En trist julekalender

Den sanne historien om en alenefar og datteren hans som går julen i møte.  Historien bruker datoene/dagene til 2017, men er hentet fra julen 2016.

Min datter har gang på gang blitt skuffet fordi jeg som far dessverre er for syk til å jobbe. Så her forteller jeg en historie basert på virkelige hendelser. En jente som fortjener et så mye bedre utgangspunkt på livet sitt. I historien vil du kunne lese om gleder, overraskelser, skuffelser og dramatiske hendelser. Om det ender godt får du ikke vite før etter 24 deler. I dag ligger jeg ut de 2 første. Og om 2 - 3 dager kommer det flere episoder. Slik vil jeg fortsette til 24 episoder er ferdig og de som leser får vite hvordan historien ender.

☆Oppdatert informasjon; 

Dessverre har interessen for å hjelpe/gi et bidrag vært veldig liten. Bare en som har hjulpet til nå. Men uansett vil jeg fortsette å oppdatere julekalenderen. Og håper noen vil bidra efterhvert. Husk at alt hjelper☆

Vil du støtte alenefaren og jenta i historien kan du gjerne overføre noen kroner til konto 9522.06.25762. I stedet for å se på det som veldedighet kan du se på det som betaling for julekalenderen hvis du vil. Og husk at bare 1 hundrelapp eller 2 fra mange nok lesere kan forandre julen og hverdagen til meg og min datter.

Jeg sitter veldig stor pris på om du vil hjelpe meg å dele dette innlegget slik at flest mulig får lese det. Husk at selv om du ikke har råd til å hjelpe oss økonomisk kan kanskje historien og skape mer forståelse for oss som ikke har det så greit i julen og ellers i hverdagene hvis du deler slik at flest mulig kan lese historien.

Håper du koser deg med julekalenderen min. og les gjerne de andre innleggene mine og.

 

Fredag 1 desember

Thea bråvåkner uten helt å vite hva klokken er. Hun vet at det blir kaldt, men likevel sparker hun av seg dynen og i løpet av to sekunder står hun oppreist ved siden av sengen. Hvis pappa bare kunne kjøpe en ovn hun kunne ha på rommet snart så hadde det ikke vært så kaldt. Hun kler på seg så fort hun kan og går med raske skritt mot kjøkkenet. Pappa hadde lovet hun en adventskalender, men hun er og veldig klar over at han ikke har råd til det. Inne på kjøkkenet ser hun seg rundt, men det henger ingenting på veggene. Kjøkkenet er en åpen løsning mot den lille stuen bare avskilt med en liten bardisk. Hun sjekker veggene en gang til, men ingen kalender. Selv om hun var klar over at det kunne skje er hun utrolig skuffet. Pappa lovet jo, Klokken høyt oppe på kjøkkenveggen viser ti minutter over seks. Det er nesten en time til pappa pleier å stå opp. Thea går mot sofaen. Hun kan like gjerne se på tv fram til pappa våkner. I det hun tar sitt første skritt mot sofaen ser hun stuebordet. Det lille svarte bordet hun og pappa kjøpte på Ikea. Midt på bordet ved siden av fjernkontrollen til tv ligger det noe. En liten pakke. Hun går bort og plukker den opp. Det står ikke noe navn på den, bare et 1-tall. Dette må være kalenderen min, tenker Thea. Men hun er likevel litt skeptisk. Tenk hvis det er noe annet som er pappa sitt. Men hun klarer ikke å vente, så hun løper inn på soverommet til pappa og vekker han. Papppa, er denne min? Pappa som innimellom kan være litt morgengretten snur seg mot henne og smiler. Ja. Thea løper tilbake til stuen og åpner pakken. Hun river ikke av papiret, men løsner tapebitenen forsiktig en etter en. Så tar hun papiret forsiktig av. Og der ligger det et viskelær. Men ikke et hvilket som helst viskelær. Men et emoji viskelær. Og det smiler. Dette skal Thea ha med seg på skolen i dag. Thea tviholder på viskelæret helt til etter hun har spist frokost og pappa ber hun skynde seg. Da ligger hun viskelæret i skolesekken før hun tar på seg jakken og så tar sekken på ryggen. Hun som egentlig hadde gruet seg til denne dagen, følte seg mer glad enn på lenge. Den store skrekken ville være å møte vennene sine og ikke kunne vise hva hun hadde fått i pakkekalenderen sin. I fjor hadde hun bare hatt en sjokoladekalender, og da hadde de andre ledd av hun. Men i år hadde pappa lovet at hun skulle få en pakkekalender, og det løftet hadde pappa holdt. I første friminutt viste Thea og vennene kalendergavene sine til hverandre, og resten av av skoledagen gikk til å diskutere hva de kom til å få i morgen. Etter skolen gikk Thea rett hjem. Hun og pappa skulle ha «kosedag» i dag. Først skulle de lage taco sammen og så skulle de se The Voice på tv. Det var jo nest siste episode. Etter tacoen prøvde Thea å få pappa til å fortelle hva hun kom til å få i kalenderen sin i morgen, men pappa var fast bestemt. Hun synes egentlig det var litt rart at hun ikke kunne få se de andre pakkene, slik vennene fikk. Men pappa hadde nok en plan. Kanskje noen av pakkene var for store? Hun håpet. For pappa hadde jo lovet henne en ekstra fin jul siden hun ikke fikk bursdagsgave i år. Hun husket fremdeles hvor skuffet hun ble når pappa vekket hun med et kakestykke og et glass saft som hun fikk spise i sengen før hun stod opp. Men når hun spurte hvor pakken var så hun at pappa var på gråten. Han forklarte at han ikke hadde penger til gave akkurat nå. Og at hun måtte utsette bursdagsbesøket for jentene i klassen fordi han ikke hadde råd til det heller. Thea begynte å gråte, men lovet pappa at det var greit. Men hun gruet seg veldig til å fortelle det til jentene i klassen. Hun hadde jo lovet dem. Bursdagsbesøket ble aldri noe av, og selv om Thea ikke hadde glemt det håpet hun venne hadde glemt det. Men nå følte hun på seg at pappa hadde ordnet en skikkelig fin pakkekalender for å gjøre opp for både bursdagsgaven og besøket. Etter The Voice leste pappa litt for henne før hun la seg til å sove. Hun gledet seg til i morgen. Før hun sovnet tenkte hun på hva som var i pakken i morgen tidlig.

