Jeg mistet kontrollen

Jeg trodde jeg hadde kontroll. At økonomien er elendig er noe jeg har blitt vant til. At vi må snu på hver eneste krone er noe jeg har blitt vant til. Ja til og med å ikke kunne spise meg mett hver dag er noe jeg har blitt vant til. Det har blitt en del av livet å ha det slik. Ikke en situasjon jeg ønsker at datteren min skal vokse opp i, men dessverre en situasjon vi bare må godta. Og heller ta i mot all hjelp vi kan få. Men jeg hadde kontroll. Og selv etter jeg fikk diagnosen testikkelkreft trodde jeg at jeg hadde kontroll. Men onsdag kveld skjønte jeg at jeg absolutt ikke har kontroll. Tårene rant og jeg følte at alt var et eneste stort kaos. For en ting er å være fattig. Men å være fattig og alenefar er enda verre. Men når man er fattig, alenefar og får kreft er det ikke lenger lett å ha kontroll. Så i går, torsdag morgen ringte jeg til legen og fortalte hvordan jeg hadde det psykisk. Og bare noen timer senere satt jeg på kontoret til en psykiatrisk sykepleier. Og selv om økonomien på ingen måte ble bedre, og kreften ikke forsvant,  så følte jeg meg bedre. Det var godt å snakke med en person som tok seg tid til å lytte. Jeg bekymrer meg fremdeles for økonomien, og jeg er både nervøs og redd for den kommende operasjonen. Men jeg føler jeg har litt kontroll igjen nå.

 

4 kommentarer

Siste innlegg