene, og at vi m omstille oss de kommende rene. Og fortelle hvor viktig det er gi dem som allerede har mye enda mer s de kan skape flere jobber. Helt greit at det er viktig med flere jobber, men skal vi som dessverre ufrivillig ikke kan jobbe bare gjemmes bort i en krok og bli glemt? Er ikke vi like mye verdt som alle andre? Er ikke barna vre like mye verdt som barna til de som har mer enn de behver? Har ikke datteren min like mye rett til drive med det hun vil og f den utdannelsen hun trenger som barn av velstende foreldre? Har ikke datteren min like mye rett p et trygt hjem som andre barn? Det fles ikke slik nr statsministeren vr, statsministeren til alle i Norge ikke gidder bry seg om oss som konomisk, og dermed sosialt faller utenfor samfunnet. For slik jeg ser det s er det et lite ftall av politikerne p stortinget som gidder bry seg om oss. Under valgkampen lover de gull og grnne skoger, men s fort de kommer til makten er vi glemt. Noen ganger skulle jeg nske vi ikke var s siviliserte her i Norge. For da ville det samles store folkemengder foran stortinget og brent bildekk og vrt voldelige demonstrasjoner. Men vi er ikke slik her. Vi sitter stort sett hjemme og klager og lar det bli med det. Jeg er helt klart veldig glad for at vi ikke har slike tilstander, men samtidig er det kanskje noe slikt som m til for f politikerne vre til vkne. 

Men hva er det som gjr at datteren min fler hun vokser opp som fattig? For jeg har ftt noen mail der jeg fr tilbakemeldinger om at jeg er en fantastisk far siden jeg gjr alt jeg kan for datteren min. Jeg fler meg ikke som en fantastisk far. Jeg gjr alt jeg kan for datteren min, men det er dessverre ikke nok. For selv om det viktigste man kan gi et barn er omsorg og kjrlighet, er de materielle tingene like viktig. Det er bare de barna som allerede har de materielle tingene som sier at de heller ville hatt mer omsorg og kjrlighet. Det er fordi de ikke har forskt vre foruten de materielle tingene som spillmaskiner, den nyeste iPaden, nyeste iPhone, et rom fullt av leker, en gigantisk tv med massevis av kanaler, nye fotballsko i riktige farger, klr av riktig merke, skolesekk av samme merke som resten av klassen og slike ting. For barn som vokser opp i familier som ikke har rd til noe av dette hjelper det ikke at foreldrene viser dem ekstra mye omsorg og kjrlighet, for barna som mangler disse tingene fler seg utenfor bde p skolen og fritiden. De blir ofte mobbet og/eller blir holdt utenfor av de andre barna. Og jeg vet at datteren min fler mye p dette. Hun har en far som er der for henne mye mer enn de fleste andre foreldrene, men hun fler seg utenfor fordi hun ikke har de samme materialistiske godene og mulighetene som de andre. Det finnes muligheter reise p ferie med hjelp fra organisasjoner som Rde kors og slike (er litt vanskelig for oss pga datteren min sine helseproblemer), men selv om barn fra fattige familier reiser p slike ferier er det ikke det samme som en tur til "syden" eller andre spennende steder. Jeg har hrt mye positivt om Rde kors sine ferier, men det er ikke noe man kommer tilbake til skolen og forteller resten av klassen om. Jeg kommer sikkert til f tilbakemeldinger om at det jeg skriver om fle seg utenfor er feil, men da vil jeg be dere som ikke er enig om lese rapporter laget av eksperter p dette for organisasjoner som Redd Barna og andre. Ligger og ut noen bilder nederst i innlegget som br f selv de mest kyniske personene til tenke seg om fr de sier seg uenig. Og det er ikke bare de materialistiske tingene som gjr det vanskelig for barn vokse opp i fattige familier. For de ser og hvordan foreldrene sliter. De siste rene har jeg hatt konstant tannpine som blir sakte men sikkert verre og verre. Og nr det str p som verst og jeg ikke har rd til kjpe smertestillende er datteren min bekymret for meg. Hun blir ekstra hjelpsom, og finner gjerne fram en pute og ber meg ligge meg ned og slappe av mens hun henter en kald klut til meg. For henne er det vanskelig forst at jeg ikke bare kan dra til tannlegen. Dessverre kan jeg ikke det siden jeg ikke har rd. Og for et barn er det tungt se at foreldrene sliter p denne mten. Og til dem som n vil fortelle meg at jeg kan f hjelp til dette fra NAV, s har jeg allerede skt, ftt avslag, klaget, ftt avslag og sendt til fylkesmannen og ftt avslag. 

