Kyniske kvakksalvere

Grunnen til at jeg begynte å skrive denne bloggen var av den enkle grunnen å gjøre livet til datteren min litt lettere. For som de som har fulgt bloggen allerede vet så er jeg alenefar til datteren min. Og vi sliter såpass mye økonomisk at vi stort sett ikke får det til å gå rundt. Ofte har vi ikke en gang råd til at vi begge får spist oss mette. Men ved å be om hjelp her fikk vi i fjor en bedre jul enn vi ellers ville fått. Det samme med sommerferie og et par andre situasjoner. Og i år var jo planen å selge juledekorasjoner som vi selv har laget for å få en bedre jul. Men så fikk jeg på tirsdag beskjed av legen min at jeg har fått testikkelkreft. Så situasjonen vår ble med ett veldig forandret. Men vi vil likevel forsøke å selge juledekorasjoner for å få råd til en bedre julefeiring. For med bare inntekten min som er minstesats uføretrygd har vi ikke på noen måte råd til noe julefeiring.

Men dette er det tydeligvis noen som ikke har forstått. For etter at jeg la ut forrige innlegg der jeg forteller at jeg har fått testikkelkreft har jeg fått flere mail med tilbud om diverse alternative behandlinger for absurde priser. Først og fremst er det merkelig at noen klarer å tro at en som ikke en gang har råd til nok mat skal klare å betale for alternativ behandling. Og så er det utrolig kynisk å komme slike tilbud på behandling som på ingen måte er dokumentert til personer i en veldig sårbar situasjon. Jeg er så heldig at jeg får gratis og dokumentert behandling på sykehuset.  

Så nå har jeg fått ut litt frustrasjon. Og fremover får kreft være kreft. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er redd. Men som sagt handler bloggen om noe helt annet. Og kreften har ingen innvirkning på økonomien vår. Så jeg skal gjøre det som trengs for å bli frisk og samtidig være en så god pappa som mulig. Og jeg skal fortsette å blogge om det bloggen opprinnelig er ment for, ikke sykdommen min. 

Lurer du på noe om oss kan du lese de andre innleggene mine her. Eller du kan sende meg en mail til [email protected]

 

 

 

Man må kjempe videre uansett hvor galt det er

Først av alt vil jeg beklage at jeg har vært borte herfra en liten stund. Dessverre begynte telefonen min å leve sitt eget liv. Hver gang jeg skrev noe her i bloggen  lukket appen seg. Og hver gang jeg åpnet mailen min lukket den seg etter bare noen sekunder. Og selv etter å ha resatt telefonen fortsatte problemene. 

Og jeg har heller ikke hatt anledning til å tilbringe så mye tid på NAV eller biblioteket. Eller anledningene har vært der, men formen har det derimot vært verre med. De siste ukene har jeg følt meg mer sliten og trøtt enn vanlig. Jeg har jo hele tiden vært åpen om at jeg har en del helsemessige utfordringer. Men for noen uker siden oppdaget jeg litt andre problemer, så da ble det en ekstra tur til legen. Og etter flere prøver og undersøkelser kom svaret på tirsdag. Jeg har fått en ondartet cyste i den ene testikkelen. Jeg har ikke vært sikker på om det var noe jeg skulle dele her, men etter litt fram og tilbake kom jeg fram til at det ikke er noe poeng å skjule det. Heldigvis ble det oppdaget tidlig, så prognosene er veldig bra. Men likevel var det et hardt slag. For ingen har vel lyst å høre legen si at man har kreft. Likevel er det ikke noen grunn til å ligge seg ned og gi opp. Kreften vil på ingen måte forandre vår økonomiske situasjon, så hvis noen tror at jeg kommer til å bruke diagnosen til å be om økonomisk hjelp, så tar de feil. Jeg kommer fremdeles til å motta samme uføretrygd som før. Så det eneste som vil bli anderledes vil bli min helsesituasjon. Og jeg SKAL bli helt frisk. Jeg skal heller ikke la ordet kreft eller helsesituasjonen min dominere hverdagene våre. De eneste utfordringene fremover kan bli kostholdet siden legen ba meg ha et sunt kosthold. Men vi skal klare det og på en eller annen måte. Nå fremover skal fokuset mitt være på å gi datteren min en fin julefeiring. Så håper jeg energien min holder seg slik at vi kan lage så mange juledekorasjoner som mulig slik at vi får tjent oss litt penger slik at vi kan få en fin julefeiring. For det hadde vært en mye bedre følelse å tjene pengene på noe vi har laget enn å måtte tigge om hjelp her eller på finn.no. Men kanskje vi ikke får laget så mange som vi håpet på. Det må vi nesten se an etterhvert. Så det er bare å bestille. 