 

Lørdag 2 desember

Thea våknet av at hun frøs. Dynen hadde falt på gulvet og hun var iskald. Hun hadde aller mest lyst til å sove litt til, men samtidig klarte hun ikke vente. Hun måtte vite hva som var i pakkekalenderen. Hun reiste seg opp og tok på seg klærne. Akkurat nå håpet hun at det var en ovn som hun kunne varme seg på i pakken. I stuen var det litt varmere. Men når hun kom bort til det lille stuebordet kunne hun ikke se noen pakke. Hun snudde seg mot kjøkkenet og så at klokken ikke var mer enn kvart over 5. Og det var fremdeles mørkt ute. Hadde pappa glemt å ligge frem pakken for i dag? Det var alt for tidlig å vekke han for å spørre. Men det var sikkert det som hadde skjedd. Hun fikk heller prøve å sove litt mer og så hadde pappa helt sikkert lagt frem pakken når hun våknet igjen. Men først måtte hun på do. Hun gikk mot badet og fikk rett foran henne hang det noe ned foran døren til badet. En lite pakken festet i et tau som var tapet fast til døren. Thea smilte. Hun gikk på do og så tok hun med seg pakken og la seg under dynen i sengen. Akkurat som i går åpnet hun den forsiktig med å forsiktig løsne tapebitene og så brette papiret forsiktig av. Men i dag var det ikke et viskelær i pakken. Det var et papirark som var brettet mange ganger. Hadde pappa bare lurt henne? Hun brettet ut det store arket og hun kunne se at det var skrevet noe. Når hun var ferdig å brette kunne hun lese det. «Se under sengen din. Pappa xxx». Thea ville helst ikke gå ut av sengen siden det var så kaldt på rommet, så hun bøyde seg ned med dynen over seg. Og der, rett under sengen lå det en litt større gave. Hun tok den opp i sengen og begynte å åpne den forsiktig. Hun kjente at det var noe mykt inni pakken. Og når tapebitene var forsiktig løsnet og papiret forsiktig brettet av var det noe som lignet en t-skjorte. Den var hvit. Hun løftet den opp og da så hun det. På fremsiden var det bilde av Markus&Martinus. Thea hadde lyst å skrike av glede. Det var akkurat en slik hun hadde ønsket seg. Den hadde ikke merkelapp og så litt slitt ut på bildet, men det spilte ingen rolle. Endelig hadde hun en t-skjorte med Markus&Martinus på. Thea holdt t-skjorten tett inntil seg under dynen. Noen timer senere kom pappa inn og vekket hun. Han satt seg ned på kanten av sengen og strøk hun på kinnet. Thea, nå må du våkne. Thea snudde seg mot han, satte seg opp og gav pappa en klem. Etterpå spiste pappa og Thea frokost sammen før Thea tok på seg t-skjorten og gikk ut og var med vennene sine. Og alle fikk se den nye t-skjorten hennes. Hun var så stolt. Lenge hadde hun vært den eneste som ikke hadde noe med bilde av Markus&Martinus på. Mens vennene hadde sengetøy, gensere, t-skjorter, penal, mobiltelefoner og andre ting med bilde av de på, hadde ikke Thea noe. Men nå hadde hun endelig en t-skjorte. Når Thea kom hjem klokken 6 hadde pappa laget tomatsuppe med makaroni. Og til lørdagskos delte de resten av melkesjokoladen fra forrige lørdag mens de på Skal vi danse på tv. Når Thea skulle legge seg leste pappa litt for henne. Men Thea hørte ikke så godt etter. For hun lurte virkelig på hva som kom til å være i pakkekalenderen i morgen.