I 1963 sa Martin Luther King Jr de velkjente ordene "I have a dream". Jeg har og en drm. Men jeg drmmer ikke om masse penger, et stort hus og en ny bil. Jeg drmmer om en hverdag der jeg ikke m regne ut hvor hver eneste krone gr. Jeg vil kunne pne kjleskapet og velge mellom kanskje 2 eller 3 forskjellige pleggstyper nr jeg skal lage skolemat til datteren min. Jeg vil kunne reise inn p et bilverksted be dem fikse bilen min slik at den fungerer optimalt selv om den er gammel. Jeg vil kunne betale husleie, strm og forsikring og samtidig vite at jeg har nok penger til mat resten av mneden. Jeg vil kunne ligge til side litt penger hver mned slik at vi til sommeren kan ta en liten ferie uten mtte ske NAV eller andre om det etter at vi har sjekket om det er tilrettelagt for diverse helseproblemer. Jeg vil kunne ta datteren min med p McDonalds eller en pizzarestaurant fr vi tar en tur p kino kanskje 2 - 3 ganger i ret og jeg har en stor drm om kunne kjpe inn mat, gaver og alt annet man trenger til jul uten mtte sprre fremmede om hjelp. Synes du dette er for mye forlangt? I flge regjering og storting er dette for mye forlangt. For de er ikke interessert i gjevne ut forskjellene, heller tvert i mot. De er mer opptatt av gjre forskjellene strre s lenge man har falt utenfor arbeidslivet. 

nsker du gi et bidrag er kontonummeret vrt 9522.06.25762

Og har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.Hjelmtveit sier videre: Savnet av selve de materielle godene og aktivitetene innebrer alts samtidig en opplevelse av sosial deprivasjon. Det  ikke ha ting og ikke kunne gjre ting har samtidig en tilleggsdimensjon som handler om sosial rangering.du blir utenfor hvis du ikke har noen penger, de andre tenker at vi kan ikke drive og spandere p henne hele tiden, s vi fr droppe  sprre henne om  vre med p ting. (jente, 15) - jeg sier bare at nei det gidder jeg ikke vre med p, men det har ogs gjort at jeg har mistet kontakten med mange. (jente, 17)Nye tall lagt frem 2. sept. Fafo har gjennomfrt en. studie p oppdrag fra Redd Barna og Framfylkingen. (http://www.fafo.no/pub/rapp/20128/20128.pdf: Barnefattigdom i Norge: Omfang, utvikling og. geografisk variasjon. Studien viser en kning av antall barnefattige i perioden 2000 ? 2006 (mlt 60% av medianen) Fra til ( justert for bruttoformue p over ) Langtidsfattige (over 3 r): ?Omfanget av barn som lever i fattigdom i Norge henger sammen med hvilken definisjon vi legger til grunn. Om vi legger til grunn regjeringens definisjon av fattigdom, som ligger p 50% av medianinntekten, finner vi ca fattige barn i Norge. Legger vi til grunn EUs definisjon av fattigdom som er 60% av medianinntekten ca barn. 70% av medianinntekten, ker antall fattige barn betydelig og vi finner hele barn.

Workers of the Teva company protest against the company plan to lay off hundreds of employees, outside the TEVA Pharmaceutical Industries building in Jerusalem, December 17, 2017. Photo by Noam Revkin Fenton/Flash90

Nyttrsaften startet med halshugging

For meg startet rets siste dag ganske brutalt. Etter ha sovnet p sofaen vknet jeg ca kl 02.30, og det frste jeg s var Mel Gibson som halshugger en mann i filmen Braveheart. S selv om tittelen p innlegget hres brutal ut, s var det heldigvis bare p tv.

Men s satt jeg her igjen og egentlig har lyst rope etter hjelp. For selv om vi har feiret en fin jul med nesten alt vi kunne nsket oss, s kjenner jeg p frykten for det som vil mte oss i 2018. Jeg har lest at en del ting skal bli dyrere, og NAV skal f strengere regler. Jeg har ikke satt meg inn i hvilke ting som blir dyrere, eller om NAV's nye regler vil berre meg. Men jeg vet allerede n at jeg ikke fikk det skattelette som regjeringen lovet. For nr jeg mottok skattekortet for ca 2 uker siden, s kom jeg fram til at jeg faktisk m betale ca 100 kroner mer i mneden i skatt. Jeg kontaktet derfor skattekontoret for sjekke om det var noe feil, men dessverre var alt riktig. 100 kroner i mneden er selvflgelig ikke verdens undergang, men for oss, datteren min og meg er 100 kroner i mneden noe vi virkelig kunne hatt bruk for. S rets frste skuffelse kom allerede fr 2018 har begynt. S jeg vil starte det nye ret med en stor dose skepsis uten forventninger om at det skal bli bedre. Men samtidig er jeg en evig optimist innerst inne. Selv om jeg flere ganger har hatt lyst gi opp nr det har stormet som verst, har jeg alltid hatt det lille hpet om at det skulle ordne seg. Som nr datteren min ble akuttinnlagt p sykehuset og legene lp rundt som forvirrede fluer uten at de kunne fortelle meg noe som helst, og jeg ikke hadde noen ske sttte hos. Jeg fryktet det verste, men samtidig visste jeg at legene gjorde alt de kunne. Og det gikk bra. Eller nr vi l for langt etter med husleien og mtte flytte. Da fryktet jeg at vi mtte sove i bilen eller p et hospits tildelt av sosialkontoret. Men samtidig kunne jeg ikke bare godta situasjonen og forskte alle mulige utveier. Og selv om jeg aller mest kunne tenkt meg gi opp, s gjorde jeg det jeg kunne, noe som frte til at det lste seg. Og selv om ikke alle situasjoner har endt like positivt hver gang, s har ihvertfall datteren min og jeg klart oss relativt bra. Stort sett har vi klart oss alene, men denne julen gjorde jeg noe uvanlig og faktisk veldig vanskelig. Jeg ba om hjelp. Det er faktisk mye vanskeligere sprre om hjelp enn hjelpe. Og be om hjelp p den mte jeg gjorde fr jul kostet meg mye stolthet. Men takket vre noen fantastiske mennesker fikk vi hjelp til feire en jul der vi fikk nesten alt vi nsket oss, selv om det og frte til litt problemer. Heldigvis ordnet det seg greit. Dessverre var vi ikke like heldig nr vi ba om hjelp til romjul og nyttrsaften, men det viktigste var likevel julefeiringen. S vi er utrolig takknemlige for den hjelpen vi fikk. 

Og nyttrsaften blir det likevel, selv om kontoene mine er nesten tom (se forrige innlegg i bloggen skrevet 29.12). Jeg brukte litt mer enn jeg burde og srget for at datteren min fikk en pakke stjerneskudd og en maske. Hun nsket seg en drakt fra Toys r Us siden vennene hennes har drakter derfra. Men hun ble veldig glad for masken og. Hun vet om situasjonen vr og forstr at vi ikke kan ta oss rd til alt vi vil. Og s gikk jeg p Rema1000 i dag og fikk pinnekjtt til 50 kroner kiloen. S vi fr oss og en pinnekjttmiddag med julebrus fra Rema1000 til 5 kroner flasken fr vi trer inn i det nye ret. S selv om det gikk utover det vi skulle bruke til mat fram til neste utbetaling fra NAV, s blir ihvertfall nyttrsaften litt spesiell. 

S lurer sikkert noen p hva jeg brukte pengene jeg fikk fr jul p. For meg er det viktigste ha et stabilt hjem med strm. For et barn kan det vre ganske s traumatisk bli kastet ut fra hjemmet sitt, og/eller f strmmen stengt. Og siden vi l litt etter med litt husleie og strm valgte jeg komme s ajour som mulig med dette. Og hvis noen tviler p det, s kan jeg med glede dokumentere at pengene ble brukt til akkurat det. Jeg hadde en drm om ta datteren min med p en helgetur for komme bort fra hverdagen litt, og gi henne en ferie siden vi har vrt hjemme mens vennene hennes har vrt p sommerferie, pskeferie, vinterferie og andre turer. Men jeg lot fornuften seire, og prioriterte heller vre nesten ajour med husleie og strm. Jeg prioriterte gi henne et litt mer stabilt hjem. Og det skal jeg fortsette med inn i 2018. Selv om vi begge hadde trengt en avbrekk fra en ustanselig strm med brev med purringer, inkassovarsler og inkassoer, s er det beste jeg kan gjre srge for at vi mister strmmen eller leiligheten. Hun trenger den tryggheten selv om det er kjedelige valg i forhold til en reise der vi kunne kost oss. 

