Slik begynte alt - Vil du hjelpe lage en lykkelig slutt?

Alle drmmer starter et sted, og min drm om gi datteren min en ferie startet for lenge siden. Men jeg trodde det skulle bli med drmmen. Men i slutten av februar, mens jeg fremdeles l p sykehuset fant jeg ut at jeg ihvertfall skulle prve et siste forsk. For mens jeg l der i sykehussengen og datteren min kom p besk kjente jeg mer og mer p flelsen at hun fortjener en fin ferie mer enn noen andre. Og siden jeg via denne bloggen hadde srget for at vi hadde ftt en fin julefeiring,  tenkte jeg at dette var rette plassen prve oppfylle drmmen. S slik startet det alts.

Men det var jo ikke uten grunn at jeg mente at datteren min virkelig fortjener en fin ferie. For nr jeg s frykten i ynene hennes hver gang hun beskte meg p sykehuset forstod jeg at det minnet henne om hennes egne opphold p sykehuset. For i en lang periode bestod livet hennes av lange perioder liggende i en seng p sykehuset. Og hver eneste dag og hver eneste natt satt jeg der med henne. Holdt hun i hnden nr hun var redd, og trket trer nr hun grt. Nr hun hadde gode dager spilte vi spill eller gikk en tur. Og nr hun var p sitt verste gikk jeg alene fram og tilbake i gangene og grt for meg selv. For jeg har bare datteren min, og hun har bare meg. Vi er vr egen lille familie vi to. 

Heldigvis har datteren min vrt veldig bra en stund n. Hun er kronisk syk, s helt frisk blir hun aldri. Men n er det ihvertfall ikke s alvorlig hun m vre p sykehus. N kan hun vre nesten som andre barn. Hun kan vre ute med venner og gjre stort sett det samme som som dem. Men det er noen begrensninger. For siden jeg er ufretrygdet, har gjeld og er alenefar er konomien vr veldig vanskelig. S nr vennene hennes skal p kino, Peppes pizza og andre ting som koster penger m datteren min hver eneste gang g hjem, for det har vi ikke rd til. Og ofte er det ikke penger til varm middag hver dag, og noen ganger m jeg late som om at jeg er mett slik at hun spiser seg mett. Og s spiser jeg restene etterp. Og jeg vet at noen ikke tror at dette er mulig i Norge, verdens rikeste land. Men vr situasjon er ikke unik, noe jeg har skrevet om og bevist i flere innlegg i bloggen min. 

S der l jeg i sykehussengen i slutten av februar og tenkte p sommerferien. Jeg visste allerede da at om et par mneder ville de andre barna begynne fortelle hvor de skulle reise p ferie, og jeg kjente frykten for at datteren min mtte bli hjemme i r igjen. S etter flere runder med meg selv kom jeg fram til at jeg skulle be om hjelp slik at jeg kunne ta datteren min med p ferie. For dessverre blir en tur i regi av rde kors og andre organisasjoner vanskelig for datteren min pga hennes fysiske og psykiske helse. Og det frste som jeg kom p var en telttur i en skog eller en annen plass ikke s langt hjemmefra, men det tok ikke lang tid fr tilbud om lne gratis leilighet i bde Spania og Tyrkia kom. 

S slik startet min drm om ta datteren min med p ferie. Drmmen min n er f nok hjelp til flybillettene og litt lommepenger. Og en person har opprettet en Spleis for hjelpe oss. Den finner du her; https://www.spleis.no/project/41069/ 

I tillegg har vi kontonummer  9522.06.25762 hvis noen nsker det.

Jeg har allerede skrevet en del innlegg om dette her i bloggen. S hvis du lurer p noe finner du det nok der. Hvis ikke kan jeg kontaktes p mail enalenepappa@gmail.com

Og de andre innleggene mine finner du her; http://enalenepappa.blogg.no

Og husk at alt hjelper. Mange bekker sm gjr en stor , heter det s fint. Og n nrmer sommeren seg veldig raskt. S jeg hper at mange nok vil hjelpe meg slik at jeg kan gi datteren min en uforglemmelig sommerferie. 

Og igjen gjentar jeg at jeg kan dokumentere og bevise at det jeg skriver her er ekte og reellt. 

P: Shouten er sponset av en leser 

 

Litt om ensomheten

Mange tenker nok at jeg bare er en tiggende alenefar som vil snylte p andre. Men det mange glemmer er at jeg er en virkelig person, en alenefar som bare gjr alt jeg kan for at datteren min skal ha det s bra som mulig. Og jeg har allerede innrmmet at det er noe jeg ikke klarer alene. Jeg klarer gi henne alt hun trenger for leve, men pga den konomiske situasjonen klarer jeg ikke gi henne det ekstra som jeg mener alle barn burde ha i livet sitt. S stort sett dreier livet mitt seg om prve gi henne litt ekstra for skape minner hun kan ha i en tung hverdag. 

Men jeg har og bde drmmer og hp i livet mitt. Drmmen om bli rik og alle slike ting har jeg allerde gitt opp. Men nr kveldene kommer og datteren min sover kommer ensomheten. Savnet etter noen snakke med. Noen dele gleder og sorger med. Fr jeg ble alenefar hadde jeg flere gode venner. Men etterhvert som jeg gang p gang takket nei til vre med p ting mistet vi mer og mer kontakten. Og n har jeg ikke kontakt med noen av de. 

Og det vre alenefar ker jo ikke sjansene for mte en dele livet med. Og sjansene blir jo mikroskopiske nr man i tillegg til vre alenefar ikke engang har rd til varm middag hver dag. Jeg har jo ikke en gang rd til g p date. Og jeg tviler p at det finnes en av det motsatte kjnn som nsker date en fattig alenefar. 

S mens du leser de andre innleggene og blir irritert fordi jeg tigger om hjelp hper jeg at du og kan huske p at jeg er en helt vanlig person med flelser. En ensom alenefar. Den eneste voksenkontakten jeg har er med leger og andre som jobber p diverse kontor. 

S fattigdom skaper ikke bare problemer med mat og andre ting vi trenger. 

Fattigdom skaper og ensomhet.

Vil du vite mer om oss kan du lese de tidligere innleggene mine her http://enalenepappa.blogg.no

nsker du hjelpe meg og datteren min har vi kontonummer 9522.06.25762

Det er og opprettet en Spleis for hjelpe oss; https://www.spleis.no/project/41069/

 

Mitt siste innlegg

Dette er mitt siste innlegg som blir "shoutet" for n. Jeg har ftt sponset dette, men n er det brukt opp. Derfor nsker jeg forklare et par ting siden det er flere som ikke forstr situasjonen min. Men jeg kommer ikke til slutte skrive. Og jeg hadde satt utrolig stor pris p hvis dere deler innleggene mine p facebook og Twitter. Og beklager hvis overskriften virket litt dramatisk. Men hper jo selvflgelig at den fungerer som "clickbait". 

Og jeg hper virkelig at du tar deg tid til lese hele innlegget mitt. Det kan jo hende jeg forteller noe du har lurt p fra tidligere innlegg 

Frst vil jeg forklare hvorfor jeg ikke fokuserer p betale ned p gjelden min, og heller fokuserer p gi datteren min en ferie. All gjelden min er gammel gjeld som har gtt til Statens innkrevingssentral, namsmannen og NAV Innkreving. Jeg har ingen ny gjeld. Og for en stund tilbake var jeg p mte med namsmannen for f stoppet utleggstrekk og for f informasjon om gjeldsordning. Da fikk jeg beskjed om at jeg ikke lenger skal bry meg om brev fra inkassoselskap, og kun fokusere p svare p brev fra Statens innkrevingssentral og NAV Innkreving. Det ville ikke hjelpe noe som helst at jeg betalte inn smbelp til inkassoselskapene siden dette bare ville betale ned renter og gebyrer og p ingen mte redusere gjelden min. Fr nr jeg fr gjeldsordning vil en del av disse rentene og gebyrene forsvinne uansett. S derfor fokuserer jeg bare p gjelden min nr jeg m stoppe utleggstrekk. konomien min vil heller ikke bli noe bedre nr jeg fr gjeldsordning siden jeg ikke vil f mer utbetalt. Trygden min ker ikke selv om jeg blir gjeldfri. Men s klart vil det hjelpe bli gjeldfri nr jeg kan f et vanlig mobilabonnement istedenfor et dyrt kontantkort. Og i tillegg trenger jeg ikke bekymre meg for at datteren min skal arve gjelden min den dagen jeg dr. S hvorfor har jeg ikke ordnet en gjeldsordning allerede? Jo, fordi mye av gjelden min er flere r gammel. Derfor har det ikke vrt s lett f fullstendig oversikt. Men i slutten av august skal jeg tilbake til namsmannen med en oversikt over all gjeld. S inkassoselskapene har ftt brev fra meg om at jeg nsker en fullstendig oversikt over gjelden min. S n m jeg bare vente p at alle svarer. Hper dette var mer oppklarende angende dette. Jeg burde kanskje forklart dette bedre tidligere. Og s vil jeg forklare at selv om det finnes en minstesats man skal ha leve for, s fungerer ikke virkeligheten slik. Det ser fint ut p papiret, men i det virkelige liv er det anderledes. Situasjonen til datteren min og meg er ikke unik, og her er noen eksempler p det; eksempel1, eksempel2, eksempel3. Og jeg kunne funnet mange flere eksempler. S selv om det finnes en lov om minstesats er ikke det slik realiteten er. 

S kan jeg forklare hvorfor det er s viktig for meg gi datteren min er ferie. Hele ret lever vi et liv de fleste i Norge ikke en gang klarer forestille seg. S i tillegg til et liv med en kronisk sykdom som rammer mage og tarmsystemet lever hun under det de fleste ser p som uverdige forhold for Norge. Hun fr mat hver dag, hun har rene klr og det hun trenger. Men hun kan ikke delta p fritidsaktiviteter og de andre tingene vennene hennes gjr. Og nr hun blir spurt m hun finne p unnskyldninger. S hun gr glipp av det de aller fleste andre barn ser p som en selvflge. Og hun har aldri hatt en skikkelig sommerferie eller annen ferie for den saks skyld. Nr hun var liten var vi p hyttetur, men det er s mange r siden at hun ikke husker. I tillegg til sykdom har det og skjedd andre vanskelige ting i livet hennes. Som plutselig bare ha 1 forelder. Og nr i tillegg jeg er syk, noe som til tider kan vre et hinder kan det bli vanskelig for henne. Og jeg vet ikke hvor lenge jeg er her for henne. Ingen vet hvor lenge man har igjen her p jorden, men jeg vet at det er en viss sjanse for at jeg gr bort tidligere enn normalt friske personer. Egentlig hadde jeg ikke tenkt skrive noe srlig om min sykdom, men siden flere har spurt kan jeg nevne det kort. Jeg nsker ingen sympati for det. Jeg har 2 autoimmune sykdommer, der en er litt mindre alvorlig enn den andre. I tillegg har jeg en kronisk betennelsessykdom som gjr at jeg dessverre lettere enn normalt kan f akutt lever og nyresvikt. S jeg lever med en ganske alvorlig sykdom som egentlig krever at jeg har et sunt og stabilt kosthold. Men akkurat det er til tider veldig vanskelig siden jeg frst og fremst m srge for at datteren min fr spist seg mett. S med tanke p bde den konomiske situasjonen min datter vokser opp i og med hennes helseproblemer synes jeg virkelig hun fortjener en fin ferie. Og siden jeg i tillegg er syk og aldri kan vre sikker p hvor lenge helsen min holder hper jeg at i r er det ret jeg og datteren min fr en fin sommerferie sammen. Jeg hper jo fremdeles at jeg blir her i mange mange r. Men man kan aldri vite. Spesielt ikke med autoimmune og kroniske sykdommer. 

S derfor hper jeg at mange nok vil hjelpe oss slik at jeg kan ta datteren min med p en fin sommerferie. Som jeg har skrevet tidligere har vi ftt tilbud om lne gratis leilighet i Spania og Tyrkia. Men fly tur/retur vil koste oss ca 8500 kroner. Og i tillegg trenger vi litt lommepenger. 

Og fr du dmmer meg og synes jeg er storforlangende synes jeg du skal lese de andre innleggene mine. For opprinnelig ba jeg aldri om en tur til Syden. Men en enkel ferie i nromrdet. Men s fikk jeg 2 tilbud om leilighet i Syden av lesere mot at jeg fikk ordnet flybillet og lommepenger. Og flere har rdet meg til be om hjelp til det. S det er det jeg gjr n. 

S har du lyst hjelpe datteren min meg oppleve en fin sommerferie i r? Det vil bety utrolig mye for oss. Og tviler du p at situasjonen vr er reell og ekte dokumenterer jeg det gjerne. 

Vi har kontonummer 9522.06.25762

Det er og opprettet en Spleis for hjelpe oss til kunne reise p ferie; https://www.spleis.no/project/41069/

Hvis du vil kontakte meg kan det gjres p mail enalenepappa@gmail.com

 

En bnn om hjelp

Se for deg at du gr en tur i byen og fr ye p en skikkelse som sitter inntil veggen p fortauet. Nr du nrmer deg ser du at han ser ganske normal ut. En som kunne vrt faren til en av barna i klassen til snnen eller datteren din. En helt vanlig far. Bortsett fra at foran seg holder han et pappkrus og et stykke kartong han har skrevet p med tusj. P kartongen str det; Hjelp en ufretrygdet alenefar med en datter". Mannen som sitter der er tydelig blank i ynene og fler seg skamfull mens han stirrer tomt ned i asfalten. Men det er den eneste muligheten han har. Hva ville du gjort? Gtt rett forbi? Gitt han myntene du hadde i lommen? Stoppet og snakket med han? 

Det er slik jeg fler meg. Jeg fler meg som en tigger som gang p gang m forsvare meg og hele tiden gjenta at jeg gjerne dokumenter situasjonen min. Jeg fikk et sprsml om hvordan jeg tror leserne kan f et mer realistisk syn og se hvem jeg er. Det enkleste er faktisk kontakte meg p mail hvis du vil vite mer om meg. Men kort fortalt kunne jeg vrt faren til en gutt eller jente i klassen til snnen eller datteren din. Eller kanskje jeg er han veldig stille og beskjedne faren som bor alene med datteren sin i en leid leilighet litt lenger opp i samme gate som deg og din familie? Han som ser flau ut hver gang du hilser? For jeg er han stille og beskjedne faren. Jeg er han alenefaren til som sitter bakerst og ikke sier noe p foreldremtene. Og kanskje kunne jeg vrt en venn av deg som du ikke visste sliter konomisk. Dere bare mistet kontakten nr jeg sluttet vre med p diverse fritidsaktiviteter. Jeg er akkurat som deg egentlig. En person med hp og drmmer. Jeg hadde framtidsplaner og s for meg et helt annet liv enn det jeg lever i dag. Jeg hpet p en god jobb med god lnn. Enebolig med hage og en familie. Og drmmer om et helt vanlig liv med gleder og bekymringer slik de fleste andre har. Men jeg var s uheldig at jeg ble syk og alenefar. Og konomien ble drligere og drligere. Men ellers er jeg som deg. Jeg er bare litt anderledes fordi jeg faktisk er fattig. Noen av drmmene er der fremdeles. Men de forsvinner mer og mer. N er det for det meste bekymringer igjen. Men drmmen om gi datteren min et bedre liv er der hele tiden. Og jeg gjr absolutt alt for kunne oppfylle den drmmen. For akkurat som du vil ofre alt for dem du er mest glad i gjr jeg alt for at datteren min skal ha det s bra som mulig. 

Hvis du leser videre i bloggen min og fler deg skeptisk hper jeg du kan tenke p meg som en helt vanlig person som fortjener like mye respekt som alle andre. 