Søndag 3 desember 

Thea våknet sent i dag. Eller egentlig var det tidlig siden det var søndag. Vanligvis sov hun til klokken 10 eller 11 på søndager, men i dag var klokken kvart over ni når hun stod opp. Pappa hadde og nettopp våknet og holdt på med å gjøre klar frokosten. Thea så mot stuebordet, men kunne ikke se noen pakke der. Så hun gikk ut i gangen for å se om den hang samme plass som i går. Fremdeles ingen pakke. Hun gikk med bestemte skritt tilbake til kjøkkenet for å spørre pappa, men før hun hadde fått frem et ord så hun en tallerken med en liten pakke på. Pappa hadde lagt den der mens hun var i gangen. Thea satt seg ned og glemte helt å spise frokost. Hun så et par sekunder på 3-tallet som lyste mot henne før hun forsiktig løsnet tapen og brettet papiret forsiktig av. I dag var det ikke noe skattekart, men en pakke med Stupedame saltpastiller. Favoritten til Thea. Aller helst ville hun åpne de, men pappa minnet hun om å spise frokost. Etterpå satt de seg i sofaen for å se på tv. Det var ikke så mye å gjøre på siden det regnet ute. Egentlig ville Thea bake julekaker eller noe annet, men de hadde hverken mel, sukker eller noe annet. Mens de satt der snakket de om hva de kunne tenke seg å gjøre. Begge skulle ønske bilen de hadde virket skikkelig så de kunne ta en kjøretur, eller besøke noen. Men bilen ble bare brukt til viktige ting som til legetimer, til butikken og andre ting som var i nærheten. Litt senere på dagen spilte de Monopol før Thea måtte gjøre klar skolesekken til i morgen. Det dumme med søndager var at det var siste dagen av helgen. Når hun hadde lagt seg i sengen satt pappa seg ned for å lese litt. Men Thea ville heller snakke om julen, så hun spurte pappa om de ikke snart skulle pynte til jul. Hun visste at de ikke hadde så veldig mye julepynt, men det lille de hadde som Thea hadde laget når hun gikk i barnehagen og på skolen kunne de ihvertfall ta frem. Men pappa fikk et alvorlig utrykk når hun spurte. Han svarte kort at de fikk se snart. Men ikke enda. Det var ikke vanskelig å se at pappa ble lei seg, men han prøvde å skjule det. Thea gav pappa en klem og la seg til å sove. Hun gledet seg til i morgen. Da var det pakke nummer 4 og bare 20 dager igjen til julaften.