S lurer sikkert noen p om vi fikk overflod av gaver og telefoner til jul. Det kan jeg med en gang avkrefte. Det eneste vi fikk veldig mye tilbud om var arve klr. Der fikk vi s mange tilbud at jeg bare mtte takke nei til slutt. Men ellers fikk vi ikke overflod av verken leker, nettbrett eller telefoner. Faktisk fikk vi mindre enn det vi hpet p, og mindre enn vi ble lovet. For ved 3 avtaler dukket aldri giver opp eller tok kontakt igjen. S etter at jeg hadde takket nei til andre tilbud siden jeg hadde disse avtalene, s mistet jeg muligheten til f den hjelpen dessverre. S her er ingen overflod av noe som helst. Men datteren min har ftt mye klr, bde nytt og pent brukt. Og hun fikk noen fine julegaver som hun virkelig nsket seg. 

S da er det p tide og avslutte det siste innlegget mitt for i r og hpe at skepsisen min til 2018 er feil. 2017 var et r der bde datteren min og jeg opplevde mange negative og noen positive ting. Og jeg gjorde ting jeg aldri har gjort fr. S vi trer inn i 2018 med hp om en bedre hverdag. 

Og vil du gi oss en hjelpende hnd inn i 2018, s er kontonummeret vrt 9522.06.25762. Vi ville satt stor pris p ihvertfall litt hjelp slik at vi hadde til mat og helt dagligdagse ting som hygieneartikler og slikt fram til ufreutbetalingen fredag 19. januar. S finner du en 50-lapp eller 100-lapp ekstra p kontoen blir vi veldig takknemlig for litt hjelp inn det nye ret. For konomisk sett blir 2018 minst like tft konomisk som 2017 for oss. S all hjelp mottas med strste ydmykhet og takknemlighet.

Og til dere som har lest innleggene mine, flg meg gjerne videre inn i det nye ret. Jeg vil fortsette fortelle hvordan veien blir videre. Forhpentligvis kan jeg snart fortelle om positive endringer. Kanskje jeg kan skrive om at ting endrer seg i livssituasjonen vr? Det er ihvertfall lov hpe. Og vi har vrt s langt nede at stort sett alt som skjer framover er til det bedre i forhold til det som har vrt. Og selv om jeg mtte stenge kommentarfeltet pga negative og trakasserende kommentarer, s blir jeg veldig glad for hyggelige mail. Og har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no

Tusen takk til dere som har stttet oss

ET RIKTIG GODT NYTT R TIL DERE ALLE

Ikke lukrativt be om hjelp

Vknet opp til en epost fra en dame som ville overfre 50 kroner til oss. Men hun var litt skeptisk siden kanskje s veldig mange andre overfrte penger til oss og. Jeg svarte hflig at jeg forstod skepsisen hennes, og at jeg kunne ta et screenshot av mobilbanken min. Som sagt s gjort. Deler det samme bildet her p bloggen. De belpene dere ser er det vi har leve for fram til ufretrygden blir utbetalt 20 januar (siden 20 januar er p en lrdag kommer den p konto 19 januar). S det jeg har p konto n er det jeg har bruke p mat; transport, hygieneartikler og andre ndvendige ting til datteren min og meg fram til 19 januar. Og enda er ikke alle forfalte regninger betalt. Heldigvis er de 2 viktigste som husleie og strm betalt, selv om vi heller ikke er 100% ajour med de. 

Men det jeg ville fram til med dette innlegget var at hvis noen tror jeg har blitt rik eller ftt overddig mye penger denne julen, s er beviset her. Drmmen om en helgetur for datteren min er forelpig skrinlagt, men hvis noen vil bidra til at vi ihvertfall fr en fin nyttrsaften er kontonummeret vrt 9522.06.25762

nsker alle en fin fredag, og igjen tusen takk til de som hjalp oss f en fin julefeiring 

hper og du vil ta deg tid lese de andre innleggene mine p http://enalenepappa.blogg.no