Har du ikke lest de andre innleggene mine finner du de her http://enalenepappa.blogg.no

 

 

 

Når alt går galt samtidig

Tusen takk til dere som har sendt melding og spurt om vi har det bra siden jeg har vært stille her en stund. Vi har det bra begge to. Jeg har vært tom på kontantkortet, og så har og telefonen vært litt motvillig når jeg har prøvd å skrive noe her og epost. Nå får jeg til å skrive her etter en restart av telefonen, men epost sliter jeg fremdeles med. Så skal forsøke å sette telefonen tilbake til fabrikkinstillinger. Og i tillegg til disse problemene har vi vært hard rammet av uværet som var. Vi mistet strømmen på onsdag kveld, og fikk den først tilbake i dag. Så nesten alt av mat i kjøleskap og frys er ødelagt. Men for å se det positive i elendigheten, så er det ihvertfall ikke mulig å utsette vasking av kjøleskapet.  Så vi får ihvertfall rent kjøleskap og frys. 

Og så har jeg skrevet nesten ferdig et innlegg som jeg skulle poste for noen dager siden. Så skal få gjort det ferdig og lagt det ut så fort som mulig. Og har du sendt meg mail og ikke fått svar, så skal jeg svare så fort jeg får det til.

Ønsker alle en god helg. Og sørg for å ha mat som ikke trenger å bli tilberedt for å spises hvis du bor i områder som får merke uværet som er på vei. Og sørg for å ha telefon og nødladere fulladet.

 

 

Selvmord var den eneste løsningen

Det var jo noe helt annet jeg egentlig skulle fokusere på. Jeg skulle jo fokusere på julen som snart er her. Jeg skulle jo prøve å selge juledekorasjoner som jeg skriver om i dette innlegget. Men på grunn av Verdensdagen for forebygging av selvmord som var på mandag, og programmet til Else Kåss Furuseth, “Else om: Selvmord” på TVNorge kom minner tilbake. Egentlig var jo dette noe jeg aldri hadde tenkt å dele, men det er ikke slik at jeg bare har sittet hjemme og hatt tanker om selvmord. Jeg har faktisk vært noen få centimetere fra å gjøre det. Bare noen få centimetere fra å ta selvmord. Den episoden er jo ikke en hemmelighet og noe jeg prøver å skjule, men det er heller ikke noe jeg egentlig liker å snakke om. For jeg frykter jo at mange vil tenke negativt om meg hvis jeg forteller det. Men etter innlegget mitt om hvorfor jeg vurderte selvmord har jeg bare mottatt positive tilbakemeldinger. Og så har jeg jo fått noen tilbakemeldinger om at jeg bør prøve å bruke skrivingen min til mer enn å skrive blogg. Selv har jeg liten tro på at jeg kan leve av skrivingen min. For jeg skriver bare det jeg føler og tenker. Men siden noen tydeligvis mener jeg er flinkere enn jeg selv tror skal jeg i dag forsøke meg på å skrive en historie. En sann historie om da jeg gikk enda lenger enn å bare vurdere selvmord. Jeg skal forsøke å ta dere med til den kvelden jeg nesten gjorde det.