S tilbake til han som sitter der med pappkrus og kartong som er skrevet p med tusj. Hva ville du gjort?

Vil du hjelpe meg og datteren min? Eller bare g rett forbi? 

nsker du hjelpe har vi kontonummer 9522.06.25762.

Husk at du kan kontakte meg p enalenepappa@gmail.com

Det er og opprettet en Spleis for hjelpe oss; https://www.spleis.no/project/41069/

Hvordan f tillit og forstelse?

Jeg forstr godt at mange er skeptisk til bde bloggen min, og andre som ber om hjelp via internet. For det finnes kyniske personer som utnytter andre. Dessverre gr dette utover oss som faktisk oppriktig ber om hjelp fordi vi trenger det. Fordi den konomiske situasjonen vr er s drlig at vi ikke har penger selv. S hva kan jeg gjre for at de som er skeptisk skal tro p meg? Hvordan kan jeg overbevise om at situasjonen til datteren min og meg er slik jeg beskriver? Det enkleste hadde jo vrt om jeg helt pent la ut all dokumentasjon med fullt navn her p bloggen. Men problemet med det er at jeg har en datter som har rett til bli sknet. Livet hennes er allerede vanskelig nok. Hadde venner eller andre som vet hvem hun er ftt vite at faren hennes m be om konomisk hjelp fra andre kunne det blitt veldig ubehagelig for hun. I tillegg har jeg ftt spass mange ubehagelige, frekke og noen truende meldinger og mail at jeg rett og slett ikke hadde turt gjre det.

S hva kan jeg gjre? For meg er det bare et alternativ. Jeg tilbyr dokumentere at det jeg skriver er ekte og reelt hvis noen kontakter meg via mail. S lenge jeg er sikker p at personen har rlige hensikter har jeg ingen problemer med dokumentere. S for meg er det det eneste mten jeg kan f tillitt og bli trodd. Det er helt sikkert ikke godt nok for alle, men jeg hper det er godt nok for noen. 
Og jeg hper det er godt nok for mange nok slik at datteren min og jeg kan f reise p sommerferie. 

nsker du hjelpe meg og datteren min har vi kontonummer 9522.06.25762.

Det er og opprettet en Spleis for hjelpe oss til kunne reise p ferie; https://www.spleis.no/project/41069/

Er dette frste gang du leser bloggen anbefaler jeg deg lese de andre innleggene mine som du finner her http://enalenepappa.blogg.no

Kort fortalt handler bloggen min om min situasjon som ufretrygdet alenefar for datteren min. konomien vr er s drlig at vi sliter i hverdagene. Vi m snu p hver eneste krone, og likevel gr det ikke rundt konomisk. I gr mtte jeg bruke nesten 500 kroner p medisiner til datteren min og meg. Mange tror at medisiner for kronisk syke er gratis, men det er bare enkelte medisiner. Noen av medisinene fr vi ikke en gang p bl resept. Men n hper jeg kunne f nok hjelp til ta med datteren min p hennes frste skikkelige ferie. En ferie som gir oss litt fri fra konomiske problemer og stress. Hper du tar deg tid til lese de andre innleggene mine.

Og vil du kontakte meg kan det gjres p mail enalenepappa@gmail.com

 

 

Bevis p hvor hardt livet er

Mange som leser bloggen min tenker sikkert at jeg overdriver med tanke p konomien vr. Jeg vil heller si at jeg underdriver. I dag kom det 2 brev fra politiet/namsmannen om varsel om utleggsforretning. I tillegg fikk jeg 2 brev fra inkassoselskap. Og slik er det hver eneste dag. Noen dager 1 brev og andre dager 4 - 5 brev. Og alle vil ha penger. Penger jeg ikke har. Og gjelden vokser hele tiden pga skyhye renter og salr mens datteren min og jeg sitter her og s vidt har rd til mat. Jeg forstr at de jeg skylder penger nsker pengene sine tilbake. Og hadde jeg hatt rd skulle jeg betalt alt tilbake med glede. Men jeg har ingen penger til overs og heller ingenting av verdi. Jeg har solgt arvegods og alt annet som jeg har kunnet selge. Ja til og med smykke jeg fikk til konfirmasjonen mtte jeg selge for srge for at datteren min hadde en plass bo. Det eneste jeg ikke rrer er datteren min sine ting. Selv om hun flere ganger har tilbudt seg selge leker. Men det kan jeg ikke godta. Hun har ikke overflod av ting. S det hun har skal hun ikke mtte gi fra seg. 

Utifra enkelte kommentarer og mail som jeg mottar s er jeg en drlig far og et forferdelig menneske som ber om hjelp. Om jeg er en drlig far fr vre opp til hver enkelt ha sin mening om. Men jeg ofrer alt for datteren min. Jeg gjr det som trengs for at hun ikke skal lide, uansett hva. Jeg har ofret venner og hele mitt sosiale liv for henne, og jeg hadde gjort det igjen uten nle. Jeg ville aldri valgt anderledes. Og at jeg er et forferdelig menneske fordi jeg ber om hjelp er jeg absolutt ikke enig i. Jeg synes faktisk jeg er ganske tff som tr be om hjelp. Jeg ligger meg helt flat og viser ydmykt at jeg ikke klarer dette alene. Alt jeg nsker er gi datteren min som har hatt en vanskelig og tff start p livet en s vanlig og god oppvokst som mulig. Og en sommerferie. Og jeg tvinger ingen til verken lese bloggen min eller hjelpe. Og til de som nsker hjelpe s tilbyr jeg bevise at situasjonen min er reell og ekte. Og nederst i dette innlegget har jeg lagt ut noen bilder av brev fra politi/namsmannen, Statens innkrevingssentral og inkassoselskap. Dette er bare et lite utvalg fra de siste dagene for vise litt av hvordan livet mitt er. Hvordan den konomiske situasjonen datteren min vokser opp i er. Og ja, jeg jobber med f orden p gjelden min og forhpentligvis en gjeldsordning. Men det er langt fram dit. Uansett vil ikke det endre vr konomiske situasjon noe srlig siden jeg ikke vil f noe mer utbetalt. Men det vil selvflgelig bli godt bli gjeldfri en dag. I mellomtiden hper jeg kanskje noen vil hjelpe meg litt med gjre barndommen til datteren min litt bedre. Slik at hun kan gjre og oppleve det samme som de fleste andre p hennes alder.

nsker du hjelpe meg og datteren min har vi kontonummer 9522.06.25762.

Det er og opprettet en Spleis for hjelpe oss; https://www.spleis.no/project/41069/

Vil du vite mer om oss kan du lese de tidligere innleggene mine her http://enalenepappa.blogg.no

Jeg kan kontaktes p mail enalenepappa@gmail.com

 

 

 

 

 

Sommerferie, sex, mobbing og depresjon

I kveld fikk jeg en mail der jeg ble spurt om jeg ikke kunne fortelle litt om meg selv, situasjonen vr og hva vi nsker/trenger. Egentlig fler jeg at jeg allerede har skrevet det innlegget. Men kanskje jeg ikke har fortalt s mye om meg selv. Og forsvidt har min fortid liten betydning siden bloggen her egentlig handler om situasjonen til datteren min og meg n. Men jeg kan jo fortelle litt i korte drag om hvorfor vi er i den situasjonen vi er. Og nsker du vite mer er det bare sende en mail. Jeg svarer gjerne p sprsml.

Som barn hadde jeg forsvidt en god oppvekst. Jeg har ihvertfall gode minner bde fra julefeiring og sommerferier. Men p andre omrder var deler av barndommen min vanskelig. Jeg opplevde ting barn ikke skal oppleve. Men likevel klarte jeg meg ganske greit. Og jeg fikk meg jobb. En ok jobb med ok lnn. Men pga diverse helseproblemer som ble verre og verre tok det ikke s lang tid fr jeg var inne i NAV-systemet p AAP (det het attfring nr jeg startet). Men fr jeg havnet p AAP tjente jeg nok til leve et ok liv. Jeg hadde det jeg trengte, og litt ekstra i den perioden. Og hva mer kan man nske seg? Jeg hadde ln og kredittkort slik de fleste har, og jeg hadde kontroll p konomien. Men s kom helseproblemene og sykdom. Og NAV. Etter lang tid p sykemelding ble jeg overfrt til AAP. Og dermed ble inntekten min redusert kraftig. Og jeg som allerede var vant til et liv med kontroll p konomien, og en viss livsstandard begynte slite. Jeg betalte ln med kredittkort, og siden jeg mtte bruke pengene jeg fikk av NAV til betale kredittkortene mtte jeg kjpe mat og andre ndvendige ting p kredittkortet for overleve. Det ballet p seg og ble bare verre og verre. Og n hadde jeg og en datter. En datter som ikke var helt frisk. I tillegg ble jeg alenefar. bli alenefar er ikke bare tungt med tanke p at jeg alene har ansvaret for datteren min. Det er og en sorg miste en person i livet sitt. S livet var tungt av mange grunner. Og mens konomien ble verre og verre ble og datteren min mer og mer syk. I tillegg ble jeg ufretrygdet.  Og p et tidspunkt "raknet" alt. Jeg befant meg til slutt i en sykehuskorridor uten vite om datteren min ville overleve. Samtidig var jeg ikke sikker p om jeg ville leve. Hver eneste dag kom det flere brev fra NAV Innkreving, Statens innkrevingssentral, Kemneren/Namsmann og inkassoselskap. Og kontoen viste stort sett 0 kroner. Men datteren min kjempet mot sykdommen og vant. Hun vil aldri bli helt frisk, og har behov for medisiner og litt ekstra hjelp med enkelte ting. Men hun overlevde, og stort sett er hun akkurat som alle andre barn. Og selv om jeg innimellom fler oppgitthet og lurer p om det hadde vrt bedre bare gi opp, vet jeg at jeg m kjempe for datteren min. For jeg er alt hun har. Og hun er alt jeg har. Vi to skal kjempe sammen og vinne. Vinne mot bde sykdom og fattigdom. For selv om vi n har hverdager der det eneste vi har spise er 3 - 4 dager gammelt brd av billigste type fra Rema elle Kiwi, s hper og tror vi at en dag vil det snu. Vi har kjempet mot s mye n, at sammen kan datteren min og jeg klare alt. Og vi klarte f en fin julefeiring takket vre god hjelp. S jeg tror og hper vi kan f en fin sommerferie og hvis bare mange nok vil hjelpe oss. Og er det en person som virkelig trenger verdens beste sommerferie s er det datteren min. Hun er 11 r, og allerede n er det innimellom hun som m trste meg om at alt vil bli bra. Hun vet at vi har det veldig vanskelig konomisk. Og hun har allerede ftt kjenne p kroppen at det vre fattig er veldig vanskelig. Hun har opplevd slengkommentarer og mobbing fordi hun ikke har merkeklr og andre ting vennene og andre p skolen har. Men vi skal klare oss. Hverdagene vre er preget av en kamp for f mest mulig ut av hver eneste krone. Men det er aldri nok. N er det bare hpe at vi fr muligheten til reise p en fin sommerferie slik at vi kan rmme litt fra hverdagene

I kveld leste jeg og gjennom tidligere innlegg i bloggen min. Jeg har skrevet om alt fra mobbing, sex og depresjon. Og fattigdom s klart. Men det jeg ser er at jeg helt siden mitt frste innlegg har kontinuerlig ftt negative eller hetsende kommentarer og mail. Men og ftt mail og kommentarer som varmer.

Har du lyst hjelpe meg gi datteren min en super ferie? Om det er 10 kroner, 50 kroner eller 100 kroner spiller ingen rolle. Alt hjelper. 

Og til dere som ikke har lest de andre innleggene mine. Etter at jeg la ut frste innlegg om at jeg nsket hjelp til ferie (der jeg i frste omgang tenkte p en telttur eller lignende i nrheten av her vi bor) har jeg ftt tilbud om lne gratis leilighet i bde Spania og Tyrkia. Men vi mangler flybilletter og lommepenger. For yeblikket ser det ikke ut som vi greier skaffe oss det. Men vi hper fremdeles. Hper at noen som leser bloggen vil hjelpe oss med et lite bidrag.

Vil du hjelpe oss har jeg kontonummer 9522.06.25762. Og hvis du lurer p om situasjonen vr er ekte og reell beviser jeg det gjerne 

Jeg blir og utrolig glad hvis du vil dele bloggen min p sosiale medier.

Vil du vite mer om oss kan du lese de tidligere innleggene mine her http://enalenepappa.blogg.no

Jeg kan kontaktes p mail enalenepappa@gmail.com 

 

Young guy sits with his back on a sandy beach.

Det er og opprettet en Spleis for hjelpe meg til gi datteren min en fin sommerferie https://www.spleis.no/project/41069/

Er ferie en menneskerett?

Er det reise p ferie en menneskerett? Nei s absolutt ikke. Ingen har krav p en ferie til "syden". Det finnes ingen slik rettighet. Og det har jeg aldri skrevet eller sagt. Opprinnelig spurte jeg her om hjelp til ta med datteren min p en telttur eller noe slikt ikke s langt fra hjemmet vrt. Men kort tid etter at jeg la ut sprsmlet om hjelp til det fikk jeg 2 tilbud om lne gratis leilighet i Spania og Tyrkia. Og uansett om man er fattig eller rik, s blir man jo fristet av en slik ferie. Og nr jeg helt uten sprre om det fr slike tilbud s kommer jo lysten til prve realisere det. Eller er det slik at siden jeg er fattig s m jeg automatisk si nei takk? Fortjener ikke datteren min for en gangs skyld noe ekstra fint? Noe de fleste tar som en selvflge er vel ikke for bra for oss som er fattig. Eller er det slik at vi bare skal gi opp  hpe p noe bedre? Nei, reise p ferie er ingen menneskerett. Det som derimot er en menneskerett er en akseptabel levestandard. Politikerne vre, NAV og sosialtjenesten ser p levestandarden til datteren min som tilstrekkelig fordi hun ikke trenger g sulten, hun har klr og de andre ndvendige tingene hun trenger. De har helt klart sett bort ifra at situasjonen ikke bra for hennes sosiale utvikling. Og det er absolutt ikke bra for et barns psyke leve r etter r i fattigdom der man har akkurat det man trenger, men ikke noe mer. Alle barn trenger ha drmmer, men nr ingenting blir bedre, men heller verre slutter barn drmme og hpe. Det er ingen menneskerett reise p ferie, men det er en menneskerett ha en akseptabel levestandard. Og hvis noen synes levestandarden til datteren min er bra nok nsker jeg hre argumentene deres. 

Og hvorfor reiser jeg ikke p Rde kors sitt tilbud Ferie for alle. For det frste er det en sknadsprosess der NAV, Barnevernstjenesten eller andre offentlige instanser m ske barnet inn. NAV her vi bor har jeg et anstrengt forhold til. Eller rettere sagt, et vanskelig forhold til. Barnevernstjenesten vil jeg absolutt ikke ha noe gjre med. Leger og andre behandlere for datteren min mener at et slik arrangement ikke er rett for henne. Jeg har vel og skrevet tidligere at helsesituasjonen hennes gjr det vanskelig delta p noe slikt. Bde fysisk og psykisk blir det vanskelig delta p ferie med mange andre. Jeg synes helsesituasjonen hennes er en veldig privat sak, men hvis det for noen er veldig viktig vite hvorfor den skaper vanskeligheter for arrangement som Ferie for alle kan det sendes en foresprsml p epost, s skal jeg heller grunngi det bedre. Det er veldig gode dokumenterbare grunner til at vi ikke kan delta p slike ting. 

