Pappaer kan også gråte

Jeg er jo som en voksen mann å regne i de aller fleste situasjoner nå. Jeg er jo gammel nok til å være pappa og ha ansvar for datteren min. Så dermed stilles det jo veldig mange krav til meg. Jeg skal sørge for at hun får oppfylt alle sine nødvendige behov som nok mat, klær, en trygg plass å bo og nødvendig omsorg. Og hver eneste dag gjør jeg alt jeg kan for å oppfylle disse behovene. Men det er ikke alltid lett. Og i går følte jeg at behovet hennes for å føle seg trygg og å gi henne nok omsorg ble revet vekk fra henne. For selv om jeg fikk diagnosen på tirsdag forrige uke, var det først i går jeg klarte å fortelle henne at jeg har fått testikkelkreft. Det ble mye tårer og trøst. Med andre ord var gårsdagen en veldig tung dag. Faktisk veldig mye verre enn når legen gav meg diagnosen. Det er jo slik at barn skal føle seg helt trygg hos foreldrene sine. Men nå har jeg jo gitt datteren min en stor usikkerhet i livet siden ordet kreft ofte forbindes med død. Det hjelper jo ikke henne at jeg har bestemt meg for å ikke la kreften vinne. Hvordan kan hun ha tillit til at jeg skal vinne over kreften når jeg ikke en gang klarer å sørge for at vi har nok penger til mat? 

Så i går kveld når jeg la meg følte jeg meg utrolig liten. Jeg følte meg absolutt ikke som en voksen. Ordene til Jan Eggum har aldri passet bedre for meg enn i går kveld; "Mor jeg vil tilbake. Verden er for stor for meg".



 

Dessverre har jeg ikke en mor å søke trøst hos. Og stort sett klarer jeg meg helt alene. Men noen ganger er det slik at til og med vi store sterke pappaer og hadde hatt behov for trøst og hjelp. For verden kan noen ganger bli for stor for oss og.

Les gjerne de andre innleggene mine som du finner her.

 

 

 

6 kommentarer

Jeg har lest bloggen din litt til og fra. Jeg har noen ganger tenkt mitt etter innleggene men en ting jeg ser går igjen er den kjærligheten du har til datteren din. Du er en god pappa

chanettssinblogg: Tusen takk for det. Føler meg ikke alltid som en god pappa, men gjør alltid så godt jeg kan

Håper dere får mye hjelp både nå og til jul. Ikke for å være negativ, men dere bør få nyte hver eneste dag dere har sammen. Dette kan være den siste jula dere har sammen. Jeg mistet dessverre min sønn for 2 år siden pga kreft i testikkelen som spredte seg. Behandlingen har blitt bedre siden da. Men kreft er en jævlig sykdom. Fortsett uansett å være optimistisk og aldri gi opp. Jeg er selv minstepensjonist så har ikke så mye selv. Men har jeg noe til overs, eller lottokupongen slår inn skal jeg sende dere noen kroner. Ta vare på hverandre. Jeg følger dere videre og håper på jevnlige oppdateringer

Mvh Svein A

Svein: Tusen takk for hyggelig melding

Du er ein fantastisk far. Men ikkje glem å ta vare på selv og. Du trenger styrke og positiv input framover. Unn deg selv noe du treng eller ønsker deg.

Og det er helt sant. Også pappaer og store menn gråter. Ekte menn gråter uten å skjule det

Du er helten min fordi du tør å fortelle om livet og sykdommen din

Anonym: Tusen takk for hyggelig melding

Skriv en ny kommentar