————————————————————————————————————

Den dagen da alle problemer og smerte skulle ta slutt

Det hadde egentlig vært en helt vanlig lørdag, bortsett fra at datteren min var på et sjeldent overnattingsbesøk. For egentlig liker ikke hun å reise på overnattingsbesøk. Men denne lørdagen hadde hun og 2 venninner fra klassen avtalt filmkveld med pizza og film. Og når foreldrene til hun de skulle overnatte hos sto for både mat, film og alt annet ble jeg utrolig glad for at datteren min ble med. For hjemme satt jeg med tomt kjøleskap og ingenting å verken spise eller drikke bortsett fra vann i springen. Det var begynt å bli mørkt ute, men jeg orket ikke å slå på lamper. For det var mer behagelig å sitte der i mørket, Jeg kunne heller ikke se tv, for med 2 ubetalte fakturaer var det stengt. Og jeg orket heller ikke se på dvd, for den eneste dvd’en jeg hadde var sesong 5 av tv-serien “Friends”. Og snart var datakvoten på kontantkortet mitt brukt opp. Magen rumlet og alt føltes bare helt jævlig. Jeg var dritt lei. Men samtidig gledet jeg meg over at datteren min hadde det bra. Jeg visste at nå satt hun og koste seg inne på venninnens store rom med pizza og film. Hun fortjente det virkelig. Det var slik hun skulle hatt det hver eneste lørdag. Men jeg klarte ikke gi henne det. Hadde hun vært hjemme hadde hun ikke en gang kunnet se på tv fordi den inkompetente idioten av en far hun hadde ikke hadde råd til å betale regningene sine. Ja det var det jeg var. En inkompetent idiot. En taper. Verdens verste far. Jeg fortjente ikke å være far. Det satt jeg i mørket og trakket meg selv lenger og lenger ned i driten mens tårene rant nedover kinnene. Syntes jeg synd på meg selv? For det fortjente jeg ikke. Jeg kjente jeg ble sint på meg selv. Jeg fortjener ikke leve. Datteren min får det bedre uten meg, Ingen kommer til å savne meg likevel. Jeg er mer en byrde enn til nytte. Jeg kastet det tomme glasset mitt i veggen så glassbitene spratt utover gulvet. Alt føltes som et kaos i hodet, men hele tiden falt jeg tilbake på konklusjonen om at datteren min og alle andre ville få det bedre uten meg. For situasjonen min ville aldri bli bedre. Jeg vil aldri klare å bli kvitt gjelden min. Og jeg er for syk til å jobbe slik at jeg kan tjene penger. Jeg er dømt til et liv som en fattig taper som ikke kan brukes til noe. Og det orker jeg ikke. Det var bare en løsning. Jeg reiste meg bestemt fra sofaen og tok på meg skoene og jakken. Og da følte jeg meg enda mer mislykket, for det eneste paret jeg hadde av sko var et par gamle joggesko med hull både foran med tærne og på siden. Og den eneste jakken jeg hadde var revnet under venstre arm. Jeg klarte ikke en gang å se normal ut. Jeg så ut som en slask. Jeg gikk ut i bilen og kjørte.

Planen var klar. Jeg kjørte bestemt mot det stedet jeg hadde tenkt på mange ganger. For tankene om å ta selvmord hadde jeg hatt mange ganger før. Men aldri før hadde jeg vært sikker som nå. Nå var det nok. Ingenting kom noen gang til å bli bedre. Datteren min fortjente så mye bedre enn det jeg kunne gi henne. Jeg passerte siste rundkjøring og svingte av mot venstre og like etterpå var jeg inni tunnelen. På andre siden av tunnelen var parkeringsplassen før broen. Kanskje ville det å dø føles som å kjøre gjennom en tunnel? Eller kanskje ville alt bare bli svart og stille? Uansett ville det bli bedre enn slik livet mitt var nå. Men ville datteren min hate meg? Ville hun noen gang forstå? Kom hun noen gang til å tilgi meg? Tunnelen var ferdig, men det var ikke noe lys i enden. For det var mørkt ute. Jeg svingte til venstre og inn på parkeringsplassen og parkerte bilen. Foran meg lyste broen som et perlekjede. Den var utrolig fin der den lyste opp over det svarte havet under. Jeg låste bilen og gikk med bestemte skritt mot broen. Jeg kjente at sommeren var over for lengst. Og det var mer vinter enn høst. Og snart var det jul. Bare et par måneder igjen. Jeg hadde alltid elsket julen. Jeg hadde mange fine julefeiringer når jeg var barm. Og datteren min og jeg hadde og noen fine juletradisjoner. Men likevel hadde de siste julefeiringene vært vanskelige. Ikke hadde vi hatt råd til julegaver eller julemat. Men likevel hadde vi klart å ha det litt koselig. Men datteren min fortjente så mye mer. Nå var jeg kommet ut på broen og gikk rolig mot midten. Det var der det var høyest. Over 60 meter rett ned. Nå skulle jeg snart dø. Nå var snart alt over. Jeg som hadde så mange drømmer og planer for livet mitt. Jeg som drømte om å ha familie, stasjonsvogn og hus. Jeg som ønsket å reise og oppleve verden med familien min. Nå var jeg bare en ubrukelig alenefar som ikke en gang klarte å forsørge datteren min. Jeg var opplært til å tro at Norge var verdens beste land å bo i. Men fra den dagen NAV bestemte at det eneste rette for meg var uføretrygd falt alt i grus. Jeg hadde jo ikke tjent nok til å få noe annet enn minstesats. Og minstesats på uføretrygd er ikke nok til å forsørge seg selv og et barn. Dobbel barnetrygd hjelper heller ikke på. Jeg kom aldri til å klare å snu dette. Det kommer aldri til å bli bedre. Bare et par meter foran meg var midten av broen. Og så var jeg der. Helt på midten. 