rets siste sjanse til gjre en god gjerning

Denne julen har vrt en emosjonell berg og dalbane. Jeg har blitt trist og sret av srende og hetsende kommentarer, mail og personer som aldri mtte opp til avtaler, og jeg har blitt ubeskrivelig forbanna av falske meldinger til barnevernet. Men jeg har og blitt rrt og utrolig glad fordi fremmede har villet hjelpe meg gi datteren min en fin jul. Dessverre er det slik at det ikke bare er julen som er vanskelig for oss. P grunn av vr konomiske situasjon er alle hytider vanskelige. Nyttrsaften er vanskelig siden vi ikke har rd til godteri til nyttrsbukkene eller kostyme til datteren min. For nr vennene hennes har kostymer til flere 100-lapper er det ikke s lett for henne g nyttrsbukk utkledd som klovn eller heks med noen gamle filler som pappa har funnet bakerst i skapet. Selv synes jeg at kostymer til flere 100-lapper er er tull, og at det som en gang var koselig og gy n har blitt en kommersiell ting der butikkene tjener millioner. Men som barn er det ikke lett motst presset. Derfor velger ofte datteren min st over slike ting istedet for g i noen gamle filler. 

Psken er heldigvis ikke den verste hytiden konomisk sett. Det eneste som til tider kan vre vanskelig der er nr vennene til datteren min viser sine gigantiske pskeegg fylt til randen med godteri, mens datteren min fr et lite egg med litt godteri oppi. Og s er jo vi begge litt misunnelige p de som reiser p pskeferie enten p fjellet eller til varmere strk. Heldigvis er det forskjell p misunnelse og sjalusi. For vi unner dem som har rd til det reise, men vi skulle s inderlig nske at vi og kunne det. 

S har vi 17. Mai. Denne dagen synes jeg det er viktig at barna feirer. Det er ingen andre land som feirer nasjonaldagen slik vi gjr i Norge. S vi gr i tog om morgenen. Men etter dette gr vi hjem. For det som sjer etterp er ikke lenger en feiring av nasjonaldagen vr,  men et pengesluk av overprisede lunkne plser og varme brus. Lodd til 10 kroner der man kan vinne en vannpistol som i butikken koster 5 kroner, og 50 kroner for p kaste 3 baller p blikkbokser for kunne vinne en bamse man kan finne til 40 - 50 kroner p butikken. En veldig drlig deal alts. S hos oss feires 17. Mai med tog fr vi reiser hjem igjen. 

Sommeren, som absolutt ikke er en hytid, men likevel en veldig vanskelig tid konomisk for oss er alltid et stort problem. P skolen forteller de andre elevene med stor entusiasme hvor de skal reise p ferie mange uker fr skolen er ferdig. Og den ene prver overg den andre om hvor fantastisk deres ferieml er. For datteren min er dette en vanskelig tid, siden vi ikke har rd til reise noen plasser. Vi camper hjemme i stuen og prver gjre s mye som mulig ute av huset nr vret er bra. Dessverre er det ikke s offer vret er bra. Og nr skolen begynner igjen etter sommeren er det p an igjen. Da m datteren min hre om alle de fantastiske opplevelsene klassevennenne hennes har hatt p feriene sine, mens hun ikke har noe fortelle om. Bde datteren min og jeg er misunnelig p alle dem som kan reise p fine ferier, men vi unner dem det og. 

Mellom alle disse hytidene og feriene har vi og invitasjoner til fdselsdager. Minst 2 ganger i mneden fr datteren min invitasjon til en fdselsdag. Noen feirer med g p kino, noen p Peppes pizza, noen leier en idretthall og de som har stort nok hus til det feirer noen ganger hjemme. Men de aller fleste gangene m datteren min takke nei. For hun tr ikke g s lenge hun ikke har med en gave, og det er veldig sjeldent vi har rd til avse noen kroner til gave. Og nr datteren min har fdselsdag s har vi ikke plass til alle jentene i klassen i vr lille leilighet. Vi har heller ikke rd til leie noe lokale eller g p kino eller Peppes pizza. S datteren min har ikke feiret fdselsdagen sin p lenge. Den eneste feiringen hun har er at hun og jeg kanskje unner oss litt kake eller noe annet godt p ettermiddagen. Og s forsker jeg finne en gave til henne som vi har rd til. For meg er dette utrolig tungt hvert eneste r, men for henne har det blitt normalt. 

Den emosjonelle berg og dalbanen jeg har opplevd denne julen har ftt meg til tenke. Jeg har lenge visst at datteren min og jeg ikke kan fortsette leve slik som dette, og at jeg m gjre noe. Men p grunn av helsestasjonen min kan jeg ikke vre i en vanlig jobb. Men noe m det vre som jeg kan gjre. Derfor spr jeg deg som leser dette om litt hjelp.

