hits

En julefortelling ingen tør lese (oppdatert med alle 24 deler 21.12.17)

Den sanne historien om en alenefar og datteren hans som går julen i møte.  

Min datter har gang på gang blitt skuffet fordi jeg som far dessverre er for syk til å jobbe. Så her forteller jeg en historie basert på virkelige hendelser fra fra julen 2016

Vil du støtte alenefaren og jenta i historien slik at julen i år blir anderledes kan du gjerne overføre noen kroner til konto 9522.06.25762.

Jeg sitter veldig stor pris på om du vil hjelpe meg å dele dette innlegget slik at flest mulig får lese det. 

 

Fredag 1 desember

Thea bråvåkner uten helt å vite hva klokken er. Hun vet at det blir kaldt, men likevel sparker hun av seg dynen og i løpet av to sekunder står hun oppreist ved siden av sengen. Hvis pappa bare kunne kjøpe en ovn hun kunne ha på rommet snart så hadde det ikke vært så kaldt. Hun kler på seg så fort hun kan og går med raske skritt mot kjøkkenet. Pappa hadde lovet hun en adventskalender, men hun er og veldig klar over at han ikke har råd til det. Inne på kjøkkenet ser hun seg rundt, men det henger ingenting på veggene. Kjøkkenet er en åpen løsning mot den lille stuen bare avskilt med en liten bardisk. Hun sjekker veggene en gang til, men ingen kalender. Selv om hun var klar over at det kunne skje er hun utrolig skuffet. Pappa lovet jo, Klokken høyt oppe på kjøkkenveggen viser ti minutter over seks. Det er nesten en time til pappa pleier å stå opp. Thea går mot sofaen. Hun kan like gjerne se på tv fram til pappa våkner. I det hun tar sitt første skritt mot sofaen ser hun stuebordet. Det lille svarte bordet hun og pappa kjøpte på Ikea. Midt på bordet ved siden av fjernkontrollen til tv ligger det noe. En liten pakke. Hun går bort og plukker den opp. Det står ikke noe navn på den, bare et 1-tall. Dette må være kalenderen min, tenker Thea. Men hun er likevel litt skeptisk. Tenk hvis det er noe annet som er pappa sitt. Men hun klarer ikke å vente, så hun løper inn på soverommet til pappa og vekker han. Papppa, er denne min? Pappa som innimellom kan være litt morgengretten snur seg mot henne og smiler. Ja. Thea løper tilbake til stuen og åpner pakken. Hun river ikke av papiret, men løsner tapebitenen forsiktig en etter en. Så tar hun papiret forsiktig av. Og der ligger det et viskelær. Men ikke et hvilket som helst viskelær. Men et emoji viskelær. Og det smiler. Dette skal Thea ha med seg på skolen i dag. Thea tviholder på viskelæret helt til etter hun har spist frokost og pappa ber hun skynde seg. Da ligger hun viskelæret i skolesekken før hun tar på seg jakken og så tar sekken på ryggen. Hun som egentlig hadde gruet seg til denne dagen, følte seg mer glad enn på lenge. Den store skrekken ville være å møte vennene sine og ikke kunne vise hva hun hadde fått i pakkekalenderen sin. I fjor hadde hun bare hatt en sjokoladekalender, og da hadde de andre ledd av hun. Men i år hadde pappa lovet at hun skulle få en pakkekalender, og det løftet hadde pappa holdt. I første friminutt viste Thea og vennene kalendergavene sine til hverandre, og resten av av skoledagen gikk til å diskutere hva de kom til å få i morgen. Etter skolen gikk Thea rett hjem. Hun og pappa skulle ha «kosedag» i dag. Først skulle de lage taco sammen og så skulle de se The Voice på tv. Det var jo nest siste episode. Etter tacoen prøvde Thea å få pappa til å fortelle hva hun kom til å få i kalenderen sin i morgen, men pappa var fast bestemt. Hun synes egentlig det var litt rart at hun ikke kunne få se de andre pakkene, slik vennene fikk. Men pappa hadde nok en plan. Kanskje noen av pakkene var for store? Hun håpet. For pappa hadde jo lovet henne en ekstra fin jul siden hun ikke fikk bursdagsgave i år. Hun husket fremdeles hvor skuffet hun ble når pappa vekket hun med et kakestykke og et glass saft som hun fikk spise i sengen før hun stod opp. Men når hun spurte hvor pakken var så hun at pappa var på gråten. Han forklarte at han ikke hadde penger til gave akkurat nå. Og at hun måtte utsette bursdagsbesøket for jentene i klassen fordi han ikke hadde råd til det heller. Thea begynte å gråte, men lovet pappa at det var greit. Men hun gruet seg veldig til å fortelle det til jentene i klassen. Hun hadde jo lovet dem. Bursdagsbesøket ble aldri noe av, og selv om Thea ikke hadde glemt det håpet hun venne hadde glemt det. Men nå følte hun på seg at pappa hadde ordnet en skikkelig fin pakkekalender for å gjøre opp for både bursdagsgaven og besøket. Etter The Voice leste pappa litt for henne før hun la seg til å sove. Hun gledet seg til i morgen. Før hun sovnet tenkte hun på hva som var i pakken i morgen tidlig.

 

Lørdag 2 desember

Thea våknet av at hun frøs. Dynen hadde falt på gulvet og hun var iskald. Hun hadde aller mest lyst til å sove litt til, men samtidig klarte hun ikke vente. Hun måtte vite hva som var i pakkekalenderen. Hun reiste seg opp og tok på seg klærne. Akkurat nå håpet hun at det var en ovn som hun kunne varme seg på i pakken. I stuen var det litt varmere. Men når hun kom bort til det lille stuebordet kunne hun ikke se noen pakke. Hun snudde seg mot kjøkkenet og så at klokken ikke var mer enn kvart over 5. Og det var fremdeles mørkt ute. Hadde pappa glemt å ligge frem pakken for i dag? Det var alt for tidlig å vekke han for å spørre. Men det var sikkert det som hadde skjedd. Hun fikk heller prøve å sove litt mer og så hadde pappa helt sikkert lagt frem pakken når hun våknet igjen. Men først måtte hun på do. Hun gikk mot badet og fikk rett foran henne hang det noe ned foran døren til badet. En lite pakken festet i et tau som var tapet fast til døren. Thea smilte. Hun gikk på do og så tok hun med seg pakken og la seg under dynen i sengen. Akkurat som i går åpnet hun den forsiktig med å forsiktig løsne tapebitene og så brette papiret forsiktig av. Men i dag var det ikke et viskelær i pakken. Det var et papirark som var brettet mange ganger. Hadde pappa bare lurt henne? Hun brettet ut det store arket og hun kunne se at det var skrevet noe. Når hun var ferdig å brette kunne hun lese det. «Se under sengen din. Pappa xxx». Thea ville helst ikke gå ut av sengen siden det var så kaldt på rommet, så hun bøyde seg ned med dynen over seg. Og der, rett under sengen lå det en litt større gave. Hun tok den opp i sengen og begynte å åpne den forsiktig. Hun kjente at det var noe mykt inni pakken. Og når tapebitene var forsiktig løsnet og papiret forsiktig brettet av var det noe som lignet en t-skjorte. Den var hvit. Hun løftet den opp og da så hun det. På fremsiden var det bilde av Markus&Martinus. Thea hadde lyst å skrike av glede. Det var akkurat en slik hun hadde ønsket seg. Den hadde ikke merkelapp og så litt slitt ut på bildet, men det spilte ingen rolle. Endelig hadde hun en t-skjorte med Markus&Martinus på. Thea holdt t-skjorten tett inntil seg under dynen. Noen timer senere kom pappa inn og vekket hun. Han satt seg ned på kanten av sengen og strøk hun på kinnet. Thea, nå må du våkne. Thea snudde seg mot han, satte seg opp og gav pappa en klem. Etterpå spiste pappa og Thea frokost sammen før Thea tok på seg t-skjorten og gikk ut og var med vennene sine. Og alle fikk se den nye t-skjorten hennes. Hun var så stolt. Lenge hadde hun vært den eneste som ikke hadde noe med bilde av Markus&Martinus på. Mens vennene hadde sengetøy, gensere, t-skjorter, penal, mobiltelefoner og andre ting med bilde av de på, hadde ikke Thea noe. Men nå hadde hun endelig en t-skjorte. Når Thea kom hjem klokken 6 hadde pappa laget tomatsuppe med makaroni. Og til lørdagskos delte de resten av melkesjokoladen fra forrige lørdag mens de på Skal vi danse på tv. Når Thea skulle legge seg leste pappa litt for henne. Men Thea hørte ikke så godt etter. For hun lurte virkelig på hva som kom til å være i pakkekalenderen i morgen.