Jeg lente meg mot rekkverket. Der nede var det bare svart hav. Når jeg løftet blikket så jeg byen lyse opp. Det var en fantastisk utsikt. Men nå ville jeg bare ha fred og ro. Samtidig jeg kjente og på frykten, Det var langt ned. Kom det til å gjøre vondt? Kom datteren min til å tilgi meg, eller i det minste forstå? Og hva ville skje med henne? Ville hun få det bra? Eller ville hun bli plassert hos noen som ikke var snill med henne? Fy faen så redd jeg er. Jeg stod der lent mot rekkverket og skalv mens tårene rant og tankene for gjennom hodet. Bak meg kjørte bilene forbi. Nå får jeg bare gjøre det. Det er bedre å hoppe og bli ferdig med det. Men jeg ville vente litt til. Jeg er så utrolig redd. Vil jeg egentlig dette? Ja. Dette er eneste løsningen. Jeg hørte at en bil bremset bak meg, men enset det ikke. Heller ikke at en bildør ble smelt igjen enset jeg. Jeg skulle hoppe snart. Bare løfte meg selv over rekkverket, og så var det gjort. 

Går det bra med deg? Stemmen kom bakfra. Og så en hånd på skulderen min. Hva skjer? Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg kunne ikke snu meg med tårefylt ansikt og rødsprengte øyne. Joda. Det går bra. Jeg bare slapper av litt, prøvde jeg å overbevise med. Men stemmen sprakk for hvert eneste ord jeg uttalte. Så plutselig en hånd på den andre skulderen. Skal jeg kjøre deg noen plass? Det er kaldt her. Stemmen var varm og rolig. Neida. Jeg skal snart gå. Bare kjør videre du, svarte jeg mens tårene rant enda mer og hele kroppen min skalv. Men mannen med stemmen hadde tydeligvis bestemt seg, for han stod bare der og holdt hendene sine på skuldrene mine. Vil du ha kaffe? Jeg har kaffe i bilen. kom så går vi herfra. Det er sikkert noen hjemme som venter på deg. Da klarte jeg ikke mer. Knærne mine sviktet og jeg falt mot bakken mens jeg hulket som en tenåringsjente med kjærlighetssorg. Og for første gang så jeg personen som hadde stått bak meg og snakket med meg. Et så vennlig smil hadde jeg ikke sett på lenge. Han støttet meg mens jeg satt meg ned på asfalten, lent mot rekkverket jeg for kort tid siden hadde planer om å klatre over. Han satte seg ned ved siden av meg og spurte hva jeg het og hvor jeg bodde. Men jeg gav han bare fornavnet mitt og en vag forklaring på hvor jeg bodde. Du skal vite at uansett hva du tror, så er det noen der ute som er glad i deg og trenger deg. Og hvis du hopper herfra er det helt sikkert mange som kommer til å sitte i begravelsen din og være sint på seg selv for at de ikke så at du hadde det vondt. Og uansett hvilke grunn som har gjort at du har tatt dette valget i kveld, så er det alltid en løsning som er bedre enn denne. Selvmord er ikke en løsning på noe som helst. Mannen med den vennlige smilet og den varme stemmen hadde rett. Det var ikke dette jeg ville. Jeg måtte hjem og ta i mot datteren min når hun kom hjem fra overnatting, så jeg reiste meg. Jeg var ikke lenger redd for å la den fremmede mannen se det tårevåte ansiktet mitt og de rødsprengte øynene mine. Jeg løftet blikke og sa tusen takk før jeg løp ned til bilen min og kjørte hjem. Jeg sov ikke mye den natten. Jeg hadde fått en ny sjanse. En second chance. Jeg skal aldri gi opp. Jeg skal klare å gi datteren min et godt liv utifra forutsetningene våre.

————————————————————————————————–

 

Håper du hadde glede av historien min. Eller kanskje glede er feil ord å bruke. Men håper ihvertfall jeg klarte å beskrive hvordan det føles å være så langt nede at man er klar til å faktisk ta selvmord. Og som min historie er et bevis på så er det viktig å bry seg. Jeg har faktisk forsøkt å få kontakt med mannen som reddet meg den kvelden. For hadde ikke han kommet ville jeg nok ikke vært her. Og selv om dette skjedde for noen år siden håper jeg å en dag få muligheten til å takke ham. Jeg føler jeg skylder ham livet mitt. 

Så nå har jeg delt et av mine aller svakeste øyeblikk. Jeg har fortalt hvor langt nede jeg har vært. Og noen kommer sikkert til se ned på meg, og noen kommer helt sikkert til å sende meg mail eller kommentarer om at datteren min ville fått det bedre hvis jeg hoppet. Og innimellom har jeg lurt på det samme. Men jeg er helt sikker på at datteren min har det best sammen med meg uansett hva andre mener og tror. 

