Derfor vurderte jeg selvmord

I dag er verdensdagen for forebygging av selvmord, og de aller fleste har sikkert sett noe om dette p tv, eller hrt noe om det p radio. Og jeg synes det er utrolig flott at kjendiser, politikere og andre viser interesse for dette, for selvmord er et veldig tabubelagt tema, men et tema man egentlig br snakke om. Men noe av det jeg savner oppe i alt dette oppstyret blant kjendiser og politikere er diskusjonen for hvorfor noen velger ta sitt eget liv. Det er stort sett mennesker i en veldig vanskelig situasjon der alt ser hplst ut som velger ta selvmord, men hvorfor mener de at alt ser hplst ut? Alle som vurderer eller velger ta selvmord har selvflgelig sine helt egne personlige grunner. Men for mange er konomi en av grunnene til at man vurderer og kanskje til slutt velger ta selvmord. Nr man i lengre tid verken har rd til mat eller noe annet s fler man seg veldig lite verdt. Og nr man gang p gang m utsette husleie, oppleve f strmmen stengt, eller kanskje til og med oppleve f varsel om utkastelse fra leiligheten man leier s fler man totalt verdils. Og hvordan vet jeg dette? Fordi jeg har vrt der. Jeg har mange ganger vurdert gi opp. Jeg har mange ganger vurdert bare avslutte livet mitt. For jeg var jo ikke verdt noe, og verden ville blitt en bedre plass for alle andre hvis jeg tok mitt eget liv. Det var ihvertfall slik jeg flte det. 

Jeg er ikke suicudal lenger. Jeg tenker ikke lenger p avslutte livet mitt. Men jeg fler meg ikke verdt s veldig mye. Jeg vet at datteren min trenger meg, men ellers tror jeg ikke livet mitt er s mye verdt. jeg tilfrer jo ikke samfunnet noe som helst godt. P grunn av mine helseproblemer er jeg jo bare en utgift for Norge resten av livet. Og innimellom tenker jeg at datteren min ville ftt det bedre uten meg. Men jeg har lovet meg selv gjre alt jeg kan for gi datteren min et s godt liv som mulig. 

Jeg vet og at andre som sliter konomisk uten se en ende p de konomiske problemene har tenkt i samme bane som meg. For det ikke ha rd til leve, men bare eksistere er ikke noe liv. Man fler seg veldig lite verdt. Man fler seg ikke som en del av samfunnet. Man blir rett og slett bare sliten og lei og gir opp. Og dette er nok et problem som vil ke etterhvert som forskjellene mellom fattig og rik blir stadig strre i Norge. Og n sies det at over 100.000 barn vokser opp i fattigdom i Norge. Det eneste hpet er at politikerne vre tar tak i problemet og gjr noe med fattigdom her i Norge. For Norge har faktisk nok penger til at ingen barn trenger vokse opp i fattigdom. 

Jeg hper vi alle kan tenke p dette problemet med selvmord og fattigdom mer enn 1 dag i ret. Dette burde vrt noe alle tenkte p hver eneste dag.

Til tross for at jeg ikke ser positivt p fremtiden min prver jeg ihvertfall endre situasjonen vr litt. Det kan du lese mer om her.

Hper du tar deg tid til lese de andre innleggene mine som du finner her; http://enalenepappa.blogg.no

 

7 kommentarer

Hvordan gr salget av juledekorasjoner? Har dere solgt mange?

Lena: Dessverre ikke noen salg enda. Men lever i hpet

Hei alenepappa.

Tusen takk for et godt innlegg. Jeg har selv slitt med selvmordstanker pga drlig konomi som gjorde at jeg s svart p alt. Jeg synes du skriver utrolig godt, s jeg lurte p om du kunne skrive en liten historie om hvordan det fltes nr du vurderte ta selvmord. Kanskje andre vil forst litt mer om det da.

Klem fra

Anja

Anja: Hei. Takk for tilbakemelding. Vet ikke om jeg er flink nok til skrive en historie /fortelling om det. Men kan prve.

Jeg synes du er veldig flink til sette ord p ting. Kanskje du kan bli novelleskriver? :) Fortelle historien(-e) dine til Norsk Ukeblad /Hjemmet e.l? Tjene noen slanter- anonymt.

Vi er mange som har slitt/ sliter med de tankene - da er det ekstra viktig at folk IKKE kommer med srende kommentarer!!

Superpappa

Takk for at du deler. Jeg er mye i samme bt, men har heldigvis ok konomi og aner ikke om jeg hadde taklet livet om pengeproblemer hadde trnet seg opp over alt det andre. Men uansett, min mening i livet er gjre alt jeg evner for at mitt barn fr det s godt som overhodet mulig, fr fle seg nsket og satt pris p hver eneste dag og har en pappa som legger fra seg telefonen og svarer med full oppmerksomhet nr noen sier 'pappa?'. Det blir min mte kompensere for manglende ferieturer og eksotiske opplevelser.

De klemmene og smilene jeg fr tilbake gjr at jeg ser frem til og gleder meg til hver eneste dag.

Superpappa: Jeg er helt enig med deg. Det er ikke luksusferier og all verdens ting barna nsker mest. Det er oppmerksomhet og foreldre som har god tid til dem de trenger mer enn noe annet

Skriv en ny kommentar