Søndag 3 desember 

Thea våknet sent i dag. Eller egentlig var det tidlig siden det var søndag. Vanligvis sov hun til klokken 10 eller 11 på søndager, men i dag var klokken kvart over ni når hun stod opp. Pappa hadde og nettopp våknet og holdt på med å gjøre klar frokosten. Thea så mot stuebordet, men kunne ikke se noen pakke der. Så hun gikk ut i gangen for å se om den hang samme plass som i går. Fremdeles ingen pakke. Hun gikk med bestemte skritt tilbake til kjøkkenet for å spørre pappa, men før hun hadde fått frem et ord så hun en tallerken med en liten pakke på. Pappa hadde lagt den der mens hun var i gangen. Thea satt seg ned og glemte helt å spise frokost. Hun så et par sekunder på 3-tallet som lyste mot henne før hun forsiktig løsnet tapen og brettet papiret forsiktig av. I dag var det ikke noe skattekart, men en pakke med Stupedame saltpastiller. Favoritten til Thea. Aller helst ville hun åpne de, men pappa minnet hun om å spise frokost. Etterpå satt de seg i sofaen for å se på tv. Det var ikke så mye å gjøre på siden det regnet ute. Egentlig ville Thea bake julekaker eller noe annet, men de hadde hverken mel, sukker eller noe annet. Mens de satt der snakket de om hva de kunne tenke seg å gjøre. Begge skulle ønske bilen de hadde virket skikkelig så de kunne ta en kjøretur, eller besøke noen. Men bilen ble bare brukt til viktige ting som til legetimer, til butikken og andre ting som var i nærheten. Litt senere på dagen spilte de Monopol før Thea måtte gjøre klar skolesekken til i morgen. Det dumme med søndager var at det var siste dagen av helgen. Når hun hadde lagt seg i sengen satt pappa seg ned for å lese litt. Men Thea ville heller snakke om julen, så hun spurte pappa om de ikke snart skulle pynte til jul. Hun visste at de ikke hadde så veldig mye julepynt, men det lille de hadde som Thea hadde laget når hun gikk i barnehagen og på skolen kunne de ihvertfall ta frem. Men pappa fikk et alvorlig utrykk når hun spurte. Han svarte kort at de fikk se snart. Men ikke enda. Det var ikke vanskelig å se at pappa ble lei seg, men han prøvde å skjule det. Thea gav pappa en klem og la seg til å sove. Hun gledet seg til i morgen. Da var det pakke nummer 4 og bare 20 dager igjen til julaften.

Mandag 4 desember

Thea våknet av lyden av skritt ute i gangen. Det var pappa som var på vei til å vekke hun. Hun reiste seg akkurat idet han åpnet døren. Hun løp på badet og vasket ansiktet og pusset tenner før hun gikk inn på kjøkkenet. Pappa hadde laget frokost til hun og pakket lunsjen i matboksen. Mens hun spiste frokost sa pappa at i dag måtte hun skynde seg hjem fra skolen. Det var tydeligvis veldig viktig. Pappa var veldig alvorlig i dag. Thea likte ikke når han var alvorlig. Hun ville han skulle smile og være glad. Det var jo snart jul. Thea gav pappa en klem og skyndte seg til skolen.

Når siste time var ferdig hadde hun ikke glemt hva pappa hadde sagt om å komme rett hjem, så hun gikk så fort hun kunne. Men når hun inn i leiligheten var alt mørkt, og pappa var ikke i stuen. Thea forsøkte å slå på lyset, men ingenting skjedde. Hun åpnet døren til pappa sitt soverom og så pappa ligge i sengen. Han sover sikkert, tenkte hun. Men når hun gikk nærmere kunne hun se at pappa ikke sov, han gråt. Thea satte seg ned ved siden av han og strøk han på kinnet. Han forsøkte å skjule tårene, men pappa var ikke flink til det. Han satte seg opp og så alvorlig på Thea som om han ville fortelle noe alvorlig. Så kom det noen flere tårer før han fortalte at tidligere på dagen hadde strømselskapet vært å stengt strømmen. Thea visste at de hadde lite penger, men ikke at de ikke hadde råd til å betale strømmen. Men pappa hadde hvist mer å fortelle, for tårene fortsatte å renne. Han tok hendene hennes og strøk forsiktig over dem før han fortalte at de ikke hadde penger til husleien, og at han heller ikke hadde penger til husleien forrige måned. Og i dag hadde han som eide leiligheten vært på besøk hos pappa mens Thea hadde vært på skolen. Og han hadde fortalt pappa at de måtte flytte. De måtte finne seg en annen leilighet på nyttårsaften. Thea likte leiligheten de bodde i nå. Hun hadde vennene sine i nærheten. Hun hatet pappa. Hvorfor kunne han ikke bare betale husleien da? Hun skrek til pappa mens tårene rant nedover kinnet hennes. Pappa forsøkte å roe henne ned og gi hun en klem, men hun slo til pappa og løp på rommet sitt. Thea la seg i sengen. Hvor skulle de bo nå? Måtte hun skifte skole? Ville hun aldri mer treffe vennene sine? Thea var redd, sint og trist. Thea sovnet mens hun lå i sengen og gråt. Pappa var flere ganger inne hos hun og spurte om hun ville ha en brødskive, men Thea bare skrek at hun hatet han.

Tirsdag 5 desember

Thea våknet mens det enda var mørkt ute. Det var veldig mørkt. Hun forsøkte å slå på lampen over sengen, men den virket ikke. Hun hadde håpet at det som skjedde i går bare var en drøm, men hun forstod nå at det var ekte. Men hun hatet ikke pappa. Selv om hadde skreket til og slått pappa hatet hun han ikke. Pappa var voksen og hadde alltid ordnet opp hvis det var problemer. Hun tenkte ikke engang på pakkekalenderen sin. Hun løp inn på soverommet til pappa. Men sengen hans var tom. Thea ble redd og gikk inn på stuen. Og der lå han på sofaen. Med alle klærne på. Hele huset var kaldt og mørkt og utenfor kunne hun høre at det regnet og blåste. Hun gikk bort til pappa og ristet forsiktig i han. Pappa skvatt til og satte seg opp. Han så på klokken på kjøkkenveggen, men det var for mørkt til å se hva klokken var så han måtte gå nærmere. Klokken er bare halv 4, Thea. Hvorfor er du våken nå? Han satte seg ned ved siden av henne på sofaen. Thea begynte å gråte og holdt rundt pappa. Han forsøkte å trøste henne, men begynte å gråte selv. Der satt de, Thea og pappa og holdt rundt hverandre mens de gråt. Thea sovnet igjen mens de satt slik, og når hun våknet lå hun på sofaen med et pledd over seg. Pappa stod på kjøkkenet og laget frokost og lunsj til henne. Det eneste lyste han hadde var fra et stearinlys.