Og selv om det på ingen måte var lett å dele noe så vondt og personlig må jeg innrømme at jeg og lo litt når jeg hadde skrevet historien ferdig. For hadde jeg visst hvordan det gjøres kunne jeg gjort som nettavisene og sensurert avslutningen slik at man måtte betale for å lese resten. Da kunne jeg tatt 10 eller 20 kroner for å lese slutten, og dermed tjent noen kroner som ville kommet godt med. Men kanskje kan min historie hjelpe andre til å se at selvmord ikke er løsningen uansett hvor mørkt det ser ut. Så jeg deler den med dere helt gratis. Om jeg bare hjelper en person til å forstå at selvmord ikke er løsningen har jeg fått betalt mer enn jeg noen gang kan drømme om. Og del gjerne innlegget mitt på sosiale medier.

Sliter du med selvmordstanker er tlf 116 123 en veldig god plass å ringe.

Nå håper jeg at jeg klarer å ha fokus på julen som snart kommer. Og så håper jeg at så mange som mulig vil kjøpe juledekorasjonene som datteren min og jeg lager slik at vi kan tjene oss noen penger til julegaver, julemat og alt annet som hører julen til. På denne siden kan du lese mer om det, og se det vi har laget så langt. Og etterhvert som vi lager flere dekorasjoner vil vi ligge ut flere bilder. 

Og er dette første gang du leser bloggen min kan du lese mer om oss og situasjonen vår i de andre innleggene som du finner her

 

 

 

 

 

 

Derfor vurderte jeg selvmord

I dag er verdensdagen for forebygging av selvmord, og de aller fleste har sikkert sett noe om dette på tv, eller hørt noe om det på radio. Og jeg synes det er utrolig flott at kjendiser, politikere og andre viser interesse for dette, for selvmord er et veldig tabubelagt tema, men et tema man egentlig bør snakke om. Men noe av det jeg savner oppe i alt dette oppstyret blant kjendiser og politikere er diskusjonen for hvorfor noen velger å ta sitt eget liv. Det er stort sett mennesker i en veldig vanskelig situasjon der alt ser håpløst ut som velger å ta selvmord, men hvorfor mener de at alt ser håpløst ut? Alle som vurderer eller velger å ta selvmord har selvfølgelig sine helt egne personlige grunner. Men for mange er økonomi en av grunnene til at man vurderer og kanskje til slutt velger å ta selvmord. Når man i lengre tid verken har råd til mat eller noe annet så føler man seg veldig lite verdt. Og når man gang på gang må utsette husleie, oppleve å få strømmen stengt, eller kanskje til og med oppleve å få varsel om utkastelse fra leiligheten man leier så føler man totalt verdiløs. Og hvordan vet jeg dette? Fordi jeg har vært der. Jeg har mange ganger vurdert å gi opp. Jeg har mange ganger vurdert å bare avslutte livet mitt. For jeg var jo ikke verdt noe, og verden ville blitt en bedre plass for alle andre hvis jeg tok mitt eget liv. Det var ihvertfall slik jeg følte det. 

Jeg er ikke suicudal lenger. Jeg tenker ikke lenger på å avslutte livet mitt. Men jeg føler meg ikke verdt så veldig mye. Jeg vet at datteren min trenger meg, men ellers tror jeg ikke livet mitt er så mye verdt. jeg tilfører jo ikke samfunnet noe som helst godt. På grunn av mine helseproblemer er jeg jo bare en utgift for Norge resten av livet. Og innimellom tenker jeg at datteren min ville fått det bedre uten meg. Men jeg har lovet meg selv å gjøre alt jeg kan for å gi datteren min et så godt liv som mulig. 

Jeg vet og at andre som sliter økonomisk uten å se en ende på de økonomiske problemene har tenkt i samme bane som meg. For det å ikke ha råd til å leve, men bare eksistere er ikke noe liv. Man føler seg veldig lite verdt. Man føler seg ikke som en del av samfunnet. Man blir rett og slett bare sliten og lei og gir opp. Og dette er nok et problem som vil øke etterhvert som forskjellene mellom fattig og rik blir stadig større i Norge. Og nå sies det at over 100.000 barn vokser opp i fattigdom i Norge. Det eneste håpet er at politikerne våre tar tak i problemet og gjør noe med fattigdom her i Norge. For Norge har faktisk nok penger til at ingen barn trenger å vokse opp i fattigdom. 

Jeg håper vi alle kan tenke på dette problemet med selvmord og fattigdom mer enn 1 dag i året. Dette burde vært noe alle tenkte på hver eneste dag.

Til tross for at jeg ikke ser positivt på fremtiden min prøver jeg ihvertfall å endre situasjonen vår litt. Det kan du lese mer om her.