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er fordi jeg fikk en henvendelse med sprsml om disse tingene. I tillegg lurte hun p hvorfor jeg kun ligger ut hva som er tilgjengelig p konto. Jeg la ut oversikten for bevise hva som er p kontoene, for vise at jeg ikke p noen mte har blitt rik p dette slik mange tror. Jeg har ikke en gang nok til 1 billett 1 vei til verken Spania eller Tyrkia. S jeg la ut bilde av kontoen min for vise dette, ikke som dokumentasjon p noe som helst. For hvis noen nsker dokumentasjon p situasjonen min, og/eller hvor mye jeg har mottatt i hjelp er det bare sende meg en mail. S lenge jeg vet hvem personen er, og at personen har rlige hensikter ligger jeg uten problem fram alt som er nsket av dokumentasjon. Siden det er veldig personlige opplysninger nsker jeg ikke dele det offentlig p bloggen min. Og jeg hper de aller fleste forstr at jeg gjr det p denne mten med tanke p en del av de kommentarene og mailene jeg har ftt pga bloggen min, men mest av alt for skne datteren min.

Og til slutt vil jeg nevne at det feriere i Norge n stort sett er mer luksurist enn reise til "syden". leie en plass p en campingplass for et telt koster gjerne like mye som et hotellrom i mange andre land. Og en natt i en hytte p en vanlig campingplass fort kan koste like mye som er ukes overnatting i utlandet. I tillegg er levekostnadene i Norge skyhye i forhold til de aller fleste andre land. S en ferie her i Norge kunne faktisk kostet oss mye mer enn en tur til syden.

Men jeg vil heller ikke at noen skal tro at jeg forventer hjelp til gi datteren min en ferie. Jeg spr bare ydmykt om hjelp. Jeg forventer ingen ting. Jeg bare hper. Og jeg har full forstelse for at noen er skeptisk. Det er derfor jeg gjentar til det kjedsommelige at jeg gjerne beviser at situasjonen min er ekte.

Datteren min har ingen rett til reise p en fin ferie. Men hun har rett til et godt liv. Jeg har ingen rett til kreve en fin ferie for henne. Men jeg m prve s godt jeg kan gi henne et s godt liv som mulig. gi henne opplevelser som gir glede.

Har du lyst hjelpe til med gi datteren min som virkelig fortjener det, en fantastisk sommerferie?

Og tenker du n at du kanskje har 10 kroner, 20 kroner, 50 kroner eller 100 kroner til overs som du vil hjelpe oss med har jeg kontonummer 9522.06.25762

I tillegg har en person som har lyst hjelpe oss opprettet en Spleis. Spleisen finner du her https://www.spleis.no/project/41069/

Har du lyst dele Spleisen blir jeg veldig glad

Tviler du p at situasjonen vr er reell kan jeg gjerne dokumentere det.

Og vil du vite mer om oss kan du lese de tidligere innleggene mine her http://enalenepappa.blogg.no

Eller sende meg en mail p enalenepappa@gmail.com

 

Barndommens sommerferier - Minner for resten av livet

Har du gode minner fra sommerferiene dine som barn? For meg som vokste opp p 80-tallet besto de fleste somrene av bilferie i Norge, eller en tur over grensen til Sverige, eller danskebten. Og stort sett overnattet vi i telt p campingplasser. Luksus var det minimalt av. Men jeg nesten bare gode minner fra feriene mine. Jeg fikk nye venner p hver eneste campingplass, og vi trengte ingen strand for bade. S lenge vi kom oss ned til vannkanten badet vi s mye som mulig. Men p slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet forandret sommerferiene seg. Ikke for meg, men for de fleste av vennene mine. Nr skoleferien nrmet seg slutten og alle kom hjem var jeg han rare gutten som "bare" hadde vrt p bilferie. Vennene mine hadde vrt p Mallorca, Gran Canaria eller Hellas. Og mens de fortalte om sine opplevelser fra disse eksotiske landene var det ingen som var interessert i hre hva jeg hadde opplevd. Det var mer spennende snakke om de lange strendene p Mallorca enn hre om sommershowet som beskte campingplassen vi bodde p, eller nr vi vknet midt p natten og mtte evakuere teltet p grunn av flom. Jeg har utrolig mange gode minner fra mine sommerferier som barn. 

Men n er sommerferier noe helt annet enn overfylte biler med p vei til campingplasser eller kaien til danskebten. N er sommerferie flyplass, hotell med basseng, sleipe kelnere, selgere som lover deg "special price only for you", og "turistrestauranter". Eller for de med litt bedre rd til litt mer eksotiske steder som safari i Kenya, eller kanskje en tur til Brasil. Sommerferie har blitt status. Og for de barna som ikke ikke har mulighet til reise p sommerferie kan bde tiden rett fr og etter sommerferien vre tung og vanskelig siden alle i klassen og venneflokken snakker om hvor de skal reise og hva de har opplevd. 

For meg er ikke sommerferie sol og bading. For meg er sommerferie kvalitetstid med datteren min, Vi har begge hatt noen tffe r i det siste med alvorlig sykdom, drlig rd og vanskelige valg. Som ufretrygdet p minstesats og alenefar betyr det at vi lever et vanskelig konomisk liv der hver krone m brukes fornuftig. Og uansett hvor mye vi prver er det dager der vi ikke har rd til varm middag. Klrne vi har er arvet eller kjpt brukt, og mbler og inventar er ting vi har ftt eller kjpt brukt. Datteren min har latt vre g i bursdagsbesk til venner fordi vi ikke har hatt rd til gave, og hun har flere ganger ikke feiret sin egen bursdag siden vi ikke har hatt rd. Jeg har forsaket mye for beholde datteren min. Jeg har kjempet mot barnevernet og NAV, jeg har gitt slipp p mine egne hobbyer og interesser for f lov til ha datteren min i livet mitt. Datteren min er hele livet mitt. Men det jeg har ofret er ingenting i forhold til det datteren min ofrer hver eneste dag. Hun vet at vi ikke kan ha en stor fin flatskjerm slik som vennene hennes, vi bor i en liten leid leilighet, vi gr ikke i butikken og kjper nye klr, hun m si nei hver gang vennene hennes reiser p kino og/eller p Peppes, hun har gym med brukte treningsklr som ikke er noe merke selv om alle vennene hennes bruker Adidas eller Nike, og vi reiser aldri bort i pskeferier, vinterferier, langhelger eller sommerferier. Dette og mye mer m datteren min leve med og godta. Og likevel viser hun meg en uforbeholden kjrlighet og takknemlighet. Hun sitter pris p de sm tingene som spille brettspill med pappaen sin mens vennene hennes spiller Playstation, og hun har tilbudt seg selge noen av lekene sine for at vi skal f rd til mat eller andre ting vi har trengt. Denne tiden skal vre barndommen hennes. En tid der barn skal ha gode opplevelser som skaper minner for resten av livet. Men jeg kan dessverre ikke tilby datteren min alt jeg mener hun fortjener. Jeg kan ikke tilby henne en barndom slik jeg hadde, og slik jeg skulle nske at hennes barndom var. Og siden det bare er datteren min og meg kan ingen andre gi henne disse tingene heller. For det er bare oss 2. Vi har ikke lenger kontakt med resten av min familie. S det er bare datteren min og meg alene i verden. 

Men jeg synes at datteren min fortjener en fantastisk sommerferie. Dessverre finnes det ikke penger til det. Vi har ikke en eneste krone til overs. Derfor spr jeg med strste ydmykhet om noen vil hjelpe meg gi datteren min en sommerferie hun vil huske resten av livet. Vi har allerede ftt tilbud om lne gratis leilighet i bde Spania og Tyrkia i sommerferien. Men vi har ingen penger til verken flybilletter eller lommepenger. Har du lyst hjelpe oss? Jeg har funnet ut at flybilletter koster ca kr 8500,-. Mulig jeg kan f det litt billigere, men har og ftt hre at jo nrmere avreisedato jo dyrere blir billetten. Hvor mye lommepenger vi trenger er jeg usikker p, men vi vil selvflgelig leve sparsommelig p ferie og. I en leilighet har man heldigvis mulighet til lage sin egen mat. Men det hadde ihvertfall vrt kjekt hvis vi hadde lommepenger slik at datteren min kan kjpe seg noe som for alltid vil minne om ferien 2018. Og selvflgelig fortjener hun noen is. Barn skal spise is i sommerferien.

Har du lyst gi en jente som virkelig fortjener det, en fantastisk sommerferie?

Og tenker du n at du kanskje har 10 kroner, 20 kroner, 50 kroner eller 100 kroner til overs som du vil hjelpe oss med har jeg kontonummer 9522.06.25762

I tillegg har en person som har lyst hjelpe oss opprettet en Spleis. Spleisen finner du her https://www.spleis.no/project/41069/

Har du lyst dele bloggen og/eller Spleisen blir jeg veldig glad.

Tviler du p at situasjonen er reell kan jeg gjerne dokumentere det.

Og vil du vite mer om oss kan du lese de tidligere innleggene mine her http://enalenepappa.blogg.no

Eller sende meg en mail p enalenepappa@gmail.com

 

Drmmen om ferie

Som jeg s mange ganger har gjentatt i bloggen min, s hper jeg virkelig at jeg fr drmmen om ta datteren min med p ferie. Og jeg har ftt tilbud om lne gratis leilighet bde i Spania og Tyrkia. Men hinderet vrt er flybilletter og lommepenger. Sist jeg sjekket ville flybilletter tur/retur koste omtrent kr 8500,-. Kanskje jeg kan finne noe billigere hvis vi ikke tar direktefly. Men uansett hper jeg noen der vil hjelpe meg gi datteren min en uforglemmelig ferie. For det fortjener hun mer enn noen andre jeg vet om.

Tidligere har noen bedt meg opprette spleis,  men siden anonymitet er viktig for meg pga hensynet til datteren min, og pga mange meget ubehagelige og truende kommentarer og mail som jeg har ftt, blir det vanskelig for meg opprette en spleis nr det ikke lenger er mulig vre anonym. Men n har en veldig godhjertet person opprettet en spleis for hjelpe oss til n drmmen. S jeg hper dere vil hjelpe oss bde med sttte og dele spleisen slik at flest mulig fr sett den. Linken til spleisen er https://www.spleis.no/project/41069/

Hvis dette er frste gang du leser bloggen min anbefaler jeg deg lese de andre innleggene her http://enalenepappa.blogg.no

Og lurer du p noe er det bare sende en mail p enalenepappa@gmail.com

 

 

En viktig ting alle br gjre

P nyhetene i dag hrer jeg hvor bra Norge gr. Bedriftene ser positivt p fremtiden, og de regner med  ansette enda flere personer i tiden framover. Og det i et land der arbeidsledigheten allerede er lav. Norge gr s det suser. Ihvertfall for flesteparten. Men det virker som at fjorrets oppslag om at over 50.000 barn i Norge lever under fattigdomsgrensen er glemt. Og en ting er sikkert, det har ihvertfall ikke blitt frre fattige barn. Og nyhetsoppslag som for eksempel om ufretrygdede som ikke har rd til spise middag mer enn 1 dag i uken, personer som har ftt sykdom og/eller psykiske plager som flge av NAV, eller at de ikke har rd til behandling og/eller medisiner har forsvunnet fra minnet, eller kanskje det er noe man heller kan tenke p nr vret ikke er s fint. Disse som allerede sliter konomisk er jo like fattig nr det er stygt vr,  s det er jo ikke noe hastverk. Og det er helt sikkert noen andre som hjelper dem, s hvorfor skal akkurat du bry deg der du sitter i solstolen og prver f litt brunfarge fr sommerferien til Kreta eller Mallorca. Helt rlig tror jeg mange tenker slik. Hvor er varme, samholdet og nestekjrligheten Norge er s kjent for blitt av? 

Hvorfor skriver jeg dette? Bloggen min skriver jeg hovedsakelig for sprre om hjelp til gi datteren min en fin ferie. For datteren min er min strste helt. Hun har kjempet mot alvorlig sykdom i lang tid. Og nr hun n er tilnrmet frisk,  ihvertfall s frisk som hun kan bli s vokser hun opp i fattigdom. For pappaen hennes er alenefar og ufretrygdet p minstestnad. Hvordan hverdagene vre er kan du lese om i de andre innleggene mine som du finner her. Men kort fortalt er det en hverdag uten noe som helst ekstra og for lite av det ndvendige. Og i r synes jeg datteren min fortjener en skikkelig ferie. En ferie hun og pappaen hennes kan bruke til samle energi de trenger resten av ret. En ferie der de kan rmme litt bort fra konomiske problemer og hverdagens mas og kjas. S vil du hjelpe oss ligger jeg ut info om det nederst i dette innlegget. 

Men grunnen til at jeg skriver dette innlegget i dag er at jeg i lpet av i gr kveld og i natt mottok 3 mail som gjorde vondt lese. Alle mailene var hyggelige og ikke noe negativt rettet til meg. Alle 3 mailene var fra andre i samme situasjon som datteren min og meg. Forskjellen p de og meg var at de synes jeg er tff som tr be om hjelp. For det som gr igjen i alle de 3 mailene er at frykten for hets og stygge kommentarer skremmer dem fra be om hjelp. Og selvflgelig skammen. Skammen er nok det aller vanskeligste. Men jeg skammer meg over vre fattig uansett om jeg ber om hjelp eller ikke. S jeg svelger skammen. Men tenk deg at der ute sitter det 3 foreldre/familier som ikke tr be om hjelp fordi de er redd for bli trakassert og f slike kommentarer som jeg har ftt mange av, og noen av dem publisert her p bloggen. Tenk det barna til disse foreldrene som m lide fordi enkelte ser ned p oss som er fattige. Personer som synes det er helt greit sleng dritt og spre edder og galle rundt seg mot mennesker de ikke vet noe som helst om. 

S i dag har jeg en bnn. Vis litt varme, godhet og nestekjrlighet. For er det en ting du br gjre, s er det at du Bryr deg!!!! Disse 50.000 barna som vokser opp i fattigdom skal en dag bli voksne. Vis disse barna at vi er varmt samfunn med masse nestekjrlighet. Om du vil hjelpe meg blir jeg utrolig takknemlig,  men vil du hjelpe noen andre som sliter forstr jeg det godt. Det viktigste er at vi alle bryr oss. At vi ikke blir kald og kyniske. 

nsker du hjelpe meg realisere drmmen om en skikkelig ferie til datteren min er jeg evig takknemlig for all hjelp. Om det er 10 kroner eller 200 kroner blir jeg takknemlig. Hvis du vil gi et bidrag er kontonummeret vrt 9522.06.25762

Kjenner du noen andre som sliter? En nabo eller venn? Da er det kanskje mer riktig for deg hjelpe denne personen/familien. Det er ikke s mye som skal til for glede noen som til vanlig har det veldig vanskelig konomisk. 

Del gjerne innlegget mitt hvis du vil.

Hvis du vil vite mer om situasjonen til datteren min og meg anbefaler jeg at du leser de andre innleggene mine her p bloggen min som du finner her http://enalenepappa.blogg.no

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

 

 

Hvorfor m noen trkke andre ned?

Etter at jeg la ut er par av de mer utrivelige kommentarene jeg mottar har jeg ftt en del hyggelige tilbakemeldinger. Det sitter jeg stor pris p. For vanligvis mottar jeg 1 hyggelig tilbakemelding p 4 - 5 mindre hyggelige. Heldigvis lar jeg ikke slike meldinger g inn p meg. Og vanligvis sletter jeg de. Men jeg lot et par av dem komme ut p bloggen slik at dere selv kunne f se hvordan enkelte behandler andre. For det er enkelte mennesker som sitter gjemt bak pc eller telefon og trives med trykke andre ned. Og stort sett er det personer som allerede er nede eller sliter p en eller annen mte som fr unngjelde. At de ikke liker det jeg skriver, eller at de blir provosert av at jeg ber om hjelp er ikke mitt problem. Det er ingen som tvinger noen til lese det jeg skriver. Det er lett bare scrolle videre til noe annet. Internet er fullt av andre ting lese. Jeg kunne helt sikkert politianmeldt noen av kommentarene eller mailene jeg mottar, men jeg synes egentlig synd i disse personene. Jeg har vanskelig for tro at personer som p dd og liv m rakke ned p andre kan ha det godt med seg selv. Og noen av de trenger helt annen hjelp enn bli anmeldt. S derfor er det bedre ikke gi dem mer oppmerksomhet enn ndvendig, og heller overse dem.