Frst av alt spr jeg om litt hjelp slik at datteren min og jeg kan feire en fin nyttrsaften. Og kanskje noen vil gi et bidrag slik at jeg etter nyttr kan ta datteren min med p en liten helgetur slik at hun kommer seg bort ifra alt som har med sykdom og andre problemer et par dager.

Og s ber jeg om tips til hva jeg kan gjre for forbedre konomien. Dessverre trenger jeg ikke tips om ske mer hjelp fra NAV eller andre instanser siden alt det er forskt. Og jeg har skt om sttte fra legater og foreninger uten lykkes. Jeg tenker mer i form av jobb. En jobb jeg kanskje kan utfre hjemmefra der jeg ikke trenger jobbe hver dag siden enkelte dager er helsen s drlig at jeg ikke kan jobbe. Men jeg vil heller ikke drive med noen for for salg eller verving til noe. Jeg tenker mer i form av utfre en jobb og f lnn for det. Dessverre er det begrensninger p hvor mye jeg ka  tjene fr jeg taper penger p det, men det er en eventuell problemstilling jeg vil ta etterhvert.

S fr du starter nyttrsaften med kalkun eller helstekt indrefilet til middag, et glass med Dom perignon eller Cristal i glasset fr du tar deg et lite glass Hardy L'Etet eller Remy Martin Louise XIII etter at middagen er ferdig, og fr du gjr deg klar til fyre opp fyrverkeri til 4000 - 5000 kroner. Kanskje du har en 100-lapp eller 2 avse slik at datteren min og jeg fr en fin nyttrsaften. Og kanskje du og har noen gode tips om hva jeg selv kan gjre for forbedre konomien slik at hverdagen til datteren min blir bedre.

Hvis du vil gi et lite bidrag er kontonummeret vrt  9522.06.25762

Hper du og tar deg tid til lese resten av bloggen min, slik at du fr vite mer om datteren min og meg

http://enalenepappa.blogg.no

 

Nr voksne lrer barn mobbe

Jeg er nok ikke en typisk far. Jeg er han stille og beskjedne faren som helst vil ha minst mulig oppmerksomhet. Han som helst ikke har lyst g p foreldremter, og nr det skal velges nye foreldre til FAU s ser jeg i gulvet og hper jeg er usynlig. Men jeg vet at andre foreldre i klassen til datteren min snakker om meg. Jeg har selv overhrt samtaler der de ikke visste at jeg kunne hre. Jeg var en "merkelig skrue", "en raring" og en einsting. En far klarte tilogmed bruke ordet tulling nr han skulle beskrive meg. Jeg har aldri vrt annet enn hyggelig mot disse personene, men som sagt s er jeg beskjeden og ikke sier mye. Men jeg synes ikke det gir noen rett til kalle meg ting. For meg er dette helt ubetydelige ting. For meg kan de gjerne kalle meg ting som er mye verre uten at jeg tar meg nr av det. Men det som plager meg er at dette er foreldre til de datteren min gr i klasse med. En gang kom datteren min hjem og fortalte at en jente i klassen hadde sagt at jeg var en tulling, for det hadde faren hennes kalt meg. Tenk deg den flelsen datteren min hadde. f vite at en annen pappa kaller hennes pappa tulling. Datteren min kjenner meg som en pappa som liker tulle, leke, snakke og ha det gy. Det er meg hun spr nr hun lurer p noe og som hun forventer kan alt om alt. Men s kommer en voksen mann og kaller meg tulling. En mann som jeg aldri har gjort noe vondt, og som jeg bare har hilst p et par ganger. Men han har alts degradert pappaen til datteren min til en tulling. Det som gjorde dette enda verre var at dette skjedde bare dager etter at datteren min sin klasse hadde hatt om mobbing. Datteren min og resten av klassen hennes hadde lrt at man ikke skal snakke negativt og stygt om andre, og s kommer en far og river ned hele det skjre korthuset lrerne har bygget opp. Hele klassen har lrt at det er lov vre anderledes uten at det er lov si negative og stygge ting om personen, men jeg som bare er stille og beskjeden er n alts en tulling. Ikke verdens verste ting bli kalt, men likevel har ordet en negativ mening. Datteren min ble ihvertfall veldig lei seg , spesielt nr de andre barna i klassen synes det var morsomt kalle pappen hennes tulling. Heldigvis tok lrere og rektor tak i saken og kvelte den raskt, men det dela nok mye av undervisningen om mobbing. 