Håper du tar deg tid til å lese de andre innleggene mine som du finner her; http://enalenepappa.blogg.no

 

ÅRETS FØRSTE OG BESTE JULETILBUD

Da var den store dagen kommet. Eller egentlig er det jo en helt vanlig søndag med skikkelig høstvær ute. Men hos oss har dagen vært litt spesiell. Vi har laget julepynt og kost oss. Eller rettere sagt så har datteren min laget julepynt. Jeg har bare gjort alle de kjedelige tingene som å skjære til, vaske og lime. Resten er stort sett gjort av datteren min.

Så nå ligger jeg ut bilder av de dekorasjonene vi har laget nå i helgen. Mesteparten av det som er i dekorasjonene er ting vi hadde fra før. Konglene er plukket og sprayet med gull og sølvspray, hjertene har min datter laget i trolldeig og sprayet med gull og sølvspray. Så her har du juledekorasjoner som er laget med kjærlighet. Ikke en dekorasjon er lik, og datteren min er stolt over hver eneste lille detalj.

I morgen skal jeg undersøke priser på noen av tingene vi har brukt. Så da vil jeg oppdatere dette innlegget med informasjon om hva hver dekorasjon koster å produsere. Men er du interessert i å kjøpe er det bare å kontakte meg. Har laget en egen mail adresse for bestillinger slik at jeg har system. Og jeg har allerede bobleplast, papir og papp. Så alt blir skikkelig pakket før det sendes. 

Og husk at vi trenger litt tid på å kjøpe inn deler til dekorasjonene, så bestill helst så fort som mulig. Noen vil og si at man kan lage de samme dekorasjonene selv hjemme til en lav pris. Men husk da at dette går til en god sak. Dette er vår måte å redde julen på (og forhåpentligvis og komme litt ajour med regninger og kanskje få oss en liten økonomisk buffer). Dette gjør vi isteden for å bare be om hjelp på finn.no og her på bloggen. Vi prøver heller å tjene pengene.

 

 

 

1.

Krukke med led-lys, tre, kongler, snø og engel

 

 

2.

Glass med led-lys, julegave, snø og reinsdyr

 

 

3.

Glasskrukke med trelokk, julegave, snø, reinsdyr og håndlaget hjerte 

 

 

 

4.

Krukke med led-lys, julekuler og kunstig busk

 

 

5.

Krukke med led-lys, Gull, sølv og naturell kongler, kunstig sopp og gullfarget isoporkule

 

 

6.

Lykt med led-lys

 

 

7.

Lykt med led-lys

 

 

8.

Gjennomsiktig boks med trelokk, tre, julegaver, snø og nisse

 

 

9.

Glasskrukke med trelokk, julegave, snø, reinsdyr og håndlaget sølvhjerte

 

 

10.

Vinglass lysestake med juledekorasjon i bunn

 

 

11.

Vinglass lysestake med juledekorasjon i bunn

 

12.

Vinglass lysestake med juledekorasjon i bunn

 

 

13.

Vinglass lysestake med juledekorasjon i bunn

 

 

14.

Vinglass lysestake med juledekorasjon i bunn

 

 

15.

Vinglass lysestake med juledekorasjon i bunn

 

 

Dette er bare noen av dekorasjonene vi kan lage. Jeg vil oppdatere når vi ligger ut nye dekorasjoner. Håper mange vil bestille og redde julen for oss. Og bestill helst så tidlig som mulig slik at vi får tid til å kjøpe inn, lage og sende.

Bestillinger sendes til [email protected]

Andre henvendelser sendes til [email protected]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Litt om bil, jul og helse

Først av alt vil jeg bare si at jeg nå har delene som trengs for å få godkjent bilen. Så i løpet av neste uke vil den bli eu-godkjent. Jeg er evig takknemlig for det. Tusen takk. 