Mandag 4 desember

Thea våknet av lyden av skritt ute i gangen. Det var pappa som var på vei til å vekke hun. Hun reiste seg akkurat idet han åpnet døren. Hun løp på badet og vasket ansiktet og pusset tenner før hun gikk inn på kjøkkenet. Pappa hadde laget frokost til hun og pakket lunsjen i matboksen. Mens hun spiste frokost sa pappa at i dag måtte hun skynde seg hjem fra skolen. Det var tydeligvis veldig viktig. Pappa var veldig alvorlig i dag. Thea likte ikke når han var alvorlig. Hun ville han skulle smile og være glad. Det var jo snart jul. Thea gav pappa en klem og skyndte seg til skolen.

Når siste time var ferdig hadde hun ikke glemt hva pappa hadde sagt om å komme rett hjem, så hun gikk så fort hun kunne. Men når hun inn i leiligheten var alt mørkt, og pappa var ikke i stuen. Thea forsøkte å slå på lyset, men ingenting skjedde. Hun åpnet døren til pappa sitt soverom og så pappa ligge i sengen. Han sover sikkert, tenkte hun. Men når hun gikk nærmere kunne hun se at pappa ikke sov, han gråt. Thea satte seg ned ved siden av han og strøk han på kinnet. Han forsøkte å skjule tårene, men pappa var ikke flink til det. Han satte seg opp og så alvorlig på Thea som om han ville fortelle noe alvorlig. Så kom det noen flere tårer før han fortalte at tidligere på dagen hadde strømselskapet vært å stengt strømmen. Thea visste at de hadde lite penger, men ikke at de ikke hadde råd til å betale strømmen. Men pappa hadde visst mer å fortelle, for tårene fortsatte å renne. Han tok hendene hennes og strøk forsiktig over dem før han fortalte at de ikke hadde penger til husleien, og at han heller ikke hadde penger til husleien forrige måned. Og i dag hadde han som eide leiligheten vært på besøk hos pappa mens Thea hadde vært på skolen. Og han hadde fortalt pappa at de måtte flytte. De måtte finne seg en annen leilighet på nyttårsaften. Thea likte leiligheten de bodde i nå. Hun hadde vennene sine i nærheten. Hun hatet pappa. Hvorfor kunne han ikke bare betale husleien da? Hun skrek til pappa mens tårene rant nedover kinnet hennes. Pappa forsøkte å roe henne ned og gi hun en klem, men hun slo til pappa og løp på rommet sitt. Thea la seg i sengen. Hvor skulle de bo nå? Måtte hun skifte skole? Ville hun aldri mer treffe vennene sine? Thea var redd, sint og trist. Thea sovnet mens hun lå i sengen og gråt. Pappa var flere ganger inne hos hun og spurte om hun ville ha en brødskive, men Thea bare skrek at hun hatet han.

Tirsdag 5 desember

Thea våknet mens det enda var mørkt ute. Det var veldig mørkt. Hun forsøkte å slå på lampen over sengen, men den virket ikke. Hun hadde håpet at det som skjedde i går bare var en drøm, men hun forstod nå at det var ekte. Men hun hatet ikke pappa. Selv om hadde skreket til og slått pappa hatet hun han ikke. Pappa var voksen og hadde alltid ordnet opp hvis det var problemer. Hun tenkte ikke engang på pakkekalenderen sin. Hun løp inn på soverommet til pappa. Men sengen hans var tom. Thea ble redd og gikk inn på stuen. Og der lå han på sofaen. Med alle klærne på. Hele huset var kaldt og mørkt og utenfor kunne hun høre at det regnet og blåste. Hun gikk bort til pappa og ristet forsiktig i han. Pappa skvatt til og satte seg opp. Han så på klokken på kjøkkenveggen, men det var for mørkt til å se hva klokken var så han måtte gå nærmere. Klokken er bare halv 4, Thea. Hvorfor er du våken nå? Han satte seg ned ved siden av henne på sofaen. Thea begynte å gråte og holdt rundt pappa. Han forsøkte å trøste henne, men begynte å gråte selv. Der satt de, Thea og pappa og holdt rundt hverandre mens de gråt. Thea sovnet igjen mens de satt slik, og når hun våknet lå hun på sofaen med et pledd over seg. Pappa stod på kjøkkenet og laget frokost og lunsj til henne. Det eneste lyste han hadde var fra et stearinlys.

Thea spiste frokost og gjorde seg klar til å gå til skolen. Og før hun gikk ut døren gav hun pappa en klem og sa unnskyld. Pappa prøvde å forklare at hun ikke hadde noe å si unnskyld for, men Thea angret veldig på at hun hadde skreket til han.

Hele den dagen på skolen tenkte bare Thea på hvordan det vill bli å komme hjem igjen. Om det fremdeles var mørkt og kaldt eller om pappa hadde ordnet strømmen og slik at de ikke måtte flytte. Men når hun kom hjem var det fremdeles ingen strøm. Pappa satt i stuen med masse papirer på stuebordet. De kommer og slår på strømmen senere i dag eller i morgen, kunne pappa fortelle. Thea smilte og håpet han og hadde ordnet slik at de ikke måtte flytte. Men når hun spurte om det ble pappa alvorlig igjen og hun kunne se at tårene begynte å renne ned kinnene hans. Nei, det klarer jeg dessverre ikke å ordne, svarte han med veldig lav stemme. Thea ble skuffet og sint, men i stedet for å skrike gav hun pappa en klem. Hun visste at pappa gjorde alt han kunne for å ordne det. Til middag spiste de brødskiver med makrell i tomat. Resten av dagen og kvelden hørte de på musikk fra radioen som Thea hadde fått til å ha på rommet sitt. Den brukte batterier. Når Thea hadde lagt seg var strømmen fremdeles ikke slått på, så pappa pakket henne godt inn i pledd før han tok dynen på hun. Thea ville ikke at pappa skulle lese i dag. Hun ville bare sove og håpe på at alt var en dum drøm. Thea hadde glemt pakkekalenderen sin i dag.

Onsdag 6 desember

Oppdatering kommer lørdag 18 eller søndag 19 november

Torsdag 7 desember

Fredag 8 desember

Lørdag 9 desember

Søndag 10 desember

Mandag 11 desember

Tirsdag 12 desember

Onsdag 13 desember

Torsdag 14 desember

Fredag 15 desember

Lørdag 16 desember

Søndag 17 desember

Mandag 18 desember

Tirsdag 19 desember

Onsdag 20 desember

Torsdag 21 desember

Fredag 22 desember

Lørdag 23 desember

Søndag 24 desember - Julaften

 

Julefeiring for en hundrelapp?

Håper du og vil lese julekalenderen min her;   http://enalenepappa.blogg.no/1510626432_julens_viktigste_julekalender__en_sann_julekalenderhistorie_i_24_deler.html

 

Hva får man for hundre kroner i dag? Ikke særlig mye. For de fleste er hundre kroner ingenting. Hvis man mister hundre kroner en gang er det ikke mange som bryr seg. De tenker gjerne at det var jo bare hundre kroner, det er jo ikke en gang nok til en sunn middag for en vanlig familie på 3, 4 eller 5 personer.  Så å miste/tape hundre kroner en gang betyr ingenting. Men hva hvis du gav hundre kroner bort 1 gang, og det ville forandre livet til en person? Hvordan ville du tenkt da? At de hundre kronene ville vært nok til halve middagen til familien? Eller at du ved å avse hundre kroner 1 gang utrolig nok har forandret livet til en person?

Hundre kroner er ikke mye en gang. Men 10 ganger eller 20 ganger blir det mye. Og hundre kroner 30 ganger blir veldig mye. Men for 30 personer er ikke hundre kroner mye. Ikke i det hele tatt. Men for en person kan hundre kroner fra 30 personer forandre et liv. Vil du være en av de 300 personene som avser hundre kroner og forandrer et liv? 

Ta deg gjerne til til å lese mitt forrige innlegg; http:// http://enalenepappa.blogg.no/1510456943_er_juleannonsene_p_finnno_bare_svindel.html

Og annonsen min på finn; https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=108348325&fks=108348325

Så vil du være en av 10 - 20 eller 30  som kan forandre et liv med å avse hundre kroner?