N er heldigvis ikke dette en nylig hendelse, men skjedde for noen mneder siden. Men fremdeles er jeg han litt rare faren. Og jeg er nok litt anderledes fordi jeg ikke fler at jeg har noen felles interesser med de andre foreldrene i klassen. Jeg har ikke s mye snakke med dem om, og samtidig s gjr vr konomiske situasjon at jeg fler meg anderledes. Men nr det gjelder datteren min s kan jeg ihvertfall ha korte samtaler med noen av foreldrene i klassen. S fr de heller synes hva de vil om meg nr jeg ikke er til stede. Men jeg hper virkelig at de holder meningene sine unna barna. 

Nr jeg til jul ba om hjelp til feire jul for datteren min og meg var min strste frykt at det skulle skape problemer for datteren min. Og p et tidspunkt gjorde det det, men heldigvis ble det ordnet opp i fort. Jeg visste jeg tok en sjanse nr jeg gjorde det, men likevel tok jeg sjansen, noe jeg ikke angrer p. Men det kostet en del. 

Jeg har alltid vrt redd for at datteren min skal bli mobbet eller bli en mobber. Jeg har og fortalt henne viktigheten om si ifra hvis noen mobber henne, og forskt lre henne aldri mobbe andre. Og s langt tror jeg det har vrt velykket, noe jeg og hper vedvarer. Men det er ikke lett lre barna slike ting nr de hrer voksne snakke negativt om andre voksne. Jeg har overhrt andre voksne snakke negativt om lrere mens barna deres har sttt ved siden av dem, foreldre som bruker skjellsord om andre voksne mens barna deres kan hre og foreldre som skjeller ut butikkansatte mens barna deres str ved siden av. Hva lrer barnet nr de hrer at pappa kaller den unge gutten i kassen p Rema1000 idiot og drittunge fordi prisen som kom opp var forskjellig fra den som stod p hyllen varen sto i? Er det virkelig slik vi vil lre vre barn oppfre seg? 

Hvis vi skal f slutt p at barn mobber hverandre m vi voksne forst g i oss selv. Vi kan ikke lre barna vre ikke mobbe andre mens vi selv mobber p det groveste. Barn lrer av foreldrenes oppfrsel. 

Hver eneste dag er jeg redd for at noen i klassen til datteren min skal kalle datteren min fattig eller noe slikt. For jeg vet at nr noen sier noe slikt lager de fort et kallenavn p henne. Og et slikt kallenavn kan henge ved henne i mange r. Bare forestill deg hvordan det m vre komme p skolen hver eneste dag der alle roper fattig-Lise, fattig-Ole, fattig-Ronny, fattig-Ingrid og s videre. Bare forestill deg hvordan det navnet henger ved videre opp p ungdomskolen og gjerne til videregende. Selv om personen som blir kalt det smiler og later som ingenting, s gjr det like vondt hver gang noen sier det. Og datteren min fortjener ikke ha et slikt kallenavn bare fordi pappaen hennes er ufretrygdet. Datteren min fortjener bare det beste. Alle barn fortjener bare det beste. Ingen barn fortjener bli mobbet uansett hva foreldrene tjener eller jobber som.

Men for f slutt p at barn mobber hverandre s m vi voksne frst g i oss selv og slutte og snakke negativt om hverandre, og slutte og mobbe. Frst da kan vi lre barna at mobbing er galt. 

Ta deg gjerne tid til lese de andre innleggene mine, og del gjerne hvis du nsker det.

I de andre innleggene mine kan du og lese hvordan du kan hjelpe meg gi datteren min en litt bedre hverdag