Thea spiste frokost og gjorde seg klar til å gå til skolen. Og før hun gikk ut døren gav hun pappa en klem og sa unnskyld. Pappa prøvde å forklare at hun ikke hadde noe å si unnskyld for, men Thea angret veldig på at hun hadde skreket til han.

Hele den dagen på skolen tenkte bare Thea på hvordan det vill bli å komme hjem igjen. Om det fremdeles var mørkt og kaldt eller om pappa hadde ordnet strømmen og slik at de ikke måtte flytte. Men når hun kom hjem var det fremdeles ingen strøm. Pappa satt i stuen med masse papirer på stuebordet. De kommer og slår på strømmen senere i dag eller i morgen, kunne pappa fortelle. Thea smilte og håpet han og hadde ordnet slik at de ikke måtte flytte. Men når hun spurte om det ble pappa alvorlig igjen og hun kunne se at tårene begynte å renne ned kinnene hans. Nei, det klarer jeg dessverre ikke å ordne, svarte han med veldig lav stemme. Thea ble skuffet og sint, men i stedet for å skrike gav hun pappa en klem. Hun visste at pappa gjorde alt han kunne for å ordne det. Til middag spiste de brødskiver med makrell i tomat. Resten av dagen og kvelden hørte de på musikk fra radioen som Thea hadde fått til å ha på rommet sitt. Den brukte batterier. Når Thea hadde lagt seg var strømmen fremdeles ikke slått på, så pappa pakket henne godt inn i pledd før han tok dynen på hun. Thea ville ikke at pappa skulle lese i dag. Hun ville bare sove og håpe på at alt var en dum drøm. Thea hadde glemt pakkekalenderen sin i dag.

Onsdag 6 desember

Når Thea våknet turde hun ikke åpne øynene med en gang. Hun var egentlig helt sikker på at de ikke hadde fått strømmen tilbake, for hun frøs. I løpet av natten hadde hun sparket av seg dynen og nå hadde hun bare pleddet rundt seg. Hun åpnet øynene forsiktig og strakk seg etter dynen som lå på gulvet rett nedenfor sengen,og dro den opp og prøvde å få litt varme. Thea prøvde å se om det var lys i gangen, men det var ingen lysstripe under døren. Hun visste ikke hva klokken var, og var usikker på om det var for tidlig å stå opp. Pappa hadde ikke stått opp, for da hadde hun hørt det. Men det var ingen lyder. Da kom Thea på julekalenderen. Hun hadde ikke åpnet i går. Og var det en pakke på bordet i dag? Hun reiste seg og kledde på seg så fort hun kunne og gikk fort mot stuen. Men på stuebordet lå det ingen pakke. Hverken med 5 eller 6 på. Hun burde skjønt det. Hvis pappa ikke hadde råd til husleie kan han ihvertfall ikke kjøpe pakker til Thea. Å forstå det var enkelt, men skuffelsen var der uansett. Thea gikk bort til veggen på kjøkkenet og myste mot klokken som hang på veggen. Hun kunne se at den var litt over 7. Pappa skulle vært stått opp nå. Hun måtte vekke han. Pappa sov fortsatt når Thea kom inn på rommet, og han skvatt til når hun ristet i han. Og når han sjekket mobiltelefonen sin så var det klart at den var tom for strøm. Pappa sa god morgen til Thea og så ut mot gangen. Han forstod med en gang at strømmen ikke var kommet tilbake, så han reiste seg fra sengen og kledde på seg nesten like fort som Thea. Hun kunne se at han var irritert. Men det hjalp ikke, for han kunne ikke ringe siden telefonen var tom for strøm. Thea fulgte etter pappa til kjøkkenet og han laget frokost og lunch til henne. Så gikk Thea på badet og gjorde seg klar til å gå på skolen, Mens hun pusset tenner hørte hun at noen banket på ytterdøren, og at pappa åpnet. Han snakket litt med en mann og så plutselig så lyste det opp på badet. Hun hadde aldri blitt så glad for litt lys før. Men nå visste hun at det ihvertfall ikke ville være så kaldt. Og de kunne se på tv i kveld. Like etterpå fikk pappa en klem og Thea gikk til skolen.

På vei hjem fra skolen lurte hun på hva pappa hadde gjort i dag. Om han hadde funnet en ny leilighet til dem. Og han laget middag i dag og mest av alt lurte hun på om pappa hadde pakker fra pakkekalenderen til henne fra i går og i dag. Når hun kom inn døren hørte hun at tv sto på, men det var ingen matlukt i huset. Pappa hadde sikkert ikke begynt på middagen. Thea kledde av seg og gikk inn i stuen. Og der, midt på bordet lå det 2 pakker. Hun tok de opp og så at det sto 5 på en og 6 på den andre. Pappa stod ved kjøkkenbenken og sorterte papirer, og han så mot Thea og smilte. Hun bestemte seg for å først åpne pakken det stod 5 på. Først forsiktig av med tapen og så ble papiret brettet forsiktig av. Inne i papiret lå det en blyantspisser. Den gamle til Thea var dårlig, så det var akkurat det hun trengte. Så var det pakke med tallet 6 på. Den ble åpnet på samme måte, og når papiret var borte kunne hun se en liten eske med 5 fargeblyanter. Thea trengte det, så hun ble utrolig glad. Hun løp bort til pappa og gav han en klem. Har du ikke glemt en ting, spurte han. Thea forstod ikke hva han mente med en gang, men når han tok fra en pakke det stod 4 på husket hun. Det var den dagen strømmen ble stengt. Hun pakket den forsiktig opp og inni lå det en Twix sjokolade. Den beste sjokoladen hun visste om.

Til middag kokte pappa nudler og om kvelden så de på tv, og Thea delte sjokoladen sin med pappa. Når hun hadde lagt seg leste pappa ekstra mye fra en bok før hun sovnet. Det siste hun tenkte var at dette hadde vært en fin dag.

Torsdag 7 desember 

Thea bråvåknet av et høyt smell. Hun satte seg opp i sengen og så seg rundt i det mørke rommet. Ingenting. Hun slå på lyset, men hun hverken så eller hørte noe. Hun kunne se at det var en stripe med lys under døren, så de hadde ihvertfall strøm. Hun kledde på seg og gikk mot badet. Da smalt det det igjen, og samtidig blinket lyset. Det var jo bare torden. Thea pustet lettet ut, og gikk på badet. Etterpå gikk hun ut på kjøkkenet for å se om pappa var våken, men det var han ikke. Han var ihvertfall ikke stått opp. Klokken på kjøkkenveggen var kvart på 7. I dag hadde hun ikke stått opp for tidlig. Like etter kom pappa ut av rommet sitt. Thea ville ikke spørre, så hun gikk diskre rundt og så etter en pakke med tallet 7 på, men det var ingen pakke. Pappa hadde forstått hva hun lette etter, så han gikk bort til henne og satt seg på huk foran henne. Jeg har ingen pakke til deg nå. Jeg har ikke fått kjøpt noe siden kontoen er tom, og jeg får ikke penger før på mandag. Pappa sin stemme var trist. Thea hadde egentlig ventet på det, men hun håpte likevel. At hun var skuffet var ingen hemmelighet, men hun forsikret pappa om at det var greit. Klokken 8 tok Thea sekken på ryggen og gikk på skolen. Thea visste at pappa var trist over å ikke kunne gi henne en pakke i dag, men hun var ikke klar over hvor trist han var.

