Livet er ikke rettferdig

Datteren min har kommet i den alderen der hun får med seg mer og mer av hva som skjer i verden, og hun stiller mange spørsmål. Og jeg forsøker å svare så godt jeg kan. Men når det kommer til spørsmål om hvorfor verden er så urettferdig blir jeg svar skyldig. Hun er fremdeles stolt og glad for at hun kunne reise på sommerferie til Syden. For henne var det den største hendelsen i livet så langt. Men hun kan ikke forstå at vi ikke bare kan kjøpe oss et hus slik vennene hennes har gjort. Når jeg fortalte at vi måtte flytte ble hun helt ifra seg. For sengen på rommet hennes er ikke vår. Den stod i leiligheten når vi flyttet inn. Og rommet hennes som hun har pyntet og møblert slik hun liker det. Så i dag var hun rett og slett litt sint på meg fordi vi burde kjøpe oss et hus slik at ingen kunne kaste oss ut. Jeg forsøkte rolig å forklare at det er ikke alle som har mulighet til å kjøpe et hus. Og det eskalerte til at hun glemte ferien og brast i gråt fordi hun ikke har de samme mulighetene som vennene sine. Jeg har jo hele tiden trodd at hun taklet det bra. Men tydeligvis ikke. 

Så i kveld har jeg filosofert over hvorfor verden er så urettferdig. Og hvorfor var det akkurat jeg som trakk det korteste strået. Hva galt har jeg gjort som gjør at jeg fortjener et liv i fattigdom? Og hva galt har datteren min gjort som var så uheldig å få meg som får? Er det forutbestemt? Eller er det tilfeldig? Og jo mer jeg filosoferte, jo mer innså jeg hvor urettferdig verden er. Jeg har lest artikler og sett bilder av rike barn som på gøy brenner pengesedler for å provosere. Og jeg leser at rike barn ser ned på barn med fattige eller lavtlønnede foreldre. Og jeg vet at det finnes rike og velstående mennesker der ute som mener de har mer rett på livet enn oss som ikke har mye penger. Når jeg skriver at vi ikke alltid har råd til varm middag, og at jeg noen ganger må la datteren min spise seg mett før jeg spiser restene så mener jeg det bokstavelig. Det er ingen overdrivelse. Og da snakker jeg ikke om gourmetmat. Da snakker jeg om makaroni med ketchup, eggerøre og slik mat. Det er hverdagsmat hos oss. Og jeg skulle virkelig sett en av disse rikingene leve slik som datteren min og jeg lever i en hel uke. Nå i kveld leste jeg og at en nordmann vant 70 millioner i viking lotto. Hvem trenger 70 millioner? Hvorfor kunne ikke heller 35 personer vunnet 2 millioner? Eller 70 personer vunnet 1 million hver? Og enda verre er det i USA der en person vant 522 millioner $. Det er omtrent 4 milliarder 250 millioner norske kroner. 4.250.000.000!!!! Hvem trenger så mye penger? Hvorfor er ikke verden mer rettferdig? Hvorfor må datteren min og jeg snu og vende på hver eneste krone for å få råd til mat, mens andre har mer penger enn de noen gang vil klare å bruke opp? Hvorfor kan vi ikke dele litt mer rettferdig? Noen kan kjøpe hva de vil, mens jeg så vidt kan sørge for at datteren min er mett hver dag. Har jeg gjort så mye galt at jeg fortjener å leve slik? Jeg håper verden en dag blir mer rettferdig. Og mitt høyeste ønske er at datteren min ikke lever i fattigdom resten av livet som.

Minner om spleisen slik at datteren min kan få en sykkel. Den spleisen finner du her; http://spleis.no/project/43677

Og har du ikke lest de andre innleggene mine finner du den her; http://enalenepappa.blogg.no

 

Tilbake til den grå og vanskelige hverdagen

De fleste som kommer hjem fra ferie pleier å si at det var godt å komme hjem. Men slik følte ikke vi det. Leiligheten vår var kald og vi kjente ingen glede over at vår fantastiske ferie var over. Men slik er livet. Nå er det tilbake til det livet vi kjenner. Likevel har vi noen fantastiske minner som vi aldri vil glemme. Og det trenger vi når hverdagene er grå og trist, med nesten tomt kjøleskap og tom konto. 

Og hverdagen vår startet hardt og brutalt i går. For første virkedag hjemme kom den veldig overaskende meldingen fra huseieren vår om at vi må flytte fra leiligheten vår. Det eneste positive i den forbindelsen var at han hadde en ny leilighet til oss like i nærheten. Så datteren slipper å bytte skole, og bor fremdeles i nærheten av vennene sine. Og leiligheten er både nyere og finere. Og husleien nesten den samme. Det eneste problemet er at leiligheten er helt umøblert. Så nå må jeg på sosialkontoret og søke om stønad til diverse ting som vaskemaskin, kjøleskap, komfyr pluss litt annet. Vet ikke om slikt er mulig å få hjelp til når jeg har fått det en gang tidligere. Men kan og håpe at jeg finner noe som gies bort på finn.no.

Jeg har og fått nytt simkort med det gamle nummeret mitt. De var veldig hjelpsom når jeg henvendte meg til dem og forklarte saken. Men mangler fremdeles telefon. Så nå bytter jeg sim kort i datteren min sin telefon innimellom. 

Så vil jeg si tusen takk til dere som foreslår at jeg kan tjene ekstra penger på spørreundersøkelser og slikt på nettet. Men dessverre er mobilt Internet via kontantkort min eneste kilde til internet. Så dessverre blir det veldig dyrt for meg å gjøre slikt. 

Minner og om spleisen som er laget for at datteren skal få seg sykkel. Den finner du her; https://www.spleis.no/project/43677

Og hvis dette er første gang du leser bloggen min håper jeg du tar deg tid til å lese de andre innleggene mine som du finner her; http://enalenepappa.blogg.no

 

En reise som kan forandre hverdagene

Da var vår siste middag her i paradiset inntatt. Nå skal vi pakke litt før vi går vår siste kveldstur. Vi kommer virkelig til å savne dette fantastiske stedet. Vi har skapt så mange gode minner de siste 2 ukene. Og vi har klart å glemme hverdagens problemer og stress for en liten stund. Så når vi nå kommer tilbake til hverdagene er det med fulladete batterier og vel vitende om at selv om hverdagene er grå, triste, vonde og vanskelige så er det mulig å få oppleve noe som kan gi livsgnisten tilbake. Og selv om jeg som oftest føler skam og skyldfølelse fordi datteren min må vokse opp i en slik situasjon, så skal jeg nå prøve å løfte blikket litt mer mot himmelen og ihvertfall være stolt over at jeg kunne ta henne med på en ferie til Syden. Men egentlig er det jo alle dere som hjalp oss med å få til denne turen som burde hevet hodet og vært stolt. For uten hjelp fra dere hadde dette aldri skjedd. 

Og selv om Facebook, nettaviser og mange andre plasser på internet forteller at man ikke trenger å reise en tur til Syden eller andre plasser i sommerferien, så har denne ferien betydd utrolig mye for oss. For de fleste som skriver eller ligger ut slike innlegg har gjerne en litt enklere hverdag enn oss som hver eneste dag hele året sliter med å få endene til å møtes. Å reise til Syden er selvfølgelig ikke en nødvendighet, men det å kunne komme seg litt bort fra økonomiske problemer, stress og en tung hverdag er alfa og omega. For hverdagene som vi nå skal tilbake til vil bestå av å prøve å ha nok penger til mat, husleie, strøm og andre regninger. Det finnes ikke en eneste krone til overs å bruke på noe kjekt i regnskapet vårt. Og det er ikke slik at det er i en forbigående periode det vil være slik. Det har vært slik i flere år, og uføretrygden min vil aldri stige nok til at det vil utgjøre en positiv forskjell i budsjettet vårt, heller tvert i mot. For prisene på mat og andre nødvendige varer stiger mer enn uføretrygden. Så dette er vår hverdag. Vårt liv. Så neste gang du ser ned på en i samme situasjon som oss som ber om hjelp, prøv heller å forstå at den personen sin situasjon kan være utrolig tung og vanskelig.

Og så minner jeg om spleisen som er laget for å hjelpe datteren min å få seg sykkel. Den finner du her; https://www.spleis.no/project/43677

Og har du ikke lest de andre innleggene mine finner du de nedover på denne siden; http://enalenepappa.blogg.no

Tusen takk til alle som har gjort denne reisen mulig for datteren min og meg. Vi er evig takknemlige. Og tusen takk til alle som har fulgt turen vår her på bloggen. Skulle ønske det ble litt flere innlegg, men siden jeg ble frastjålet eller mistet telefonen min ble det dessverre ikke så mange innlegg som jeg håpet på. Uansett håper jeg dere følger oss her videre utover høsten og vinteren.

 

Alt har en ende

Da er vår nest siste hele dag her i paradiset snart slutt. Nå er kveldens middag snart klar for servering, og for nest siste gang skal vi sitte på balkongen og nyte utsikten mens vi spiser. Og etter middag blir det en liten tur for å se på folkelivet og turistene. Og kanskje vi kan ta oss råd til en is. Jeg vet veldig godt at når vi på lørdag kommer hjem til tomt kjøleskap så kommer bekymringene på rekke og rad. Det er strømregning, husleie, forsikring og andre ting som må betales. Og mat må kjøpes inn. Alt blir som før. Men akkurat nå prøver jeg å ligge disse bekymringene til side og nyte hvert eneste sekund her. Men jeg vet og at alt har en ende. Og for vår fantastiske tur nærmer enden seg veldig fort. Men det er slik livet er for mange. Datteren min og jeg har ihvertfall noen fantastiske minner å ta med oss hjem i bagasjen. 

Og selv om det ikke er noe tips, så vil jeg ihvertfall fortelle at det er mulig å reise på sydenferie uten det alt for store budsjettet. Vi har levd på økonomisk sparebluss hver eneste dag her nede. Vi har ikke spist ute på restaurant en eneste gang. Vi har kjøpt mat i dagligvarebutikker og tilberedt den hjemme. Vi har smurt matpakke og tatt med oss. På 2 strender har vi blitt kastet ut pga vi fikk beskjed om at de ikke ville ha gjester med medbrakt mat, og 1 strand forlot vi fordi de ville ha penger for at vi var der. Men ellers har vi ikke hatt noen dårlige opplevelser bortsett fra når jeg ble frastjålet eller mistet telefonen min. Og ekstra surt var det at siden jeg var så ærlig mot forsikringsselskapet og sa at jeg ikke visste hvordan den forsvant, så har jeg ikke krav på erstatning. Fikk en mail med tips om at jeg måtte si den ble stjålet. Men da hadde jeg allerede fortalt forsikringsselskapet at jeg ikke visste. Og samtidig tror jeg at ærlighet alltid lønner seg. Og fram til jeg får meg en ny telefon får jeg låne datteren min sin når jeg trenger det. Men tilbake til saken, så er det fult mulig å reise til Syden uten masse lommepenger. Selvfølgelig kunne vi tenkt oss å prøve en av restaurantene og/eller kjøpe med oss noen suvenirer eller noe annet gøyt. Men det ble det ikke råd til i år. Vi har heller kost oss med en is og litt kald drikke (brus/iste).

Så vil jeg minne om spleisen som er startet for å gi datteren min en sykkel. Som jeg har skrevet tidligere, så er det mye hun trenger, og økonomien vår gjør at jeg ikke har noe til overs å kjøpe slike ting til henne (les gjerne om vår økonomiske situasjon i mine tidligere innlegg). Og en sykkel vil bety utrolig mye for henne. Spleisen finner dere her; https://www.spleis.no/project/43677

Nytt innlegg kommer i morgen. 

Og jeg kommer etter ønske fra flere fortsette å blogge etter vi har kommet hjem, og videre utover høsten og vinteren. Kanskje jeg kan dele noen av mine metoder for å få mest mulig ut av pengene i en ekstremt trang og vanskelig økonomisk situasjon 

Og les gjerne mine tidligere innlegg hvis du ikke allerede har gjort det. Du finner alle innleggene her; http://enalenepappa.blogg.no

 

Den harde hverdagen blir lettere med gode minner

Da nærmer det seg slutten for vårt store eventyr. Bare 2 hele dager igjen. Lørdag ettermiddag sitter vi oss på flyet hjem. Denne turen har vært helt fantastisk selv om jeg mistet eller ble frastjålet telefonen min. Men jeg har ikke latt det bli en demper på humøret. Problemene med å være uten telefon tar jeg når jeg kommer hjem. Nå nyter vi sol, is, iskald brus, herlige måltider på terrassen, lange dager på stranden og turer både i og utenfor byen. Det er et par ting vi har følt misunnelse på,  som når vi har passert restauranter med masse turister, og datteren min skulle ønske at vi kunne “shoppet” litt klær, “sydengodteri” (godteri og slikt vi ikke har i Norge) og andre spennende ting. Men vi har bestemt oss for å prøve å spare penger slik at vi kanskje kan reise tilbake neste sommer. Det blir ikke lett når pengene vanligvis ikke strekker til i vår allerede harde og vanskelige økonomiske hverdag, men det er jo lov å håpe og drømme. Og med en drøm og et mål er jo alt mulig. At denne turen ble mulig er jo et bevis på det. Og hver eneste dag vi har vært her har datteren min fortalt at hun er verdens heldigste som har fått en så fantastisk sommerferie. 

Nå gruer vi oss til å komme tilbake til hverdagen hjemme. Nå blir det ikke is og turer på stranden. Nå blir det en hverdag slik vi er vant til, bortsett fra en ting. En veldig viktig ting. Vi har så fantastisk gode minner. Minner vi kan leve lenge på. Og datteren min kan komme på skolen og fortelle at hun har vært på sommerferie. En skikkelig sommerferie. 

Jeg har siden jeg første gang ba om hjelp til å gi datteren min en sommerferie (og det ble opprettet en spleis for å hjelpe oss) fått mange meldinger. Både positive og mindre hyggelige. Og jeg fikk noen tilbakemeldinger om at jeg sikkert kom til å fortsette å tigge også etter at vi hadde vært på ferie siden datteren min sikkert trengte ny skolesekk, klær til skolen og slike ting. Og joda. Datteren min trenger mye hun. Mye jeg ikke kan kjøpe til henne. Hun har måttet unnvære mye venner og klassevennene hennes har, som ny skolesekk, nye klær og sko til første skoledag etter sommerferien og mange slike ting. Men jeg har ikke tenkt å tigge om hjelp til det. Jeg føler vi har fått verdens beste gave når vi fikk hjelp til denne sommerferien. Det gjør meg blank i øynene når jeg tenker på hvor heldige vi er. Men han som startet spleisen som gjorde denne turen mulig ønsket å hjelpe datten slik at hun kan få seg en ny sykkel. Dette takket jeg mer enn gjerne ja takk til. For en ny sykkel er noe hun trenger. Jeg har forståelse hvis noen synes det blir for mye “tigging”, men når noen tilbyr seg å hjelpe slik at datteren min får en bedre hverdag takker jeg aldri nei. Jeg gjør alt jeg kan for å gi henne en så god oppvekst som mulig. Spleisen finner dere her https://www.spleis.no/project/43677

Er det første gang du leser bloggen min håper jeg du tar deg tid til å lese de andre innleggene mine som du finner her

Og tusen takk til alle som har gjort denne ferien vår mulig. Og siden flere har spurt meg om å fortsette å blogge om hverdagene våre, og kanskje dele tips for å få mest mulig ut av hver krone, så skal jeg gjøre det. For meg er det terapi å skrive. Og hvis noen liker å lese det så gjør det meg bare glad.

Skal skrive mer om de siste dagene våre her, samt hjemturen vår de neste dagene, så følg gjerne med for nye innlegg. Er det mye skrivefeil beklager jeg det. Men ikke lett å skrive fra datteren min sin telefon.

Ønsker alle en fortsatt fin sommer

 

En fantastisk ferie selv med uheldige hendelser

En liten oppdatering fra oss her i varmen. Vi koser oss så mye. Om morgenen har vi herlig frokost på terrassen med egg, ferskt brød og friske grønnsaker. Grønnsakene her smaker så mye mer enn i Norge. Og etter frokost smører vi matpakke som vi tar med oss når vi enten reiser på stranden eller går på tur. Og så unner vi oss heller en kald brus eller is. 

Men i går var jeg maks uheldig. Når vi kom hjem fra stranden oppdaget jeg at mobiltelefonen min var borte sammen med noen penger. Pengene var det ikke så nøye med. Det var omtrent 15 – 16 euro. Men telefonen som er både telefon og pc for meg er det verre med. Her hadde jeg og alle bildene jeg har tatt de første dagene. Det er nok det største tapet siden telefonen var gammel, med knust skjerm og lite verdt. Men jeg kontaktet reiseforsikringen og fortalte hva som hadde skjedd. Dessverre gjelder reiseforsikringen bare når noe kriminelt har skjedd, og siden jeg ikke vet når den forsvant kunne de ikke hjelpe meg. Heldigvis har datteren min oppbevart sin telefon i leiligheten, så nå får jeg låne den frem til vi kommer hjem. Så vi er ikke uten telefon, og jeg kan fortsette å oppdatere dere. 

 

Vi har heller nok ikke vært så forsiktig som vi burde med vann og andre ting her. Så i dag har vi begge vært litt plaget med magevondt. Men etter en tur på apoteket der vi fikk medisiner føler vi oss litt bedre. 

 

Men selv med litt “motgang” storkoser vi oss og nyter dagene her. Vi har det helt fantastisk. Tusen tusen takk til alle som har gjort dette mulig for oss. Vi er evig takknemlig

 

Kommer ny oppdatering fra oss snart. Håper alle har en fantastisk sommer. 

Og husk å passe på både eiendeler og hva dere spiser/drikker når dere er på reise. Reiseforsikringen dekker ikke alt

Ein idiot på tur i syden

Har du sett tv-serien på NRK som heter “Ein idiot på tur”? De som har sett den kan nok forestille seg hvordan jeg har følt meg de siste dagene. Det er på ingen måte negativt, men med nye inntrykk og opplevelser har jeg følt meg litt håpløs. Det er jo nytt for meg å betale i Euro. Så hver gang vi har kjøpt noe, som for eksempel is eller en brus har jeg stått der og helt sikkert sett ut som om jeg kommer fra en annen verden. For med et begrenset budsjett vil jeg helst vite hva de forskjellige tingene koster i norske kroner. Og siden hoderegning ikke er min sterkeste side har omregningen tatt litt tid. Noen har tatt det med godt humør, mens andre har sett på meg med fortvilelse i blikket. Og datteren min har prøvd å få meg til å forte meg. Og så har vi dette med å kjøre buss. Jeg har inntrykk av at de fleste turister tar taxi her. For jeg har ikke møtt mange turister når vi har tatt buss. Og siden jeg ikke er kjent kan det fort bli vanskelig å finne rett buss. Men det har heldigvis gått bra, selv om vi har fått av et stopp for tidlig 2 ganger. Så også her har jeg garantert sett ganske håpløs ut. Og så har vi dette med pruting da. Datteren min så et sett med bluse og shorts som hun likte. Jeg ønsket bare å sjekke prisen for å se om vi har råd til det en av de siste dagene. Men selgeren sa først 30 euro. Da jeg gav utrykk for at det var alt for dyrt ville han vite hvem jeg var villig til å betale. Jeg forsøkte å forklare at jeg ikke visste om vi skulle kjøpe den, men ville vite pris. Han sa 25 euro og tok den i en pose som han gav til datteren min. Jeg gav rask posen tilbake,  men han nektet å ta i mot. Han ville heller ha penger. Så jeg la posen på bakken og begynte å gå. Da kom han etter meg og så 20 euro mens han prøvde å gi meg posen tilbake. Men da jeg nektet å ta i mot ble han sint. En interessant opplevelse. Og det er siste gang jeg tør å spørre om pris igjen uten å være sikker på om jeg har råd til å kjøpe det. Jeg har ledd mye av meg selv her, men datteren min synes det innimellom kan være litt flaut med en håpløs pappa. Men vi har fantastiske dager. Alt er bare herlig. Det eneste jeg er litt negativt overrasket over er prisnivået. For mye er neste lik pris på som hjemme. Øl er helt klart billigere her, men siden jeg ikke drikker alkohol hjelper ikke det. Men is har datteren min spist hver eneste dag. Og vi har badet og solt oss. Vi nyter livet, og er lykkelige over at vi har over 1 uke igjen her. Vi kommer virkelig til å savne dette når vi reiser hjem. Men vi har snakket om at hvis vi en gang kommer ovenpå økonomisk skal vi reise tilbake hit. For det er mye vi skulle ønske vi kunne oppleve, men som koster for mye. Og så drømmer datteren min om å shoppe. Så vi har planene klare hvis noe uventet men positivt skulle skje med økonomien. 

Nå har vi endelig fått stabilt internet, så nå skal jeg holde dere oppdatert litt oftere. 

Håper du og har lyst å lese resten av bloggen min som du finner her 

Flyplassens kaos og fristelser

Det å reise er ikke noe jeg har gjort veldig mye de siste årene. Det er faktisk mange år siden jeg hadde råd til det. Så det å komme inn på flyplassen i dag litt trøtt i trynet og stresset var en sterk opplevelse. Alle menneskene, lydene og luktene. Det er en egen liten verden på flyplassen. Og selv om det kan se kaotisk ut virker det som det er et system på alt. Og jeg følte meg fri. Jeg følte at endelig skulle datteren min få oppleve noe av det jeg syntes er viktig i livet. Nemlig å oppleve verden og lære om andre kulturer og måte å leve livet på. Det høres kanskje rart ut for de fleste av dere, men for oss er til og med Spania eksotisk og anderledes. 

Når vi hadde sjekket inn koffertene våre og fått boardingkort gikk vi mot sikkerhetskontrollen. Jeg ble litt stresset når jeg så køen, men vi fulgte med hva de andre foran oss gjorde, og så gjorde vi det samme. Og det gikk som smurt. Ihvertfall nesten. For jeg hadde glemt en sånn mynt man bruker til handlevogner på butikkene. Denne mynten lå nederst i lommen. Men vi fant fort ut av det og kunne fortsette mot utlandsterminalen.

Men før jeg visste ordet av det stod jeg midt inne i et hav av fristelser. Det var fantastiske dufter. Og plakater og tv-skjermer i sterke farger fortalte at den og den duften var på tilbud. Kun 449,-, 499,-, 599,-, 699,-. Og litt lenger nede var godteriet. Datteren min løp ned. “Value bag” til kun 149,- kroner. Hvem i #@$% kjøper godteri til 149,-? Og melkesjokolade som er dyrere enn på Rema1000. Det var aller mest herreparafymene som fristet meg. Jeg har aldri eid en dyr herreparfyme. De lukter godt, men det er alt for dyrt til at det frister. Verre var det for datteren min. Egentlig hadde jo hun lyst på alt. Men hun kom bort til meg med 2 ting. Jeg sa blankt nei, og det startet en liten diskusjon. Men til slutt ble jeg svak og hun vant. Hun fikk kjøpe noe godteri som kostet 49,- kroner. Og gleden i ansiktet hennes var grunn nok alene til at de pengene var vel anvendt.

Men jeg må få lov å beklage meg litt. Hvorfor må alle som skal fly utenlands sluses gjennom en butikk med masse fristelser? Er det ikke mulig for Avinor å ta litt hensyn til alle oss som ikke har råd til det kjøpepresset? Og maten på flyplassen er jo en historie for seg seg selv. Jeg hadde lyst å kjøpe en flaske brus som vi kunne dele. Og når jeg så at de også solgte vafler sa jeg til datteren min at hun kunne få en vaffelplate.  Men når damen bak disken skulle ha 79,- kroner for 0,5 liter cola og en helt vanlig vaffelplate med syltetøy måtte jeg reagere. Hun måtte fint ligge vaffelen tilbake. Cola måtte vi ha. Eller vi kunne kjøpt vann på flaske i stedet. Men vann og cola kostet akkurat like mye. Helt vanlig rent vann som kommer ut av springen hjemme. Er det slik at man skal bruke opp feriebudsjettet på flyplassen på vei på ferie? 

 

Ferien jeg ikke turte å drømme om

Da er det kvelden før den store dagen. I morgen tidlig reiser vi på flyplassen og noen timer senere er vi i Spania 😊 Dette er så utrolig mye mer enn vi turte å drømme om. Datteren min har lagt seg, men på grunn av reisefeber får hun ikke sove. Jeg skal sjekke koffertene en gang til for å være sikker på at vi ikke har glemt noe, og så skal jeg og prøve å sove. Vi har etter tips fra dere pakket med oss knekkebrød, litt norsk pålegg og noen suppeposer. Og jeg har kjøpt et oppblåsbart badedyr til datteren min. Jeg skal holde dere oppdatert om reisen og ferien vår så ofte jeg kan. 

Tusen tusen takk til alle som har gjort denne reisen mulig