Kontonummeret vrt er 9522.06.25762 hvis du nsker gi et bidrag

http://enalenepappa.blogg.no

Nr julen er over og alt blir glemt

Da var bde julaften og frste juledag over for i r. Om en uke er det et nytt r og tilbake til hverdagen. Jeg ser fram til hverdagene samtidig som jeg gruer meg til dem. Det fine med hverdagene er at det ikke er det presset om at alle skal vre s glade og lykkelige. Og presset p julegaver og mat er over. Et helt r til neste gang. Men samtidig m jeg si at denne julen har vrt fin. Mye bedre enn jeg turte hpe p. Datteren min har ftt bde gaver og godteri. Og vi har spist deilig julemiddag. S disse minnene tar vi med oss inn i det nye ret. Vi vil huske denne julen, og menneskene som gjorde den mulig lenge. Dette er mennesker som har ftt en spesiell plass i hjertene til datteren min og meg. Men samtidig som vi har disse gode minnene starter n hverdagens stress og problemer igjen. Der vi ikke lenger kan inne oss varm middag hver dag, der datteren min m takke nei til komme i venninnens fdselsdagsbesk fordi vi ikke har rd til gave, datteren min kan ikke vre med i akebakken eller skibakken hvis det kommer sn fordi hun ikke har rd til akebrett eller ski og nr venninnene vil en tur p kino, trampolinepark og slike ting m hun komme med en unnkyldning fordi vi ikke har rd. Og for meg er det det samme. Legetimer m utsettes, jeg m jakte p tilbud p varer som kan gi oss mest mulig mat for minst mulig penger og jeg m planlegge turene til butikken slik at jeg ikke bruker undvendig bensin. Tannpinen min blir dyvet med Ibux og paracet siden jeg ikke har rd til beske tannlegen, og ting som m repareres hjemme blir fikset med gaffatape og lim. Jeg m hver kveld sitte meg ned g gjennom konomien og prioritere det viktigste og la noen regninger vente. Nr strmregningen kommer m jeg utsette den og frst betale den fra forrige mned som jeg har ftt inkassovarsel p og slike ting. Hver eneste dag balanserer jeg konomien vr p en knivsegg og m holde tungen being i munnen for at det ikke skal g galt. Mange tror at jeg som er ufretrygdet lever et godt og avslappet liv. Der tar de feil. Jeg skulle gitt alt for p kunne jobbe og tjene lnnen min. Men istedet er jeg hjemme .er mine helseplager og jobber 100% stilling som alenefar, 100% stilling som kokk og hushjelp og 100% stilling som konom. Men lnnen er s lav at det ikke gr helt rundt. Livet mitt er absolutt ikke avslappende. Men istedet for lnn fr jeg kjrlighet og herlige smil fra verdens beste datter. Skolene hennes gjr meg ikke mett, de tar ikke bort verken tannpine eller andre smerter og de betaler ikke regningene. Men smilene hennes gjr livet mitt verdt leve. De gjr hverdagene mine meningsfylte og viktige. Jeg skal oppdra en jente som en dag skal vise at selv om faren hennes ikke duger til mye, s klarte hun bli noe stort. Jeg skal oppdra en jente med et stort hjerte som stiller opp for andre nr de trenger hjelp, slik andre stilte opp for oss denne julen. Jeg skal oppdra en jente som trosset sykdom og smerter og ble s mye mer enn forutsetningene hennes tilsa. Og jeg skal vre stolt av henne hver eneste dag. 

Denne julen har gitt min datter og meg s utrolig mange gode minner. Vi ble aldri rik av det vi fikk av hjelp, men det var heller aldri mlet. Vi fikk aldri overflod av noe, men heller mindre enn det vi ble lovet. Men likevel er vi s utrolig takknemlig for det vi har ftt. Datteren min har masse fine klr, bde nytt og brukt. Og vi har feiret en fin jul. 

Men n er julen over, og vi og andre i samme situasjon som oss vil bli glemt. N er vi bare de personene som bruker lang tid i kassen p butikken fordi vi m ligge tilbake varer siden vi ikke har nok penger, de personene som alltid m si nei nr vi blir spurt om delta p noe siden vi ikke har rd, og datteren min vil vre hun som aldri kommer i fdselsdagsbesk og aldri feirer sin egen fdselsdag siden vi ikke har rd. N vil vi vre de som ikke feirer nyttrsaften fordi datteren min ikke har rd til kostyme, og vi ikke har rd til godteri til nyttrsbukkene. N vil vi vre glemt helt fram til neste jul. 

Jeg har fremdeles en drm om ta datteren min med p en tur. En tur bort fra hverdagen for glemme sykdom og drlig konomi for noen dager. Siden hun om sommeren m hre om vennene som reiser til syden eller eksotiske og spennende steder mens hun er hjemme, hadde det betydd mye gi henne en liten tur. S hvis du vil gi et bidrag til det er kontonummeret vrt 9522.06.25762

Og en liten bnn til dere alle der ute. Ikke la oss og andre i vr situasjon vre glemt helt til neste jul. Vet du om noen som sliter med f endene til mtes, s gi en brepose med mat, eller la dem arve klr som dere ikke lenger bruker. Og hvis du er usikker p hvordan vedkommende vil oppfatte det, kan du jo forske gi det anonymt.

Ikke la oss vre glemt helt til neste jul.