Når Thea kom hjem etter skolen stod pappa og stekte koteletter. Det luktet deilig i hele huset. Men hvordan hadde pappa fått koteletter fra? Kjøleskapet var jo nesten tomt, og ikke hadde han penger. Hun hadde veldig lyst å spørre, men ville ikke bry seg for mye. Det kunne jo hende han hadde fått lånt noen penger. De spiste middag og koste seg. Det var lenge siden de hadde hatt skikkelig middag.

Om kvelden satt de i sofaen og så på tv. Thea hadde lyst å spørre pappa om han hadde funnet en ny plass å bo, men siden de koste seg ville hun ikke minne han på triste ting. Det var så godt og trygt å sitte i sofaen med pappa. Han fant alltid en løsning på alle problemer, så han gjorde det nok denne gangen og. Når Thea hadde lagt seg i sengen og pappa satt og leste bok til henne la Thea merke til at gullsmykket til pappa ikke hang rundt halsen hans. Smykket pappa var så glad i, siden han hadde arvet det etter faren sin. Pappa tok det aldri av, så det var rart at han ikke hadde det på seg. Hun spurte forsiktig, og hun så med en gang at pappa ble lei seg. Men han svarte kjapt at han bare hadde tatt det av seg, og at hun ikke skulle tenke på det. Thea gav pappa en klem og la seg til å sove. Men hun lå en stund og lurte på hvor smykket til pappa var. Hvis han hadde mistet det måtte hun hjelpe han å finne det. Det var det eneste minnet han hadde etter bestefar.

Fredag 8 desember

Thea våknet av at pappa kom inn på rommet hennes. Hun visste at det ikke ville være en pakke til henne i dag heller, så hun var ikke like rask ut av sengen. Men i det hun hadde reist seg kledde hun på seg så fort hun kunne, for rommet var kaldt. Så gikk hun først på badet, og så på kjøkkenet. Der stod pappa og laget frokost og lunch til henne. Og han hadde et helt nytt brød. Thea lurte veldig på hvor han hadde fått råd til både koteletter og brød. Og hun fikk melk til frokosten. Mens hun spiste holdt pappa plutselig ut hånden sin. Der var det 2 små pakker. En med tallet 7 og en med tallet 8. Her har du både for i går og i dag, sa han med stolt stemme. Hun åpnet først pakken med tallet 7 på. Først tapen av forsiktig, før hun brettet papiret forsiktig av. Der lå det en rosa neglelakk. Akkurat det hun ønsket seg. Hun smilte mens hun åpnet pakken med tallet 8. Etter at papiret var brettet forsiktig av så hun en lypsyl. En sånn rund liten boks. Akkurat den lypsylen hun ønsket seg. Hun gav pappa en god klem før hun kledde på seg og gjorde seg klar for å gå på skolen. Før hun gikk ut døren sa pappa at hun ikke måtte bruke lang tid hjem. I kveld skulle de ha taco til middag. Thea elsket taco, men hun forstod ikke hvordan pappa hadde råd til det.

Når Thea kom hjem satt pappa i telefonen. Han hørtes både sint og trist ut, så Thea gikk stille inn og vinket slik at han så henne. Hun kunne se at pappa hadde tårer i øynene, men siden han var opptatt gikk hun på rommet. Noen minutter senere hørte hun at pappa var ferdig å snakke, men siden han var trist ville hun vente litt med å gå ut. Kanskje han ville være litt alene. Etter en stund kom han inn på rommet hennes og prøvde å late som ingenting, men hun kunne se at han var trist. Pappa spurte hvordan skoledagen hadde vært, og om de snart skulle lage taco. En halvtime senere stod Thea på kjøkkenet og skar grønnsaker mens pappa stekte kjøttet. Så satt de seg foran tv og koste seg. Med taco. Etterpå fant de en film på tv. Mens de satt der bestemte Thea seg for å spørre pappa om maten og smykket. Han fikk heller bli trist, men hun måtte vite. Og hun hadde rett. Pappa ble trist. Han snudde seg mot henne og forklarte at han ikke kunne la dem gå uten mat fram til han fikk penger, så han hadde solgt smykket. Hun så at øynene hans ble fylt med tårer når han fortalte det. Thea ble utrolig lei seg og begynte å gråte. Hun presset ansiktet mot brystet til pappa og lot tårene renne. Begge gråt.

Når Thea hadde lagt seg en stund senere satt de heller og snakket om fine minner. Minner fra når de ikke hadde så dårlig råd. Når de kunne gå på butikker uten å telle hver eneste krone. God råd hadde de aldri hatt. Men så lite penger som nå hadde de aldri før hatt. Når Thea la seg til å sove satt pappa ved siden av henne og strøk hun på kinnet. Hun så tårene renne nedover kinnet hans, men hun sa ikke noe.

Lørdag 9 desember

 

Thea åpnet øynene og så at det allerede var begynt å bli lyst ute. Hun hadde sovet godt i natt, og gledet seg over at det var lørdag. Kanskje de til og med kunne kose seg litt i kveld. Hun hørte at pappa allerede var stått opp og holdt på med noe på kjøkkenet. Thea reiste seg opp av sengen og kledde på seg så fort hun kunne. I dag var det kaldt. Til og med klærne hun nettopp hadde tatt på seg var kald. Hun skyndte seg ut på kjøkkenet. Det stod pappa og dekket på. Og han kokte egg. Thea smilte så bredt hun kunne. Hun elsket egg til frokost. Når alt var ferdig satt de seg ned og spiste og nøt at de ikke hadde dårlig tid. Men de satt der tok pappa fra en liten pakke han hadde gjemt i lommen. Det stod tallet 9 på den. Thea åpnet den forsiktig. Først tapen og så brettet hun papiret forsiktig av. Thea smilte. 2 hårklemmer. Hun trengte det. Senere skulle Thea treffe 2 venner, men det var allerede kommet mye snø ute, og Thea visste at da ville vennene hennes stå på ski. Men Thea hadde ikke ski. Hun ønsket seg det, men ski var dyrt.

Når de var ferdig ryddet pappa av bordet og vasket mens Thea gjorde seg klar og gikk for å treffe vennene sine. En halvtime senere kom Thea hjem igjen. Hun var så lei seg at hun ikke klarte å holde tårene tilbake. Hun ville ikke at pappa skulle se at hun gråt, men hun klarte ikke skule det. Så hun løp bort til pappa og holdt rundt ham. Det var så trygt hos pappa. Han ble bekymret og forsøkte å spørre hva som hva galt, men Thea klarte ikke å svare enda. Først etter noen minutter klarte hun å slippe pappa litt og fortelle at vennene hennes ville stå på ski. Og når Thea hadde spurt om de ikke kunne gjøre noe annet siden hun ikke hadde ski hadde de spurt om hun var fattig. For alle hadde jo ski. Pappa forsøkte å trøste henne, men han slet og med å holde tårene tilbake. Den dårlige samvittigheten tæret på han. Thea gikk inn på rommet sitt. Hun følte for å være litt alene. Så hun fant fram en bok som hun hadde lånt på skolebiblioteket og la seg på sengen. Etter en stund sovnet Thea, og våknet av at pappa kom inn. Det var middag. Hun følte seg litt bedre nå, selv om hun fremdeles var trist. Mens de spiste middag spurte hun pappa om hun ikke kunne få ski. Om det så var julegave og fødselsdagsgave sammen. Hun lovet å aldri mer spørre om noe hvis hun fikk ski. Hun kunne til og med bruke de gamle støvlene som var litt for små og med hull i enda et år. Så slapp pappa å bruke penger på det. Og hun kunne sove på stuen de dagene det var veldig kaldt ute. Da slapp pappa å spare penger til å kjøpe en ovn til henne. Pappa så på henne. Du skal uansett få nytt rom nå. Så da trenger du kanskje ikke ovn svarte han kjapt. Men pappa forstod med en gang at det var et idiotisk svar, så han lovet å prøve å få kjøpt noen ski til Thea. Men han kunne ikke garantere at han klarte det. For Thea var det et godt nok svar. For når pappa lovet å prøve gjorde han alltid alt han kunne for å ordne ting.