Da håper jeg at du leser mer om meg i forrige innlegg og i annonsen min.

Og hvis du fremdeles er interessert  i å forandre et liv er kontonummeret mitt 9522.06.25762

 

Håper du og tar deg tid å lese julekalenderen min som du finner her;   http://enalenepappa.blogg.no/1510626432_julens_viktigste_julekalender__en_sann_julekalenderhistorie_i_24_deler.html

 

 

 

Er "jule-annonsene" på finn.no bare svindel?

Har du sett at nå som julen nærmer seg så kommer annonsene på finn.no der mennesker "tigger" fremmede om hjelp til å feire jul tilbake? For øyeblikket ligger det ihvertfall 4 - 5 slike annonser ute. De fleste som ser disse annonsene tenker nok at enten er det svindel, eller så synes de at det er frekt å tigge på denne måten. 

Jeg kan selvfølgelig ikke gå god for om alle disse annonsene er ekte, men jeg tror at man skal være veldig kald og kynisk hvis man forsøker å svindle mennesker som bare ønsker å hjelpe andre. Og den eneste annonsen jeg kan gå god for er min egen. For etter å ha hatt et veldig tungt år både emosjonelt og økonomisk bestemte jeg meg for å gjøre litt ekstra for datteren min. Dere kan lese mer om dette i annonsen min på finn.no. Jeg ligger ut link lenger nede.

Det jeg kan si om slike annonser er at det er utrolig tungt og vanskelig å både skrive og ligge den ut. Man føler seg avkledd og ynkelig. Man føler seg rett og slett mindre verdt. Og jeg har allerede fått et par negative henvendelser på annonsen min. Heldigvis var jeg forberedt på det. Men føler du at du har lyst å hjelpe, men er i tvil om det er ekte, så spør om noe dokumentasjon eller bevis på at situasjonen er ekte. Å si at man må komme hjem til eieren av annonsen kan virke veldig skremmende. Jeg tror ikke jeg tør å la noen komme hjem til meg hverken for å se hvordan jeg har det, eller for å levere noe. For det første kan naboer begynne å lure, og med "sladdrekjerringer" i nabolaget kan det skape ubehageligheter. Og vennene eller foreldre til vennene til datteren kan få det med seg, noe som igjen kan gi hun problemer. Barn kan være veldig stygge med hverandre. 

Så beste måten å hjelpe noen som har en slik annonse på er økonomisk eller møte dem en plass og overrekke noe som vil hjelpe, være seg mat, gaver, klær, julepynt osv. Og spør gjerne. Eller man kan bare hjelpe med et lite beløp som en femtilapp eller noe slikt. Det er veldig ofte en ubetydelig sum for vanlige folk, men mye for de som er i samme situasjon som meg. Og hvis for eksempel 10 personer gir 50 kr vil det hjelpe mye for noen som er i en vanskelig situasjon økonomisk. 

Det ser ikke ut som finn.no tillater at man ligger ut kontonummer og slik informasjon i år, så derfor ligger jeg det ut her. Kanskje noen har en femtilapp å avse. Men først anbefaler jeg at dere leser annonsen min for å forstå bedre situasjonen min.

Kontonummeret mitt er 9522.06.25762. Dessverre har jeg ikke vipps siden telefonen min er for gammel. Dette står det og om i annonsen min.

Jeg håper du kan dele dette innlegget på facebook og andre plasser slik at de som lurer på om slike annonser er svindel eller ikke kanskje kan få litt mer forståelse. Og kanskje flere kan få litt hjelp. For det som sikkert skjer er at en eller 2 annonser blir skrevet om i avisene og disse annonsene får all oppmerksomhet, mens de andre annonsene blir liggende uten noe særlig henvendelser. 

Her er min annonse https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=108348325&fks=108348325

Har du lyst å kommentere her er du velkommen til det. Men hvis du bare har noe negativt å komme med er jeg ikke interessert. Jeg har allerede nok negativitet i livet mitt med en syk datter og veldig dårlig økonomi. Men en vennlig hilsen er alltid kjekt.

 

Ønsker dere alle en fin søndag og en fin tid fremover mot jul

Les mer i arkivet » November 2017
hits