I tillegg til ufine mail har jeg og ftt noen som tror jeg tjener meg rik p be om hjelp. Eller som en skriver, rik p tigge. Kanskje avsenderen har sett dokumtaren om disse steuropeiske tiggerne som kunne tjene tusener av kroner dagen bare med sitte med et pappkrus i de strste byene. Og som jeg har skrevet tidligere s har tanken om gjre der samme streifet meg. Men enten fr jeg klare f hjelp her via bloggen, eller s fr det vre. Jeg kan ikke sitte i den byen datteren min skal vokse opp i og la hennes venner og bekjente se meg tigge. Det er vanskelig nok gjre det via bloggen. Men ihvertfall, det jeg ville fram til var jeg p ingen mte har blitt rik p skrive her p bloggen. Jeg ligget derfor ut et screenshot av mobilbanken min. Det gjorde jeg og fr jul. Derfor kan de som har lest siden da se at mobilbanken er litt anderledes n. Det er fordi banken min har oppdatert mobilbanken og endret litt p utseende (bare litt info siden noen legger merke til slike ting). Og det som str p kontoen min n er det vi har leve p fram til jeg fr ufretrygd 18 eller 19 juni. Heldigvis er husleie, strm og andre regninger betalt. 

Og selv om det sikkert er kjedelig lese det samme om og om igjen i hvert eneste innlegg, s vil jeg bare minne om at hovedgrunnen til at jeg skriver bloggen er at jeg hper noen vil hjelpe meg gi datteren min en sommerferie. Og som jeg har skrevet tidligere har vi ftt tilbud om lne gratis leilighet i bde Spania og Tyrkia. Men vi trenger hjelp til flybilletter og lommepenger. Og som dere kan se av screenshot av mobilbanken er det ikke rd til noe av det. Og heller ikke av juni utbetalingen er det mye til overs. nsker du hjelpe og vite mer om situasjonen vr, og hvorfor jeg ber om hjelp og hvorfor jeg synes datteren min trenger en skikkelig ferie anbefaler jeg deg lese de andre innleggene mine, og/eller sende meg en mail. Det kan noen ganger hende at det tar litt tid fr jeg fr svart. Dette fordi vi for yeblikket har internet kun via mobilt nett p kontantkortet mitt. De andre innleggene mine finner du nedover p denne siden http://enalenepappa.blogg.no

Og nsker du kontakte meg kan jeg treffes p mail enalenepappa@gmail.com

Tusen takk for at du tok deg tid til lese her p bloggen min

 

 

En dag kan det hende det er deg

En gang var jeg som alle andre. En person med fast jobb, penger p konto, kredittkort, abonnement p telefon og internet og helt vanlige ting. Ting jeg tok som en selvflge. Jeg hadde venner jeg tilbrakte tid med, og jeg reiste. Jeg levde et ganske ordinrt og ok liv. Fr jul la jeg alltid penger i Frelsesarmeen sine gryter, og ofte kjpte jeg gatemagasin av rusmisbrukere og vanskeligstilte. Ikke at det gjorde meg til et bedre menneske, men jeg flte ihvertfall at jeg hjalp litt til fr gjre samfunnet litt bedre. Og jeg tenkte aldri tanken p at kanskje jeg en dag kunne komme i en situasjon der jeg trengte hjelp. Jeg hadde jo kontroll p alt. Trodde jeg. Fr lite visste jeg om hva framtiden ville bringe.

N har jeg ikke lenger en jobb. Og ikke har jeg penger p konto. Jeg har ikke gode venner jeg kan gjre ting sammen med, og reise og oppleve verden er bare en fjern drm. De pengene jeg har kan jeg dessverre ikke dele med Frelsesarmeen sine gryter, og gatemagasinene rusmisbrukere og vanskeligstilte selger er alt for dyr for meg. De kronene jeg har m jeg bruke p best mulig mte slik at datteren min fr mat og det hun trenger. P veldig kort tid ble livet mitt forandret fra et gjennomsnitlig bra liv til et liv der hver dag er en kamp for ha nok penger til husleie, mat og andre ndvndigheter. Men til tross for at jeg er fattig og ikke en gang har rd til alt jeg hadde trengt er livet mitt ganske ok. Fr jeg har en datter som er viktigere enn alt annet i livet. Ingen penger kan erstatte henne. Og selv om vr konomiske situasjon til tider har gjort og fremdeles gjr med dypt deprimert med mange mrke tanker om livet egentlig er verd leve, fr datteren min meg p rett spor. Jeg vet at veien ut av denne situasjon  mest sannsynlig er umulig for meg finne. Dette er nok slik jeg vil ha det resten av livet. Men akkurat det skal jeg klare sl meg til ro med. S lenge jeg klarer gi datteren min muligheten til et bedre liv nr hun blir voksen. Selvflgelig har jeg hp og drmmer om en dag f en bedre situasjon. Men akkurat n er fokuset mitt p datteren min. Og det er akkurat det bloggen min handler om. gi datteren min en bedre sommerferie enn hva jeg alene kan gi henne. Jeg gjr noe s unorsk som be om hjelp. Akkurat som tiggerne som sitter med pappkrus tigger jeg. Men jeg lar dere f vite om situasjonen min. Alle kan ta p seg skitne og fillete klr og tigge penger. Men da mtte jeg reist fra datteren min slik at hun ble alene i mange timer. Derfor foretrekker jeg og heller dele situasjonen min her p internet. Da kan jeg samtidig tilbringe tid med datteren min. Og jeg fr mer tid til fortelle om situasjonen vr. Og du kan sitte hjemme og finne ut om du vil hjelpe eller ikke. Og er du i tvil tibyr jeg dokumtere at situasjonen min er reell og ekte. Kan du f det av hun som sitter p hjrnet med et pappkrus? Og fr du i det hele tatt vite noe om hun? Annet enn at hun har skitne og fillete klr? Kanskje hun har den nyeste iphonen gjemt i en lomme? Hos meg fr du ihvertfall dokumentasjon hvis du vil. S kanskje du heller vil gi den 20 kronen du skulle gi til hun med pappkruset til meg? Jeg vet ikke. Men jeg spr om hjelp p samme mte som hun. Bare det at jeg gjr det p pcen eller telefonen din. Og fr du dmmer meg. Husk at en gang var jeg som deg. Med fast jobb og penger p konto. Og et sosialt liv. N er det bare datteren min som er livet mitt. S det er ene og alene for hun jeg spr om hjelp. Hjelp til gi henne et litt bedre liv.

Og husk. Det samme kan hende deg. En dag er det kanskje du som trenger hjelp. Fr som du trodde heller aldri jeg at det kunne hende meg. Men det hendte meg. Og n spr jeg deg om hjelp. Hjelp til hjelpe meg gi datteren min et litt bedre liv.

Del gjerne innlegget mitt hvis du vil.

Hvis du vil vite mer om situasjonen til datteren min og meg anbefaler jeg at du leser de andre innleggene mine her p bloggen min som du finner her http://enalenepappa.blogg.no

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

En fars verste mareritt

En fars verste mareritt er at noe skal skje med barna hans. Og er det noe jeg virkelig frykter s er det at datteren min skal bli mobbet og/eller plaget fordi vr konomiske situasjon er anderledes enn de fleste andre. Og i gr fikk jeg kjenne litt ekstra p denne frykten. Etter skolen kom datteren min hjem Og som vanlig snakket vi om hva de hadde lrt p skolen, og ellers generelt hvordan skoledagen hennes hadde vrt. Og i gr hadde de hatt om mobbing. De hadde sett en video om mobbing der en gutt ble mobbet av flere andre gutter fordi han ikke hadde kule klr og fordi foreldrene hadde en gammel bil. Og nr hun var ferdig fortelle om videoen fortalte hun at en jente i klassen et trinn over henne ble mobbet for nesten det sammen. Hun blir ofte mobbet i friminuttene fordi hun ikke har merkeklr, fordi de bor i en leilighet et et gammelt og stygt hus (huset er gammelt med veldig slitt fasade) og fordi de ikke har bil. I tillegg ble hun mobbet fordi hun har arvet skolesekken fra storessteren sin, og fordi hun ikke har mobiltelefon. Jeg flte meg mer og mer uvel etterhvert som datteren min fortalte om det. Det er dette som er min store frykt. Og vite at det skjer bare et klassetrinn over datteren min er virkelig skremmende. Datteren min vet at vi har konomiske problemer. Hun vet at vi m ta til takke med den billigste maten, og ikke har rd til noe luksus. Men hva skjer hvis feile personer p skolen fr vite om vr situasjon? Vil datteren min bli et mobbeoffer fordi jeg ikke kan kjpe merkeklr til henne? Vil hun bli mobbet fordi vi bor i leid leilighet, eller fordi vi ikke har rd til reise p ferie som alle andre? 

Med tanke p en del av mailene jeg mottar er det ingen tvil at det er foreldre som skaper de fleste mobbere. Nr voksne mennesker kan sende meg s uhyggelige mail som jeg har ftt er det ikke rart hvis barna deres lrer av foreldrenes oppfrsel. S her m vi foreldre endre holdninger og oppfrsel. Jeg bryr meg ikke om noen kan se at jeg er fattig. Men jeg bryr meg om datteren min. Jeg vil aldri godta at hun blir mobbet. Spesielt ikke hvis hun blir mobbet fordi vi er fattige. S kjre alle dere som leser og har barn. Lr barna deres at ingen form for mobbing er greit. Og lr barna deres at noen her i Norge faktisk er fattige, og at de er like mye verdt som alle andre. Om barn vokser opp med rike eller fattige foreldre spiller ingen rolle. De har krav p en like trygg og god oppvekst.

Til deg som leser bloggen min for frste gang er dette en blogg der jeg ber om hjelp til gi datteren min en sommerferie. Har du lyst gi et lite bidrag anbefaler jeg deg lese de andre innleggende i bloggen min som du finnet her. Der finner du og mye mer informasjon om oss og vr situasjon

Og s sitter jeg pris p om du vil dele innlegget mitt p sosiale medier

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

Om mobbing og et samfunn som ikke forstr at vi alle er mennesker

Etter en lang helg uten telefon, noe som ogs betyr at jeg ikke har hatt internett er jeg endelig tilbake. I dag hadde jeg egentlig tenkt skrive et innlegg som svar p en mail jeg fikk. Og det skal jeg gjre. Men jeg vil og skrive om et innlegg jeg leste p nettet i dag. Men frst vil jeg begynne med tilsvar p mailen jeg fikk. Det var ingen negativ mail, men mer en oppfordring der jeg blir anbefalt skrive et nytt innlegg og fortelle litt om hvem jeg er og situasjonen vr. Og s skrive litt om hva jeg ber om hjelp til. For iflge avsender er det alt for mange innlegg lese gjennom hvis man skal lese gjennom alt jeg har skrevet tidligere. S derfor begynner jeg med det.

Jeg er alenepappa til en jente som gr p mellomtrinnet p barneskolen. Og jeg er ufretrygdet med minstesats. Og i tillegg til ha drlig konomi har datteren min vrt alvorlig syk i en lengre periode. Hun har tilbrakt mye tid p sykehus, og det har vrt ganger der jeg ikke har trodd det skal g bra. Men hun har kjempet seg gjennom det og n ser alt veldig lyst ut. Hun gr p skolen og er akkurat som klassevennene sine. Bortsett fra en ting. Hun vokser opp som fattig. For det er det vi er. Hun vokser opp med en alenefar som s vidt har rd til gi henne det hun trenger. Og det er bare oss to. Vi har ingen andre. Det er ikke hver dag vi har rd til varm middag, og enkelte dager m jeg vente til hun har spist seg mett fr jeg spiser det som er igjen. For det er viktigere at hun fr nok mat. Datteren min mangler ingenting. Hun har det hun trenger av klr. Ikke moderne merkeklr slik som vennene hennes har, men hun har varme klr om vinteren, og lettere klr om sommeren. Men stort sett alt bde hun og jeg har av klr er arvet eller kjpt brukt (les gjerne det jeg skriver om dette temaet senere i innlegget). Men selv om hun har alt hun trenger, s har hun veldig lite ekstra. Hun har ikke et stort tv med masse kanaler hjemme, vi har ikke en skikkelig pc hun kan gjre lekser p eller noe annet av slike ting. Vi har ikke noe luksus. Og derfor bestemte jeg meg fr jul at n var det nok. Datteren min som har kjempet for livet og vunnet fortjente for en gangs skyld en fin jul. S jeg startet denne bloggen. Og takket vre lesere s ble det en fantastisk jul. En jul med julegaver, juletre, julemat og julegodteri. Det ble ingen overflod av noe, men mer enn vi turde hper p. En jul datteren min snakker om fremdeles takket vre fantastiske lesere.

Og hvorfor fortsetter jeg skrive, n som jeg har gitt datteren min en fin jul er det nok noen som lurer. Etter jul bestemte jeg meg for fortsette skrive slik at kanskje enda flere kan forst at vi faktisk har fattige her i Norge. Ja faktisk er det nesten 50.000 barn som vokser opp i fattigdom i Norge. Det jeg kan gjre er fortelle om det og samtidig gjre livet til datteren min litt bedre med be om hjelp. N skal det sies at det be om hjelp er noe av det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Og det er fremdeles vanskelig. Som dere kan lese i tidligere innlegg s har jeg ftt mange reaksjoner p det jeg gjr. Alt fra negativitet til hets og direkte trusler. Men jeg kan ikke la meg stoppe av enkelte menneskers mening. Jeg er en far som gjr alt jeg kan for datteren min som fortjener et s mye bedre liv. Dessverre kan jeg ikke gjre s mye med hverdagene, men jeg gav henne en fantastisk julefeiring. Og n vil jeg prve gi henne en fantastisk sommerferie. Jeg ble faktisk tidligere i vr anbefalt om be om hjelp til sommerferie. Og i mitt frste innlegg tenkte jeg be om hjelp til en telttur ikke s langt unna hjemmet vrt. For da hadde vi bare trengt telt og litt campingutstyr. Men s kom det frst et tilbud om at vi kunne f lne gratis en leilighet i Spania. Og ikke mange dagene etter fikk vi tilbud om lne gratis en leilighet i Tyrkia med basseng. Og selv om jeg har drmt om en slik ferie for datteren min, var det ikke noe jeg turde hpe p. Ikke fr disse 2 fantastiske tilbudene kom. Da kom selvflgelig hpet. Problemet med reise til en av disse leilighetene er reisen dit. Og lommepenger. For det er noe vi m skaffe selv. Og for oss 2 har jeg regnet ut at bare flybilletter vil komme p ca kroner 8500,- tur/retur. I tillegg er det buss fra flyplassen til leiligheten, og lommepenger. S for yeblikket ser det mrkt ut. Men vi lever i hpet litt til. For jeg hper jo at noen har lyst hjelpe oss slik at datteren min for en gangs skyld kan f en fantastisk ferie. Og er det mange nok som vil bidra med 50 eller 100 kroner er det fortsatt mulig. Jeg krysser fingrene. Og som jeg har skrevet mange ganger tidligere s er det ikke noe problem for meg dokumentere at situasjonen vr er ekte og reell. Og s vil jeg og nevne at jeg bde fr jul og n i vr har ftt mail der noen nsker navn og adresse. Forsvidt er ikke det et problem, men jeg er ndt vite hvem jeg gir denne informasjonen til. For fr jul gav jeg ut litt for mye informasjon til feil person, noe som frte til at jeg ble anmeldt til barnevernet. Heldigvis avsluttet barnevernet til slutt den saken siden de ikke fant noe galt her utenom drlig konomi. Men ellers var alt flott. Dette er ikke noe jeg nsker igjen, og i tillegg siden jeg har ftt anonyme mail med direkte trusler. Derfor kan jeg ikke uten videre gi navn og adresse fr jeg vet at personen har rlige hensikter. Hper dere forstr det.