Og før jeg kommer med dagens spørsmål om hjelp har jeg lyst å fortelle litt om planene våre for salg av juledekorasjoner. Og selv om mange synes det er tidlig så trenger datteren min og jeg litt tid på oss. Og la meg minne dere om at om 1- 2 uker vil de første partiene med kakemenn og julebrus komme i salg i butikkene. Og veldig mange bedrifter har allerede bestilt julebord. Så vi er faktisk ikke så tidlig ute. Det er jo bare 107 dager til julaften. Det vi har begynt å gjøre, og vil gjøre ferdig i løpet av et par dager er å lage noen forskjellige dekorasjoner. Noen enkle og noen litt mer avanserte. Og vi har brukt ting vi har fra før. Men jeg har og sjekket hva de forskjellige tingene vi bruker koster å kjøpe i butikken. Men jeg har dessverre ikke råd til å kjøpe inn mange ting og lage dekorasjoner før jeg er sikker på at vi får solgt dem. Så derfor håper jeg på tidlige forhåndsbestillinger. Så hvis du er interessert i å kjøpe en eller flere dekorasjoner så send meg en mail om det så fort som mulig når jeg ligger ut innlegget med bilder. Og jeg håper dere deler det innlegget på sosiale medier. Husk at dette er noe vi gjør i stedet for å bare be om hjelp til jul. Vi prøver i stedet å tjene penger til å få en fin jul. Og det blir ikke noe problem å sende. Jeg har vært på butikker og sikret meg papp og en stor rull med bobleplast. Så alt som sendes blir pakket skikkelig. Pris på de forskjellige dekorasjonene er jeg usikker på. Er veldig vanskelig å vite hva folk er villig til å betale. Så jeg kommer bare til å skrive hva det omtrent koster i “deler” og hvor lang tid det har tatt å lage dekorasjonen. Så får dere selv bestemme hvor mye dere vil betale for hver dekorasjon så lenge det ikke er mindre enn kostnadene for å lage dem. Og jeg er veldig stolt av datteren min som virkelig legger både hjerte og sjel i å lage disse tingene. I tillegg vurderer vi å lage brente mandler og selge glass med det. Faktisk min datters forslag. Så hvis noen vil kjøpe brente mandler på glass med personlig hilsen fra min datter er det bare å sende inn en bestilling. Og her trenger jeg tips på hvor mye jeg kan ta betalt for et glass med brente mandler.

Så vil jeg enda en gang be om hjelp. Og alle dere som nå river dere i håret og tror jeg skal be om økonomisk hjelp, dere kan lene dere tilbake og slappe av. Saken er at jeg i dag var hos legen min. Først fikk jeg beskjed om å ligge om kostholdet litt og spise mer næringsrik mat. Fikk og resept på noen vitaminer jeg burde ta på grunn av jeg hadde mangel på diverse vitaminer. Men prisene på slik medisin her i Norge er jo helt sykt. Og akkurat dette med kostholdet er heller ikke lett å gjøre noe med. Jeg spiser den maten jeg kan spise. Det er mye viktigere at datteren min får i seg det hun trenger. Så spiser jeg restene. Og det får duge.. Men nok om det. Deretter mente legen at jeg burde begynne å trene. Spesielt overkroppen på grunn av problemer med rygg og nakke. Han mente selv at det aller beste for meg ville vært medlemskap på treningssenter, og noen timer med en personlig trener slik at jeg kan gjøre alle øvelsene riktig. Men jeg har ikke en gang råd til et næringsrikt kosthold, så da er jeg ikke i nærheten av å ha råd til medlemskap på treningssenter,  og enda fjernere er en personlig trener. Så hva ber jeg om hjelp til? Selvfølgelig ville jeg blitt utrolig glad om jeg ble kontaktet av en personlig trener som og lot meg trene gratis på treningssenter med noen timer hos han/hun. Men det skjer nok ikke. Så det jeg håper er at noen kan hjelpe meg med øvelser jeg kan gjøre hjemme. Så kan du eller kjenner du noen som kan noe om trening håper jeg du/dere tar kontakt for å gi meg noen råd og tips. For jeg har jo lyst å komme i litt bedre fysisk form slik at jeg kan være en så god far som mulig for datteren min i mange år fremover. 

Håper du tar deg tid til å lese de andre innleggene mine

 

 

 

Pedofil?!?!?!?!

Er jeg pedofil bare fordi jeg er alenefar? Finnes det virkelig personer der ute som leser bloggen min og dermed mener jeg er pedofil? Jeg trodde at vi her i Norge var kommet litt lenger enn det. Jeg mener selv at jeg er en like god forsørger som en alenemor. Men som dere kan lese i kommentaren under mitt forrige innlegg så er det visst noen som mener at siden jeg er mann og aleneforelder så er jeg pedofil. 

For meg er det motbydelig å tenke på at voksne i det hele tatt tenker i de baner når det gjelder barn. Jeg klarer ikke en gang å forestille meg hvordan voksne kan tenke på barn og sex i samme tanke. Og hvis jeg noen gang får vite at noen tenker i de baner om min datter tør jeg ikke tenke på hva jeg kommer til å gjøre. Det vil være et så langt steg over alle grenser at jeg helt sikkert kommer til å gjøre noe jeg ikke burde gjort mot den personen. 

