En viktig ting alle bør gjøre

På nyhetene i dag hører jeg hvor bra Norge går. Bedriftene ser positivt på fremtiden, og de regner med å ansette enda flere personer i tiden framover. Og det i et land der arbeidsledigheten allerede er lav. Norge går så det suser. Ihvertfall for flesteparten. Men det virker som at fjorårets oppslag om at over 50.000 barn i Norge lever under fattigdomsgrensen er glemt. Og en ting er sikkert, det har ihvertfall ikke blitt færre fattige barn. Og nyhetsoppslag som for eksempel om uføretrygdede som ikke har råd til å spise middag mer enn 1 dag i uken, personer som har fått sykdom og/eller psykiske plager som følge av NAV, eller at de ikke har råd til behandling og/eller medisiner har forsvunnet fra minnet, eller kanskje det er noe man heller kan tenke på når været ikke er så fint. Disse som allerede sliter økonomisk er jo like fattig når det er stygt vær,  så det er jo ikke noe hastverk. Og det er helt sikkert noen andre som hjelper dem, så hvorfor skal akkurat du bry deg der du sitter i solstolen og prøver å få litt brunfarge før sommerferien til Kreta eller Mallorca. Helt ærlig tror jeg mange tenker slik. Hvor er varme, samholdet og nestekjærligheten Norge er så kjent for blitt av? 

Hvorfor skriver jeg dette? Bloggen min skriver jeg hovedsakelig for å spørre om hjelp til å gi datteren min en fin ferie. For datteren min er min største helt. Hun har kjempet mot alvorlig sykdom i lang tid. Og når hun nå er tilnærmet frisk,  ihvertfall så frisk som hun kan bli så vokser hun opp i fattigdom. For pappaen hennes er alenefar og uføretrygdet på minstestønad. Hvordan hverdagene våre er kan du lese om i de andre innleggene mine som du finner her. Men kort fortalt er det en hverdag uten noe som helst ekstra og for lite av det nødvendige. Og i år synes jeg datteren min fortjener en skikkelig ferie. En ferie hun og pappaen hennes kan bruke til å samle energi de trenger resten av året. En ferie der de kan rømme litt bort fra økonomiske problemer og hverdagens mas og kjas. Så vil du hjelpe oss ligger jeg ut info om det nederst i dette innlegget. 

Men grunnen til at jeg skriver dette innlegget i dag er at jeg i løpet av i går kveld og i natt mottok 3 mail som gjorde vondt å lese. Alle mailene var hyggelige og ikke noe negativt rettet til meg. Alle 3 mailene var fra andre i samme situasjon som datteren min og meg. Forskjellen på de og meg var at de synes jeg er tøff som tør å be om hjelp. For det som går igjen i alle de 3 mailene er at frykten for hets og stygge kommentarer skremmer dem fra å be om hjelp. Og selvfølgelig skammen. Skammen er nok det aller vanskeligste. Men jeg skammer meg over å være fattig uansett om jeg ber om hjelp eller ikke. Så jeg svelger skammen. Men tenk deg at der ute sitter det 3 foreldre/familier som ikke tør å be om hjelp fordi de er redd for å bli trakassert og få slike kommentarer som jeg har fått mange av, og noen av dem publisert her på bloggen. Tenk det barna til disse foreldrene som må lide fordi enkelte ser ned på oss som er fattige. Personer som synes det er helt greit å sleng dritt og spre edder og galle rundt seg mot mennesker de ikke vet noe som helst om. 

Så i dag har jeg en bønn. Vis litt varme, godhet og nestekjærlighet. For er det en ting du bør gjøre, så er det at du Bryr deg!!!! Disse 50.000 barna som vokser opp i fattigdom skal en dag bli voksne. Vis disse barna at vi er varmt samfunn med masse nestekjærlighet. Om du vil hjelpe meg blir jeg utrolig takknemlig,  men vil du hjelpe noen andre som sliter forstår jeg det godt. Det viktigste er at vi alle bryr oss. At vi ikke blir kald og kyniske. 

Ønsker du å hjelpe meg å realisere drømmen om en skikkelig ferie til datteren min er jeg evig takknemlig for all hjelp. Om det er 10 kroner eller 200 kroner blir jeg takknemlig. Hvis du vil gi et bidrag er kontonummeret vårt 9522.06.25762

Kjenner du noen andre som sliter? En nabo eller venn? Da er det kanskje mer riktig for deg å hjelpe denne personen/familien. Det er ikke så mye som skal til for å glede noen som til vanlig har det veldig vanskelig økonomisk. 

Del gjerne innlegget mitt hvis du vil.

Hvis du vil vite mer om situasjonen til datteren min og meg anbefaler jeg at du leser de andre innleggene mine her på bloggen min som du finner her http://enalenepappa.blogg.no

Ta gjerne kontakt på email hvis du lurer på noe

[email protected]

 

 

Hvorfor må noen tråkke andre ned?

Etter at jeg la ut er par av de mer utrivelige kommentarene jeg mottar har jeg fått en del hyggelige tilbakemeldinger. Det sitter jeg stor pris på. For vanligvis mottar jeg 1 hyggelig tilbakemelding på 4 – 5 mindre hyggelige. Heldigvis lar jeg ikke slike meldinger gå inn på meg. Og vanligvis sletter jeg de. Men jeg lot et par av dem komme ut på bloggen slik at dere selv kunne få se hvordan enkelte behandler andre. For det er enkelte mennesker som sitter gjemt bak pc eller telefon og trives med å trykke andre ned. Og stort sett er det personer som allerede er nede eller sliter på en eller annen måte som får unngjelde. At de ikke liker det jeg skriver, eller at de blir provosert av at jeg ber om hjelp er ikke mitt problem. Det er ingen som tvinger noen til å lese det jeg skriver. Det er lett å bare scrolle videre til noe annet. Internet er fullt av andre ting å lese. Jeg kunne helt sikkert politianmeldt noen av kommentarene eller mailene jeg mottar, men jeg synes egentlig synd i disse personene. Jeg har vanskelig for å tro at personer som på død og liv må rakke ned på andre kan ha det godt med seg selv. Og noen av de trenger helt annen hjelp enn å bli anmeldt. Så derfor er det bedre å ikke gi dem mer oppmerksomhet enn nødvendig, og heller overse dem.

I tillegg til ufine mail har jeg og fått noen som tror jeg tjener meg rik på å be om hjelp. Eller som en skriver, rik på å tigge. Kanskje avsenderen har sett dokumtaren om disse østeuropeiske tiggerne som kunne tjene tusener av kroner dagen bare med å sitte med et pappkrus i de største byene. Og som jeg har skrevet tidligere så har tanken om å gjøre der samme streifet meg. Men enten får jeg klare å få hjelp her via bloggen, eller så får det være. Jeg kan ikke sitte i den byen datteren min skal vokse opp i og la hennes venner og bekjente se meg tigge. Det er vanskelig nok å gjøre det via bloggen. Men ihvertfall, det jeg ville fram til var jeg på ingen måte har blitt rik på å skrive her på bloggen. Jeg ligget derfor ut et screenshot av mobilbanken min. Det gjorde jeg og før jul. Derfor kan de som har lest siden da se at mobilbanken er litt anderledes nå. Det er fordi banken min har oppdatert mobilbanken og endret litt på utseende (bare litt info siden noen legger merke til slike ting). Og det som står på kontoen min nå er det vi har å leve på fram til jeg får uføretrygd 18 eller 19 juni. Heldigvis er husleie, strøm og andre regninger betalt. 

Og selv om det sikkert er kjedelig å lese det samme om og om igjen i hvert eneste innlegg, så vil jeg bare minne om at hovedgrunnen til at jeg skriver bloggen er at jeg håper noen vil hjelpe meg å gi datteren min en sommerferie. Og som jeg har skrevet tidligere har vi fått tilbud om å låne gratis leilighet i både Spania og Tyrkia. Men vi trenger hjelp til flybilletter og lommepenger. Og som dere kan se av screenshot av mobilbanken er det ikke råd til noe av det. Og heller ikke av juni utbetalingen er det mye til overs. Ønsker du å hjelpe og å vite mer om situasjonen vår, og hvorfor jeg ber om hjelp og hvorfor jeg synes datteren min trenger en skikkelig ferie anbefaler jeg deg å lese de andre innleggene mine, og/eller sende meg en mail. Det kan noen ganger hende at det tar litt tid før jeg får svart. Dette fordi vi for øyeblikket har internet kun via mobilt nett på kontantkortet mitt. De andre innleggene mine finner du nedover på denne siden http://enalenepappa.blogg.no

Og ønsker du å kontakte meg kan jeg treffes på mail [email protected]

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese her på bloggen min

 

 

En dag kan det hende det er deg

En gang var jeg som alle andre. En person med fast jobb, penger på konto, kredittkort, abonnement på telefon og internet og helt vanlige ting. Ting jeg tok som en selvfølge. Jeg hadde venner jeg tilbrakte tid med, og jeg reiste. Jeg levde et ganske ordinært og ok liv. Før jul la jeg alltid penger i Frelsesarmeen sine gryter, og ofte kjøpte jeg gatemagasin av rusmisbrukere og vanskeligstilte. Ikke at det gjorde meg til et bedre menneske, men jeg følte ihvertfall at jeg hjalp litt til før å gjøre samfunnet litt bedre. Og jeg tenkte aldri tanken på at kanskje jeg en dag kunne komme i en situasjon der jeg trengte hjelp. Jeg hadde jo kontroll på alt. Trodde jeg. Før lite visste jeg om hva framtiden ville bringe.

Nå har jeg ikke lenger en jobb. Og ikke har jeg penger på konto. Jeg har ikke gode venner jeg kan gjøre ting sammen med, og å reise og oppleve verden er bare en fjern drøm. De pengene jeg har kan jeg dessverre ikke dele med Frelsesarmeen sine gryter, og gatemagasinene rusmisbrukere og vanskeligstilte selger er alt for dyr for meg. De kronene jeg har må jeg bruke på best mulig måte slik at datteren min får mat og det hun trenger. På veldig kort tid ble livet mitt forandret fra et gjennomsnitlig bra liv til et liv der hver dag er en kamp for å ha nok penger til husleie, mat og andre nødvéndigheter. Men til tross for at jeg er fattig og ikke en gang har råd til alt jeg hadde trengt er livet mitt ganske ok. Før jeg har en datter som er viktigere enn alt annet i livet. Ingen penger kan erstatte henne. Og selv om vår økonomiske situasjon til tider har gjort og fremdeles gjør med dypt deprimert med mange mørke tanker om livet egentlig er verd å leve, får datteren min meg på rett spor. Jeg vet at veien ut av denne situasjon  mest sannsynlig er umulig for meg å finne. Dette er nok slik jeg vil ha det resten av livet. Men akkurat det skal jeg klare å slå meg til ro med. Så lenge jeg klarer å gi datteren min muligheten til et bedre liv når hun blir voksen. Selvfølgelig har jeg håp og drømmer om en dag å få en bedre situasjon. Men akkurat nå er fokuset mitt på datteren min. Og det er akkurat det bloggen min handler om. Å gi datteren min en bedre sommerferie enn hva jeg alene kan gi henne. Jeg gjør noe så unorsk som å be om hjelp. Akkurat som tiggerne som sitter med pappkrus tigger jeg. Men jeg lar dere få vite om situasjonen min. Alle kan ta på seg skitne og fillete klær og tigge penger. Men da måtte jeg reist fra datteren min slik at hun ble alene i mange timer. Derfor foretrekker jeg og heller dele situasjonen min her på internet. Da kan jeg samtidig tilbringe tid med datteren min. Og jeg får mer tid til å fortelle om situasjonen vår. Og du kan sitte hjemme og finne ut om du vil hjelpe eller ikke. Og er du i tvil tibyr jeg å dokumtere at situasjonen min er reell og ekte. Kan du få det av hun som sitter på hjørnet med et pappkrus? Og får du i det hele tatt vite noe om hun? Annet enn at hun har skitne og fillete klær? Kanskje hun har den nyeste iphonen gjemt i en lomme? Hos meg får du ihvertfall dokumentasjon hvis du vil. Så kanskje du heller vil gi den 20 kronen du skulle gi til hun med pappkruset til meg? Jeg vet ikke. Men jeg spør om hjelp på samme måte som hun. Bare det at jeg gjør det på pcen eller telefonen din. Og før du dømmer meg. Husk at en gang var jeg som deg. Med fast jobb og penger på konto. Og et sosialt liv. Nå er det bare datteren min som er livet mitt. Så det er ene og alene for hun jeg spør om hjelp. Hjelp til å gi henne et litt bedre liv.

Og husk. Det samme kan hende deg. En dag er det kanskje du som trenger hjelp. Før som du trodde heller aldri jeg at det kunne hende meg. Men det hendte meg. Og nå spør jeg deg om hjelp. Hjelp til å hjelpe meg å gi datteren min et litt bedre liv.

Del gjerne innlegget mitt hvis du vil.

Hvis du vil vite mer om situasjonen til datteren min og meg anbefaler jeg at du leser de andre innleggene mine her på bloggen min som du finner her http://enalenepappa.blogg.no

Ta gjerne kontakt på email hvis du lurer på noe

[email protected]

En fars verste mareritt

En fars verste mareritt er at noe skal skje med barna hans. Og er det noe jeg virkelig frykter så er det at datteren min skal bli mobbet og/eller plaget fordi vår økonomiske situasjon er anderledes enn de fleste andre. Og i går fikk jeg kjenne litt ekstra på denne frykten. Etter skolen kom datteren min hjem Og som vanlig snakket vi om hva de hadde lært på skolen, og ellers generelt hvordan skoledagen hennes hadde vært. Og i går hadde de hatt om mobbing. De hadde sett en video om mobbing der en gutt ble mobbet av flere andre gutter fordi han ikke hadde kule klær og fordi foreldrene hadde en gammel bil. Og når hun var ferdig å fortelle om videoen fortalte hun at en jente i klassen et trinn over henne ble mobbet for nesten det sammen. Hun blir ofte mobbet i friminuttene fordi hun ikke har merkeklær, fordi de bor i en leilighet et et gammelt og stygt hus (huset er gammelt med veldig slitt fasade) og fordi de ikke har bil. I tillegg ble hun mobbet fordi hun har arvet skolesekken fra storesøsteren sin, og fordi hun ikke har mobiltelefon. Jeg følte meg mer og mer uvel etterhvert som datteren min fortalte om det. Det er dette som er min store frykt. Og å vite at det skjer bare et klassetrinn over datteren min er virkelig skremmende. Datteren min vet at vi har økonomiske problemer. Hun vet at vi må ta til takke med den billigste maten, og ikke har råd til noe luksus. Men hva skjer hvis feile personer på skolen får vite om vår situasjon? Vil datteren min bli et mobbeoffer fordi jeg ikke kan kjøpe merkeklær til henne? Vil hun bli mobbet fordi vi bor i leid leilighet, eller fordi vi ikke har råd til å reise på ferie som alle andre? 

Med tanke på en del av mailene jeg mottar er det ingen tvil at det er foreldre som skaper de fleste mobbere. Når voksne mennesker kan sende meg så uhyggelige mail som jeg har fått er det ikke rart hvis barna deres lærer av foreldrenes oppførsel. Så her må vi foreldre endre holdninger og oppførsel. Jeg bryr meg ikke om noen kan se at jeg er fattig. Men jeg bryr meg om datteren min. Jeg vil aldri godta at hun blir mobbet. Spesielt ikke hvis hun blir mobbet fordi vi er fattige. Så kjære alle dere som leser og har barn. Lær barna deres at ingen form for mobbing er greit. Og lær barna deres at noen her i Norge faktisk er fattige, og at de er like mye verdt som alle andre. Om barn vokser opp med rike eller fattige foreldre spiller ingen rolle. De har krav på en like trygg og god oppvekst.

Til deg som leser bloggen min for første gang er dette en blogg der jeg ber om hjelp til å gi datteren min en sommerferie. Har du lyst å gi et lite bidrag anbefaler jeg deg å lese de andre innleggende i bloggen min som du finnet her. Der finner du og mye mer informasjon om oss og vår situasjon

Og så sitter jeg pris på om du vil dele innlegget mitt på sosiale medier

Ta gjerne kontakt på email hvis du lurer på noe

[email protected]

Om mobbing og et samfunn som ikke forstår at vi alle er mennesker

Etter en lang helg uten telefon, noe som også betyr at jeg ikke har hatt internett er jeg endelig tilbake. I dag hadde jeg egentlig tenkt å skrive et innlegg som svar på en mail jeg fikk. Og det skal jeg gjøre. Men jeg vil og skrive om et innlegg jeg leste på nettet i dag. Men først vil jeg begynne med tilsvar på mailen jeg fikk. Det var ingen negativ mail, men mer en oppfordring der jeg blir anbefalt å skrive et nytt innlegg og fortelle litt om hvem jeg er og situasjonen vår. Og så skrive litt om hva jeg ber om hjelp til. For ifølge avsender er det alt for mange innlegg å lese gjennom hvis man skal lese gjennom alt jeg har skrevet tidligere. Så derfor begynner jeg med det.

Jeg er alenepappa til en jente som går på mellomtrinnet på barneskolen. Og jeg er uføretrygdet med minstesats. Og i tillegg til å ha dårlig økonomi har datteren min vært alvorlig syk i en lengre periode. Hun har tilbrakt mye tid på sykehus, og det har vært ganger der jeg ikke har trodd det skal gå bra. Men hun har kjempet seg gjennom det og nå ser alt veldig lyst ut. Hun går på skolen og er akkurat som klassevennene sine. Bortsett fra en ting. Hun vokser opp som fattig. For det er det vi er. Hun vokser opp med en alenefar som så vidt har råd til å gi henne det hun trenger. Og det er bare oss to. Vi har ingen andre. Det er ikke hver dag vi har råd til varm middag, og enkelte dager må jeg vente til hun har spist seg mett før jeg spiser det som er igjen. For det er viktigere at hun får nok mat. Datteren min mangler ingenting. Hun har det hun trenger av klær. Ikke moderne merkeklær slik som vennene hennes har, men hun har varme klær om vinteren, og lettere klær om sommeren. Men stort sett alt både hun og jeg har av klær er arvet eller kjøpt brukt (les gjerne det jeg skriver om dette temaet senere i innlegget). Men selv om hun har alt hun trenger, så har hun veldig lite ekstra. Hun har ikke et stort tv med masse kanaler hjemme, vi har ikke en skikkelig pc hun kan gjøre lekser på eller noe annet av slike ting. Vi har ikke noe luksus. Og derfor bestemte jeg meg før jul at nå var det nok. Datteren min som har kjempet for livet og vunnet fortjente for en gangs skyld en fin jul. Så jeg startet denne bloggen. Og takket være lesere så ble det en fantastisk jul. En jul med julegaver, juletre, julemat og julegodteri. Det ble ingen overflod av noe, men mer enn vi turde å håper på. En jul datteren min snakker om fremdeles takket være fantastiske lesere.

Og hvorfor fortsetter jeg å skrive, nå som jeg har gitt datteren min en fin jul er det nok noen som lurer. Etter jul bestemte jeg meg for å fortsette å skrive slik at kanskje enda flere kan forstå at vi faktisk har fattige her i Norge. Ja faktisk er det nesten 50.000 barn som vokser opp i fattigdom i Norge. Det jeg kan gjøre er å fortelle om det og samtidig gjøre livet til datteren min litt bedre med å be om hjelp. Nå skal det sies at det å be om hjelp er noe av det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Og det er fremdeles vanskelig. Som dere kan lese i tidligere innlegg så har jeg fått mange reaksjoner på det jeg gjør. Alt fra negativitet til hets og direkte trusler. Men jeg kan ikke la meg stoppe av enkelte menneskers mening. Jeg er en far som gjør alt jeg kan for datteren min som fortjener et så mye bedre liv. Dessverre kan jeg ikke gjøre så mye med hverdagene, men jeg gav henne en fantastisk julefeiring. Og nå vil jeg prøve å gi henne en fantastisk sommerferie. Jeg ble faktisk tidligere i vår anbefalt om å be om hjelp til sommerferie. Og i mitt første innlegg tenkte jeg å be om hjelp til en telttur ikke så langt unna hjemmet vårt. For da hadde vi bare trengt telt og litt campingutstyr. Men så kom det først et tilbud om at vi kunne få låne gratis en leilighet i Spania. Og ikke mange dagene etter fikk vi tilbud om å låne gratis en leilighet i Tyrkia med basseng. Og selv om jeg har drømt om en slik ferie for datteren min, var det ikke noe jeg turde å håpe på. Ikke før disse 2 fantastiske tilbudene kom. Da kom selvfølgelig håpet. Problemet med å reise til en av disse leilighetene er reisen dit. Og lommepenger. For det er noe vi må skaffe selv. Og for oss 2 har jeg regnet ut at bare flybilletter vil komme på ca kroner 8500,- tur/retur. I tillegg er det buss fra flyplassen til leiligheten, og lommepenger. Så for øyeblikket ser det mørkt ut. Men vi lever i håpet litt til. For jeg håper jo at noen har lyst å hjelpe oss slik at datteren min for en gangs skyld kan få en fantastisk ferie. Og er det mange nok som vil bidra med 50 eller 100 kroner er det fortsatt mulig. Jeg krysser fingrene. Og som jeg har skrevet mange ganger tidligere så er det ikke noe problem for meg å dokumentere at situasjonen vår er ekte og reell. Og så vil jeg og nevne at jeg både før jul og nå i vår har fått mail der noen ønsker navn og adresse. Forsåvidt er ikke det et problem, men jeg er nødt å vite hvem jeg gir denne informasjonen til. For før jul gav jeg ut litt for mye informasjon til feil person, noe som førte til at jeg ble anmeldt til barnevernet. Heldigvis avsluttet barnevernet til slutt den saken siden de ikke fant noe galt her utenom dårlig økonomi. Men ellers var alt flott. Dette er ikke noe jeg ønsker igjen, og i tillegg siden jeg har fått anonyme mail med direkte trusler. Derfor kan jeg ikke uten videre gi navn og adresse før jeg vet at personen har ærlige hensikter. Håper dere forstår det.

Så vil jeg skrive litt om et innlegg jeg leste tidlig i dag. For det var slik jeg forstår det skrevet av en hjelpeorganisasjon for fattige i Norge. Og innlegget begynner med å beskrive hvordan det føles når samfunnet ellers ikke forstår hvor hardt det er å leve som fattig i Norge. Og hvor mye det sårer når såkalte bedrevitere gir kalde og usympatiske svar på sider som facebook, diverse forum og twitter. Det blir skrevet at mor gråter når hun som svar på en forespørsel på facebook får kommentarer om å kjøpe klær på fretex eller rubrikkannonser som finn.no. Og jeg forstår denne moren godt. En ting er at det ligger mye fine klær til salgs på finn.no. Men hva hjelper det om det som er der er billigere enn i butikken når man ikke har en eneste krone? Og i tillegg er det faktisk ikke noe kjekt for barn å bare ha klær som andre har brukt før. Å bare ha klær som har vært brukt før gjør noe med selvtilliten til både voksne og barn. Videre blir det skrevet om denne moren som lar være å gå på tilstelninger i barnehage og på skole fordi hun ikke har råd til å kjøpe kaffe eller kake eller lodd. For det er faktisk flaut å delta på slike tilstelninger når man ikke Ikke kan kjøpe noe som blir solgt. Det er kanskje ikke dyrt, men hva hjelper det når man ikke har noen penger å avse. Og så står det skrevet om barna til denne moren. Barna blir akutt syke på sykkeldagen på skolen fordi barna ikke har sykkel, og eldste barnet blir akutt syk når resten av klassen skal på klassetur. Barna hennes må lyge for å ikke risikere å bli mobbet fordi de ikke har råd til sykkel og klassetur. Er det virkelig slik det skal være i Norge i dag? Jeg kjenner meg så igjen i denne morens situasjon. Datteren min må forsake fritidsaktiviteter og turer med venninnene på kino eller pizzarestaurant fordi vi ikke har en eneste krone til overs å bruke på slike ting. Men blant folk som ikke har det økonomisk vanskelig er det veldig liten forståelse for oss som lever i slike situasjoner. Og det virker som om mange mener at vi fortjener å leve slik og ikke bør ha drømmer om å kunne kjøpe nye ubrukte klær i en butikk, ha en 50 lapp til kaffe, kake og et lodd på en tilstelning i barnehage eller på skolen. Eller at barna våre skal kunne ønske seg en sykkel. Og vi bør ihvertfall ikke drømme om å reise på sommerferie når vi ikke har råd til mat. Men sannheten er at vi drømmer minst like mye som alle andre. Og vi håper. Men det blir stort sett med drømmer og håp. For å komme seg ut av en slik situasjon er så og si umulig. De fleste av oss er dømt til livstid i en situasjon med dårlig økonomi. Så selv om du ikke kan eller vil hjelpe noen i en sli situasjon kan du ihvertfall forsøke å forstå. Vise litt forståelse. Og ikke slenge ut negative eller frekke kommentarer på sosiale medier eller på mail. Vi har det allerede vanskelig nok fra før. Vi trenger ikke mer negativitet. 

Siden jeg bare har internett via mobilt nett for tiden kan det ta litt tid før jeg får svart på eventuelle mail. Men jeg svarer så fort jeg kan. Ønsker du å vite navn og adresse, eller ønsker dokumentasjon på at situasjonen vår er reell og ekte ønsker jeg å vite hvem du er pga tidligere erfaringer og i tillegg for å skåne datteren min. Og vil du gi et bidrag slik at datteren min kan få en fin ferie står det informasjon om dette i beskrivelsen om meg til høyre, eller du kan sende meg en mail på [email protected] 

Hvis du vil vite mer om situasjonen til datteren min og meg anbefaler jeg at du leser de andre innleggene mine her på bloggen min som du finner her http://enalenepappa.blogg.no

Og hvis du vil dele innlegget mitt på sosiale medier blir jeg glad

Ta gjerne kontakt på email hvis du lurer på noe

[email protected]

 

Hat og ekte troll

På vei i seng etter en fantastisk dag plinger det inn en mail. Jeg åpner den og skjønner raskt at dette ikke er av den hyggelige sorten. Denne var faktisk så grov at jeg føler jeg må dele den med dere. For dette er ikke et enkelttilfelle. Selv om denne var vel grov, så er dette holdninger jeg og andre som slite økonomisk møter hele tiden. Mange mener vi bare er en byrde for samfunnet. Men denne mailen gjaldt og datteren min. Jeg forstår at når jeg ber om hjelp her i bloggen min til å gi datteren min en ferie så vil noen reagere. Men å ønske at vi begge får kreft er for meg langt over grensen. Dessverre ikke noe jeg får gjort med det annet enn å overse slike mail. Men i bilde nederst ser dere hvordan en del mennesker tenker om oss. Det jeg ikke forstår er hvorfor man ikke bare kan scrolle videre hvis man leser noe en ikke liker. 

Jeg har sensurert navn på avsender for å ikke henge ut avsender. Jeg kan jo ikke vite om denne personen er mentalt frisk eller ikke. Så jeg ønsker ikke gjøre noe som kan slå tilbake mot meg.

Jeg sitter veldig pris på hvis du deler innlegget mitt

Har du ikke lest de andre innleggene mine, så finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her får du vite mer om oss og vår situasjon 

Ta gjerne kontakt på email hvis du lurer på noe

[email protected]

 

 

En lang dag går mot slutten

Da går den store dagen mot. Datteren min har hatt en fantastisk dag ikledd en nydelig festdrakt. Vi har gått i tog og tilbrakt flere timer på skolen. Hun har spist pølse og is, og drukket brus. Kjjøpt lodd og fisket i fiskedam. Nå blir det snart en litt sen middag. Pizza grandiosa, noe datteren min er veldig glad for. Denne dagen har vært helt fantastisk. Jeg håper dagen din har vært like fantastisk.

Og så må jeg og takke alle som leser bloggen min. Jeg er egentlig veldig overrasket. Jeg har over 200 lesere hver eneste dag. Tusen takk til alle som leser. Kanskje jeg har gitt noen et nytt syn på det å være fattig i verdens rikeste land? Kanskje jeg har vist en side av Norge som du ikke visste eksisterte? Eller kanskje du er i samme situasjon som meg? Ikke vet jeg, men jeg håper og tror at ikke alle som leser det jeg skriver mener at jeg er en dårlig far, og en frekk/avskyelig  person fordi jeg ber om om hjelp. Jeg kunne kanskje tigget på gaten. Satt meg på et hjørne med en kopp og en en plakat. Jeg ville kanskje fått mer hjelp på den måten. Men da måtte datteren min vært alene hjemme. Og personene som hjalp ville ikke få vite noe som helst om meg når de kastet noen mynter ned i koppen mens de hastet forbi. Da er det egentlig bedre å fortelle her om situasjonen vår, livet vårt og hva jeg ber om hjelp til. Jeg kunne selvfølgelig bedt om hjelp til mer hverdagslige ting som mat og husholdningsartikler. Men det ville kanskje hjulpet oss et par uker før vi igjen måtte gå tilbake til den vanlige situasjonen igjen. Vi har innfunnet oss med situasjonen slik den er med mat. Vi har klart oss slik i lengre tid nå, og selv om det til tider er tungt er det slik hverdagene våre er. Og skal vi forandre på hverdagene må det nesten bli en varig endring. Det er tungt å gå tilbake til hverdagene slik de er nå hvis vi i en periode skulle fått bedre råd.  Men vi har veldig lyst på en sommerferie der vi kan la hverdagene ligge igjen hjemme og heller nyte en fin ferie. Når jeg skrev første innlegg der jeg ba om hjelp til sommerferie hadde jeg jo selvfølgelig en drøm om at et reisebyrå eller noe slikt skulle lese innlegget og tilby oss en skikkelig luksusferie. Man har jo hørt at slike ting har skjedd. Men at det ville skje var jo selvfølgelig bare en vill drøm. Men så kom plutselig et tilbud om å låne gratis en ferieleilighet i Spania. Jeg ble skjelven når jeg leste det. Og pulsen steg jo drastisk. Jeg øynet et håp om at den ville drømmen skulle bli virkelig. Og så kom et tilbud om å låne gratis en leilighet i Tyrkia. Det virket nesten for godt til å være sant. Skulle jeg virkelig få muligheten til å ta datteren min med til Syden? Men så var det dette med å komme seg til enten Spania eller Tyrkia da. Og lommepenger. Realiteten slo hardt ned. Det vil faktisk koste en del penger både til fly og transport. Dessverre virker det som om det ikke blir en tur til Syden i sommer. Skulle jeg fått råd til det måtte nesten hver eneste leser en dag gitt meg 50 kroner. Nesten 8500 kroner koster fly tur/retur for oss. Egentlig ikke mye penger for 2 uker i Syden. Men for datteren min og meg er det 8500 kroner mer enn vi har. Jeg har selvfølgelig et håp. Men et veldig lite håp. Mer mikroskopisk. Men har du lyst å hjelpe og vil avse en 50-lapp, eller et annet beløp er jeg utrolig takknemlig for hjelp til og nå drømmen vår. Og jeg gjentar enda en gang at jeg beviser gjerne situasjonen vår visst ønskelig. 

Tusen takk for at du leste dette innlegget 

Jeg sitter veldig pris på hvis du deler innlegget mitt

Har du ikke lest de andre innleggene mine, så finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her får du vite mer om oss og vår situasjon 

Ta gjerne kontakt på email hvis du lurer på noe

[email protected]

For noen blir 17. mai vanskelig og trist

I morgen er den store dagen her. Vi skal feire bursdagen til landet vi alle er så glad i. Verdens beste land å bo i. Verdens rikeste land. Barn skal få spise og drikke så mye is, pølser og brus de bare orker. Og de skal delta på diverse aktiviteter på skoler, eller gå på tivoli. Og det skal brukes penger. Mye penger. Men blant alle disse festkledde barna som fråtser i is, pølser og brus finnes det noen som ikke har råd til å delta. De møter gjerne opp og tilbringer tid med alle andre. Men ingen is, pølser eller brus. Ingen penklær eller kjøp av lodd. For det har de ikke råd til. Av erfaring vet jeg at disse barna kan du finne på nesten hver eneste skole i morgen. Jeg vet det fordi datteren min har vært en av dem. Vi deltok i toget og på arrangementet etterpå. Men mens vennene hennes fråtset i is, pølser og brus stod datteren min og så på. Lente seg forsiktig inntil meg mens hun holdt meg i hånden. Jeg kunne kjenne misunnelsen og sorgen hennes. Og hun forstod nok at det var vanskelig for meg og. Etter en lite stund gikk vi hjem. På 17 mai går de fleste hjem for å spise rømmegrøt, røkelaks, fenalår, spekeskinke og annet godt. Datteren min og jeg gikk hjem og delte en pizza grandiosa. I år blir 17 mai litt anderledes for datteren min. Hun har fått arvet en utrolig fin festdrakt, Og hun har penger nok til å kjøpe seg en is, en pølse og en brus. For henne er det en fantastisk følelse, og hun gleder seg ubeskrivelig mye. Selv om det ikke ble råd til rømmegrøt, røkelaks, fenalår og alt det andre blir dette den beste 17 mai hun har opplevd. Men dessverre er ikke alle like heldig som datteren min. De fleste i vår situasjon er redd for å be om hjelp. Redd for de stygge tilbakemeldingene. Derfor vil det på veldig mange skoler i morgen være en liten gutt eller jente som ikke har råd til is, pølse og brus. Han eller hun bare er der for å feire bursdagen til verdens beste land mens han eller hun ser på de andre barna mens de fråtser i is, pølser og brus. Jeg har dessverre ikke råd selv, men jeg håper at dere som har råd til det tilbyr denne gutten eller jenten en is eller brus hvis dere ser han eller hun. Hvis du merker at en av vennene til barnet ditt står litt ensom og bare ser på de andre, så kanskje du kan gjøre dette til den beste 17 maifeiringen denne gutten eller jenten har opplevd? Hadde jeg hatt råd ville jeg gjort det. Jeg syns vi skal lære oss å bli flinkere å se dem som ikke har det så bra i samfunnet. Det trenger ikke koste så mye å hjelpe. Bare en liten ting kan forandre mye i et lite barns liv.

Vi kan ikke tillate at Norge blir et kaldt samfunn. La oss bry oss litt mer om hverandre. Og hjelpe dem som ikke har det så bra

Og ja, Vi skal ha grandiosa til middag i morgen. Datteren min liker grandiosa. Hadde vi hatt råd hadde vi hatt rømmegrøt, røkelaks, fenalår og det som hører til. Det er det man bør spise på 17 mai. Men i år er jeg bare utrolig glad for at datteren min kan kle seg i festdrakt og kjøpe is, pølse og brus. 

 

Ps: Jeg håper fremdeles noen har lyst å hjelpe oss å realisere drømmeferien vår. Les gjerne om det i dette innlegget

Jeg sitter veldig pris på hvis du deler innlegget mitt

Har du ikke lest de andre innleggene mine, så finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her får du vite mer om oss og vår situasjon 

Ta gjerne kontakt på email hvis du lurer på noe

[email protected]

Unike muligheter

For de fleste av oss er det ikke ofte det dukker opp unike muligheter. Det er ikke ofte man får tilbud om noe man ikke en gang turte å drømme om. Men for datteren min og meg har det dukket opp 2 slike muligheter. For dere som har lest de andre innleggene i bloggen min så vet dere at jeg allerede har fått tilbud om å låne en leilighet i Spania helt gratis. Og i dag fikk jeg en mail med tilbud om å låne en leilighet i Tyrkia helt gratis. Eneste hinderet på begge tilbudene er at jeg må skaffe meg flybilletter tur/retur, samt transport fra flyplassen og tilbake til flyplassen når vi skal hjem. Og selvfølgelig lommepenger. Dette er jo noe vi ikke har råd til uansett hvor mye vi vrir og vrenger på hver minste lille krone. Når vi ikke en gang har råd til varm middag hver dag er det jo ingen overraskelse at vi ikke en gang har råd til bussen til flyplassen her i Norge. Men siden jeg synes dette er en unik mulighet for datteren min å få en skikkelig sommerferie vil jeg gjøre alt jeg kan for å gjøre det mulig. Jeg har dessverre ikke mye av verdi jeg kan selge. Det jeg har eid av verdi som ikke har vært nødvendig å beholde har jeg solgt for lenge siden. Så derfor har jeg et håp om at noen som leser bloggen min vil gi et lite bidrag for å hjelpe oss. Hvis du ikke vet noe om oss og situasjonen vår kan du lese de andre innleggene mine, eller sende meg en mail med de spørsmålene du har. Og som jeg allerede har skrevet mange ganger, så kan jeg gjerne dokumentere at situasjonen vår er reell. Så har du lyst å gi en bidrag kan du lese mer om oss i bloggen, eller sende en mail. Vi er uansett takknemlig for all hjelp vi kan få. Om det det er 10 kroner eller 100 kroner så vil alt hjelpe. Kanskje får vi nok til flybilletter og litt lommepenger. Noen synes sikkert dette er frekt av meg, men før du lager din egen konklusjon av meg anbefaler jeg at du leser de andre innleggene mine og prøver å forstå situasjonen til datteren min og meg. Ikke døm noen før du vet hele historien. Og det å be om hjelp koster meg faktisk veldig mye. Det er ikke noe jeg gjør med letthet. Men det er faktisk vår siste mulighet. Vi var så heldig å få hjelp til å feire en fin jul, noe min datter virkelig fortjente. Og jeg synes virkelig hun fortjener en fin sommerferie. 

Håper og noen vil dele innlegget mitt.

Har du ikke lest de andre innleggene mine, så finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her får du vite mer om oss og vår situasjon 

Ta gjerne kontakt på email hvis du lurer på noe

[email protected]

Derfor er sommerferie viktig

Hvorfor er egentlig sommerferie så viktig? Da mener jeg selvfølgelig ikke fri fra skole eller jobb, men å reise bort. Reise på sommerferie er viktig for å komme seg bort fra hverdagens mas og stress. Bort for å glemme alle bekymringer for en liten stund. Jeg har fått mail fra personer som skriver at i år skal de ikke på ferie fordi de har kjøpt seg hus, eller heller velger å reise til Thailand i vinter og andre lignede grunner. Og det som går igjen i disse mailene er at de forteller meg at siden det for dem ikke er et problem å tilbringe sommerferien hjemme, så ser ikke de problemer med at datteren min og kan tilbringe sommerferien hjemme. Forskjellen er jo at disse personene har noe å se fram mot. Har man nettopp kjøpt seg hus er det forståelig at man kanskje må stramme inn på enkelte ting i starten. Men man har faktisk kjøpt seg hus. Da eier man sitt eget hjem og har mye å se fram mot. Og velger man å heller reise bort om vinteren så har man noe å se fram mot. Og stort sett alle som av eget valg velger å tilbringe sommerferien hjemme har grunner til det. Og de har kanskje planer neste sommerferie eller andre ting å se fram mot. Men vi som stort sett bare har bekymringer i hverdagene har stort sett aldri noe å se fram mot. Vi gruer oss til jul, vinterferie, påskeferie, 17 mai, sommerferie, bursdag og alle dager der de fleste gjør noe spesielt. Vi bekymrer oss for hverdagene og gruer oss til ferie og høytidsdagene. I dag hørte jeg 2 gutter som lekte i gaten utenfor leiligheten vår. De kranglet om hva som var best av Hellas og Tyrkia. For en gutt skulle til Hellas mens han andre skulle til Tyrkia. Det var ingen seriøs krangel, men mer morsom å høre på. For det var tydelig at begge guttene hadde store forhåpninger om sine respektive feriedestinasjoner. Her hadde garantert foreldrene til begge guttene fortalt om alt det gøye de skulle få oppleve i sommerferien. Og da slo det meg. Hvis 2 gutter klarer å lage så mye lyd om sommerferiene sine, hvordan har da datteren min det på skolen? Hva tenker og føler hun når de både i klasserommet og i friminuttene diskuterer årets feriedestinasjoner? Jeg vet at hun synes det er tungt å vanskelig å ikke kunne gjøre som alle andre. Men jeg skulle ønske jeg visste hva hun tenker og føler når alle andre diskutere og forteller om hvor de skal. Dessverre har jeg ikke så lyst å snakke for myemed henne om det i frykt for å gjøre det enda mer emosjonelt for henne. Men tungt er det ihvertfall. For vi har ikke så mye annet å se fram mot. Hun vet at vi ikke kommer til å reise til Thailand til høsten. Hun vet at hvis vi flytter så blir det til en leid leilighet, og ikke et hus som er vårt. Og hun vet at om ca 7 måneder begynner juleforberedelsene. Alt dette gruer vi oss til. Derfor er faktisk sommerferien viktig. Det er viktig å komme seg bort fra hverdagens mas og stress. Glemme alle bekymringer for en liten periode. Glemme sykdom og økonomiske problemer. Bare nyte noen dager sammen og være som alle andre. Om bare for noen dager eller 2 uker. Det hadde gjort til og med de vanskelige hverdagene lettere å takle. Så det er stor forskjell på å ikke reise på sommerferie av eget valg og å ikke ha mulighet til det. Og selv om det finnes en del tilbud fra Røde kors og andre er det begrenset med plasser. I tillegg passer ikke disse tilbudene for alle av forskjellige grunner. For oss er sykdom et hinder som gjør slike tilbud vanskelig. 

Les gjerne denne reportasjen

https://www.kk.no/mamma/det-er-stor-forskjell-pa-a-velge-a-bli-hjemme-i-ferien-og-ikke-ha-mulighet-til-a-reise-pa-ferie-68468115

Del gjerne bloggen min

Har du ikke lest de andre innleggene mine, så finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no Her får du vite mer om oss og vår situasjon 

Ta gjerne kontakt på email hvis du lurer på noe

[email protected]