S vil jeg skrive litt om et innlegg jeg leste tidlig i dag. For det var slik jeg forstr det skrevet av en hjelpeorganisasjon for fattige i Norge. Og innlegget begynner med beskrive hvordan det fles nr samfunnet ellers ikke forstr hvor hardt det er leve som fattig i Norge. Og hvor mye det srer nr skalte bedrevitere gir kalde og usympatiske svar p sider som facebook, diverse forum og twitter. Det blir skrevet at mor grter nr hun som svar p en foresprsel p facebook fr kommentarer om kjpe klr p fretex eller rubrikkannonser som finn.no. Og jeg forstr denne moren godt. En ting er at det ligger mye fine klr til salgs p finn.no. Men hva hjelper det om det som er der er billigere enn i butikken nr man ikke har en eneste krone? Og i tillegg er det faktisk ikke noe kjekt for barn bare ha klr som andre har brukt fr. bare ha klr som har vrt brukt fr gjr noe med selvtilliten til bde voksne og barn. Videre blir det skrevet om denne moren som lar vre g p tilstelninger i barnehage og p skole fordi hun ikke har rd til kjpe kaffe eller kake eller lodd. For det er faktisk flaut delta p slike tilstelninger nr man ikke Ikke kan kjpe noe som blir solgt. Det er kanskje ikke dyrt, men hva hjelper det nr man ikke har noen penger avse. Og s str det skrevet om barna til denne moren. Barna blir akutt syke p sykkeldagen p skolen fordi barna ikke har sykkel, og eldste barnet blir akutt syk nr resten av klassen skal p klassetur. Barna hennes m lyge for ikke risikere bli mobbet fordi de ikke har rd til sykkel og klassetur. Er det virkelig slik det skal vre i Norge i dag? Jeg kjenner meg s igjen i denne morens situasjon. Datteren min m forsake fritidsaktiviteter og turer med venninnene p kino eller pizzarestaurant fordi vi ikke har en eneste krone til overs bruke p slike ting. Men blant folk som ikke har det konomisk vanskelig er det veldig liten forstelse for oss som lever i slike situasjoner. Og det virker som om mange mener at vi fortjener leve slik og ikke br ha drmmer om kunne kjpe nye ubrukte klr i en butikk, ha en 50 lapp til kaffe, kake og et lodd p en tilstelning i barnehage eller p skolen. Eller at barna vre skal kunne nske seg en sykkel. Og vi br ihvertfall ikke drmme om reise p sommerferie nr vi ikke har rd til mat. Men sannheten er at vi drmmer minst like mye som alle andre. Og vi hper. Men det blir stort sett med drmmer og hp. For komme seg ut av en slik situasjon er s og si umulig. De fleste av oss er dmt til livstid i en situasjon med drlig konomi. S selv om du ikke kan eller vil hjelpe noen i en sli situasjon kan du ihvertfall forske forst. Vise litt forstelse. Og ikke slenge ut negative eller frekke kommentarer p sosiale medier eller p mail. Vi har det allerede vanskelig nok fra fr. Vi trenger ikke mer negativitet. 

Siden jeg bare har internett via mobilt nett for tiden kan det ta litt tid fr jeg fr svart p eventuelle mail. Men jeg svarer s fort jeg kan. nsker du vite navn og adresse, eller nsker dokumentasjon p at situasjonen vr er reell og ekte nsker jeg vite hvem du er pga tidligere erfaringer og i tillegg for skne datteren min. Og vil du gi et bidrag slik at datteren min kan f en fin ferie str det informasjon om dette i beskrivelsen om meg til hyre, eller du kan sende meg en mail p enalenepappa@gmail.com 

Hvis du vil vite mer om situasjonen til datteren min og meg anbefaler jeg at du leser de andre innleggene mine her p bloggen min som du finner her http://enalenepappa.blogg.no

Og hvis du vil dele innlegget mitt p sosiale medier blir jeg glad

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

 

Hat og ekte troll

P vei i seng etter en fantastisk dag plinger det inn en mail. Jeg pner den og skjnner raskt at dette ikke er av den hyggelige sorten. Denne var faktisk s grov at jeg fler jeg m dele den med dere. For dette er ikke et enkelttilfelle. Selv om denne var vel grov, s er dette holdninger jeg og andre som slite konomisk mter hele tiden. Mange mener vi bare er en byrde for samfunnet. Men denne mailen gjaldt og datteren min. Jeg forstr at nr jeg ber om hjelp her i bloggen min til gi datteren min en ferie s vil noen reagere. Men nske at vi begge fr kreft er for meg langt over grensen. Dessverre ikke noe jeg fr gjort med det annet enn overse slike mail. Men i bilde nederst ser dere hvordan en del mennesker tenker om oss. Det jeg ikke forstr er hvorfor man ikke bare kan scrolle videre hvis man leser noe en ikke liker. 

Jeg har sensurert navn p avsender for ikke henge ut avsender. Jeg kan jo ikke vite om denne personen er mentalt frisk eller ikke. S jeg nsker ikke gjre noe som kan sl tilbake mot meg.

Jeg sitter veldig pris p hvis du deler innlegget mitt

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

 

 

En lang dag gr mot slutten

Da gr den store dagen mot. Datteren min har hatt en fantastisk dag ikledd en nydelig festdrakt. Vi har gtt i tog og tilbrakt flere timer p skolen. Hun har spist plse og is, og drukket brus. Kjjpt lodd og fisket i fiskedam. N blir det snart en litt sen middag. Pizza grandiosa, noe datteren min er veldig glad for. Denne dagen har vrt helt fantastisk. Jeg hper dagen din har vrt like fantastisk.

Og s m jeg og takke alle som leser bloggen min. Jeg er egentlig veldig overrasket. Jeg har over 200 lesere hver eneste dag. Tusen takk til alle som leser. Kanskje jeg har gitt noen et nytt syn p det vre fattig i verdens rikeste land? Kanskje jeg har vist en side av Norge som du ikke visste eksisterte? Eller kanskje du er i samme situasjon som meg? Ikke vet jeg, men jeg hper og tror at ikke alle som leser det jeg skriver mener at jeg er en drlig far, og en frekk/avskyelig  person fordi jeg ber om om hjelp. Jeg kunne kanskje tigget p gaten. Satt meg p et hjrne med en kopp og en en plakat. Jeg ville kanskje ftt mer hjelp p den mten. Men da mtte datteren min vrt alene hjemme. Og personene som hjalp ville ikke f vite noe som helst om meg nr de kastet noen mynter ned i koppen mens de hastet forbi. Da er det egentlig bedre fortelle her om situasjonen vr, livet vrt og hva jeg ber om hjelp til. Jeg kunne selvflgelig bedt om hjelp til mer hverdagslige ting som mat og husholdningsartikler. Men det ville kanskje hjulpet oss et par uker fr vi igjen mtte g tilbake til den vanlige situasjonen igjen. Vi har innfunnet oss med situasjonen slik den er med mat. Vi har klart oss slik i lengre tid n, og selv om det til tider er tungt er det slik hverdagene vre er. Og skal vi forandre p hverdagene m det nesten bli en varig endring. Det er tungt g tilbake til hverdagene slik de er n hvis vi i en periode skulle ftt bedre rd.  Men vi har veldig lyst p en sommerferie der vi kan la hverdagene ligge igjen hjemme og heller nyte en fin ferie. Nr jeg skrev frste innlegg der jeg ba om hjelp til sommerferie hadde jeg jo selvflgelig en drm om at et reisebyr eller noe slikt skulle lese innlegget og tilby oss en skikkelig luksusferie. Man har jo hrt at slike ting har skjedd. Men at det ville skje var jo selvflgelig bare en vill drm. Men s kom plutselig et tilbud om lne gratis en ferieleilighet i Spania. Jeg ble skjelven nr jeg leste det. Og pulsen steg jo drastisk. Jeg ynet et hp om at den ville drmmen skulle bli virkelig. Og s kom et tilbud om lne gratis en leilighet i Tyrkia. Det virket nesten for godt til vre sant. Skulle jeg virkelig f muligheten til ta datteren min med til Syden? Men s var det dette med komme seg til enten Spania eller Tyrkia da. Og lommepenger. Realiteten slo hardt ned. Det vil faktisk koste en del penger bde til fly og transport. Dessverre virker det som om det ikke blir en tur til Syden i sommer. Skulle jeg ftt rd til det mtte nesten hver eneste leser en dag gitt meg 50 kroner. Nesten 8500 kroner koster fly tur/retur for oss. Egentlig ikke mye penger for 2 uker i Syden. Men for datteren min og meg er det 8500 kroner mer enn vi har. Jeg har selvflgelig et hp. Men et veldig lite hp. Mer mikroskopisk. Men har du lyst hjelpe og vil avse en 50-lapp, eller et annet belp er jeg utrolig takknemlig for hjelp til og n drmmen vr. Og jeg gjentar enda en gang at jeg beviser gjerne situasjonen vr visst nskelig. 

Tusen takk for at du leste dette innlegget 

Jeg sitter veldig pris p hvis du deler innlegget mitt

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

For noen blir 17. mai vanskelig og trist

I morgen er den store dagen her. Vi skal feire bursdagen til landet vi alle er s glad i. Verdens beste land bo i. Verdens rikeste land. Barn skal f spise og drikke s mye is, plser og brus de bare orker. Og de skal delta p diverse aktiviteter p skoler, eller g p tivoli. Og det skal brukes penger. Mye penger. Men blant alle disse festkledde barna som frtser i is, plser og brus finnes det noen som ikke har rd til delta. De mter gjerne opp og tilbringer tid med alle andre. Men ingen is, plser eller brus. Ingen penklr eller kjp av lodd. For det har de ikke rd til. Av erfaring vet jeg at disse barna kan du finne p nesten hver eneste skole i morgen. Jeg vet det fordi datteren min har vrt en av dem. Vi deltok i toget og p arrangementet etterp. Men mens vennene hennes frtset i is, plser og brus stod datteren min og s p. Lente seg forsiktig inntil meg mens hun holdt meg i hnden. Jeg kunne kjenne misunnelsen og sorgen hennes. Og hun forstod nok at det var vanskelig for meg og. Etter en lite stund gikk vi hjem. P 17 mai gr de fleste hjem for spise rmmegrt, rkelaks, fenalr, spekeskinke og annet godt. Datteren min og jeg gikk hjem og delte en pizza grandiosa. I r blir 17 mai litt anderledes for datteren min. Hun har ftt arvet en utrolig fin festdrakt, Og hun har penger nok til kjpe seg en is, en plse og en brus. For henne er det en fantastisk flelse, og hun gleder seg ubeskrivelig mye. Selv om det ikke ble rd til rmmegrt, rkelaks, fenalr og alt det andre blir dette den beste 17 mai hun har opplevd. Men dessverre er ikke alle like heldig som datteren min. De fleste i vr situasjon er redd for be om hjelp. Redd for de stygge tilbakemeldingene. Derfor vil det p veldig mange skoler i morgen vre en liten gutt eller jente som ikke har rd til is, plse og brus. Han eller hun bare er der for feire bursdagen til verdens beste land mens han eller hun ser p de andre barna mens de frtser i is, plser og brus. Jeg har dessverre ikke rd selv, men jeg hper at dere som har rd til det tilbyr denne gutten eller jenten en is eller brus hvis dere ser han eller hun. Hvis du merker at en av vennene til barnet ditt str litt ensom og bare ser p de andre, s kanskje du kan gjre dette til den beste 17 maifeiringen denne gutten eller jenten har opplevd? Hadde jeg hatt rd ville jeg gjort det. Jeg syns vi skal lre oss bli flinkere se dem som ikke har det s bra i samfunnet. Det trenger ikke koste s mye hjelpe. Bare en liten ting kan forandre mye i et lite barns liv.

Vi kan ikke tillate at Norge blir et kaldt samfunn. La oss bry oss litt mer om hverandre. Og hjelpe dem som ikke har det s bra

Og ja, Vi skal ha grandiosa til middag i morgen. Datteren min liker grandiosa. Hadde vi hatt rd hadde vi hatt rmmegrt, rkelaks, fenalr og det som hrer til. Det er det man br spise p 17 mai. Men i r er jeg bare utrolig glad for at datteren min kan kle seg i festdrakt og kjpe is, plse og brus. 

 

Ps: Jeg hper fremdeles noen har lyst hjelpe oss realisere drmmeferien vr. Les gjerne om det i dette innlegget

Jeg sitter veldig pris p hvis du deler innlegget mitt

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

Unike muligheter

For de fleste av oss er det ikke ofte det dukker opp unike muligheter. Det er ikke ofte man fr tilbud om noe man ikke en gang turte drmme om. Men for datteren min og meg har det dukket opp 2 slike muligheter. For dere som har lest de andre innleggene i bloggen min s vet dere at jeg allerede har ftt tilbud om lne en leilighet i Spania helt gratis. Og i dag fikk jeg en mail med tilbud om lne en leilighet i Tyrkia helt gratis. Eneste hinderet p begge tilbudene er at jeg m skaffe meg flybilletter tur/retur, samt transport fra flyplassen og tilbake til flyplassen nr vi skal hjem. Og selvflgelig lommepenger. Dette er jo noe vi ikke har rd til uansett hvor mye vi vrir og vrenger p hver minste lille krone. Nr vi ikke en gang har rd til varm middag hver dag er det jo ingen overraskelse at vi ikke en gang har rd til bussen til flyplassen her i Norge. Men siden jeg synes dette er en unik mulighet for datteren min f en skikkelig sommerferie vil jeg gjre alt jeg kan for gjre det mulig. Jeg har dessverre ikke mye av verdi jeg kan selge. Det jeg har eid av verdi som ikke har vrt ndvendig beholde har jeg solgt for lenge siden. S derfor har jeg et hp om at noen som leser bloggen min vil gi et lite bidrag for hjelpe oss. Hvis du ikke vet noe om oss og situasjonen vr kan du lese de andre innleggene mine, eller sende meg en mail med de sprsmlene du har. Og som jeg allerede har skrevet mange ganger, s kan jeg gjerne dokumentere at situasjonen vr er reell. S har du lyst gi en bidrag kan du lese mer om oss i bloggen, eller sende en mail. Vi er uansett takknemlig for all hjelp vi kan f. Om det det er 10 kroner eller 100 kroner s vil alt hjelpe. Kanskje fr vi nok til flybilletter og litt lommepenger. Noen synes sikkert dette er frekt av meg, men fr du lager din egen konklusjon av meg anbefaler jeg at du leser de andre innleggene mine og prver forst situasjonen til datteren min og meg. Ikke dm noen fr du vet hele historien. Og det be om hjelp koster meg faktisk veldig mye. Det er ikke noe jeg gjr med letthet. Men det er faktisk vr siste mulighet. Vi var s heldig f hjelp til feire en fin jul, noe min datter virkelig fortjente. Og jeg synes virkelig hun fortjener en fin sommerferie. 

Hper og noen vil dele innlegget mitt.