Etter middag satt de seg i sofaen og så på tv. Pappa hadde til og med litt sjokolade og brus. Så de koste seg fram til Thea skulle legge seg. Når hun hadde lagt seg i sengen leste pappa litt for henne før Thea la seg til å sove. Men før hun sovnet tenkte hun på skiene som pappa hadde lovet å prøve å kjøpe til henne. Det hadde vært verdens beste julegave.

Etter at Thea hadde sovnet satt pappa i stuen. Han fikk ikke ro. Han måtte skaffe ski. Hun kunne ikke være den eneste uten ski. Han klarte ikke å se hun så trist og lei seg som i dag. Han hadde allerede gjort livet hennes vanskelig nok med at de snart måtte flytte.

Søndag 10 desember

Det var søndag og Thea kjente at utenfor dynen var rommet hennes iskaldt. Hun gruet seg til å stå opp siden det ville bli en kald opplevelse, men samtidig kunne det jo hende at det var kommet masse snø i løpet av natten. Så hun klarte ikke ligge lenge før hun reiste seg fra sengen og kledde på seg så fort hun kunne. Så gikk hun inn i stuen. Der lå pappa og sov på sofaen med de samme klærne han hadde på seg i går kveld. Thea gikk bort og vekket han. På bordet lå det et ark som pappa hadde skrevet ting på. Før pappa klarte å rive til seg arket kunne Thea lese et par ord. "Frelsesarmeen - mat, presanger, klær og ...". Thea klarte ikke lese alt før arket ble revet bort fra henne og brettet sammen. Pappa virket nervøs så han reiste seg fort opp og spurte om hun ville ha frokost. Thea var sulten, og samtidig ville hun ut til vennene sine, så hun hjalp pappa med å lage frokost. Mens de satt og spiste tok pappa fram en liten gave med tallet 10 på. Thea tok forsiktig av tapen før hun brettet av papiret. I dag var gaven en rosa neglelakk. Thea elsket neglelakk, så dette var en perfekt kalendergave. Så spiste hun ferdig før hun kledde på seg seg de varmeste klærne hun hadde og forsvant ut. 

Thea kom ikke hjem igjen før klokken var 17. Hun hadde vært ute hele dagen og aket og lekt i snøen. Pappa hadde laget tomatsuppe til middag. Etter middag slappet de av og så på tv til hun skulle legge seg. Så leste pappa for henne før hun la seg til å sove. 

Mandag 11 desember

Thea bråvåknet av at pappa vekket henne. De hadde forsovet seg. Hun skyndte seg ut av sengen og kledde på seg. Frokosten stod allerede klar på bordet og lunchen var ferdig smurt. Hun spiste så fort hun kunne før hun gjorde seg klar til å gå. Men før hun gikk ut døren fortalte pappa at han kanskje ikke var hjemme når hun kom hjem fra skolen i dag. Thea ville vite hvor han skulle, men pappa svarte unnvikende. Men han lovet å skynde seg hjem så fort han kunne. 

Så fort Thea hadde gått på skolen gjorde pappa seg klar til å gå. Så satte han seg i bilen og kjørte. 20 minutter senere kjørte den gamle volvoen forbi den hvite murbygningen og parkerte ca 200 meter lenger oppe i gaten. Så gikk pappa med tunge steg ned mot den hvite murbygningen. Rundt hjørnet kunne han se skiltet der det stod "Frelsesarmeen" og "slumstasjon" på. Døren lignet mer på inngangen til en butikk, men glasset var ikke gjennomsiktig, så når han åpnet døren visste ikke pappa hva som ventet han. Innenfor var det et stort rom med flere 3 seter sofaer og flere stuebord. Og det var mange mennesker der. Pappa kjente igjen uniformene til noen av dem. Han husket dem godt fra barndommen når han gjorde julehandel med besteforeldrene sine og bestemoren alltid gav ham en 100-lapp som han skulle putte i den sorte gryten. Han visste at han gjorde en god gjerning når lå pengene oppi der, men han visste ikke hva de ble brukt til. Nå visste han det. Men det var ikke bare soldater fra Frelsesarmeen i rommet. Det var mange flere uten uniform. Og mesteparten var rusmisbrukere og andre som mest sannsynlig var i en mye verre situasjon enn Thea og han. Pappa stod et par sekunder i døråpningen før han kjente angsten ta overhånd. Han rygget ut igjen. Så snudde han seg og gikk mot bilen. Men han hørte ikke døren lukke seg. I stedet kjente han en hånd på skulderen. Før personen bak han fikk sagt et ord skvatt pappa til. Men når han så den eldre damen i uniform forstod han at det ikke var noe ubehagelig. Hun smilte og spurte om det var noe hun kunne hjelpe med. Først svarte han at neida, det gikk bra. Men soldaten insisterte og ba han bli med inn på kontoret. Han fulgte etter henne inn den døren han nettopp hadde rygget ut av og gjennom folkemengden. Så inn på et lite kontor. Den smilende damen med uniform lukket døren og satte seg ned på andre siden av det store skrivebordet. Så ba hun pappa fortelle om seg selv og hvordan han hadde det. I nesten 1 time satt han der. Tårene rant og ordene fosset ut av han. Og hele tiden satt soldaten der og virket oppriktig interessert i det han fortalte. Det var første gang på mange  år at pappa hadde følt at noen virkelig brydde seg om hvordan han og Thea hadde det. Når pappa hadde fortalt ferdig forklarte soldaten at egentlig var søknadsfristen for å få julehjelp ferdig for lenge siden. Men det var likevel ikke noe problem for at han og Thea skulle få hjelp. Han kunne komme tilbake i morgen og være med på den første utdelingen. Han måtte komme kl 10.00. Da skulle han få gavekort til mat og få plukke ut en gave eller 2 til Thea. 

Pappa hadde bare vært hjemme i et par minutter før Thea kom inn døren. Egentlig vill hun ut igjen med en gang, men etter litt diskusjon aksepterte hun å gjøre lekser og spise middag først. Dessverre hadde de ikke noe å lage til middag, men pappa kokte den siste pakken med nudler til Thea. Han og var sulten, men tanken på at i morgen skulle han få gavekort til mat og julegave til Thea gjorde at han glemte det. Han var både spent og nervøs. Men mest av alt gledet han seg til i morgen. 

Når Thea kom inn den kvelden spiste hun en brødskive til kvelds. Så gjorde hun klar sekken til i morgen før hun gjorde seg selv klar. Så la hun seg i sengen. Da kom pappa inn med en liten gave der det sto tallet 11 på. Thea tok forsiktig av tapen for hun forsiktig brettet av papiret. Der lå det et lite viskelær formet som en julenisse. Thea likte viskelæret og satt det på hyllen sammen men de andre viskelærene. Så leste pappa for henne før hun la seg til å sove.

