Kreft, fattigdom og jul

I dag fikk jeg meg en positiv overraskelse. Når jeg hadde fått sendt datteren min på skolen åpnet jeg mailen min og så 2 meldinger om at jeg har krav på å få refundert transportkostnadene jeg har til og fra sykehuset. Jeg hadde allerede fått et skriv om det, men slik jeg forstod det som stod der var det bare ved bruk av buss. Men jeg har visst krav på å få kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil hvis legen kan dokumentere at det er nødvendig. Og det er ikke noe problem for meg. Om jeg får dekket/refundert parkering vet jeg ikke, men uansett hjelper det jo på om jeg bare får refundert kjøringen. Og hadde jeg tatt meg tid til å undersøke skikkelig kunne jeg spart meg for litt bekymringer. Jeg må jo ligge ut for transportkostnadene, men får det altså refundert. Og når jeg fikk diagnosen så tenkte jeg heller ikke på å lese alle papirene skikkelig. Det er jo ikke det man prioriterer først når man får beskjed om at man har kreft. Uansett en bra start på dagen 🙂

Men dessverre lå det og en annen mail der og. En litt mindre hyggelig mail som faktisk gjorde meg trist. Avsender påsto at jeg diktet opp at jeg har kreft for å få folk til å gi meg penger. Da er det jo litt rart at jeg allerede tidligere har skrevet at all behandling er gratis. All verdens penger vil jo ikke endre behandlingen. I tillegg er det utrolig sårende å bli beskyldt for noe slikt. Å lyge om noe så alvorlig som kreft er jo sykt. Men på grunn av denne mailen reiste jeg til legen min for å få en legeerklæring som bevis. Og siden jeg først var der ordnet jeg og dokumentasjon om at det er nødvendig for meg å kjøre bil til sykehuset. Så nå har jeg en legeerklæring som dokumentasjon hvis flere beskylder meg for å lyge om kreft. Jeg har jo helt siden jeg startet bloggen vært opptatt av å kunne dokumentere at det jeg skriver er ekte og reellt når det gjelder den økonomiske situasjonen vår. Så da er det jo greit å kunne dokumentere andre ting og.  

Så jeg har aldri og vil aldri be om hjelp til noe som har med kreftdiagnosen min å gjøre. Det vi sliter med er penger til mat og andre nødvendige ting. Og enda kjedeligere er det at neste uke starter høstferien. For meg spiller det ikke så stor rolle siden jeg skal operere da. Men for datteren min er det jo kjedelig. Men hun har og blitt vant til det. 

Men selv om jeg de kommende ukene ihvertfall vil være opptatt med å bli frisk fra kreften, ser jeg fram til jul. Jeg har jo fremdeles et håp om å ihvertfall få solgt noen av dekorasjonene dere kan se her slik at datteren min og jeg ihvertfall får tjent oss noen kroner til å feire jul. 

Og blir det noen dager mellom hvert innlegg fremover er det fordi jeg ønsker å tilbringe så mye tid som mulig med datteren min nå. Og jeg har heller ikke så mye data igjen på kontantkortet mitt. Men jeg håper dere fortsetter å lese bloggen min. Og vi blir veldig glad hvis noen vil hjelpe oss til jul. 

Send meg gjerne en mail hvis du vil kontakte meg. Mail adressen min er [email protected]

Og resten av bloggen min finner du her

Til slutt anbefaler jeg å lese denne reportasjen 

Del gjerne innlegget mitt siden jeg nå har brukt opp shoutene mine

 

 

 

 

 

3 kommentarer
    1. Heisveis, finnes desverre alt for mange mennesker. Som tror landet fungerer perfekt, og ei fattigdom. Personlig har jeg sett masse rart i landet. Og ingen ting forbauser meg lengre. Går nok under fattig selv, men føler meg rik. Finnes dessverre folk, som har glede av og skrive stygge ting. Da får vi heller tenke på hvorfor vedkommende, bruker tid på nettopp det. For tviler på den personen har det så godt, ei heller hatt noe god oppvekst, 🙂 fint og lese litt ekte svartblogging. Lykke til videre, måtte du få dine drømmer oppfylt.

    2. Hei du
      Satt akkurat å leste litt i bloggen din.. sjeldent at jeg gidder trykke på bloggene via nettaviser, men gjorde nå det denne gangen.
      Det føles jævlig å lese om hvordan dere har det. Jeg er ikke veldig godt bemidlet selv, men har vel egentlig aldri følt på reell fattigdom.
      Det går så jævlig inn på meg, da jeg har en datter på 13 mnd, og til tross for at hun er frisk og rask så har jeg en sterk frykt på hennes vegne.
      Hva om hun blir syk? Hva om JEG blir syk og ikke kan være der for henne?
      Alt det blir jo egentlig bare fantasier og fabler for min del, da vi alle er ved normalt god helse, men det er fortsatt noe som stikker jævlig dypt og vondt i magen når jeg tenker på det, så du har all min sympati for din situasjon.
      Skulle akkurat til å levere 5’ukern, pga noe så tullete som et håp om en telefon fra Hamar.. men det vil nok aldri bli meg. Sender heller innsatsen til deg, det betyr mer enn sjansen til å (aldri) få 7 rette.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg