Unnskyld

Egentlig burde jeg vel strengt tatt sovet nå. Men etter mitt siste innlegg har jeg stort sett fått kjeft og kommentarer og mail om hvor dårlig far jeg er, og hvor dårlig menneske jeg er. Og jeg er utrolig sliten av å svare på disse kommentarene og mailene. Jeg ligger faktisk etter med å svare på de med mer hyggelig innhold. Ikke at det er så mange av de, men det er ihvertfall noen av de, og de og fortjener svar. 

Når man skriver en blogg som min så må man regne med litt kjeft og negative tilbakemeldinger. Men når så mange nærmest forteller meg at jeg ikke fortjener å ha datteren min og at jeg er en elendig far og en forferdelig person blir det i det meste laget. Og enda verre blir der når mesteparten av negativiten er fordi dem som sender meg disse tilbakemeldingene enten ikke har lest alt, eller bare velger å ikke forstå slik at de har en grunn til å spre litt edder og galle. Så nå vil jeg klargjøre et par punkter

1. Når jeg ba om hjelp til sommerferie for datteren min ba jeg om hjelp til en telttur eller lignende. En helt beskjeden telttur. Så kom 2 lesere på banen og tilbudte meg å låne leilighet gratis i både Spania og Tyrkia. Flere lesere ba meg da om å be om hjelp til flybilletter og lommepenger. Og som sagt så gjort. Og folk ville tydeligvis at datteren min og jeg skulle få denne turen. På denne tiden visste jeg heller ikke at bilen trengte reparasjoner for omtrent 4500 i deler. Og når noen da mener jeg mener at jeg heller burde spart disse pengene og reist på en enklere ferie mener jeg det ville vært helt feil. De som gav oss hjelp ville hjelpe oss å reise på den spesifikke ferien. Det ville vært feil å da avlyse den ferien og heller brukt pengene på andre ting. 

2. Når spleise for ferie var ferdig ønsket den snille personen som hjalp oss med sommerferiespleisen å starte en spleis for at datteren min skulle få en sykkel. For alle barn trenger jo en sykkel. Dette var absolutt ikke min idé. Men så klart takket jeg ja. Og selvfølgelig reklamerte jeg for spleise på bloggen. Datteren min trengte jo en sykkel. Og mange som gav mente og at det var viktig å kjøpe en sykkel som holdt noen år. Altså ikke billigste modell. Og som sagt så gjort. Men jeg brukte langt fra 4000 kroner på sykkel til datteren min. Hun fikk hjelm og noen klær og. Og sykkellås, drikkeflaske, lys til sykkelen og reflekser. Og heller ikke på dette tidspunktet visste jeg at bilen trengte reparasjoner for omtrent 4500 kroner i deler. Og uansett var de pengene gitt for at datteren min skulle få en sykkel. Det ville blitt helt feil hvis jeg da valgte å bruke pengene på andre ting.

3. Det er fremdeles mange som ikke forstår viktigheten av bil for oss. Vi bor langt unna alt. Selv om man bor i nærheten av en norsk storby er det langt til alt. Og kollektivtilbudet er elendig. I tillegg bruker vi bilen til å hente mat hos Frelsesarmeen. Og til leger og andre avtaler. Uten bil ville datteren min måtte ta fri en hel dag på skolen hver uke. Nå holder det med 1 time 1 gang i uken. Så dårlig er kollektivtilbudet her vi bor. Og så gjentar jeg at både fastlege og flere spesialistleger har skrevet legeerklæringer til NAV om at vi bør ha bil på grunn av helsesituasjonen til oss begge. Men NAV gav avslag. 

4. Mange sier de tviler på situasjonen vår. Men å lese det jeg skriver skikkelig gidder de ikke. For hadde de lest ville de sett at jeg gjentar og gjentar at jeg uten problemer dokumentere at situasjonen er ekte og reell. Det eneste jeg krever tilbake er å få vite hvem personen er og at han eller hun har ærlige hensikter. 

4. Dere må mene hva dere vil om meg. Men vær så snill å være saklig. Den dere sårer mest er datteren min når hun ser tårene i øynene på faren sin. Når hun ser hvor fortvilet jeg er på grunn av idiotiske trusler og kommentarer. Jeg tåler kritikk så lenge det er saklig. Og møter gjerne personer personlig “face to face” hvis noen vil se at både jeg og situasjonen er ekte. Og hvis noen virkelig mener at datteren min lider hos meg så kan jeg betrygge dere med at barnevernet har sjekket oss mer enn de fleste. Og det eneste de finner er dårlig økonomi. Og det blander ikke barnevernet seg borti siden det ikke sier noen om en person er en god eller dårlig forelder.

5. Flere mener jeg ikke tar ansvar for de økonomiske problemene. Da ber jeg dere lese bloggen en gang til. Jeg samarbeider med både namsmann og jurist for å få en godkjent oversikt og avklaring av gjelden. Men det er innviklet siden noe av gjelden ikke er min, men likevel står på meg. Hvordan og hvorfor vil jeg ikke gå nærmere innpå her. Men jeg jobber hardt med det. Samtidig vil ikke en gjeldsordning endre vår økonomiske situasjon på kort sikt. Vi får ikke høyere inntekt uansett. Men selvfølgelig vil det beste uansett å bli kvitt gjelden.

Jeg håper flere framover kan lese alt før det slenges ut usaklige kommentarer. 

Og så er det noen som lurer på hvor mor til datteren min er. Ville dere spurt det samme om det var en alenemor som skrev bloggen? Som navnet på bloggen tilsier så er jeg alenefar. Helt alene med datteren min. For det er ikke slik at det er bare mødre som kan være aleneforeldre. Hvor mor er en personlig ting jeg ikke ønsker å dele her på bloggen. 

Så til overskriften. Først ønsker jeg å si unnskyld til alle som har følt seg provosert og/eller irritert over bloggen min. Alt jeg gjør er å prøve å gi datteren min et bedre liv. Men som sagt, unnskyld. Jeg har forstått at det å be om hjelp provoserer såpass mange at jeg lar være, hvis det gjør livet deres bedre. Og hvis noen tror jeg ble rik av å be om hjelp til bildeler tar dere feil. Ligger ved en screenshot av kontoen min pr nå (jeg har handlet i dag, og derfor mindre på lønnskonto enn forrige screenshot). Totalkonto er det jeg har fått av hjelp til bildeler. Lønnskonto er det vi skal leve av fram til jeg får uføretrygd omtrent 20 september. Men slapp av. Jeg har nok mat til at datteren min skal få mat hver dag fram til det. Men verre blir det de kommende månedene når vi ikke kan hente mat hos Frelsesarmeen, og bruke en hel skoledag en dag i uken fordi kollektivtilbudet er så dårlig. be om hjelp til å få fikset bilen mer. Jeg beklager på det sterkeste. Unnskyld. Og så håper jeg at dere aldri kommer i den situasjonen jeg er i. For det er ikke lett å be om hjelp. Men noen ganger må man det for å klare seg. 

Og husk at hvis det er noe du lurer på er det veldig enkelt å sende meg en mail på [email protected]

Og synes du bloggen min er provoserende er det og lett å heller finne noe annet å lese.

En leser foreslo at jeg på en eller måte burde låne penger og heller betale tilbake når vi selger juledekorasjoner. Men ingen låner ut til slike som meg utenom. Eller kanskje du som leser vet om noen som låner penger til slike som meg. Alle tips taes i mot med stor takknemlighet 

Og del gjerne bloggen min på sosiale medier. Håper det er greit at jeg ber om hjelp til det uten å såre noen 

 

 

 

 

 

 

 

HJELP!!!

At jeg trenger hjelp er noe alle som har lest de tidligere innleggene har fått med seg. Og jeg trenger desperat hjelp til å få EU-godkjent bilen vår. Den er så utrolig viktig for oss. For at datteren min og jeg skal klare oss i hverdagene. Og den er viktig med tanke på julen. For til jul håper datteren min og jeg å kunne lage juledekorasjoner som vi kan selge for å tjene penger. Men for å få det vi trenger må vi og kunne komme oss til de stedene der vi kan finne det vi trenger av kongler, mose og slike ting. Og så bruker vi finn.no for å se om noen gir bort noe vi kan bruke. Og da må jo vi komme oss dit for å hente det. Så i tillegg til alt det dagligdagse som legetimer, hente mat hos Frelsesarmeen og alt jeg beskriver i dette innlegget,  er bilen og viktig for julen for oss. Ihvertfall for å prøve å gjøre julen bedre. For oss er bilen vårt viktigste verktøy for å klare oss selv. Til og med fastlege og spesialistleger til både datteren min og meg har uttalt seg at bil er nødvendig for oss. Men nav har valgt å se bort i fra disse uttalelsene. For nav vet alltid mye bedre enn leger som kjenner pasientene sine godt. Så derfor ber jeg ydmykt om hjelp til å få fikset bilen vår slik at den blir EU-godkjent. Fristen er innen utgangen av august. Og som du kan lese i mitt forrige innlegg koster delene meg omtrent 4500 kroner. Og som jeg har dokumentert i samme innlegg har jeg foreløpig mottatt kroner 300 kroner. Så har du mulighet håper jeg du vil hjelpe. Får vi ikke godkjent bilen vil hverdagene våre bli enda vanskeligere enn de allerede er.

Men selv om jeg og i dette innlegget har bedt om hjelp angående bilen, handler egentlig overskriften om en annen form for hjelp. For det er slik at jeg gjevnt og trutt har blitt sponset med å få shoutet innleggene mine slik at de blir synlig på Nettavisen. Men nå nærmer det seg slutten på disse shoutene jeg har fått sponset. Og jeg har ikke råd til å betale for det. Og dermed vil ingen se bloggen min. Så derfor ber jeg om hjelp til å dele bloggen min på sosiale medier. Så ønsker du å hjelpe meg med det blir jeg utrolig glad. 

Og lurer du på noe er det bare å sende meg en mail på [email protected]

 

Hadde bare folk forstått

Først. Har du sendt meg mail og ikke fått svar vennligst send på nytt. Jeg har fått meg telefon (en eldre telefon, men som fungerer helt greit). Men under installasjon av mail ser jeg at jeg mangler noen mail. 

Det har vært mange ganger jeg har hatt lyst å bare slette hele bloggen min. Jeg har fått så mange kommentarer og mail der jeg har skjønt at folk ikke forstår. Men så når jeg får tenkt meg litt om så skjønner jeg at mye av det jeg skriver kan være vanskelig å forstå og tro på. Som for eksempel nå som jeg ber om hjelp til å få fikset bilen. Eller rettere sagt hjelp til å få kjøpt bildeler så bilen kan bli eu-godkjent. Jeg forstår godt at mange synes det er rart at en som ikke har råd til mat hver dag skal ha bil. Bil som er så sinnsykt dyrt å ha. Jeg forstår det så godt at mange synes det høres rart ut. Men hadde disse personene visst hvor avhengig vi er av bil ville de nok forstått det bedre. Hadde de forstått hvor utrolig dårlig kollektivtilbudet er her vi bor. Hadde de forstått hvor viktig bilen er med tanke på helsesituasjonen til både datteren min og meg. Hadde de forstått hvor mye det forandrer livet vårt å kunne hente mat hos Frelsesarmeen innimellom. Hadde de bare forstått at uten bilen vil hele situasjonen vår bare bli mye mer vanskelig. Hadde de bare forstått alt dette så ville de nok ikke synes det var så merkelig. Og det er på grunn av alle disse tingene jeg i de siste innleggene har bedt om hjelp til å kjøpe deler slik at jeg kan få bilen EU-godkjent. Dessverre har ikke tvilen kommet meg til gode. Og til sammen har jeg fått inn 300 kroner til å kjøpe bildeler. Men jeg trenger omtrent 4500 kroner pluss avgiften staten skal ha for eu-godkjenningen. Egentlig skal bilen være EU-godkjent innen utgangen av august. Men jeg har litt mer tid på meg. Problemet er at bilen allerede er registrert kontrollert. Så jeg er litt usikker på når feilene må være utbedret. Samtidig skal delene bestilles på nett, noe som gjør at jeg slipper unna mye billigere enn hvis jeg skulle kjøpt deler i butikk. Noen deler skal til og med kjøpes brukt fra bilophøgger. Ellers hadde prisen vært veldig mye høyere enn 4500. Men nå har jeg fått 300 kroner i hjelp. Så nå mangler jeg 4200 kroner. Og jeg er takknemlig for all hjelp jeg får. Og min store skrekk er at bilen skal bli avskiltet. For da vil det koste meg mye å få skiltene tilbake.

Ligger ved bilde av kontoene mine. Det som står på lønnskonto er det vi har å leve for resten av perioden fram til neste utbetaling av uføretrygd. Mesteparten av barnetrygden som kommer i slutten av uken går til strømregningen og forsikringen. På Totalkontoen står det som jeg hittil har fått inn til å reparere bileb. Hvis du vil hjelpe har jeg kontonummer 9522.06.25762. 

Jeg kan og kontaktes på mail [email protected]

Til slutt vil jeg dele en reportasje fra vg med dere. For det er fremdeles mange der ute som ikke tror at vi har fattigdom i Norge. 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/On71RE/barneministeren-frykter-flere-fattige-barn

 

Håper du tar deg tid til å lese de andre innleggene mine som du finner her; http://enalenepappa.blogg.no

Se og gjerne videoen en venn har spilt inn. Den finner du nederst i dette innlegget

 

 

 

 

 

 

Hvorfor er jeg anonym + en video

Video nederst i innlegget!!!!

At jeg velger å være anonym her på bloggen får nok mange til å lure på om det jeg skriver er reelt. Og det forstår jeg veldig godt. Men så er det slik at jeg har fått veldig mange ufine og truende mail. Og noen har vært så grove at jeg har politianmeldt avsender. I tillegg ble jeg før jul spurt om navn og adresse av en som skrev hun ville hjelpe. Og samme dag som jeg sendte henne navn og adresse mottok barnevernet en bekymringsmelding ang meg. Barnevernet fant ingenting galt annet enn dårlig økonomi, og det er ikke noe grunnlag for dem å tvile på meg som forelder. Så heldigvis skjedde det ikke mer etter at de hadde undersøkt. Men selv om en av grunnene til at jeg er anonym er for å slippe å bekymre meg for slike ting, er hovedgrunnen til at jeg er anonym for å skåne datteren min. Hun trenger ikke enda flere bekymringer. Så dere kan gjerne synes at det virker rart/mistenkelig at jeg er anonym, men jeg håper og på forståelse for mitt valg. Og så er det jo slik at jeg gjerne gir navn, adresse, ja til og med kan dokumentere at situasjonen er ekte og reell hvis det er ønskelig. Og så fort jeg vet at personen som kontakter meg er en person med ærlige hensikter gir jeg den informasjonen/dokumentasjonen som er ønskelig. 

I går mottok jeg enda en mail med veldig lite hyggelig innhold. Ligger ved en screenshot av den nederst i bloggen. Det jeg ikke forstår er hvorfor noen synes det er greit å sende slike meldinger. Hvis noen ikke liker bloggen min er det bare å bla videre. Jeg skjønner ikke hvorfor man absolutt må slenge ut negative kommentarer så fort muligheten byr seg. Hvor ikke bare være hyggelig og respektere at vi er alle forskjellige? Og respektere hverandre? Det er jo slik at man bør være mot andre slik man vil andre skal være mot seg selv.

På onsdag la jeg ut en forespørsel om hjelp til å få fikset bilen vår siden den er uvurderlig for oss. Foreløpig har jeg mottatt 200 kroner. Alt hjelper så klart, og jeg er veldig takknemlig, men dessverre hjelper det ikke meg å få fikset bilen. Det vil koste meg omtrent 4500 kroner pluss avgiften staten skal ha for å få den godkjent. Men delene jeg trenger koster ca 4500 kroner. Og da er det snakk om å kjøpe de billigste delene der det som er mulig å kjøpe brukt blir kjøpt brukt. Og heldigvis har jeg en som kan reparere bil til å gjøre det for meg. Og så fort jeg har fått kjøpt bildelene kan jeg sende kvittering på dem slik at det kan bevises at det er det pengene går til. Så hvis du har lyst å hjelpe meg ut av denne vanskelige situasjonen er jeg utrolig takknemlig for all hjelp. For bilen skal EU-godkjennes innen utgangen av august. Sender og gjerne reg-nummer hvis noen ønsker å få det bekreftet. Så har du lyst å hjelpe har jeg kontonummer 9522.06.25762. Jeg prøver og å få på plass en vipps. Så gi gjerne en lyd på mail hvis du ønsker å hjelpe, men synes at at å overføre til konto er tungvint. 

Anbefaler og å lese mitt første innlegg ang bilen min. Det finner du her

Og har du ikke lest de andre innleggene mine kan du lese alle samme her; http://enalenepappa.blogg.no

 

Her er den nyeste mailen med negativt innhold som jeg har mottatt. 

 

Og her videoen jeg håper du tar deg tid til å se

video:VID-20180825-WA0000

VID-20180825-WA0000

 

Ligger litt etter å svare på mail og kommentarer. Men lover å svare innen i morgen 

Å be om hjelp er siste håp

Jeg har noen ganger nå bedt om hjelp her i bloggen min. Og hver eneste gang har vært like vanskelig. For det er ikke lett å be om hjelp. Og det er heller ikke helt sosialt akseptert i Norge å be om hjelp. Men når man er i nød og alle andre muligheter er forsøkt så er det bedre å svelge stoltheten og gjøre det selv om det er ubehagelig. Så får heller de som ikke liker det ha sin mening om meg og hva jeg gjør. Men jeg har hele tiden vært klar på at jeg kan dokumentere at situasjonen min er ekte. Og selv om jeg er anonym her i bloggen er det bare å sende meg en mail, så vil jeg kunne gi mer informasjon om meg så lenge jeg vet at personen som kontakter meg har ærlige hensikter. 

Denne gangen er jeg nok redd for at jeg ber om hjelp for sent, men jeg prøver likevel. For situasjonen er slik at jeg har en bil. For noen virker det nok veldig rart at jeg har råd til bil når jeg ikke har råd til mat. Men faktisk så sørger bilen for at vi har mer mat enn vi ville hatt ut en bil. For med bil kan jeg innimellom besøke Frelsesarmeens slumstasjon og få litt ekstra mat. I tillegg trenger jeg bilen til å få både meg og datteren min til lege og andre avtaler. Hadde vi måtte ta buss ville vi brukt en hel dag for 1 enkel legetime. For her vi bor er kollektivtilbudet veldig dårlig. Og kombinert med helseproblemer blir det en vanskelig situasjon for oss. Og så har både fastlege og spesialistleger til både meg og datteren min uttalt seg til NAV om at bil er nødvendig for oss. Men likevel har NAV avslått søknad om støtte til bil. Derfor har vi en gammel 2001 modell bil. Men til tross for høy alder er bilen i ganske god stand. Så er det slik at vi I Norge har noen som heter periodisk kjøretøykontroll. Og innen utgangen av august må bilen min godkjennes. Men jeg har fått beskjed om at noen ting må utbedres før den kan godkjennes. Skulle det bli gjort på verksted ville det kostet mange ganger mer. Men en bekjent har tilbudt seg å gjøre jobben gratis. I tillegg har jeg fått tilbud fra 2 andre gjennom bloggen å som kan utføre jobben. Men jeg trenger delene. Og gjennom skruvat og finndeler.no kan man få både billige og pent brukte deler der det er mulig å bruke til mye lavere pris enn hos merkeforhandlere. Så jeg har fått beskjed om at for å få bilen godkjent kommer det til å koste meg litt mer enn 4500 kroner. På et verksted måtte jeg nok betalt minst 3 ganger så mye. Så i dag spør jeg om noen vil hjelpe meg slik at jeg kan få kjøpt de delene jeg trenger for å få godkjent bilen min. 

Det er et kjent ordtak som sier; “gi en mann en fisk og han er mett en dag, lær en mann å fiske og han er mett resten av livet”. For oss er bilen en nødvendighet. Den hjelper oss til en bedre situasjon enn vi vil ha uten bil. 

Datteren min spurte meg om jeg ikke kunne gå i banken å låne penger til å reparere bilen. Men det er dessverre ikke mulig, noe alle som har lest bloggen min forstår. Men hun lurte på om jeg ikke kunne fortelle banken at hun lager julepynt vi skal selge til jul, og da kunne hun betale tilbake. En god tanke fra min herlige datter, men jeg og alle andre vet at banken ikke bryr seg om slikt. 

Hvis du vil hjelpe oss å få reparert bilen vår har vi kontonummer 9522.06.25762.

Jeg kan og sende kvittering på de kjøpte bildelene når de er kjøpt som bevis på at pengene går til det jeg spør om

Har du ikke lest de andre innleggene mine finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no

 

Føkk fattigdomslykke. Med fattigdom kommer ingen lykke

Jeg ligger her på sofaen under et pledd og egentlig synes litt synd i meg selv. Det er jo ganske smertefullt å ha bihulebetennelse. Den eneste fordelen nå er at jeg ikke har matlyst. For pengene til mat brukte jeg opp på lege og medisiner. Men det er verken bihulebetennelse, streptokokker, feber eller hodepine som gjør meg mest dårlig. For et par dager siden leste jeg en overskrift om fattigdomslykke. Men for meg var det 2 ord som absolutt ikke hører sammen, så jeg orket ikke bruke tid på å lese. Det måtte jo være en dårlig artikkel med en så dårlig overskrift. Men i dag kom jeg over en ny reportaje der Fattighuset gir sitt svar til denne reportasjen. Og da måtte jeg jo lese begge. Og etter å ha lest de kjente jeg et kraftig sinne. For hvem [email protected]£# kan kalle seg fattig med en formue på 9,8 millioner kroner, hytte og leilighet i et av Oslos fine strøk? Man er ikke fattig bare fordi man kjøper mat til redusert pris, og ikke kaster mat selv om den er gått ut på dato. Vet denne mannen i det hele tatt hva det vil si å være fattig? Å måtte sitte her med store bekymringer for hvordan resten av måneden skal bli økonomisk bare fordi jeg måtte en tur til legen, og hente ut noen nødvendige medisiner er å være fattig. Når en bihulebetennelse raserer et helt månedsbudsjett, da kan man kalle seg fattig. 

Så hvordan defineres fattigdom? Hvem er egentlig fattig? SSB har en liste på 12 punkter som definerer fattigdom. 

1. Ikke råd til å holde boligen passe varm – Jeg sliter med å ha råd til å betale strømregningen om sommeren. Så om vinteren kler vi oss heller godt så vi ikke fryser.

2. Ikke råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag – Vi har ikke råd til middag hver dag en gang.

3. Ikke råd til å gå til tannlege – Å gå til tannlegen er en drøm jeg ikke en gang tør å drømme om.

4. Ikke råd til å ha internett – Ikke har jeg råd og ikke kan jeg få internet. Men likevel nærmest krever skolen at min datter skal ha det.

5. Ikke råd til å bytte ut utslitte møbler – Trenger vi nye møbler må vi lete på “gies bort” på finn.no.

6. Ikke råd til å erstatte utslitte klær – Vi har ikke råd til å kjøpe nye klær. Vi arver eller kjøper brukt.

7. Disponerer ikke privatbil av økonomiske grunner – Jeg har en bil fordi vi er helt avhengig av den. Men vi har ikke råd til det.

8. Eier ikke egen bolig – Jeg eier ikke egen bolig, og kommer nok aldri til å få muligheten til å gjøre det.

9. Ikke råd til én ukes ferie i året – Eneste grunnen til at vi kunne reise på ferie denne sommeren var fordi vi fikk hjelp til det. Så vi har ikke råd å bruke penger på det.

10. Ikke råd til å bruke litt penger på seg selv en gang i uken – Jeg har ikke råd til å bruke penger på meg selv en gang i året.

11. Ikke råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter – Jeg har ikke råd til at datteren min deltar på fritidsaktiviteter. 

12. Ikke råd til å spise og drikke ute med venner en gang i måneden – Å spise ute er noe vi bare kan drømme om.

Så utifra disse punktene er jeg helt klart fattig. Og dermed er datteren min en av de 50.000 barna som vokser opp i fattigdom i Norge, verdens rikeste land. Verdens beste land å bo i. Bare trist at hun ikke få ta del i godene.

 

Men tilbake til dette rare ordet fattigdomslykke. Jeg er helt klart fattig. Men jeg opplever ingen lykke med det. Jeg opplever en følelse av lykke når jeg ser at datteren min har det bra. Men sannheten er at jeg kjenner på tanken om å bare gi opp alt oftere enn jeg kjenner en følelse av lykke. Det er ikke sjeldent jeg har tenkt tanken at datteren min får et bedre liv hvis jeg kjører i fjellveggen eller takker for meg på en annen måte. Men det blir med tankene. Datteren min trenger meg. Jeg må gjøre det jeg kan for å gjøre henne lykkelig. For det finnes ingen fattigdomslykke. Hadde jeg hatt 9,8 millioner på konto og likevel levd sparsommelig kunne jeg sluppet alle bekymringene. Men om jeg hadde vært lykkelig vet jeg ikke. Det jeg derimot er helt sikker på er at jeg ikke ville kalt meg selv fattig. Du er fattig når du har solgt alt du har av verdi for å få råd til mat, strøm og husleie. Du kaller ikke deg selv fattig fordi du ikke har innlagt vann på hytten din. Har du hytte og er fattig så selger du hytten. Da er du ikke fattig lenger.

Så kjære Martin Nygaard. Ta deg en bolle. Du har definitivt råd til både 2 og 3 boller. Et helt bakeri faktisk. Jeg har ikke råd til en liten bolle en gang. Og føkk fattigdomslykken din. Du er ikke fattig. Prøv livet mitt med mine problemer og bekymringer så skal du få føle på fattigdom. Og det finnes dem som har det enda verre enn datteren min og meg.

Det finnes ingen glede eller lykke i fattigdom. Å prøve å leve på fattigdomsgrensen, men samtidig vite at du har mulighet til å ikke gjøre det gjør deg ikke fattig. Fattig er du når du ikke har andre muligheter enn å være fattig. Da kan du kalle deg fattig. 

Så vær så snill å ikke lat som du er fattig. Det finnes ingen glamour her. Det er ingen lykke eller glede over de problemene vi fattige må leve med hver dag. Men vi finner ting å glede oss over. Vi finner lykke. Ekte lykke for en liten stund. Men ingen fattigdomslykke!!!

PS: Fint om du ikke kjøper alle varene til redusert pris. For oss ekte fattige er det utrolig kjipt å komme på butikken og  oppleve at disken med varer til redusert pris er tom. Dette er ofte de eneste varene vi har råd til.

 

Har du ikke lest de andre innleggene mine finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no

 

Så lite skal til for å velte en hel økonomi

I går våknet jeg opp med en forferdelig hodepine, feber, svimmel, sår hals og tett nese. Følte meg såpass dårlig at jeg ringte legekontoret. Og heldigvis har jeg en grei lege som ga meg time allerede i dag. Så etter at jeg hadde sendt datteren min avgårde på skolen reiste jeg til legen. Og diagnosene var bihulebetennelse og streptokokker i halsen. Og siden dette er 4 gang jeg har bihulebetennelse på under 1 år bestemte legen at her var det best å få en spesialist til å undersøke meg. Så dermed sendte han en henvisning.  Men etter legebesøk og innom apoteket for å hente ut de resepter legen hadde foreskrevet til meg følte jeg meg enda dårligere. Men denne gangen psykisk. For vi skryter av at vi har gratis helsetilbud her i landet. Men det er langt fra gratis. Noe så enkelt som bihulebetennelse og noen hissige streptokokker klarte å gjøre den neste måneden til et mareritt. Når legen koster kroner 269,- og en tur på apoteket kostet meg kroner 632,- så er det langt fra gratis. Totalt 901,- pluss bensin og parkering. Det er jo nesten hele matbudsjettet for den neste måneden. Så det skal bare en liten infeksjon og streptokokker til for å velte hele månedsbudsjettet vårt. Jeg vet at i mange andre land hadde jeg ikke fått noe legehjelp uten en veldig dyr helseforsikring. Men vi kan ikke si at vi har gratis helsetilbud her i landet. Et legebesøk og en tur på apoteket gjorde plutselig en allerede veldig vanskelig økonomi mye verre. Som om jeg ikke hadde nok bekymringer allerede med å få bilen EU-godkjent. Og hadde jeg ikke hatt bil i dag ville legebesøket vært nesten umulig og ihvertfall enda dyrere pga dårlig og dyrt kollektiv tilbud. 

 

Alt som ble kjøpt på apoteket er ting legen ba meg kjøpe. 

 

 

 

Alene og ikke en del av samfunnet

En litt vanskelig helg er endelig over. Datteren min har åpnet seg litt og fortalt om hva hun synes er vanskelig. Jeg har nok ikke vært flink nok til å lese mellom linjene på de svarene hun har gitt meg. Men nå vet jeg mer. Og vi har snakket om det. Så nå håper jeg at denne skoleuken blir bedre enn hun har fryktet. 

Og så er hun utrolig glad for å ha fått seg ny skolesekk. Og i morgen skal vi hente ny sykkel og sykkelhjelm. Hun ble utrolig overasket og glad for begge deler. 

Denne uken starter jo de skolene som ikke startet forrige uke. Så nå er alle skolene i hele landet startet opp for fullt. Og derfor håper jeg at alle kan lese denne oppfordringen. Jeg synes den er utrolig viktig

Og så må jeg jo si at dette ikke bare gjelder barn. Jeg føler meg ikke som en del av samfunnet. Selv om jeg innerst inne vet at det ikke er synlig, så føler jeg at alle kan se at jeg er en fattig ubrukelig tulling. Det er slik jeg føler det. Og selv om jeg veldig ofte prøver å fortelle datteren min at hun skal tenke positivt om seg selv og ikke la andre se ned på henne, så klarer jeg ikke å leve etter der selv. Og slik er jeg sikker på at mange fattige føler seg. Og vi fattige som og er foreldre føler oss veldig fort som dårlige foreldre fordi vi ikke kan tilby alt det andre foreldre kan tilby sine barn. 