Jeg forstår at mange er uenig i måten jeg ber om hjelp på, men å mene at jeg er pedofil er bare motbydelig. Det burde vært ulovlig og straffbart å slenge slike ord løst rundt seg. Når man kaller andre pedofile helt uten grunn er man ikke stort bedre enn pedofile. Tenk hvor alvorlige konsekvenser slike rykter kan få for en uskyldig person 

 

 

 

Nå trenger jeg hjelp

Nå trenger jeg litt hjelp fra dere som leser her (Men ikke slik hjelp mange tror :)). Men først vil jeg fortelle litt om hvor vanskelig det til tider kan være å leve på minstesats uføretrygd og ha gjeld samtidig. For som jeg har fortalt tidligere så jobber jeg for tiden med namsmannen og jurist for å få gjeldsordning. Grunnen til at det er jurist inni bildet er at noe av gjelden som står på meg ikke er min. Dette gjør det vanskelig å få innvilget gjeldsordning. Derfor må det fremskaffes noen dokumenter for å få løst dette. Men vi jobber med det, og regner med en løsning på dette snart. For selv om en gjeldsordning ikke gir oss mer penger utbetalt så vil det uansett ha en positiv innvirkning på fremtiden til datteren min. Og kanskje jeg får litt mer sjelero når jeg ikke har gjeld hengende over meg. Men mens jeg nå jobber med namsmannen angående gjeldsordning så klarer en annen avdeling hos namsmannen å sende pålegg om utleggstrekk i uføretrygden min til NAV. Ligger ved bilde fra NAV siden min. Dette trekket skal selvfølgelig stanses, men siden det kommer rett før NAV skal beregne utbetalingen for september må jeg sikkert leve med trekket som er på 1900 kroner nå i september. For det er ingenting som heter rask saksbehandling hos verken namsmann eller NAV. Vi skal helt sikkert klare oss til neste utbetaling,  men som dere forstår er dette unødvendig og frustrerende når namsmannen er veldig klar over vår økonomiske situasjon. Men slik er det å ha gjeld man ikke klarer å betjene. 

 

Så til det jeg trenger hjelp til. For som jeg har skrevet om tidligere skal datteren min og jeg lage julepynt og juledekorasjoner som vi ønsker å selge for å tjene penger til jul. Istedet for å bare ligge ut en annonse på finn.no der vi ber om hjelp ønsker vi å tjene pengene. Noe som vil gi oss en bedre følelse. Men selv om vi bruker ting vi finner i naturen som kongler, mose og slike ting trenger vi og å kjøpe noen ting. Og datteren min har funnet en del forskjellige ting hun ønsker vi skal lage. Og da trenger vi å få kjøpt dette så billig som mulig. Så hjelpen vi spør om er tips om hvor vi kan få kjøpt de forskjellige tingene i listen under så billig som mulig. 

– Hvite kubbelys

– Isoporkuler (store)

– Filt

– Piperensere

– Limpistol som er lett å bruke for datteren min 

– Rognebær i plast

Håper noen vet hvor jeg får kjøpt disse tingene til en ok pris. Dette er selvfølgelig ikke alt vi skal bruke for å lage julepynt, men de andre tingene tror og håper jeg vi har kontroll på. Og så håper jeg at så mange som mulig vil kjøpe julepynt av oss. Datteren min gleder seg utrolig mye. Og kanskje kan dette gjøre at vi får en fin jul, i tillegg til at  vi kanskje kan komme litt ajour med regninger og annet. Send meg gjerne en mail på [email protected] hvis du har tips om tingene i listen. Eller andre tips angående julepynt/dekorasjoner. Og hvis noen ønsker å kjøpe julebakst ønsker vi og å lage det hvis interessen er der. Håper på mange tilbakemeldinger. 

 

 

Snart på tide å pynte til jul?

Egentlig skulle jeg skrive dette innlegget i går, men sovnet med telefonen i hånden. For jeg har vært sliten den siste tiden. Negative og usaklige meldinger er noe jeg forsåvidt har blitt vant til. Men den siste tiden ble det såpass mye at det gikk utover humøret mitt. Og når datteren min kom til meg på fredag og spurte om jeg kunne slutte å være så sur og grinete forstod jeg at det gikk utover henne. Så jeg bestemte meg for å bruke all energi på datteren min hele helgen. Så fikk blogg være blogg. Datteren min er mye viktigere enn alt annet. Og jeg må innrømme at det har vært en fin helg. Men nå er jeg tilbake. Og stort sett så liker jeg å skrive her. Men istedet for å be om hjelp så skal jeg fremover prøve å fortelle litt om hverdagene våre. Og selvfølgelig drive litt “reklame” for juledekorasjonene datteren min og jeg skal lage og prøve å selge før jul. For det vil jo føles mye bedre å lage og selge noe for å tjene penger til en julefeiring for datteren min og meg enn å bare ha en annonse på finn.no. 

Så jeg håper du fortsetter å lese bloggen min

Og har du ikke lest de andre innleggene mine finner du de her http://enalenepappa.blogg.no