Forlater sykehuset som litt mindre mann

Da sitter jeg her og venter. Operasjonen i går gikk veldig bra. Absolutt ingen god følelse, men den psykiske smerten av å ha fjernet en testikkel er nok verre enn den fysiske smerten. Jeg har jo mistet en del av det som gjør meg til mann. Men med tålmodighet skal nok det gå helt fint. Så etter operasjonen i går var jeg veldig positiv. Spesielt siden legen nærmest lovet at jeg skulle få reise hjem i dag. Og jeg får reise hjem i dag. For på legekontrollen i dag så alt bra ut så langt. Men det var og det eneste positive. For legen kunne ikke love at jeg ikke trenger mer behandling. Neste uke skal jeg forhåpentligvis få beskjed om at operasjonen var tilstrekkelig behandling. Men jeg tør ikke være for positiv. Får heller bare være tålmodig. 

Mens jeg pakket kom en sykepleier med noen papirer pluss noen resepter. Og så satt hun seg ned og fortalte viktigheten av et sunt kosthold fremover. Jeg kunne selvfølgelig beklage meg til henne om den økonomiske situasjonen min siden det ikke er sykehuset sitt problem, men hvordan skal jeg ha et sunt kosthold når jeg ikke har råd til å spise meg mett engang? Og hvordan skal jeg kunne hente ut resepter når jeg ikke har råd til det? For selv om jeg spurte fint kunne ikke alle medisinene jeg skal ha skrives ut på blå resept. 

Jeg er helt enig med lege og sykepleier at et sunt kosthold er veldig viktig, og spesielt når man er syk. Men det er datteren min som er viktigst for meg. Og hun skal ikke lide fordi jeg trenger et sunt kosthold. Hun skal ikke gå sulten på grunn av det. Hun skal få spise seg mett hver eneste dag. Så spiser jeg så mye vi har råd til.

Men nå får kreft være kreft. Jeg vil bare hjem til datteren min. Hjem og tilbringe resten av høstferien hennes sammen med henne. Prøve å gjøre resten av uken så fin som mulig. Og så er det jo ikke lenge til jul. Og uansett hva som skjer fremover skal jeg gjøre alt jeg kan for at hun skal få en så fin jul som mulig.

Håper du tar deg tid til å lese de andre innleggene mine som du finner her

 

 

 

 

 

 

 

    1. Så bra du får reise hjem. Vanskelig det der med kostholdet når du ikke har råd. Kanskje noen lesere kan hjelpe litt? Skal ikke så mye til fra vær hvis mange nok gir litt. Eksempel hundre gir 50 kr vær? Stå på. Dette klarer du:)

    2. Heilt enig med Cato. Her må vi alle bidra litt. Treng ikkje være mykje frå kvar. Eg overførar 50, til deg så du slipp å bekymre deg for å ha pengar til sunn mat ein stund framover. Har sjølv hatt kreft, og veit kor viktig det e at kroppen får det han treng av ernæring. Håpar mange andre kan gi 50, eller meir

    3. Fie: Hei. Jeg har uføretrygd. Jeg kan nok søke krisehjelp fra sosialkontoret. Men pga et anstrengt forhold til sosialkontoret der de tidligere har kontaktet barnevernet når jeg har bedt om hjelp ønsker jeg å ha minst mulig med sosialkontoret å gjøre. Barnevernet finner ingenting galt hos meg, men det er likevel en ubehagelig situasjon

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg