I mål, og fremdeles 22 timer igjen

Det er med største ydmykhet og takknemlighet jeg skriver dette korte innlegget. Jeg har lenge forsøkt å skrive noe fornuftig, men å finne de rette ordene er vanskelig. Jeg er fremdeles overasket over at spleisen kom i mål. Og fremdeles litt i sjokk over at vi skal til Syden. Jeg er så utrolig takknemlig. Og jeg vet at når datteren min får vite det vil hun bli ekstremt overasket og takknemlig. Jeg har fått en del mail i dag der jeg ikke har klart å svare alle enda. Jeg skal svare Så fort jeg klarer. 

I morgen (lørdag) skal jeg og sitte meg ned og avgjøre om det blir Tyrkia eller Spania. Jeg vil prøve å finne ut hvor vi får billigst flybilletter og hvor vi får mest igjen for det restererende som vi har igjen til lommepenger. Og valget faller nok på den plassen der vi får mest ferie for pengene målt mot pris på flybilletter og hvor mye vi får ut av det som er igjen til lommepenger. Så et lite regnestykke vil det bli. Og siden jeg ikke er så bereist tar jeg gjerne i mot tips hvis noen som leser her kjenner til enten Tyrkia eller Spania, eller begge. 

Kjære dere. Tusen tusen takk. Tenk at dere gjorde dette mulig. Dere har gitt både datteren min og meg en uforglemmelig sommer. Og jeg skal holde dere oppdatert både så fort avgjørelsen om destinasjon er tatt, forberedelser til reisen, så ofte som mulig under reisen og etter reisen. 

Jeg er så utrolig overasket. Tenk at spleisen kom i mål allerde før tiden. Og enda er det 22 timer før den er ferdig. Så jeg vet bare at vi kom i mål og enda litt. Jeg vet fremdeles ikke hva sluttsummen blir.

Gleder meg til å skrive neste innlegg og fortelle hvor vi skal reise.

Er det første gang du leser her finner du spleisen jeg skriver om her https://www.spleis.no/project/41069/

Og lurer du på hvem jeg er kan du lese det i de andre innleggene mine som du finner her http://enalenepappa.blogg.no 

 

Det umulige skjedde – 1 dag før tiden

Dette innlegget skrives mens jeg har tårer i øynene. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd dette for 4 – 5 uker siden. Først spurte jeg her om hjelp til å ta datteren min med på ferie. Jeg tenkte en telttur i nærområdet eller i en hytte ikke langt hjemmefra. Så egentlig spurte jeg om noen hadde et gammelt telt vi kunne få eller låne, eller en hytte vi kunne få bo i. For siden jeg er uføretrygdet alenefar til datteren min på 11 år hadde vi ikke råd til noen ferie. For vår økonomiske hverdag er utrolig vanskelig allerede. Før jeg selv havnet i denne situasjonen trodde jeg ikke noen hadde så dårlig råd i Norge, landet som regnes som verdens rikeste og beste land å bo i. Men jeg forstod raskt at Norge ikke er verdens rikeste og beste land å bo i for alle. Spesielt ikke for oss med dårlig råd. Men etter at jeg ba om hjelp til en helt enkel ferie for datteren min kom det 2 tilbud jeg aldri hadde trodd jeg skulle få. Jeg fikk tilbud om å låne ferieleilighet i både Spania og Tyrkia. Problemet var bare at det var dyrt å komme seg dit. Veldig dyrt. Jeg sjekket diverse apper som skyscanner, momondo og flere. Og den rimeligste prisen jeg fikk var flybilletter tur/retur til omtrent 8500 kroner. Jeg skrev om dette her på bloggen, og mellom mange negative kommentarer var det og mange positive. Og en person skrev til meg et han ønsket å opprette en Spleis for å hjelpe meg. Og som sagt så gjort. Kort tid etterpå var en Spleis opprettet med ønsket målsum på 8500 kroner. Men selv om jeg så at summen steg sakte men sikkert trodde jeg aldri at målsummen ville bli nådd. Ikke i min villeste fantasi turde jeg å tro det. Men jeg tok alt så feil. Veldig feil. For i går, torsdag fikk jeg en mail fra han som opprettet Spleisen om at målsummen var nådd. Jeg ble skjelven, glad, rørt og veldig emosjonell. Nå skal datteren min få reise på ferie. En fantastisk fin ferie. Etter tips om billigere flybilletter enn det jeg fant er det jo håp om at vi kan ha penger til overs til litt lommepenger og. Jeg er rørt til tårer. Jeg ønsker å si tusen millioner takk til alle som har hjulpet oss. Jeg skulle ønske jeg kunne gitt hver og en en god klem. Og jeg skulle ønske dere visste hvor mye dette betyr for meg. For ferien er for datteren min sin skyld. Men for meg består livet av å gjøre livet til datteren min så godt som mulig. For jeg sliter med skyldfølelse siden det er min feil at vi er fattige. Derfor betyr det ubeskrivelig mye for meg å kunne glede hun med en ferie i enten Spania eller Tyrkia. Så nå skal jeg undersøke tipsene om rimelige flybilletter og se hvor billig jeg klarer å få de. For jo billigere billetter jo mer har vi i lommepenger. Og jo mer gøyt kan vi finne på. 

Igjen tusen millioner takk til alle som har hjulpet oss. Jeg kan nesten ikke tro det er sant.

Lurer du på hvilken spleis jeg skriver om, finner du den her https://www.spleis.no/project/41069/history

Ønsker du å kontakte meg kan du sende en mail til [email protected]

Og jeg håper du tar deg tid til å lese de andre innleggene mine som du finner her

 

Siste innspurt-bare 2 dager igjen hvis du vil være med

Da er det bare 2 dager igjen av Spleisen som er opprettet for å hjelpe datteren min å få en fin ferie i år. Har du lyst å hjelpe finner du link til Spleisen nederst i innlegget. 

Hvis du ikke har lest de tidligere innleggene mine anbefaler jeg å lese dem for å få mer forståelse om hva og hvorfor jeg ber om hjelp 

I dag fikk jeg kritikk fordi jeg stort sett gjentar ting i innleggene mine. Og jeg skal ikke benekte at jeg gjentar ting. Jeg må jo det siden jeg ber om hjelp til en bestemt ting, nemlig å gi datteren min en ferie som hun ikke vil glemme. Og grunnen til at jeg her om hjelp til det er at jeg er alenefar som er uføretrygdet på minstesats. Og til daglig lever vi på et ekstremt stramt budsjett, noe som betyr at vi ikke har råd til varm middag hver dag. Ja noen dager får ikke jeg en gang spist meg skikkelig mett. 

Jeg håper du enten leser de andre innleggene mine eller sender meg en mail hvis du lurer på noe.

De andre innleggene mine finner du her http://enalenepappa.blogg.no 

Og ønsker du å sende en mail, er mailadressen [email protected]

Spleis er https://www.spleis.no/project/41069

Og hvis noen heller ønsker kontonummer er det 9522.06.25762

 

3 dager igjen til å redde sommeren

Det er en ting jeg har lurt på siden jeg startet å blogge. Og jeg har fremdeles ikke den fjerneste anelse om det finnes et godt svar på det. Jeg lurer på hvorfor det sitter mennesker rundt om i Norge og resten av verden som ikke gjør så mye annet enn å slenge ut hatefulle kommentarer mot mennesker de ikke kjenner. Hva tjener de egentlig på å skrive negative ting bare fordi de ikke liker noe de leser? Hvorfor ikke bare heller lese noe man liker? Ingen er tvunget til å lese min eller andres blogg. Og jeg gjør ikke noe vondt mot noen. Så jeg lurer veldig på hvor noen mennesker må være stygge mot andre.

I dag har vi hatt en avslappende dag. Jeg synes egentlig at vi er heldige som bor i Norge. Jeg føler meg trygg på at de ivaretar datteren min på en god måte. Men selv om det er trygt og godt på sykehuset, er det alltid godt å komme hjem. Så etter en natt i våre egne senger våknet vi uthvilte. Det har vært en fin tirsdag selv om været ikke er på topp. Det føles ikke helt som sommer.

I dag er det 3 dager igjen av spleisen som er laget for å hjelpe meg med å å gi datteren min en fin sommerferie. 72 timer igjen til vi vet hva vi har til å bruke på en fin ferie for datteren min. 4320 minutter til Spleisen blir avsluttet.

Har du lyst å hjelpe meg med å gi datteren min en fin sommerferie? Verdens herligste og snilleste jente som har opplevd mye vondt og vanskelig de siste årene. Verdens snilleste jente som var så uheldig å få en far som er uføretrygdet. En jente som hadde fortjent å leve som en prinsesse, men må vokse opp som fattig i verdens rikeste land. 

Hvis du lurer på noe om oss eller situasjonen vår anbefaler jeg å lese tidligere innlegg som du finner her http://enalenepappa.blogg.no

Eller sende en mail til meg på [email protected]

Hvis du har lyst å hjelpe kan det gjøres via kontonummer eller Spleis 

Spleis;  https://www.spleis.no/project/41069/

Kontonummer:  9522.06.25762

 

Slutten er her

Da er det 4 dager igjen til Spleisen som er laget for å hjelpe meg med å gi datteren min en fin ferie er ferdig, og vi klarer nok ikke å nå målet. Men uansett er jeg utrolig takknemlig til dere som har hjulpet. Og vi skal klare å få oss en ferie for det som kommer inn på Spleisen når den er ferdig. Og jeg skal selvfølgelig fortelle hvor vi reiser så fort det er bestemt. Og når ferien er over skal jeg fortelle om den her.

Dessverre førte helgens “utflukt” til sykehuset at jeg kom på etterskudd med mail og kommentarer, så jeg må sakte men sikkert jobbe meg gjennom det. Men i kveld ble det brukt litt ekstra tid på å ligge datteren min. Først leste vi litt i en bok før vi lå og snakket litt sammen. Og etter at jeg hadde sagt god natt og skulle slukke lyset spurte datteren min om jeg kunne love å alltid være her for henne. Jeg kjente tårene presse på, så jeg la meg ned på sengekanten hennes og ga henne en lang klem. Det er jo en ting som er umulig å love, men jeg lovet å være her for henne så lenge det var mulig, og det svaret var hun fornøyd med.

Så skal jeg for snart aller siste gang stille spørsmålet jeg har stilt veldig mange ganger. Har du lyst til å hjelpe meg med å gi datteren min en fin sommerferie? Jeg er en uføretrygdet alenefar med en datter. Hver eneste dag sliter vi med å få endene til og møtes økonomisk. Og både datteren min og jeg forsaker mye hver eneste dag for at vi skal ha mat på bordet. Og siden datteren min i tillegg til å vokse opp med en fattig alenefar, og er kronisk syk, og for ikke så lenge siden var situasjonen veldig kritisk, synes jeg hun fortjener en fin sommerferie. Så jeg ba om hjelp her til en telttur eller hyttetur i nærheten av hjemmet vårt. Men kort tid etter fikk jeg tilbud om å låne gratis leilighet og både Spania og Tyrkia i sommer. Eneste hindring er flybilletter. Men etter at jeg skrev om det sendte flere meg mail om at jeg burde spørre om hjelp til flybilletter og lommepenger. Så det har jeg nå gjort de siste ukene. Og en person har vært så snill at han har opprettet en spleis for å hjelpe oss. Jeg håper du har lyst å hjelpe. Husk at alle monner drar. Alt fra 10 kroner til 200 kroner forandrer ferien for datteren min betraktelig.

Hvis du lurer på noe om oss kan du kontakte meg på [email protected] eller lese de andre innleggene mine her 

Hvis du ønsker å hjelpe finner du Spleisen https://www.spleis.no/project/41069 

Jeg har og kontonummer 9522.06.25762

 

En veldig dramatisk helg og start på sommerferien

Det er søndag kveld, eller egentlig natt til mandag. Her sitter jeg i en lang gang med dempet belysning. De lysegrønne veggene og oransje dørene minner meg om dramatiske tider. For jeg har vært her før. Mange ganger før. Men heldigvis er det ikke så dramatisk denne gangen. Fredagen startet akkurat slik den skulle. Første dag av sommerferien, og første dag i helgen. Datteren min følte seg litt “pjusk” når hun stod opp, men eller var alt bra. Men ut på dagen følte hun seg verre, men sa ikke ifra til meg fordi hun var redd for at jeg skulle be henne holde seg inne, men senere på kvelden kunne jeg se at ikke alt var som det skulle. Likevel lot jeg være å si noe fordi hun alltid har vært flink til å fortelle meg hvis hun er dårlig. Så jeg ventet egentlig på at hun skulle fortelle det til meg. Men plutselig hører jeg en panisk stemme fra rommet hennes som nærmest skriker “PAPPA!!! PAPPA!!!!”. Jeg går raskt det 5 -6 skrittene det tar fra stuen og inn på rommet hennes og får se at hun ligger i fosterstilling i sengen. Jeg sitter meg ned på sengekanten og spør hva som er galt. Først peker hun bare på magen, og så forteller hun meg at det begynte i morges, og har bare blitt verre og verre utover dagen og kvelden. Jeg forstår fort at her må det en lege til, så jeg ringer legevakten. Tilbakemeldingen er klar, kom inn hit med en gang. Som sagt så gjort. 30 minutter senere sitter vi på venterommet på legevakten. Men til tross for at jeg fikk beskjed om å komme umiddelbart, tar det nesten 3 timer før vi får møte en lege. nesten 3 timer sittende på et venterom med en jente som vrir seg av smerte i magen. Etter bare et par minutters undersøkelse konstaterer legen at vi må på sykehuset, ikke lenge etter befinner vi oss i en ambulanse. Når vi ankommer sykehuset blir legen der nærmest irritert på meg for at vi ikke kom før, men når han ser på papirene legen fra legevakten sendte med forstår han at vi satt lenge der og ventet. 

Fredags kvelden blir til natt til lørdag, og etter blodprøver, ultralyd, ct og litt trykking blir det bestemt hvilke type behandling hun skal få. Det blir en miks av smertestillende, antibiotika og noe annet. I tillegg bestemmer legen at vi ihvertfall må tilbringe helgen på sykehus. Så mens datteren min har sovet i sykehusseng har jeg lagt på en liten sofa. Jeg skal ikke klage, det kunne vært verre. Det eneste jeg har savnet er mobiltelefonen min. Den var nesten tom for strøm når vi reiste hjemmefra, så den var allerede tom for strøm før vi ankom sykehuset. Men i dag (søndag) ettermiddag/kveld fikk jeg hentet laderen og tatt meg en dusj før jeg reiste tilbake til sykehuset. 

Så her sitter jeg alene i en lang gang med dempet belysning. Datteren min sover, men for meg ble det litt for mange minner. Det var på rommet 2 dører nedover gangen datteren min bodde når hun nesten ikke overlevde. Så for meg er det mange dramatiske minner som strømmer på. Men samtidig er det godt å vite at datteren min vil føle seg frisk om 2 -3 dager. Legen har til og med lovet at det ikke er noe i veien for at hun kan reise på ferie.

Hvis du har sendt meg mail eller kommentar i helgen uten å få svar, skal jeg svare i løpet av morgendagen (mandag).

Har du ikke lest de andre innleggene mine finnet du de her 

Der kan du lese mer om situasjonen vår og hva jeg ber om hjelp til. 

Lurer du på noe er bare å sende meg en epost på [email protected]

Ønsker du å hjelpe meg med å gi datteren min en uforglemmelig kan du gjøre det via Spleis https://www.spleis.no/project/41069/ 

Jeg har og kontonummer 9522.06.25762

 

Slik kan du redde sommeren for et barn

En del av de negative kommentarene og mailene jeg får går på at jeg er selv skyld i det økonomiske uføre datteren min og jeg lever i. Hadde de økonomiske problemene våre bare vært på grunn av gjelden min kunne jeg sagt meg til dels enig i de påstandene. Men det er inntekten min som gjør at vi ikke har råd til å leve et normalt A4 liv. Inntekten min som er minstesats på uføretrygd. For minstesatsen er så lav at til og med personer som bor alene og bare skal forsørge seg selv sliter med å får pengene til å strekke til i hverdagene. Etter uførereformen og endringer i bostøtteordningen var det mange som plutselig fikk mye mindre å rutte med hver måned. Og datteren min og jeg lider under dette. Eller lider er kanskje et sterkt ord å bruke. Barn i Syria og andre land med krig og elendighet lider. Datteren min og jeg sliter oss gjennom hverdagene. Våre problemer kan ikke sammenlignes med barn som lever i frykt for bomber og terrorister. Vår største frykt er å ikke ha råd til husleie, ikke klare å betale strømmen i tide,  ikke ha råd til melk og brød, eller at noe viktig som vaskemaskin eller kjøleskap skal bli ødelagt. Så våre problemer er bagateller i forhold mange andre. Men vi bor heller ikke i de landene der vi trenger å frykte slike ting. Både datteren min og jeg er norske. Vi er født og oppvokst i Norge, landet som er kåret til verdens beste land å bo i. Landet andre ser på som den store drømmen. For her i Norge er alle rike og har det bra. Det er ihvertfall slik politikerne våre liker å framstille det. Men de glemmer å nevne datteren min og de 50.000 andre barna som hver dag lever i fattige familier her i Norge. Ingen av partiene på stortinget viser noen interesse for å gjøre noe med det. 

Så når jeg ydmykt ber om hjelp til å gi datteren min en fin sommerferie i år er ikke det fordi vi lider. Jeg gjør det fordi vi hele året igjennom sliter oss gjennom hver dag med dårlig økonomi og bekymringer for hva morgendagen og framtiden vil bringe. Alt jeg ønsker er å gi datteren min en barndom med gode minner som hun kan ta med seg videre i livet når hun en gang skal stifte sin egen familie. Og noen lurer sikkert på hvorfor datteren min fortjener en ferie mer enn de andre 50.000 barna som vokser opp i fattige familier. Og svaret er veldig enkelt. Jeg tror ikke hun fortjener det mer enn noen andre. Men jeg kan bare ta ansvar for min datter. Og jeg har tatt et valg om å be om hjelp. Et valg som har kostet meg utrolig mye i form av å føle skal og ydmykelse, motta trusler og nedlatende meldinger og mail og ikke minst blitt meldt til barnevernet. Så det har kostet meg mye. I tillegg mener jeg at datteren min fortjener et skikkelig avbrekk fra hverdagen på grunn av at hun i lengre perioder har vært alvorlig syk, og må leve med kronisk sykdom resten av livet. I tillegg er hun den tøffeste personen jeg vet om. Hun holder humøret oppe selv når hun må takke nei til å være med venner på diverse ting som koster penger. Og hun sier at til jul og bursdag så trenger hun ikke gaver, for hun vet vi ikke har råd (julen som var og sist bursdag fikk hun både gaver og feiring, og da var hun bekymret for hvordan jeg hadde råd til det). Så fra mitt ståsted fortjener datteren min virkelig en fin og avslappende ferie.

Har du lyst å hjelpe meg med å gi henne en fantastisk ferie? Vil du redde sommeren til datteren min? Lurer du fremdeles på noe om oss og situasjonen vår? Eller tviler på at det jeg skriver er ekte? Da anbefaler jeg deg å lese de andre innleggene mine som du finner her, eller kontakte meg på mail [email protected]

Jeg har fått hjelp til å opprette en Spleis Og i tillegg har jeg et kontonummer 9522.06.25762

Spleis er https://www.spleis.no/project/41069/

Håper mange nok vil hjelpe slik at datteren min får en uforglemmelig ferie i år.

Skal du ikke på ferie???

Det er ingenting galt med ferie i Norge. Det er faktisk ikke galt å være hjemme i ferien og bare slappe av. Og ingen bør føle skam fordi de ikke reiser bort i ferien. Nesten hver eneste dag de siste ukene har jeg lest innlegg som omhandler dette. Og jeg er helt enig. Det bør være helt akseptabelt å ikke reise på fantastiske utenlandsferier hver eneste sommer, uansett om man er rik, har vanlig inntekt eller er fattig. Og dette er egentlig ikke noe problem å forstå, ihvertfall ikke for oss voksne. Men prøv å forklare det til Jens og Martin i 6 klasse som skal til Rhodos og Mallorca i sommer, eller til Lise og Mari i 5 klasse som skal til Kenya og Maldivene i sommer. Og alle de andre i klassene deres som og skal reise på fine ferier. Alle utenom 1. Hun som aldri sier noe når de andre diskuterer hvor de skal i ferien. Det er helt klart at vi foreldre må lære barna våre at det er helt ok å ikke reise på sommerferie. Men hva hjelper det hun ene på skolen som ikke skal på sommerferie i år? Tror dere et innlegg på facebook eller twitter hjelper henne? Tror dere at et innlegg kan forandre holdningene til Jens, Mats, Lise eller Mari? Eller alle de andre barna på skolen? Det er mange barn rundt om i landet som nå de siste skoledagene føler seg utenfor fordi alle de andre forteller om hvor de skal reise på ferie. Jeg unner hver eneste en av dem det. Barn fortjener å oppleve noe i sommerferien. De fortjener å reise til en plass der de kan bade og nyte solen og ha det gøy. De har tross alt gått på skole siden august i fjor og lært nye ting hver eneste dag. Og jeg har forståelse for at de synes det er rart at ikke alle kan reise på ferie. For barn i Norge forstår ikke alltid at også i Norge har vi barn som vokser opp i fattige familier. For det er ikke alle voksne en gang som klarer å forstå det. Og med en gang man faktisk tør å stikke hodet ut døren for å be om hjelp venter det en hær av bedrevitere som synes at den beste løsningen er å dele et innlegg om at å ikke reise på ferie er helt ok. Og noen går så langt som å kritisere og trakke på dem som er tøff nok å be om hjelp. Det er helt ok å ikke reise på ferie. For oss voksne så er det lett å akseptere. Men prøv heller å sitte dere inn i barnas situasjon. 

Og nå tenker sikkert flere av dere at jeg forventet en luksusferie når jeg ba om hjelp til å gi datteren min en ferie. Men det gjorde jeg altså ikke. Jeg ba om hjelp til å ta henne med på en telttur eller en hyttetur i nærheten av hjemmet vårt. Men andre mente at vi heller burde prøve å få til en tur til Spania eller Tyrkia siden vi fikk tilbud om å låne leilighet gratis der. Og når flere ba meg be om hjelp til flybillett og litt lommepenger så gjorde jeg det. Men det var absolutt ikke det jeg forventet eller turte å håpe på. Og før du kritiserer meg håper jeg at du prøver å sitte deg inn i min situasjon. Ville du heller takket nei til tilbud om en sydentur hvis andre mente du burde prøve å få det til? 

Kort fortalt til de som ikke allerede har lest bloggen min er jeg en alenefar som lever på minstesats uføretrygd. Og jeg og datteren min sliter oss økonomisk gjennom hverdagene hele året. Og siden datteren min har slitt med kronisk sykdom som et par ganger har holdt på å gå veldig galt ønsker jeg i år å ihvertfall gi henne en liten sommerferie. Og siden datteren min og jeg bare har hverandre uten annen familie var det å be om hjelp her eneste mulighet. Og innlegg om at det er helt ok å ikke reise på ferie hjelper ikke oss. Jeg er helt enig i budskapet, men det gjør ikke situasjonen vår bedre. Det får ikke datteren min til å føle seg bedre eller mindre fattig. 

Har du ikke lest de andre innleggene mine finner du dem her; http://enalenepappa.blogg.no

Hvis du ønsker å hjelpe meg slik at jeg kan gi datteren min en fin ferie har vi både Spleis og kontonummer

Spleisen er her; https://www.spleis.no/project/41069/ 

Og kontonummeret vårt er 9522.06.25762 hvis noen ønsker det.

 

Er prostitusjon greit?

Kanskje spørsmålet heller burde vært om det er ok å be andre prostituere seg. For de som har lest bloggen min tidligere vet at bloggen min handler om å be om hjelp. Eller for noen er jeg en tigger, snylter og enda verre ting kun fordi jeg ber om hjelp til å gjøre livet til datteren min litt bedre. Bare fordi jeg ber om hjelp til å gi datteren min en litt bedre sommerferie enn det hun har hatt de tidligere årene. For som uføretrygdet alenefar strekker ikke pengene til engang i hverdagene. Og jeg vet at for mange er det å be om hjelp ikke akseptert. Jeg er lavest på rangstigen. Som fattig uten å alltid ha råd til å spise meg mett var jeg allerede veldig lavt. Men for noen havnet jeg helt på bunnen av rangstigen idet jeg ba om hjelp. Da ble jeg en snylter og en tigger. Men jeg kan godt være helt nederst på rangstigen så lenge datteren min får et litt bedre liv. 

Men er det egentlig greit å be meg prostituere meg? Ikke det at det noen gang ville blitt aktuelt, og jeg tror heller ikke jeg ville tjent noe særlig med penger. Men jeg synes akkurat det å be noen om å prostituere seg er å gå litt for langt. Jeg ser ikke ned på prostituerte, men jeg synes ikke noen skal føle seg presset til selge kroppen sin. Så jeg synes ikke det er greit å be noen prostituere seg. Send meg gjerne negative kommentarer og/eller mail,  men prøv ihvertfall å holde det på et saklig nivå 

Ønsker du å lese mer om meg og situasjonen vår finner du de andre innleggene mine her http://enalenepappa.blogg.no

Og ønsker du å hjelpe meg med å gi datteren min en fin ferie har jeg spleis https://www.spleis.no/project/41069/ 

I tillegg har jeg kontonummer 9522.06.25762 hvis noen ønsker det 

 

Det nærmer seg slutten

Det nærmer seg 2 måneder siden jeg skrev mitt første innlegg om sommerferie. I slutten av april satt jeg hjemme og bekymret meg for om denne sommerferien skulle bli lik de siste. Men siden vi fikk så god hjelp til å feire en fin jul tenkte jeg at det ikke ville skade å prøve å be om hjelp til en sommerferie. I begynnelsen tenkte jeg på en telttur i nærområdet, eller kanskje en hytte ikke så langt hjemmefra. Eller kanskje hvis vi var ekstremt heldig at noen hadde gratisbilletter til dyreparken eller en annen fornøyelsespark. Og det tok ikke lang tid før jeg fikk tilbud om å både låne telt, få telt og få låne hytte. Faktisk 3 hytter har jeg fått tilbud om å låne. Men så kom og først et tilbud om å låne en ferieleilighet i Spania, og like etterpå en ferieleilighet i Tyrkia. Men problemet med disse var at jeg da måtte betale reise og lommepenger. Men etter at jeg skrev om det fikk jeg flere tilbakemeldinger om at jeg burde gå for enten Spania eller Tyrkia når jeg fikk en slik sjanse, og heller be om hjelp til flybillettene og lommepenger. Og dermed fikk jeg og hjelp til å få opprettet en spleis. Og nå nærmer det seg slutten på spleisen, og det nærmer seg slutten på skoleåret. Veldig snart begynner sommerferien. Så hvis du vil hjelpe datteren min å få en fin ferie kan du gjerne lese mer om oss i de andre innleggene mine som du finner her

I tillegg til mail fra personer som vil hjelpe oss har jeg fått noen hyggelige mail og kommentarer. Og en del mindre hyggelige. Og et par av påstandene jeg ønsker å kommentere er at jeg skyver datteren min foran meg, og jeg burde takke meg selv pga gjelden min. Jeg skyver på ingen måte datteren min foran meg. Jeg ber om hjelp til å gi henne en fortjent og etterlengtet ferie fra en hverdag som består av medisiner, dager uten varm middag, dager der hun enda en gang må takke nei til å være med vennene på kino, Peppes eller McDonald’s og dager der jeg lar lar de økonomiske problemene påvirke humøret slik at jeg blir han sure eller slitne pappaen. Rett slett hverdager som er sterkt preget av veldig dårlig råd. Og siden det for hennes skyld at jeg ber om, må jeg jo nesten nevne hun. Så jeg skyver henne ikke foran meg, jeg forklarer hvorfor jeg ber om hjelp. Og når det gjelder gjelden min har jeg aldri lagt skjul på at det er selvforskyldt. Men jeg tok aldri opp gjeld for å feste og ha det gøy, eller kjøpe dyre eller unødvendige ting. Gjelden kom fordi jeg ble kronisk syk, og pga det fikk inntekten kraftig redusert. Og for å ha en plass å bo og penger å leve for før jeg forstod at det ble varig pådro jeg meg gjeld. Så gjelden var en kortsiktig løsning i håp om at alt skulle ordne seg. Men gjelden påvirker ikke inntekten min. Selv om gjelden forsvant ville jeg ikke hatt mer å rutte med i måneden. Men selvfølgelig jobber jeg med å få bort gjelden min. I tillegg har jeg valgt å være anonym av flere grunner. For noen kan det være vanskelig å forstå, men jeg har uansett valgt det. Og jeg er anonym pga datteren min. Jeg tør ikke en gang å tenke på hvor vanskelig det ville vært for henne hvis vennene visste hvor dårlig råd vi har. Visste du forresten at ordet fattig er et ord barn bruker som nedsettende? Jeg har selv hørt barn løpe rundt og spørre andre barn; “Er du helt fattig eller?”. Og som jeg har fortalt flere ganger før ble det før jul sendt bekymringsmelding til barnevernet fra en som utga seg for å være en som ville hjelpe. Men så fort jeg gav henne navnet mitt kontaktet hun barnevernet, noe som førte til en periode med unødvendig stress. Men jeg har ingenting å skjule, så barnevernet fant ingenting negativt annet enn veldig dårlig råd. Og jeg vil heller ikke at naboer og andre som kjenner meg skal vite om at jeg ber om hjelp på denne måten. Situasjonen er allerede vanskelig nok. Og hvis jeg senere skal flytte kan noe slikt ødelegge mulighetene mine for å få leid en leilighet. Så jeg har valgt å være anonym, og vil fortsette å være det her i bloggen. Men som jeg og har skrevet utallige ganger i tidligere innlegg så kan jeg uten problemer bevise at situasjonen min er ekte og reell. Og da vil jo vedkommende som får dokumentasjon få vite hvem jeg er. Og så lenge jeg vet hvem vedkommende er, og at personen har gode hensikter er ikke det et problem.

Jeg vil og nevne at en del av kommentarene jeg får ofte bare er basert på et enkelt innlegg, så vil anbefale dem som vil kommentere noen negativt om å lese de andre innleggene mine først. For jeg har forklart veldig mye om oss og situasjonen vår grundig i tidligere innlegg.

Så håper du tar deg tid til å lese de tidligere innleggene mine som du finner her; http://enalenepappa.blogg.no 

 

Hvis du ønsker å hjelpe meg slik at jeg kan gi datteren min en fin ferie har vi både Spleis og kontonummer

Spleisen er her; https://www.spleis.no/project/41069/ 

Og kontonummeret vårt er 9522.06.25762 hvis noen ønsker det.