Tirsdag 12 desember

Thea følte seg ikke helt bra når hun våknet denne morgenen, men hun gledet seg likevel til skolen. Så hun reiste seg fort opp og kledde på seg. Pappa stod allerede på kjøkkenet og lagde frokost. Han så litt mer alvorlig ut i dag, og tankene hans var en helt annen plass. Det var akkurat som om pappa gruet seg til noe, men Thea ville heller ikke spørre. Pappa fortalte det hvis han ville at hun skulle vite det. Hun spiste ferdig, kledte på seg og skyndte seg til skolen. På kjøkkenet satt fremdeles pappa og stirret tomt ut i rommet. Han gruet seg samtidig som dette ville gjøre julen deres bedre. Så på en måte var det litt godt og. 1 time senere var han ferdig i dusjen, påkledd og klar til å reisen inn til Frelsesarmeens slumstasjon. Når han nærmet seg så han en lang kø av personer uten for den hvite bygningen. Han parkerte bilen litt lenger opp i gaten og gikk nedover mot køen og stilte seg bakerst. Det var kaldt så han angret fort at han ikke ikke hadde kledd seg varmere, men nå var det for sent å angre. Klokken var bar halv 10, og den neste halvtimen gikk sakte, veldig sakte. Når klokken ble 10 ble det litt aktivitet i køen, men det var veldig lite bevegelse i køen. Først 45 minutter senere stod han foran døren. Så gikk det 2 damer ut, og da slapp vakten han og en annen person inn. Vakten gav dem hver sin billett med et nummer, og så var det bare å vente mer. Tiden gikk og etter å ha ventet nesten 1 time ble det hans tur. Pappa gikk bort til bordet med hans nummer og satte seg ned foran den eldre damen, og viste legitimasjon. Hun fant navnet hans på listen og gav ham 2 gavekort til en dagligvarebutikk og en lapp der den eldre damen hadde skrevet «1 barn» på. Så ble han forklart at han måtte gå opp i 2 etasje og velge en gave til Thea. Han reiste seg og gikk opp trappene. Oppe var det et stort rom der det var plassert bord langs veggene. Og bordene var fylt opp med diverse gaver. Han kunne ta en stor og en liten gave. Men det var ikke mye å velge mellom som passet til Thea. Mesteparten var til mindre jenter. De bordene som inneholdt gaver til jenter på Thea sin alder var nesten tomme, men til slutt tok han et brettspill og en hodelykt, Nå måtte han skynde seg hjem, for han ville være hjemme før Thea kom fra skolen.

Når Thea kom inn døren hadde han akkurat rukket å gjemme bort gavene. Gavekortene som var på tilsammen 700 kroner hadde han lagt i lommeboken.

Pappa kokte tomatsuppe til middag som de spiste før Thea gikk ut igjen for å være med vennene sine. Når hun kom inn igjen spiste hun kvelds før hun og pappa slappet av litt. Så pusset hun tennene og la seg i sengen. Da kom hun på at hun ikke hadde åpnet noe pakke i dag, Hun spurte pappa forsiktig om han hadde glemt pakke fra pakkekalenderen i dag, men pappa måtte innrømme at i dag hadde han dessverre ikke en gave. Han skulle se om hun kunne få 2 i morgen. Så leste han litt for henne før Thea sovnet.

Onsdag 13 desember

Hadde Thea visst hvordan denne dagen skulle bli hadde hun holdt seg hjemme. Men når hun våknet følte hun på seg at dette kom til å bli en fin dag. Pappa hadde virket i bedre humør når hun la seg enn det han var i når de spiste frokost. Så hun stod opp og gikk på kjøkkenet. Pappa stod opp akkurat samtidig som hun. De spiste frokost sammen og snakket om alt mulig og ingenting. Så gjorde hun seg klar og gikk på skolen. Mens Thea var på skolen hadde pappa bestemt seg for å pakke inn gavene og vaske litt. Men under 1 time etter at Thea hadde gått til skolen hørte pappa at ytterdøren ble åpnet og smelt igjen. Han gikk raskt ut i gangen og så Thea med ansiktet fullt av tårer. Han gikk raskt bort til henne og spurte hva som var galt, men Thea klarte ikke svare.

45 minutter tidligere hadde Thea ankommet skolen. Alt hadde vært sånn som de andre dagene. Helt til Thomas kom. I går hadde ikke Thomas vært på skolen, for han skulle til legen. Til vanlig var han litt plagsom. Men de fleste hadde sluttet å bry seg om at han tok luene deres og kastet dem på bakken. Det hjalp ikke å gjøre noe med det siden foreldrene heller brydde seg. Pappa og mange andre foreldre hadde flere ganger vært på foreldremøte med Thomas sine foreldre uten at det ble bedre. Så pappa hadde fortalt Thea at hun bare skulle overse Thomas. Men i dag kunne ikke Thea overse Thomas. Han kom gående mot henne med raske skritt og stoppet bare noen centimeter fra henne. Han var litt høyere enn Thea, så hun måtte se litt opp for å se på han. «Flytt deg», sa hun med litt sint stemme. Men Thomas bare lo og dyttet Thea litt bakover. «Hva skal du gjøre da? Be pappaen din komme å hjelpe deg? Åh nei. Han er for opptatt av å stå i fattigkøen han», svarte Thomas fort mens han lo. Thea skjønte ingenting, og flere av guttene i klassen kom bort for å be Thomas flytte seg. Men han snudde seg bare og ropte høyt ut så alle hørte det. I går hadde han kjørt forbi et hus faren til Thomas sa at bare fattige tapere besøkte. Og i køen for å komme inn hadde han sett pappaen til Thea. Alle hadde ledd helt til læreren kom. Han hadde hørt hva Thomas hadde sagt og ba Thomas gå til kontoret mens de andre gikk til klasserommene. Thea kunne se at de andre så på henne, og noen visket til hverandre mens de pekte mot Thea og lo. Thea klarte ikke dette. Tårene rant nedover kinnene hennes mens hun følte at hun ikke fikk puste. Hun løp ut av skolen og hjemover. Hun klarte ikke slutte å gråte.

Etter å ha klart å hikste fram hva som hadde skjedd på skolen klemte hun pappa hardt før hun spurte om det var sant. Pappa forklarte at det huset ikke var for fattige og hva han hadde gjort der. Men for Thea hjalp det ikke. Livet hennes var ødelagt. Hun kunne aldri mer vise seg på skolen. Hun var sint på pappa som hadde skapt denne situasjonen, og sint på Thomas som hadde fortalt det til hele skolen.

Resten av dagen lå Thea på rommet. Hun kom bare ut for å spise middag. Hun ville ikke en gang at pappa skulle lese til til henne.

Torsdag 14 desember

Klokken var allerede 7.30 og Thea hadde ikke stått opp, så pappa gikk inn for å vekke henne. Før Thea hadde kommet hjem fra skolen i går hadde han gjort klar 2 pakker til pakkekalenderen hennes. Men Thea hadde vært så sint og lei seg at han aldri hadde fått sjanse til å gi de til henne. Nå lå de klare sammen med frokosten hennes. Men når han kom inn på rommet hennes lå Thea og sov med alle klærne på oppå dynen. Hun hadde grått seg selv i søvn. Pappa satte seg ned på sengekanten og strøk hun forsiktig gjennom håret mens han sa navnet hennes rolig. Hun snudde seg mot han. Pappa, jeg kan ikke gå på skolen, så hun med trøtt stemme. Han visste ikke helt hva han skulle si, men å tvinge henne på skolen i dag ville bare gjøre situasjonen enda verre. Så han sa at i dag kunne hun få være hjemme, men i morgen måtte hun gå. Han tok dynen over henne og lot henne sove videre. Pappa visste ikke hvordan han skulle løse dette. Aller helst kunne han tenkt seg å ta en alvorsprat med foreldrene til Thomas, men han visste allerede hvordan det ville ende. Foreldrene brydde seg ikke. Kanskje en prat med rektor ville hjelpe, men han tvilte siden det ikke hadde hjulpet tidligere. Men det kunne ihvertfall ikke skade. Han fant fra telefonen og ringte. 30 minutter senere følte han seg like hjelpeløs. Rektor hadde nærmest bagatellisert situasjonen og vært mer opptatt av grunnen til mobbingen. Han måtte jo forstå at for noen barn var det vanskelig å forstå at en forelder til en i klassen stod i kø til Frelsesarmeen for å få hjelp til å feire jul, hadde rektor svart. Pappa var så sint at han nesten hadde skreket tilbake, men han var og så sjokkert at han nesten ikke fikk fram et eneste ord. For å gjøre dagen litt bedre for Thea reiste pappa på butikken og handlet for gavekortene. Han kjøpte litt pinnekjøtt og tilbehør til middag som de skulle ha på julaften, 2 julebrus, en julesokk med godteri til Thea og taco til middag i dag. Taco fikk alltid Thea i bedre humør. Så reiste han hjem og fortalte Thea at de skulle ha taco til middag, men hun var ikke interessert. Thea ville ikke ha noe middag. For henne var hele livet hennes ødelagt. Pappa bestemte seg for å spare tacoen til i morgen. Fredag var jo den egentlige tacodagen. Så i dag fikk de ta ostesmørbrød. Først klokken 6 om kvelden kom Thea ut av rommet. Hun spiste et ostesmørbrød før hun gikk tilbake til rommet sitt. Når pappa sjekket henne kl 8 lå hun i sengen sin og sov.

Pappa satt resten av kvelden med tårer i øynene. Han visste at dårlig økonomi gjorde hverdagene til Thea vanskelig, men slik det var nå så følte han at det ødela livet hennes.

Fredag 15 desember

Thea våknet veldig tidlig. Det var helt stille i leiligheten, så pappa sov nok fortsatt. Hun reiste seg opp av sengen og kledde på seg før hun gikk på badet og gjorde seg klar. Så gikk hun på kjøkkenet for å spise frokost. Hun forsøkte å være så stille som mulig for å ikke vekke pappa. Hun hadde utrolig dårlig samvittighet for oppførselen sin. Det var jo ikke pappa sin feil. Han hadde jo gjort det for at de skulle få en fin jul. På kjøkkenbenken lå det 4 små gaver med tallene 12, 13, 14 og 15 på. Pappa hadde ordnet med gavet til pakkekalenderen hennes. Hun åpnet dem forsiktig en etter en. I nummer 12 lå det en liten sjokolade formet som en nisse, i nummer 13 lå det en viskelær som luktet godteri, i nummer 14 en rosa blyant og i nummer 15 et ark med klistremerker. Thea smilte. Hun følte seg litt bedre, men hun hadde ikke lyst å gå på skolen. Men pappa hadde sagt at hun måtte gå i dag, så hun fikk bare håpe at Thomas lot henne være i fred. Mens Thea satt der og spiste kom pappa inn på kjøkkenet. De snakket litt sammen og ble enige om at hvis noen mobbet Thea på skolen skulle hun bare komme hjem igjen. Så kledde Thea på seg før hun gav pappa en klem og gikk til skolen.

Vanligvis sluttet Thea på skolen klokken 14 på fredager, så når telefonen til pappa ringte kl 12.20 og viste skolens telefonnummer i displayet ble pappa bekymret. Hadde hun blitt mobbet igjen? Hadde hun skadet seg? Tankene suste gjennom hodet til pappa før han svarte. Det var rektor som ringte. Stemmen var litt bekymret. Thea hadde gått fra skolen i første friminutt og ingen visste hvor hun var. Først ble pappa bekymret, men så ble han sint i tillegg. Hvorfor hadde ikke skolen gitt beskjed før? Rektor kunne ikke svare skikkelig på det, men fortalte at det hadde vært en hendelse mellom Thea og Thomas i friminuttet som førte til at Thea hadde hentet sekken sin og gått fra skolen. Pappa ba rektor fortsette å lete, og at han var på vei til skolen nå. Pappa tok på seg jakke og sko og skyndte seg ut døren. I det han rundet hjørnet holdt han på å stumpe i føttene til Thea. Hun satt inntil husveggen og gråt. Hun var gjennomvåt. Pappa løftet henne opp og bar hun inn på badet. Så fant han fram tørre klær til henne mens hun fikk beskjed om å kle av seg. Mens Thea gjorde det ringte pappa til rektor og fortalte at hun var hjemme.

Når Thea hadde fått på seg tørre klær og fått varmen tilbake satte de seg ned i sofaen og snakket sammen. Thea fortalte at når hun kom på skolen hadde de andre ropt kommentarer om hvor fattige de var. Læreren hadde og hørt det, men uten å bry seg. I første friminutt hadde Thomas kommet bort til Thea med en gammel epleskrott og skorpen fra en brødskive og spurt om Thea var sulten, for han hadde tatt med litt lunch til henne siden faren hennes ikke hadde råd til å kjøpe mat. Thea hadde blitt så sint at hun først hadde slått Thomas i magen før hun hadde dradd i genseren hans så den raknet. Da hadde han blitt sint og sagt at hun måtte kjøpe ny genser til Thomas, Thea ble redd samtidig som hun ikke orket mer mobbing så hun hadde hentet sekken sin og løpt fra skolen. Pappa forstod at slik kunne det ikke fortsette, men siden det var helg var det lite han kunne gjøre.

De satt lenge i sofaen og bare slappet av og snakket sammen. Thea fikk se pinnekjøttet de skulle ha på julaften. Så laget de taco sammen og koste seg med å se tv helt til Thea skulle legge seg

Lørdag 16 desember

Når Thea våknet var hun usikker på om hun følte seg i godt eller dårlig humør. I går kveld hadde hun og pappa kost seg, men det som hadde skjedd på skolen ville forsvinne av seg selv. Thomas ville fremdeles mobbe henne på mandag, og sikkert kreve at hun betalte for ny genser. Og det hadde ikke pappa råd til. Thea kjente at i dag var det kaldt, så hun fortet seg ut av sengen og kledde på seg så fort hun kunne. Når hun kom på kjøkkenet så  hun at det lå en liten avlang pakke der merket med tallet 16. Hun åpnet den forsiktig. Inni var det en marsipanpølse. Den ville hun spare til i kveld når hun og pappa skulle se tv. Like etter stod pappa opp og de spiste frokost sammen.

Resten av dagen var Thea hjemme og så på tv. Hun turde ikke gå ut og treffe vennene sine. For noen kom helt sikkert til å spørre om det Thomas hadde sagt. På kvelden koste hun og pappa seg foran tv.

Søndag 17 desember

Siden hun hadde fått være oppe til nesten kl 11 dagen før våknet Thea ikke før kl 10. Hun sto opp og gikk på kjøkkenet. Men i dag lå det ingen pakke på kjøkkenbenken. Thea tenkte at pappa sikkert hadde glemt det eller ikke hadde råd, så hun ville overaske han med å lage frokost. Men når Thea åpnet kjøleskapet så hun en pakke med tallet 17  som lå oppå smøret. Denne pakken hadde litt annen form enn i går, men hun forsto raskt hva det var. Hun pakket den forsiktig opp og fant en liten marsipangris inni. Akkurat da kom pappa ut av rommet sitt. De spiste frokost sammen. 

Resten av søndagen spilte de Monopol og så på tv. 

Når Thea skulle legge seg leste pappa litt for henne før hun la seg til å sove. Men Thea klarte ikke sove, for hun gruet seg til skolen i morgen.