Så min oppfordring i dag er at hvis du vet om noen voksne som sliter, så still opp eller hjelp hvis du har mulighet til det. Vær et medmenneske. Det er mange måter å hjelpe på, helt avhengig av hvilke hjelp som vil gjøre hverdagene bedre for den personen.

Ingen klarer seg alene – Alle trenger å høre til

 

 

Del gjerne innlegget mitt 

Har du ikke lest de andre innleggene mine finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no

Og vil du hjelpe datteren min og meg å få en bedre hverdag finner du informasjon om hvordan kontakte meg I profilen min

 

 

Verdens verste far

Jeg føler ofte at jeg beskriver datteren min som nesten perfekt. Forståelsesfull og tålmodig med tanke på den vanskelige økonomiske situasjonen vår. Og når jeg leser det jeg har skrevet tidligere kan det nesten virke som at jeg er en perfekt far som gjør alt for datteren min og gjør alt riktig unntatt å sørge for at hun vokser opp i et hjem med stabil økonomi. Og jeg gjør alt jeg kan for at datteren min skal ha det så bra som mulig. Men perfekt er ingen av oss.

Nå sitter jeg her med den dårlige samvittigheten jeg har hver gang jeg har måtte vært streng. Og i dag ble jeg sint i tillegg. Såpas sint at jeg sa ting jeg ikke burde si. For selv om datteren min oppførte seg dårlig i dag og fortjente kjeft, burde ikke jeg blitt så sint. Så vi er som de fleste andre familier. Datteren min var sint og gråt seg i søvn mens jeg nå sitter her med en forferdelig dårlig samvittighet. Jeg føler meg som verdens dårligste far.

Vanligvis lar jeg ikke den økonomiske situasjonen påvirke humøret mitt. Men som de fleste andre blir jeg helt klart mer irritabel og får kortere lunte når det blir et ubehagelig press. Slik som nå som bilen vår må EU-godkjennes. Så avhengig som vi er av bilen, og da få beskjed om at det billigste alternativet å fikse bilen på koster over 4500,- kroner gjør meg virkelig stresset. Og spesielt når bilen må framvises ferdig reparert innen utgangen av august. 

Og i tillegg har jeg fått tannpine. Tannlegebesøk er jo ikke akkurat noe jeg kan ta meg råd til når vi ikke en gang har råd til skikkelig middag hver dag. Jeg kan ikke forstå at politikerne våre mener at tennene ikke er en del av kroppen vår. 

Men selv om det å få fikset bilen og tannpine plager meg er det den dårlige samvittigheten ovenfor min datter som gjør mest vond. 

 

Livet er ofte mer komplekst og komplisert enn mange forstår

Utifra en del av kommentarer og mail jeg mottar har jeg forstått at det er mange som ikke forstår hvordan det er å være fattig i Norge. Og noen forstår ikke at de aller fleste som er uføretrygdet har en veldig god grunn til å være det. En av gjengangerne er at hvis jeg har så dårlig råd så må jeg kutte ned på forbruket. For meg er det umulig å kutte ned på forbruket siden forbruket allerede er kuttet ned så mye som det kan. Det finnes ikke en plass vi kan spare noe som helst. Når det gjelder dagligvarer kjøper vi billigmerker og varer på tilbud. Og det samme gjelder hygieneprodukter og andre ting vi trenger. Det finnes ikke noe her vi kan spare inn på. Husleien vår er lavere enn tilsvarende leiligheter selv om jeg fra september får litt dyrere husleie. Strøm prøver vi å bruke minimalt av. Vi kler heller på oss før vi eventuelt skrur på ovnen. Klær kjøper vi brukt eller arver. Bare det datteren min har fått i gaver er nytt. De eneste tingene vi kunne spart penger på er forsikring, bank og telefonabonnement. Men her kan jeg ikke endre noe siden jeg har lav kredittscore. Jeg får ikke åpnet konto i andre banker, jeg får ikke byttet forsikring på innbo og bil fordi jeg ikke er kredittverdig. Og jeg får ikke åpnet telefonabonnement siden jeg ikke er kredittverdig. Dermed må jeg bruke dyrt kontantkort og betale høy pris for mobilt internet. For jeg får heller ikke åpnet internett abonnement av samme grunn. Så her kunne jeg spart litt hver måned hvis jeg hadde vært kredittverdig. Men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Og hvis noen lurer så har jeg den billigste forsikringen (ansvar) på bil og billigste innboforsikringen jeg kan få. Og likevel betaler jeg 657 kroner i forsikring i måneden. Hadde jeg kunne byttet forsikringsselskap hadde jeg garantert fått mye billigere forsikring. 

Og nå er det sikkert noen som vil kommentere at jeg burde selge bilen både for å få inn penger og fordi det koster mye å ha bil. Bil er helt klart en stor avgiftspost hos oss. Både bensin, forsikring (Som nå er ekstra dyr hver måned pga “veiavgiften” er inkludert) og vedlikehold er veldig dyrt. Men for meg og datteren min er bil nødvendig. Jeg har legeerklæring at jeg trenger bil pga mine helseproblemer,  og i tillegg har jeg legeerklæring på at jeg trenger bil pga min datter sine helseproblemer. Men selv med så sterk dokumentasjon har NAV avslått 2 søknader om å få dekket bil. Dermed må jeg ta til takke med en 2002 modell som jevnt og trutt må ha nye deler, noe som også er dyrt. Som for eksempel nå som bilen min må EU-godkjennes innen utgangen av august. Altså om ca 2 uker. Jeg har hatt bilen inne på kontroll og fått mangler på deler på tilsammen litt over kr 4500,-. Og det er pris på delene hos skruvat.no og brukt hos finndeler.no. Selve arbeidet er ikke inkludert i prisen. Men heldigvis har jeg en bekjent som kan skifte delene for meg. Men likevel er over 4500,- ekstremt mye penger for meg. Det er 4500,- mer enn jeg har råd til. Men jeg er avhengig av bilen både for min egen, men og for datteren min sin skyld. Til og med legen kan dokumentere dette. Likevel bryr ikke NAV seg.

Og så har jeg noen som mener jeg må selge eiendeler for å få inn penger. Jeg kan dessverre ikke selge noe jeg ikke har. Jeg har solgt arvegods som har hatt stor affeksjonsverdi for meg bare for å få mat. Jeg har solgt ting som har betydd utrolig mye for meg bare for å betale strømregningen. Jeg har ikke mer å selge. Jeg kan ikke selge min datter sine ting når det er leker og ting hun fremdeles bruker.

Og utenom faste utgifter som husleie, strøm og forsikring bruker jeg bare penger på mat og bensin. Jeg bruker ingenting på meg selv. Har jeg noe til overs bruker jeg det på datteren min. Men det sier seg selv at når vi ikke en gang har nok penger til mat hver måned er det sjelden noe til overs. Bare de gangene jeg har fått hjelp her har det blitt noe til overs. Så det er ingen tvil om at dere som har hjulpet oss via bloggen min virkelig har forandret livene til datteren min og meg. Og nå har hun fått seg ny skolesekk og snart får hun seg ny sykkel. Noen vil sikkert mene at jeg burde bruke pengene fra spleisen til å fikse bilen. Men det er helt utelukket. De pengene ble samlet inn for å gi datteren min en sykkel. Og det blir en fin sykkel med ny hjelm og lykter. For etter å ha sjekket sykler og fått råd fra de som har peiling på slikt så har jeg bestemt å ikke kjøpe den billigste modellen. For da er og kvaliteten dårligere. Og jeg har ikke råd til å kjøpe ny sykkel neste år allerede. Jeg vil hun skal ha en solid sykkel som tåler litt. Og som hun er fornøyd med også når våren kommer.

Og så er det noen som lurer på hvorfor jeg ikke bare bare får meg gjeldsordning og begynner i jobb. Når det gjelder gjelden min så jobber jeg med saken om å få gjeldsordning. Men av personlige grunner jeg ikke vil gå innpå her er det ting som må ordnes før jeg kan få det. Ting som er vanskelig for meg å ordne opp i. Men jeg jobber med det og namsmannen hjelper meg. Og når det gjelder jobb så er det for tiden uaktuelt. Jeg har aldri ønsket å bli ufør. Men det var NAV og legene mine som nærmest tvang meg til ufør. Jeg var mange år i navsystemet og forsøkte mange muligheter uten å lykkes. Og med en komplisert helsesituasjon med flere diagnoser vil jeg ikke klare å være i normalt arbeid. Og selv om man gjerne ser frisk ut en dag, kan neste dag være så totalt anderledes. Og ikke alle sykdommer og diagnoser er synlige. 

Hvorfor skriver jeg dette innlegget lurer kanskje noen på. Dette skriver jeg i håp om og de som er skeptisk og skal forstå at ikke alt er svart/hvit. Alt har ikke bare 2 sider. Livet er ofte mye mer komplekst. Jeg skrev ikke dette innlegget for å be om hjelp. Men jeg sitter alltid pris på hjelp, gode råd, og vennlige ord. 

Og til slutt vil jeg bare gi et eksempel på hvor vanskelig det til tider er å være pappa og samtidig fattig. I dag etter skolen kom datteren min hjem og fortalte at hun ønsket seg lave støvler. Hun trenger nye støvler og regntøy, så jeg så at det måtte vi se på. Men lave støvler er jo ikke praktisk med tanke på å holde seg tørr på bena. For hun er mye på tur i skog og mark med skolen. Så hun trenger normale støvler. Men hun ville og ha lave støvler. Så jeg sjekker prisen. 499,-. Jeg sa mometant nei. 499,- for støvler? Og da ble det sutring og smelling med dører. For alle, absolutt alle de andre jentene i klassen har fått seg lave støvler. Men jeg må bare si nei. Det er bortkastete penger. For hun må ha normale støvler og regntøy. Det er viktigere. Så får mote være mote. Men selvfølgelig kunne jeg ønske jeg kunne gi hun lave støvler og. Jeg husker selv hvordan det var å ikke ha det alle de andre vennene mine hadde. Det er utrolig vanskelig for barn. Og nå sikkert enda vanskeligere enn da jeg gikk på skolen.

Har du ikke lest de andre innleggene mine finner du de her; http://enalenepappa.blogg.no