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

Derfor er sommerferie viktig

Hvorfor er egentlig sommerferie s viktig? Da mener jeg selvflgelig ikke fri fra skole eller jobb, men reise bort. Reise p sommerferie er viktig for komme seg bort fra hverdagens mas og stress. Bort for glemme alle bekymringer for en liten stund. Jeg har ftt mail fra personer som skriver at i r skal de ikke p ferie fordi de har kjpt seg hus, eller heller velger reise til Thailand i vinter og andre lignede grunner. Og det som gr igjen i disse mailene er at de forteller meg at siden det for dem ikke er et problem tilbringe sommerferien hjemme, s ser ikke de problemer med at datteren min og kan tilbringe sommerferien hjemme. Forskjellen er jo at disse personene har noe se fram mot. Har man nettopp kjpt seg hus er det forstelig at man kanskje m stramme inn p enkelte ting i starten. Men man har faktisk kjpt seg hus. Da eier man sitt eget hjem og har mye se fram mot. Og velger man heller reise bort om vinteren s har man noe se fram mot. Og stort sett alle som av eget valg velger tilbringe sommerferien hjemme har grunner til det. Og de har kanskje planer neste sommerferie eller andre ting se fram mot. Men vi som stort sett bare har bekymringer i hverdagene har stort sett aldri noe se fram mot. Vi gruer oss til jul, vinterferie, pskeferie, 17 mai, sommerferie, bursdag og alle dager der de fleste gjr noe spesielt. Vi bekymrer oss for hverdagene og gruer oss til ferie og hytidsdagene. I dag hrte jeg 2 gutter som lekte i gaten utenfor leiligheten vr. De kranglet om hva som var best av Hellas og Tyrkia. For en gutt skulle til Hellas mens han andre skulle til Tyrkia. Det var ingen seris krangel, men mer morsom hre p. For det var tydelig at begge guttene hadde store forhpninger om sine respektive feriedestinasjoner. Her hadde garantert foreldrene til begge guttene fortalt om alt det gye de skulle f oppleve i sommerferien. Og da slo det meg. Hvis 2 gutter klarer lage s mye lyd om sommerferiene sine, hvordan har da datteren min det p skolen? Hva tenker og fler hun nr de bde i klasserommet og i friminuttene diskuterer rets feriedestinasjoner? Jeg vet at hun synes det er tungt vanskelig ikke kunne gjre som alle andre. Men jeg skulle nske jeg visste hva hun tenker og fler nr alle andre diskutere og forteller om hvor de skal. Dessverre har jeg ikke s lyst snakke for myemed henne om det i frykt for gjre det enda mer emosjonelt for henne. Men tungt er det ihvertfall. For vi har ikke s mye annet se fram mot. Hun vet at vi ikke kommer til reise til Thailand til hsten. Hun vet at hvis vi flytter s blir det til en leid leilighet, og ikke et hus som er vrt. Og hun vet at om ca 7 mneder begynner juleforberedelsene. Alt dette gruer vi oss til. Derfor er faktisk sommerferien viktig. Det er viktig komme seg bort fra hverdagens mas og stress. Glemme alle bekymringer for en liten periode. Glemme sykdom og konomiske problemer. Bare nyte noen dager sammen og vre som alle andre. Om bare for noen dager eller 2 uker. Det hadde gjort til og med de vanskelige hverdagene lettere takle. S det er stor forskjell p ikke reise p sommerferie av eget valg og ikke ha mulighet til det. Og selv om det finnes en del tilbud fra Rde kors og andre er det begrenset med plasser. I tillegg passer ikke disse tilbudene for alle av forskjellige grunner. For oss er sykdom et hinder som gjr slike tilbud vanskelig. 

Les gjerne denne reportasjen

https://www.kk.no/mamma/det-er-stor-forskjell-pa-a-velge-a-bli-hjemme-i-ferien-og-ikke-ha-mulighet-til-a-reise-pa-ferie-68468115

Del gjerne bloggen min

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

 

Takknemlig uansett hva

Som de fleste allerede vet s er det mange i Norge som lever i fattigdom. Bde enslige og familier med barn sliter hver eneste dag med f endene til mtes. Og med politikken som har blitt frt de siste rene har forskjellene i Norge kt. De rike har blitt rikere, og de fattige har blitt bde flere og fattigere. Hvorfor politikeren vre enten ikke evner, eller har lyst til gjre noe med dette vet jeg ikke, men jeg vet at ingen egentlig hadde trengt vre fattig i Norge hvis bare vre folkevalgte hadde giddet bry seg. Giddet gjre noe. Forskjellen p fattigdom i Norge og land lenger st i Europa er at her i Norge er den mer skjult. Og det er mye mer skamfullt vre fattig i Norge. Vi som ikke klarer f endene til mtes gjr alt vi kan for skjule det. Og s lider vi i det stille. For terskelen til be om hjelp er som oftest utrolig hy. For noen er det be om hjelp helt umulig.For meg var det og utrolig vanskelig. Jeg mtte svelge alt av stolthet og selvrespekt. Og nr ufine meldinger begynte komme ble det enda verre. Men jeg lrte meg etterhvert overse det og heller fokusere p det positive. Jeg vet med meg selv at jeg kommer ikke til gi opp. Jeg kommer ikke til slutte be om hjelp, og jeg kommer alltid til kjempe for gi datteren min en litt bedre hverdag enn hun har n. Og siden jeg ikke har mulighet til jobbe vil jeg i en periode be om hjelp. Hjelp til gi henne lyspunkt i livet. Lyspunkt som ferie, 17. mai feiring, julefeiring og bursdag. Slike ting burde nesten vrt lovplagt at barn skal f feire slik det skal feires. Ingen barn skal trenge lide i stillhet slike dager bare fordi familien er fattig. Men for dem som vil hjelpe er det av og til litt vanskelig. For selv om jeg tilbyr dokumentasjon p at det jeg skriver stemmer er det forstelig at det ikke alltid er lett hjelpe en man ikke skjenner. Jeg sitter jo umtelig stor pris p all hjelp jeg kan f til gi datteren min en sommerferie hun vil huske som en perfekt sommer. Jeg er fantastisk glad for all hjelp jeg kan f, om det er 10 kroner eller 500 kroner. For det er ikke slik at jeg mottar veldig mye hjelp slik noen tror. Jeg  blir verken rik eller bermt av skrive her. Men jeg klager heller ikke. For jeg har forsvidt ikke noe stort hp om veldig mye hjelp. Jeg er takknemlig for hjelpen jeg fr, og s gjr vi det beste ut i fra det. Men jeg hper at dere som er skeptisk til hjelpe meg kanskje kan hjelpe noen i deres omrde. Det finnes garantert en familie eller en enslig som sliter bde konomisk og med ensomhet. Noen sitter hjerne hjemme alene i lang tid uten noen kontakt med omverden fordi de ikke fler seg som en som hrer til i samfunnet utenfor husets vegger. 

S hvis du av en eller annen grunn ikke vil hjelpe meg og datteren min, hper jeg at du ihvertfall prver hjelpe noen i ditt omrde.

Del gjerne bloggen min

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

Skepsis og drmmer

Noe av det jeg opplever mest av i hverdagen min er skepsis. Nr jeg er p butikken og "jager" tilbud og billigvarer, og m betale med pantelapp og kronestykker eller be personen i kassen ta bort en vare eller 2 fordi det ikke er dekning p kortet bde ser, hrer og fler jeg at de andre i kassaken er skeptisk til meg. De ser rart p meg, eller sukker og puster tungt fordi jeg bruker litt lenger tid p betale. Jeg opptar jo gjerne 1 minutt ekstra av deres tid bare fordi jeg ikke har rd til alt jeg trengte handle. Skulle bare nske de forstod at jeg aldri nsket eller har bedt om komme i denne situasjonen. Og enda mer skepsis opplever jeg her p bloggen. Her har jeg egentlig mer forstelse for skepsis siden jeg her ber om hjelp. Hjelp fra mennesker som ikke vet hvem jeg er, eller vet noe annet om meg enn det jeg skriver. Men samtidig synes jeg det er litt trist at enkelte uten forbehold bare er negative nr jeg allerede har skrevet utallige ganger at jeg uten problemer dokumenterer at situasjonen til datteren min og meg er reell. 

Jeg fler ofte at enkelte virkelig ser ned p meg uten i det hele tatt prve forst. Og de som oftest har en slik ovenfra og ned holdning er personer som aldri selv har opplevd ha drlig rd. Det virker som om det rett og slett ikke forstr. At de ikke tror at min situasjon er mulig i verdens rikeste land. Men dessverre er situasjonen min veldig reell. Veldig ekte. Og jeg er ikke alene. Det er mange i Norge som har det slik. Og noen har det helt sikkert enda verre. Forskjellen er bare at jeg ikke lenger klarer bare godta situasjonen. Hadde det bare vrt meg hadde jeg nok bare godtatt det. Men jeg godtar ikke at datteren min skal ha en barndom det hun bare eksisterer. Hun fortjener en god barndom. En barndom med minner og gleder. Og det prver jeg gi henne med be om hjelp. Mange ser jo p denne bloggen som ren tigging. Men ville det vrt anderledes om jeg satt langs Karl Johan i Oslo eller p Torgalmenningen i Bergen med en pappkopp og tigget? Ville det vrt mer akseptert? Da ville jeg kanskje til og med kommet i avisen og ftt sympati hvis jeg hadde sittet der sammen med datteren min. Men jeg vil ikke det. Jeg vil at datteren min skal vre ute og leke med venner, og ikke tenke p konomiske bekymringer mer enn hun allerede gjr.

Jeg fler at mange som aldri har hatt konomiske problemer eller drlig rd ikke forstr at datteren min og jeg er helt vanlige mennesker. Vi har drmmer som alle andre. Vi drmmer om ferie til syden eller dyreparken i Kristiansand. Vi drmmer om en flatskjerm tv og en finere mobiltelefon. Vi drmmer om en tur p kino eller noe annet gy. Akkurat slik som alle andre, drmmer vi og. For den dagen vi slutter drmme er alt hp ute. Da har vi ikke noe strekke oss mot. S vi er ikke noe anderledes enn andre. Vi har bare litt flere utfordringer. Og vi har kanskje ikke like mye tro p at drmmene vre skal g i oppfyllelse som de fleste andre. Men vi hper vi og. Akkurat som alle andre. 

Med bloggen min hper jeg oppn 2 ting. Jeg hper kunne gi datteren min en litt bedre hverdag. Det var jo og det som var grunnen til at jeg startet blogge. Men jeg har innsett at jeg kanskje og kan skape litt mer forstelse for situasjonen til datteren min og meg. Og alle andre som sliter i hverdagen. Kanskje kan noen av dem som aldri har opplevd drlig rd eller konomiske problemer f litt mer forstelse for hvordan hverdagen med veldig drlig rd er. Og med litt mer forstelse er det jo kanskje et hp om at samfunnet vrt kan bli litt varmere.

 

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

Nr en far forlater familien sin

Da var jeg endelig tilbake etter noen dager uten internet. For tiden er mobilt bredbnd eneste kilde jeg har til internet, og siden jeg bare har kontantkort gr det fort tomt.

En av de flelsene jeg vet jeg deler med veldig mange som har konomiske problemer er depresjon. Mange tror at nr de fler seg trist og lei s er de deprimert. Men en depresjon er langt i fra det samme som vre trist og lei. Nr man er s deprimert at legen gir en person diagnosen deprimert, da er man langt nede. De aller fleste klarer ikke se noe hp om bedring, og mange lurer p meningen med livet. Og om det er verdt fortsette leve. Jeg har kjent p disse tankene mange ganger. Og jeg har lurt p om det ville vrt bedre om jeg tok mitt eget liv. Men jeg har aldri vurdert det serist. For jeg tror og hper at en dag vil ting bedre seg. Og mitt hyeste nske er jo se datteren min vokse opp og fullfre alle drmmene sine. Og jeg skal gjre alt i min makt og sttte henne . Men dessverre er det noen som ikke klarer tenke klart nr livet blir for vanskelig. Det er flere som fr en s dyp depresjon pga konomiske problemer at de ikke klarer mer. Det har kanskje skyldflelse eller fler seg s utilstrekkelige at de ikke klarer se at situasjonen kan endre seg. Og i noen tilfeller fr dette tragiske utfall. Jeg fikk for et par dager siden en mail som var vond lese. Men samtidig godt lese hvordan denne moren fremdeles klarer holde familien samlet. Jeg sendte henne en mail om jeg kunne f dele mailen her p bloggen. Og det fikk jeg lov til s lenge jeg anonymiserte den litt. S her er mailen;

"Hei alenepappa 
Jeg har lest gjennom bloggen din og flte at jeg mtte skrive noen ord til deg. Jeg er som deg alene med mine barn. Men jeg har 2 jenter som er litt eldre enn datteren din. Ogs den konomiske situasjonen vr er veldig lik. Her i huset m vi spare alle steder det er mulig, og ofte er kontoen tom lenge fr neste utbetaling. Noe jeg tidlig la merke til i bloggen din er at du flere ganger skriver at du har hatt tanker om gi opp. Disse tankene m du kvitte deg med. For 4 r siden var jeg lykkelig gift med far til dtrene mine. Vi var en helt vanlig og lykkelig liten familie uten konomiske problemer. Men s skjedde det noen uforutsette ting som satte oss i store konomiske problemer. Mannen min forskte ordne opp, men dessverre ble det heller verre. Han klarte ikke leve med skyldflelsen og ble dypt deprimert. Og en dag klarte han ikke mer. S selv om han visste at bde jeg og dtrene hans ikke klandret han for noe valgte han ta sitt eget liv. Dette skjedde for litt over 3 r siden. Det har vrt vanskelig for bde meg og dtrene mine siden den gang. Bde fordi vi mistet en som betydde alt for oss, men og fordi vi ble sittende igjen alene med alle de konomiske problemene. Heldigvis har vi hatt naboer og venner som har stilt opp for oss. De har reddet julefeiring og andre slike dager. Og de siste 2 rene har de sendt oss p sommerferie til Spania. En god venn av oss har feriehus der. S lov meg at du aldri slutter sprre om hjelp s lenge du trenger det. Det er mange der ute som vil hjelpe. Jeg har veldig lyst hjelpe deg og datteren din. Og det vil jeg gjre p 2 mter. Frst har jeg lyst gi deg 50 kroner. Det skal jeg overfre til kontoen din nr trygden kommer i mai. Det er ikke store belpet, men det har jeg rd til. Og jeg hper mange andre kan avse et mindre eller strre belp til dere. Husk at mange bekker sm gjr en stor . Og s vil gi deg et tilbud. Jeg har snakket med vennen min som har feriehus i Spania. Og de har lyst la deg og datteren din lne huset 2 - 3 uker i sommer. Men da m dere selvflgelig ha rd til flybilletter selv. S jeg hper at mange nok vil hjelpe dere slik at dere har rd til flybilletter og lommepenger. Hvis dette er av interesse kan vi holde kontakten via mail eller du kan ringe meg p telefon .......
Stor klem fra Karin og jentene".

 

Jeg ble bde trist og rrt av denne mailen. Og s fantastisk snilt av henne ville hjelpe oss oppi all elendigheten hun har opplevd. Og som hun skriver til meg s skal jeg gjre alt jeg kan for ikke ha tanker om gi opp. Og jeg skal heller ikke slutte sprre om hjelp s lenge datteren min og jeg sliter konomisk. Noen mener det er frekt be om hjelp, noen mener jeg er en drlig far og noen mener jeg er tff som ber om hjelp. Hva andre mener fr vre opp til dem. Jeg presser meg ikke p noen, og tvinger ingen til verken lese bloggen min eller hjelpe. Men er det noe jeg har erfart er det at man ihvertfall ikke fr noe hjelp hvis man ikke ber om det. Livet er ikke som i amerikanske filmer der noen plutselig dukker opp og gir bort en bunke med penger. Derfor ber jeg om hjelp slik at jeg kan gi datteren min et bedre liv enn jeg klarer gi henne helt alene.

Til slutt en liten oppdatering. Datteren min har ftt arvet en veldig fin festdrakt. Og jeg har ftt lnt meg en dress. S takket vre fantastiske mennesker har vi ftt ordnet oss til konfirmasjon og 17 mai. 

 

Del gjerne innlegget mitt

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

Avicii og jeg

Flelsen av vre alene er en av de verste flelsene man kan ha.

Alene mot resten av verden.

vre alene eller fle seg litt ensom kan noen ganger vre godt. Men nr man fler seg alene fler man seg liten og svak. Man fler at ingen ser hvem man egentlig er. De rundt en ser bare det ytre. De ser bare det som vises, ikke hvem man egentlig er. 

Og slik var det for Avicii. Hele verden s en fantastisk musiker. Men ingen s Tim Bergling

sammenligne Avicii's liv med mitt blir p utrolig mange mter veldig feil. Vi levde i to helt forskjellige verdener. Avicii hadde mer enn nok penger og led p ingen mte noen nd p det feltet. Han reiste verden rundt og levde et liv i luksus. Men det hadde sin pris. For det var ingen som lenger s Tim Bergling. Alle ville ha en bit av Avicii, men ingen brydde seg om hvordan Tim hadde det.

Tim Bergling flte seg alene.

Alene mot resten av verden. Og alle vet hvordan det endte

Tim Bergling fler seg ikke alene lenger. Ikke Avicii heller. For de er ikke her mer. Fordi ingen s brydde seg om at Avicii ogs var Tim

Det jeg og Tim Bergling hadde til felles er flelsen av vre alene. Men grunnen til at jeg fler meg alene er en helt annen. Jeg fler meg utenfor samfunnet. Jeg fler at ingen eller veldig f forstr situasjonen min. Det er ingen som ser at jeg fler meg alene. At jeg ikke fler meg som en del av samfunnet. At hverdagen min brukes til f konomien til g rundt, selv om jeg med allerede vet at den ikke kommer til g rundt. Jeg fler meg helt alene, for det er ingen av de som kjenner meg som virkelig forstr meg. De som vet at jeg sliter konomisk ser meg som en alenepappa med drlig rd. De som ikke vet at jeg sliter konomisk ser meg bare som en alenepappa som aldri gidder delta p noe. De ser ikke meg. De ser ikke hvem jeg egentlig er.

De ser ikke at jeg fler meg alene. Alene mot resten av verden

Jeg har mange ganger sittet hjemme og lurt p om det egentlig finnes en vei ut av denne situasjonen, men jeg har aldri funnet den. Jeg har noen drmmer og hp om en utvei, men ingenting konkret. Og mange ganger har jeg vurdert ta den enkle lsningen. Den lsningen Avicii tok. Den enkle lsningen. Det er ihvertfall det andre tror at det er. En enkel lsning. Men det er ikke det. Det er absolutt ingen enkel eller feig lsning. Nr man er fler seg s alene at man ikke klarer se noen som helst andre lsninger, s er det den eneste lsningen. Og for Tim Bergling var det den eneste lsningen han s. Heldigvis har jeg klart se at livet mitt har en mening. Datteren min. For meg er det ingen andre alternativer enn kjempe meg gjennom hver dag til hun er stor nok til klare seg selv. Og jeg skal klare det selv om jeg fler meg helt alene. 

Alene mot resten av verden

Og fram til datteren min blir stor nok til ta vare p seg selv skal jeg lre henne s mye jeg kan om det livet. Og jeg skal lre henne at man aldri bare skal se andre for bare det man ser. Man skal prve se hele mennesket. Lre henne bry seg om det som ogs er under det det vi ser. Og kanskje det gjr at hun hjelper de rundt henne til ikke fle seg alene.

For det er ingen som skal behve fle seg alene. Ingen skal behve fle seg alene mot resten av verden. Vi trenger alle fle at noen bryr seg, og ser hvem vi virkelig er. For vi er alle s veldig mye mer enn det resten av verden ser. Dessverre var det ingen som s Tim Bergling tidsnok.

Hele verden s bare Avicii

Jeg hper alle kan lre av Tim Bergling og prve se hvem menneskene rundt deg er. Hvem de egentlig er. Hvordan de fler seg. Tim Bergling var ikke bare Avicii, en fantastisk musiker/DJ. Han var Tim Bergling og. Jeg er ikke bare en alenepappa som lever p ufretrygd med ekstremt drlig konomi. Jeg er og et menneske med flelser. Og veldig ofte fler jeg meg alene

Helt alene mot resten av verden

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg sitter veldig pris p hvis du deler innlegget mitt

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

Drmmen om en bunad

April nrmer seg slutten, og vi har mai mned rett rundt hjrnet. Og for de aller fleste betyr det feiring av 17. mai og konfirmasjon. Heldigvis er ikke datteren min gammel nok til konfirmere seg enda, men i r har vi blitt invitert i konfirmasjon til noen venner som har en snn som skal konfirmere seg. Disse vet at konomien vr er veldig drlig, s de hadde forstelse for at vi ikke har med en gave. Vi ble invitert siden vennene vre har veldig liten familie, og flte at det ville vre kjekt med litt flere gjester. S egentlig har vi 2 fine dager se fram til i mai, bde konfirmasjon og 17. mai. 

Men g i konfirmasjon og feire 17. mai krever jo ogs at man kler seg pent. Og i flere r har datteren min spurt om hun kan f bunad. Ikke en ekte bunad selvflgelig, men en slik festdrakt som lignet litt p bunad. Og i r har alle jentene i klassen til datteren min bestemt at de skal bruke bunad nr de gr i toget fra kirken til skolen p 17. mai. S i r er nsket om en slik bunad ekstra stort. Jeg har trlt finn.no for se om det var noen der som kunne passet, men dessverre var bde strrelse og pris helt feil. Jeg forskte derfor ligge ut en annonse med sprsml om noen ville gi bort en slik bunad/festdrakt. Men den annonsen ble avvist av finn.no. De tillater ikke slike annonser lenger var svaret jeg fikk fra dem.

S derfor hper jeg at noen som leser bloggen min kanskje har eller kjenner noen som har en slik bunad gi bort slik at datteren min har noe fint g med i konfirmasjon og 17. mai. Det ville betydd allverden for en pappa som gjr s godt han kan

Og hvis noen har en dress til overs og ville jeg blitt veldig glad siden jeg veldig gjerne skulle hatt det til konfirmasjonen. Men det viktigste er helt klart bunad/festdrakt til prinsessen min

Har du noe slikt gi bort hper jeg du tar kontakt p email enalenepappa@gmail.com

Del gjerne innlegget mitt slik at noen som kanskje kan hjelpe leser det

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Bilde er bare eksempel p festdrak

Drap, prostitusjon eller smugling?

Den dagen jeg mottok vedtak p ufretrygd var en tung og vanskelig dag. Jeg flte at n var livet over. Jeg skulle ikke lenger f vre med holde Norge i gang. Jeg var ubrukelig. Fra n av skulle jeg bare motta trygden min hver mned og eksistere. Ingen hadde bruk for meg. Jeg var mer en belastning enn nytte for samfunnet. Det var slik jeg flte det. Men samtidig var jeg glad for den konomiske sikkerheten jeg fikk siden jeg ikke lenger kunne jobbe. Siden jeg bor i Norge som har verdens beste velferdssystem s var jeg jo sikret en inntekt slik at jeg og datteren min ikke skulle lide noen nd. Det trodde jeg ihvertfall.  Men jeg forstod raskt at det ikke kom til bli slik. For situasjonen ble bare verre. Selv om vi levde sparsommelig ble konomien bare mer og mer vanskelig. Vi havnet p etterskudd hver eneste mned, og nye innstramminger ble ndvendig. Og den det gikk verst utover var datteren min som i tillegg til vre syk mtte forsake mer og mer. Og den flelsen ikke gi barnet ditt det det trenger for ha en fin barndom er tff for en forelder. Det er virkelig tft nr man gang p gang m sitte seg ned og fortelle barnet sitt at man ikke har rd til selv de mest naturlige ting en barndom skal inneholde. 

Til jul tok jeg det vanskelige valget og be om hjelp. Det kostet absolutt alt jeg hadde av selvrespekt og stolthet. Men nr jeg s at ukjente ville hjelpe datteren min og meg til f en fin jul fltes det og utrolig godt. 

Men fr jeg tok valget fr jul om be om hjelp satt jeg ofte oppe sene kvelder og vurderte andre lsninger. Men uansett hvor mye jeg tenkte p forskjellige lsninger var det alltid bare 3 alternativ jeg satt igjen med. 3 alternativ som overhodet aldri ville vre aktuelle. Drap, prostitusjon eller smugling. Jeg kunne aldri utfrt et drap uansett hvor mye penger jeg ble tilbudt. Jeg kunne aldri en gang skadet et annet menneske. Og prostitusjon ville nok ikke lnnet seg for en mann. Hadde jeg vrt alenemor og veldig desperat slik jeg har vrt mange ganger ville jeg kanskje vurdert det mer serist. Jeg har ihvertfall forstelse for at noen gr s langt som selge kroppen sin. For som forelder gjr man alt for barnet sitt. Smugling ville nok vrt det eneste alternativet jeg kanskje kunne gjort. Men samtidig kunne konsekvensene blitt for store. Hadde jeg blitt tatt ville jeg mistet datteren min og mtte sone flere r i fengsel. Og nr jeg i tillegg ikke har noen interesse av bryte loven blir smugling veldig vanskelig. S ingen av de 3 eneste alternativene jeg gang p gang har sittet igjen med har vrt aktuell. Dermed ser det mrkt ut for en bedre og mer stabil hverdag for datteren min og meg. Men selv om alt ser mrkt ut tenker jeg og positivt. Eller, jeg prver tenke positivt. Men for en som allerede er gjeldsslave og har inntekt under fattigdomsgrensen er det s og si umulig tanke positivt. S da burde jeg vel kanskje revurdere de 3 alternativene Drap, prostitusjon eller smugling? Nei. Jeg hper og tror at det finnes en annen og bedre lsning. 

Men frst er det sommer og snart sommerferie. S fr jeg bare hpe at det lser seg med sommerferie slik at datteren min ihvertfall fr seg en fin opplevelse. Les gjerne mitt tidligere innlegg om sommerferie her 

Jeg setter veldig pris p hvis du vil dele innlegget mitt

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her fr du vite mer om oss og vr situasjon 

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

 

 

 

En reform forandret veldig mange liv

Tr du lese hele teksten og alle linkene?? Og se videoen helt til slutt??

Noe av det vi nordmenn er mest stolt av er hvor rike vi er (oljeformuen vr), og hvor godt vi nordmenn har det. Nordmenn er veldig flink til skryte av Norge, og personer i andre land ser p Norge som et fantastisk sted bo i. Og det er mye som er positivt med bo i Norge, det er det ingen tvil om. Men det er og slik at for noen blir det mindre og mindre positivt med vre Norsk. For oss som allerede har lite fr bare mindre og mindre. Hvis du vil tr lese resten vil du raskt forst at samfunnet vrt er p god vei til f et stort skille mellom over og underklassen

Allerede i mai 2017 kunne man lese at trygdeoppgjret var skuffende. I denne reportasjen str det blant annet; "Anniken Hauglie (H) ikke vil imtekomme krav om lnnsvekst for ufre p 2,4 prosent. Det betyr at ufre er med p betale regningen for fjorrets lave lnnsvekst i oljenringen". S i fjor mtte utrolig nok de som allerede hadde minst godta enda mindre pga arbeidstakere i oljenringen hadde lav lnnsvekst ret fr. Og etter dette har det bare gtt en vei for oss som er ufre. Men er det noen som bryr seg? Andre enn oss som er ufre? Det virker ikke slik. I juli i fjor hadde Dagbladet denne overskriften; "Fellesferie er synonymt med helvete for fattige". Og nrmere sannheten kan man ikke komme. Forstill deg at et barn hrer hele klassen sin fortelle om hvor de skal i ferien. Alle utenom 1 barn. Et barn sitter der blant 20 andre og bare lytter. Et barn som ikke tr si noe mens de andre forteller om hvor mye de skal bade og spise is i Hellas, Spania, Tyrkia og andre land. Et barn som sitter der uten noen planer for sommerferien. Og det er veldig sannsynlig at hjemme hos dette barnet det en eller 2 foreldre som har det slik som beskrevet i denne reportasjenFor selv om Norge er verdens rikeste land og verdens nest beste land bo i er det utrolig nok noen som ikke kan spise skikkelig middag hver dag. Noen har s drlig rd at de ikke har rd til middag mer enn en dag i uken, slik som det str i denne reportasjen. Og for de fleste i slike situasjoner er eneste utvei be om hjelp. Men for de aller fleste er det bde vanskelig og ydmykende be om hjelp. Man fler seg ynkelig og mindre verdt nr man m tigge om hjelp. For selv om denne reportasjen handler om be om hjelp til jul beskriver den godt hvor vanskelig det er. Og bde voksne og barn som lever i familier som er fattige fler seg holdt utenfor samfunnet. Man fler seg mindre verdt, og samtidig er det mye man ikke kan delta p fordi man ikke har rd. Spesielt berrer dette barn som vokser opp i en fattig familie. For til og med det delta p fotball, turn eller annen aktivitet kan koste en formue for en familie som lever p ufretrygd. Og det som er aller mest trist er at barnefattigdommen i Norge bare ker uten at noen bryr seg eller gjr noe med det. Ta for eksempel datteren min som har ftt beskjed om at hun m ha tannregulering. Fr var det mulig f dekket noe av det fra HELFO. Men n har regjeringen strammet inn p disse reglene slik at tannregulering kan bli enda dyrereDatteren min har allerede hatt sin frste time hos kjeveortoped. Det var ingen tvil om at regulering er en ndvendighet, men at vi m vente ca 6 mneder fr vi kan starte behandlingen. Bare den frste timen kostet meg 970 kroner. En faktura jeg ikke har klart betale enda. Nr jeg ikke en gang har klart betale for frste time, hvordan skal jeg da klare betale for selve behandlingen? Det har tydeligvis vre folkevalgte ikke tenkt p. For de har glemt oss fattige. De er ikke villige til gjre noe som helst for bekjempe barnefattigdom selv om det er mange tiltak som kunne hjulpetDet er ofte en ting mange glemmer nr man snakker om fattige. De aller fleste har ikke valgt denne situasjonen selv. De aller fleste ville gjort alt for kommet seg ut av det. Alle har sikkert opplevd har drlig rd som student. Men nr man blir fattig p grunn av sykdom eller skade s er man stort sett fattig for livet. Ufortjent fattigdom. Og selv om det aldri har vrt lukrativt vre ufretrygdet var det ufrereformen som ble innfrt 1 januar 2015 som gjorde livet veldig mye vanskeligere for veldig mange ufre. Og det er jo helt klart at for oss fattige s kommer det ikke til bli bedre. For det er de aller rikeste som fr mer framover, mens vi som ikke en gang kan spise skikkelig middag hver dag kommer til f det enda trangere konomisk. Finansministeren vr varsler trangere tider. Men det er nok bare oss som allerede har minst som virkelig fr fle det p kroppen. Og det er helt klart stor mangel p bde forslag og velvilje hos politikerne vre nr det eneste forslaget dere for bekjempe barnefattigdom er detteDet var jo aldri slik at jeg p noe som helst tidspunkt planla verken bli alenepappa eller ufretrygdet. Alt jeg vil er gi datteren min et godt liv og en fin barndom med gode minner fr hennes voksne liv starter. Dessverre kan jeg ikke tilby henne s veldig mye siden mesteparten jeg har skrevet om i dette innlegget ogs gjelder min datter og meg

Til slutt m jeg anbefale dere se denne videoen som virkelig beviser hvor stor forskjell det er p fattig og rik 

Og husk at det er lov bry seg. Kjenner du eller vet du om noen som sliter konomisk kan kanskje DU gjre en gr hverdag litt bedre

Jeg blir veldig glad hvis du vil dele innlegget mitt

Hper du i tillegg til lese det jeg har skrevet, og har tatt deg tid til lese de reportasjene jeg har linket til i innlegget.