Mandag 18 desember

Thea hadde allerede vært våken en stund, men latet som hun sov når pappa kom for å vekke henne. Thea ville ikke gå på skolen i dag, så hun skyldte på vondt i magen. Men pappa forstod raskt at det bare var en unnskyldning. Samtidig hadde han ikke lyst å sende Thea til skolen hvis hun gruet seg så mye. Uansett skulle han ringe rektor i dag, for slik som dette kunne ikke Thea ha det. Han sa at Thea kunne bli hjemme i dag, men i morgen måtte hun gå. Han kunne følge henne til skolen i morgen hvis det hjalp. De spiste frokost sammen og slappet litt av før pappa gjorde seg klar til å ringe rektor. Etter litt venting fikk han snakke med rektor. Da fikk pappa vite at Thomas sine foreldre allerede hadde kontaktet skolen og ville at Thea skulle erstatte genseren til Thomas. Pappa ble så sint at han bestemte seg for å reise til skolen og møte rektor.

2 timer senere kom pappa tilbake. Han var sint. Rektor hadde nærmest støttet at Thea måtte erstatte genseren, og sagt at Thea måtte bare godta litt mobbing. Han visste ikke hva han skulle gjøre nå, men han kunne ikke tvinge Thea til å gå på skolen hvis det var slik de behandlet slike saker. Han hadde forsøkt det tidligere uten et godt resultat, men bestemte seg for å oppsøke foreldrene til Thomas igjen. Han reiste hjem til Thea og de laget middag sammen. Når han var sikker på at foreldrene til Thomas var kommet hjem fra jobb reiste han dit. 

Det var faren til Thomas som åpnet. Han lurte på om pappa kom for å betale for genseren. Pappa forklarte at det ikke kom til å skje, men at de måtte snakke om hvordan Thomas behandlet Thea. Faren til Thomas la all skyld på Thea og mente at det Thomas gjorde var uskyldig lek som ikke var noe å bry seg om. Pappa forstod raskt at dette ikke hjalp, så han lovet faren til Thomas at han ikke ville la dette ligge.

Når pappa kom hjem bestemte han seg for at i morgen skulle Thea og slippe skolen mens han fant ut en annen måte å løse dette på. Pappa tok så fram en liten pakke til Thea med tallet 18 på. Thea åpnet den og inni papiret lå en lite sjokolade nisse. 

Når Thea la seg seg leste han litt før han trøstet henne med at alt ville ordne seg til slutt 

Tirsdag 19 desember

Pappa hadde nesten ikke sovet den natten. Han hadde tenkt og tenkt og bestemt seg for å kontakte fylkesmannen. Etter å ha vekket Thea og spist frokost prøvde han å ringe fylkesmannens kontor. Etter omtrent 10 minutter i telefonkø fikk han beskjed om å komme ned på kontoret deres og levere en skriftlig klage mot skolen. 1 time senere stod han foran skranken og forklarte damen hva han gjorde der. Pappa fikk beskjed om å sitte seg ned og vente til noen kunne ta i mot han. Bare et par minutter senere satt pappa på et kontor med en litt eldre damen. Han forklarte situasjonen fra begynnelsen av. Den eldre damen skrev ned alt pappa fortalte, og når han var ferdig printet hun ut det han hadde fortalt og ba pappa signere. Hun fortalte at de ville ta tak i saken umiddelbart og kontakte pappa når de hadde undersøkt. 

Pappa dro hjem og han og Thea laget middag sammen. Så slappet de av foran tv resten av kvelden. Mens de slappet av fikk Thea en liten pakke med tallet 19. Når Thea så tallet forstod hun at siden denne dagen snart var over var det bare 4 dager igjen til julaften, men hun gledet seg ikke. Hun visste at pappa gjorde alt han kunne for at de skulle få en koselig jul, men hun syntes mer synd i pappa enn å glede seg til jul. Julen som egentlig skulle være koselig og gøy var bare trist. Ikke hadde pappa råd til å kjøpe gave til henne, og når julen var over kom de vanlige dagene med de vanlige problemene tilbake. Thea åpnet pakken mens hun tenkte. Inni pakken lå en marsipanpølse som pappa hadde surret tørkekpapir rundt for å skjule formen. 

Når Thea la seg leste pappa litt for henne før hun la seg til å sove.

Onsdag 20 desember

Thea våknet tidlig i dag. Rommet var så kaldt at hun gruet seg til å stå opp. Og hun var usikker på om hun ville stå opp. For i dag var siste skoledag før juleferien. Det var i dag de skulle spise godteri og drikke brus på skolen. De skulle se film og så skulle de i gymsalen og synge julesanger. Thea hadde gledet seg til denne dagen helt siden skolen begynte etter sommeren. Men hun visste hva som kom til skje hvis hun gikk på skolen i dag. Thomas kom til å mobbe henne og forlange penger for genseren. Og ikke hadde hun brus eller godteri heller. Nei, hun kunne ikke gå på skolen i dag. Mens hun lå og tenkte på dette kom pappa inn på rommet hennes. Han hadde dekket på frokostbordet og ba henne gjøre seg klar. Pappa virket litt rar. Han smilte samtidig som han virket litt sint. Thea utnyttet varmen som kom inn på rommet når pappa hadde åpnet døren og skyndte seg opp av sengen og kledde på seg. Når hun kom inn på kjøkkenet lå det en bærepose med noe oppi på stolen hennes, og pappa hadde skrevet tallet 20 med tusj. Han smilte lurt og sa at hun i dag skulle få resten av julekalenderen sin. Så det hun fikk i dag var for i dag og de andre dagene fram til julaften. Thea åpnet posen og så en julebrus, en pose popcorn og en sjokolade. Hun så spørrende på pappa. Han visste jo at hun ikke kunne gå på skolen. Men før hun fikk sagt noe fortalte pappa at han skulle være med henne på skolen i dag. Han visste hvor mye hun hadde gledet seg til denne dagen. Så i går kveld hadde han bestemt at han skulle være med henne. Så fikk rektor og lærere si hva de ville. Thea skulle uansett kose seg siste skoledag før juleferien. Thea spiste frokost og gjorde seg klar. Hun var utrolig glad for at pappa gjorde dette for henne, men samtidig virket det litt rart. Pappa som var vanligvis var så stille og beskjeden virket bestemt og selvsikker i dag.

Etter 4 timer på skolen kom de hjem igjen. Thea hadde hatt en fin dag på skolen. Pappa hadde funnet seg en stol og sittet lydløst bakerst i klasserommet hele tiden mens de var der. Og mens de var i gymsalen hadde han stått bakerst og passet på at Thea hadde det bra. Ikke en gang Thomas hadde turte å si noe til henne. Før de gikk hjem hadde pappa gått bort til rektor og gitt beskjed om at dette kom han til å gjøre helt fram til skolen ordnet opp i problemene med mobbingen av Thea. Han hadde sagt det på en slik måte at rektor nesten virket redd. Thea hadde aldri sett pappa slik. Hun var stolt. Resten av dagen satt de hjemme og koste seg.

Når Thea la seg leste pappa for henne. Thea sovnet før han var ferdig å lese.

 

Siste del av historien finner du i dette innlegget;   http://enalenepappa.blogg.no/1513824816_siste_del_av_julefortellingen.html

 

 

Håper du vil bidra med et lite beløp for å hjelpe meg til å ikke la datteren min få en slik desember en gang til

Kontonummeret vårt er 9522.06.25762​

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Alenepappa

Alenepappa

36, Berg

Kontakt meg gjerne på enalenepappa@gmail.com Hvis du ønsker å hjelpe min datter og meg er kontomummeret mitt 9522.06.25762. Er du i tvil om situasjonen min er reell er det bare å spørre, så kan jeg dokumentere det.

Kategorier

Arkiv