Jeg hper og du har ftt litt mer forstelse at ingen velger leve slik som jeg og min datter, og veldig mange andre gjr.  

Har du ikke lest de andre innleggene mine, s finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no

Ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe

enalenepappa@gmail.com

Ukens "luksurise" handletur

leve p ufretrygd er absolutt ikke en dans p roser. Hver eneste dag m jeg f mest mulig ut av hver eneste krone for f det til g mest mulig rundt konomisk for oss. Men helt rundt gr det aldri. Det er bare ikke mulig. Det er alltid noe som skulle vrt erstattet, fikset eller kjpt nytt. Og nr man har barn kommer jo nsker om vre med p diverse som dansekurs, karate og andre ting. For det gjr vennene hennes. Men slike ting kan vi ikke ta oss rd til, noe vi begge har innfunnet oss med. Og s har man alle de tingene som sykkel, skatebord, sko, klr og alt annet et barn nsker. Ingenting av det er gratis. Og det er alltid noe som enten m repareres eller kjpes inn. 

Men dessverre er det slik at det blir verre og verre leve p ufretrygd. Det virker ikke som politikerne vre forstr at ikke alle har mulighet til jobbe. Noen av oss er faktisk for syk. Men likevel srger vre folkevalgte for at mens alle andre fr strre kjpekraft, s fr ufretrygdede lavere kjpekraft. Mens personer i arbeid fikk en lnnskning som var hyere enn prisveksten, fikk ufretrygdede lavere kning i trygden enn prisveksten. S mennesker som allerede hadde det vanskelig fra fr pga sykdom og allerede lav inntekt fikk enda drligere rd.

I gr var jeg og gjorde ukens innkjp av mat. Jeg lrte fort at for f rd til det vi trengte av mat mtte vi handle maks en gang i uken.Og her er denne ukens innkjp av mat;

6 stk Brokkoliblanding kr 14.90 pr pk

3 stk Melk 1.75 liter kr 27.90 pr stk

3 stk Kneipbrd kr 6.90 pr stk

1 stk Agurk kr 17,01 pr stk

2 kg poteter kr 22,68 pr pk

1 stk Kjttdeig kr 33,12 pr stk

1 kg Gulrot kr 13,41 pr kg

1,4 kg Kyllingfilet kr 123,90 pr pk

1 boks Leverpostei kr 8,90 pr stk

1 pk Servelat kr 12,90 pr pk

12 stk Egg kr 25,60 pr pk

Dette er alts det jeg og min datter skal spise denne uken, fram til mandag neste uke. Frokost, lunsj/skolemat, middag og kveldsmat Vi hadde allerede smr, steikemargarin og 2 bokser makrell i tomat hjemme, men ellers var det tomt. Det er p ingen mte lett gi datteren min et variert og sunt kosthold p en s drlig konomi. Men vi bruker mye frosne grnnsaker og kylling. Vi kunne sikkert gjort det enda billigere, men da ville det blitt mindre sunt. Detter er faktisk det vi har rd til. Men det er ikke rom for utskeielser som lrdagsgodteri eller annen kos. Og vi er mange som lever slik som dette hver eneste dag. For det som vises p denne listen er ikke alt vi trenger for overleve i hverdagen. Vi har og behov for medisiner, som n har blitt dyrere. Noen medisiner er vanskeligere f p blresept selv om de er ndvendige. 

Del gjerne innlegget mitt hvis du vil

Vil du vite mer om oss og vr situasjon hper jeg du tar deg tid til lese de andre innleggene i bloggen som du finner her; http://enalenepappa.blogg.no

epost

enalenepappa@gmail.com

 

Jeg soner livstidsstraff

Har du noen gang gjort noe dumt? Noe du virkelig angret p? Som stjele en sjokolade i butikken som barn? Lyet om noe som fikk konsekvenser? Eller kanskje gjort noe kriminelt som gjorde at du kanskje mtte sone en dom i fengsel eller utfre en samfunnsstraff? Eller kanskje du slapp unna en straff? Kanskje du har gjort noe dumt som ikke pvirket andre enn deg selv? Som du m leve med drlig samvittighet for? Kanskje det ikke var s gale, men du plages av samvittigheten? Alle har garantert gjort noe de angrer p. Men for det aller fleste er det over nr man fr gjort opp for seg. Om man sier unnskyld, ordner opp med den man eventuelt har gjort noe dumt mot. Eller har sonet ferdig en fengsels eller samfunnsstraff. Da er man stort sett ferdig med den saken. Den er ute av verden og man kan g videre i livet sitt. 

Men for meg (og en del andre) er straffen for resten av livet. Et liv i fattigdom er min straff. En gjeldstynget fattigdom. Jeg gjorde noen drlige valg tidlig i mitt voksne liv. Som ung voksen hadde jeg ingen greie p konomi. Jeg fikk kredittkort, forbruksln og dyre mobiltelefoner p avbetaling. Alt var egentlig fint og flott. Ingen advarte meg om farene med det. Og i begynnelsen hadde jeg god kontroll. Men s ble livet forandret pga alvorlig sykdom, og dermed ble og den konomiske situasjonen forandret. omstille livet sitt konomisk er heller ikke gjort i en hndvending. Jeg forstod rett og slett ikke alvoret i situasjonen. S med nye forbruksln, kredittkort og kjp p avbetaling bygget jeg meg en konomisk situasjon som var like usikkert som et korthus. Og alle vet hva som skjer med korthus nr man gjr en liten feil. Og det skjedde med min konomiske situasjon. Alt raste sammen. Veldig fort. Postkassen ble overfylt av inkassovarsel og varsel om utleggstrekk fra namsmannen og SI. Alt basert p en konomisk situasjon til en person i full jobb med god lnn, mens virkeligheten var at den konomiske situasjonen inneholdt NAV og sosialtjenesten. Og absolutt ingen god lnn. I tillegg var jeg fysisk syk. Og snart skulle og psyken f seg en skikkelig smell. En enorm smell. I tillegg ble livssituasjonen endret og jeg fikk eneansvar for et barn. Prv forestille deg det kaoset jeg stod oppi. Jeg tviler p at du klarer forestille deg de flelsene jeg hadde. Men jeg kan si spass at det har vrt mye trer,  selvmordstanker og oppgitthet og fortvilelse. Men jeg har klart st i det. Ikke fordi jeg selv fortjener det, men pga datteren min. Alt jeg gjr er pga henne. Det som er verst for meg er at "straffen jeg soner" for mine dumme valg og handlinger fra tidligere n og straffer datteren min. Hadde jeg vrt alene hadde det vrt mye enklere lever p ufretrygd med utleggstrekk. Men med et barn i livet er det veldig anderledes. Det er hun som skjenner p presset om sommerferie, fine bursdagsbesk, 17 Mai feiring med is, plser, brus og aller helst kledd i bunad slik som veninnene, egne sko til gymmen p skolen, penger til g p butikken med vennene og kjpe is og godis, kjpe den ene spesielle genseren som alle veninnene har og alle slike ting. Barn kan ikke hjemme seg unna slike ting p samme mte som oss voksne. De fler presset fra vennene bde p skolen og p fritiden. Nr de andre n snakker om hvor de skal i sommerferien er datteren min taus. For hun har ingenting fortelle. Og alt dette er min feil. Min feil siden jeg tok noen drlige valg for mange r siden. Drlige valg jeg m leve med resten av livet. 

Jeg nsker ofte at jeg kunne starte livet mitt p nytt. Starte fra begynnelsen igjen. For jeg har lrt n. Jeg har "sonet straffen" min lenger enn andre gjr for drap eller voldtekt. Hadde jeg kunnet sonet straffen min i fengsel for de drlige valgene jeg tok hadde jeg gledelig takket ja umiddelbart hvis jeg kunne startet p p nytt nr jeg kom ut igjen. Men den muligheten har jeg ikke. Jeg er dmt til livstid til vre gjeldsslave med lav inntekt. Og det hjelper ikke at politikerne gjr det vanskeligere og vanskeligere for ufretrygdede konomisk. De folkevalgte glemmer at vi og er mennesker. Jeg og kunne tenkt meg ha muligheten til spare opp penger til kjpe meg en ny TV eller en fin mobiltelefon. Eller spare til en sydentur for meg og datteren min. Stikke en tur p kjpesenteret og kjpe noen nye klr eller sko til henne. Eller ta en tur til byen en lrdag for se en film p kino, kanskje spise pizza p Peppes fr vi satt oss p en benk og nt solen mens vi spiste softis. Men for oss er dette ikke mulig i vr hverdag. Bare fordi jeg "soner" en livstidsstraff pga drlige valg tidlig i mitt voksne liv. Og det er datteren min som blir straffet aller mest. Det er hun som m leve i et hjem der vi hver dag m snu p hver krone for ha rd til mat. Et hjem der vi ikke kan unne oss noe ekstra 

Hvorfor skriver jeg dette er det nok noen som lurer p. Fordi jeg vil advare andre. Jeg vil selvflgelig ikke oppfordre noen til gjre noe ulovlig slik at man havner i fengsel, for det har og flger som forflger personen resten av livet. Men man har i hvertfall en mulighet til starte p nytt nr man slipper ut. Den muligheten fr man ikke hvis man virkelig roter til konomien sin. Og jeg har aldri gjort noe straffbart en gang. S jeg vil anbefale alle foreldre til lre barna sine konomi s tidlig som mulig. Ikke la andre gjre samme feil som meg. For man kan dessverre ikke starte livet p nytt. Man m sone straffen sin resten av livet. 

Og siden noen helt sikkert kommer til anbefale meg gjeldsordning. Det er dessverre slik at det er mulig f avslag p sknad om gjeldsordning. Dessverre er jeg en av dem som ikke oppfylte kravene

Del gjerne innlegget mitt hvis du vil

Vil du vite mer om oss og vr situasjon hper jeg du tar deg tid til lese de andre innleggene i bloggen som du finner her; http://enalenepappa.blogg.no

Og ta gjerne kontakt p email hvis du lurer p noe eller kan bidra med noe som gir datteren min en form for sommereferie

epost

enalenepappa@gmail.com

Jantelov og sommerferie

Er det noe som har preget oppveksten min s er det janteloven. Den gangen jeg var en liten gutt hadde jeg drmmer om bli brannmann, politi, lege og mye annet. Jeg drmte om bli noe stort og viktig. Og mest av alt drmte jeg om bli rik. Siden jeg vokste opp i en familie med veldig drlig rd sa jeg ofte at nr jeg ble stor s skulle jeg bli rik slik at jeg kunne kjpe hus til foreldrene mine. Men foreldrene mine var ikke s interessert i hre om drmmene mine. Ikke ville de at jeg skulle kjpe hus til dem nr jeg ble rik. For dem var det viktigere fortelle meg at jeg ikke kunne bli noe av det jeg drmte om. De gjentok ofte at jeg mtte ha bena p jorden og ikke satse for hyt. De mente nok helt sikkert at jeg skulle satse p en butikkjobb og vre fornyd med det. Ikke at det er noe galt jobbe i butikk. Hadde jeg kunnet og helsen min hadde klart det hadde jeg vrt veldig glad for jobbe i butikk. Men jeg tror at de fleste som jobber i butikk har hatt drmmer om noe annet. Nr jeg ble litt eldre ville jeg bli kokk. Men ikke hvilken som helst kokk. En kokk p en fin restaurant der gjestene skrt av maten min. Foreldrene mine syntes at kokk var et ok yrke, men at jeg for all del ikke mtte tro at jeg kom til bli en stjernekokk. Jeg fikk vre fordyd med en jobb som kokk p en kafe eller noe slikt. Jeg mtte ikke tro at jeg ville bli noe stort. Hele livet mitt har jeg ftt hre at jeg ikke mtte tro at jeg var noe eller ville bli noe stort. Jeg fikk nye meg med vre middels. Jeg mtte for all del ikke skille meg ut og prve bli noe her i livet. Vel, foreldrene mine fikk viljen sin. Jeg blir ikke noe i livet mitt. Absolutt ikke noe som helst. Ihvertfall ikke for de fleste andre mennesker. Men for datteren min er jeg en utrolig viktig person. For henne er jeg tffere og mer viktig enn alle andre. Og neste hver eneste dag fortelle jeg datteren min at hun kan bli hva hun vil. At hun aldri m ta til takke med de enkleste tingene, men alltid sikte seg inn mot toppen. Foreldrene mine trakket meg ned med janteloven. Jeg skal aldri la janteloven delegge livet til datteren min. Hun skal f bli hva hun vil i livet. Ja, vi er begge klar over at det vil koste mye innsats fra henne. Men hun skal aldri gi opp. Hun skal ikke bli en taper slik faren hennes er. Jeg vil at datteren min skal leve et godt liv der hun har god nok konomi til ikke bekymre seg. Og jeg skal hjelpe datteren min s godt jeg kan slik at hun fr livet hun nsker seg. For alle kan bli hva de vil s lenge de er villig til gi alt og gjre en skikkelig innsats. Janteloven er noe skikkelig dritt som delegger veldig mye for veldig mange. For meg er drmmer og troen p seg selv viktig. Man skal selvflgelig ikke tro man er s mye bedre enn alle andre, men man skal ha troen p seg selv. Det prver jeg lre datteren min. Dessverre har jeg mistet troen p meg selv. Det eneste jeg tror jeg kan gjre riktig i livet mitt er vre en god pappa for datteren min. Gi henne muligheten til bli det hun selv vil.

Drmmen min n er gi datteren min en sommerferie. Og som jeg skrev i mitt forrige innlegg er jeg veldig interessert i ta henne med p en campingtur. Drmmen om en tur til syden eller andre plasser som koster mye penger har vi forsttt ikke er mulig. Men en campingtur eller en tur p en hytte noen dager hadde vrt veldig kjekt for oss begge. S hvis noen har et telt som ikke veier for mye, soveposer og/eller annet campingutstyr gi bort eller selge ekstremt billig ville det gitt oss mulighet til ha noen dager p telttur i sommer, eller en hytte/ferieleilighet til lns ville vi blitt veldig glad. 

Har du noe bidra meg slik at datteren min og jeg kan f noen dagers ferie i sommer er det bare sende en melding her, eller en mail til enalenepappa@gmail.com Det vil bety utrolig mye for oss hvis noen har lyst hjelpe oss f til en sommerferie. Datteren min har absolutt ikke hatt en lett start p livet sitt, noe du kan lese om i de andre innleggene mine. S hvis det er noen som virkelig fortjener en sommerferie s er det henne. Dessverre er det vanskelig for oss delta p Rde kors og andre slike arrangement pga sykdom. Men vi forventer ikke at noen hjelper med en tur til "syden". Bare muligheten til komme seg bort noen dager, en uke eller to i et telt, en hytte eller ferieleilighet hadde vrt helt fantastisk. konomien vr er fremdeles veldig drlig, og vi sliter med f endene til mtes i hverdagene. Men hvis noen har noe selge til en veldig billig penge skal vi prve skrape sammen noen kroner.  Hper du tar kontakt hvis du kanskje kan hjelpe  

Vil du vite mer om oss og vr situasjon kan du lese om det i de andre innleggene mine her http://enalenepappa.blogg.no, eller sende en henvendelse til epostadressen som str over her