En eksklusiv mulighet til jul

Mens jeg lå på sykehuset og ble operert, pluss litt når jeg ikke har følt meg bra, har datteren min vært hjemme hos en veninne og hennes familie. Og der lærte datteren min å lage noen helt utrolig fine julekuler. Og i går fikk jeg se de for første gang. Selve kulen er av ekte glass og har en åpning i front. Og så blir dekorasjonen inni limt fast. Hun har brukt lang tid på  å lage de 3 som er avbildet. Og kulene og dekorasjonene inni koster ca 80 kroner tilsammen pr stk. Hun har nå lyst å kjøpe kuler og dekorasjoner til å lage 12 slike julekuler til. Så hvis noen er interessert i å kjøpe 1 eller 2 (eller flere) av disse kulene er det bare å sende en bestilling så fort som mulig. Kuler og det hun bruker til å lage dekorasjonene inni må bestilles, så det tar gjerne 3 – 4 uker før de er klar til å sendes. Så en mer eksklusiv håndlaget julekule er vanskelig å finne. Og med et begrenset antall blir de enda mer eksklusive. Ved sending blir kulene pakket godt inn i bobleplast og pappeske. Selve glasskulen er ca 8 – 9 cm fra topp til bunn, og er flat på undersiden slik at de og kan brukes som dekorasjon på bord. Litt vanskelig å sitte pris siden man får kjøpt veldig billige julekuler i plast på IKEA,  Rusta og slike butikker. Men husk at disse er i ekte glass og håndlaget. Og koster ca 80 kroner i bare deler. Så tenkte at 150 – 200 kroner pr julekule er en ok pris

Ønsker du å bestille så send en mail til [email protected] 

Håper å få solgt nok slike julekuler slik at vi får kommet oss litt ajour med regninger og litt andre utlegg (må blant annet skifte vindusviskere og lyspærer på bilen). 

Og husk at vi og fremdeles tar i mot bestillinger på juledekorasjoner. Hvor mange vi klarer å lage er veldig avhengig av formen min som er litt varierende. Men vi har ihvertfall de som allerede er laget som vi håper å få solgt for å få tjent oss noen kroner til jul. Og lurer du på hvorfor vi trenger å tjene oss noen kroner til jul anbefaler jeg å lese de andre innleggene i bloggen som du finner her 

 

 

 

 

Foreldre har et ansvar…..

Selv om mange av mailene og meldingene jeg mottar er usakelig “drittslenging” mottar jeg og negative eller kritiske mail som samtidig er saklig. Og det sitter jeg pris på. For det er lov å være uenig og ikke like eller forstå det jeg gjør. Men jeg håper at selv om man er uenig i måten jeg ber om hjelp på, at de som uenig og kan forsøke å forstå,  eller ihvertfall akseptere at for meg er dette siste utvei. 

Det er mange barn i Norge som vokser opp i fattigdom. Og jeg vet at noen har det nok enda verre enn datteren min. Men jeg kan ikke gjøre noe for alle disse barna. Jeg kan kun ta ansvar for datteren min. Og når alle andre utveier er forsøkt, så ble denne bloggen siste utvei. Og jeg sier ikke at verken datteren min og jeg ville dødd av sult hvis vi ikke fikk noe hjelp. Vi ville garantert levd i beste velgående. Men med de pengene jeg mottar i uføretrygd hver måned så går mesteparten til husleie, strøm og andre utgifter. Og det som da er igjen til mat og andre nødvendige ting er ikke nok. Så dermed blir det innimellom slik at jeg må la være å spise slik at datteren min får spist seg mett. Og det finnes heller ikke penger til noe annet. Og barn i Norge fortjener mer enn å bare eksistere. De trenger å delta på sosiale aktiviteter og andre ting. De trenger å føle seg som andre barn og en del av samfunnet. Og stort sett alt koster penger. Så jeg skriver denne bloggen i et forsøk på å gjøre livet til datteren min litt bedre. Jeg vil at hun skal kunne glede seg litt i livet. Og hadde jeg kunnet skulle jeg hjulpet alle andre barn i Norge som vokser opp i fattigdom og. Men dessverre kan jeg kun gjøre det jeg kan for datteren min. Men når datteren min har klær som er for små, så gir jeg det videre til andre som trenger det. Så jeg prøver ihvertfall å hjelpe litt. Og så er det alltid noen som minner meg på barna i Afrika og Syria. Og sier at jeg ikke skal klage siden barna der har det mye verre enn datteren min. Og jeg er helt enig. Men det hjelper ingen barn i Afrika eller Syria at min datter sitter i Norge og ikke har et godt liv. Ingen barn Afrika, Syria eller andre plasser får det bedre av at datteren min vokser opp med mye mindre enn de fleste andre barn i Norge har. Og det er vi foreldre som er ansvarlig for at barna våres har det bra.

Så bloggen min skriver jeg helt og holdent i et forsøk på å gi datteren min en bedre oppvekst enn det jeg klarer med bare min uføretrygd. Og jeg vet at det er en del som fremdeles ikke tror at det er barn i Norge som vokser opp i fattigdom. Men det er bare til å lese avisene, lese på nettet eller se på nyheter på TV. Det er alt for mange som lever under fattigdomsgrensen i verdens rikeste land. Og vi er blant dem. Men jeg har valgt å prøve å gjøre situasjonen litt bedre for datteren min. Så får noen synes det er feil, og kalle det tigging eller snylting. Men som jeg har skrevet mange ganger før, så kan jeg dokumentere at det jeg skriver er ekte og reelt.

Og så får vi håpe at forskjellene i Norge snart blir mindre istedenfor slik som nå når forskjellene mellom fattig og rik bare blir større og større. Bare som et lite eksempel så har skoletannlegen til datteren min sagt at hun absolutt bør ha tannregulering. Ikke på grunn av det kosmetiske, men på grunn av for liten plass til de nye tennene. Men sosialkontoret er bare villig til å dekke noe av kostnadene. Og etter en samtale med reguleringstannlegen fant vi ut at etter at det offentlige/helfo har dekket så mye som de kan, og sosialkontoret dekker så mye som de er villig til blir jeg likevel sittende igjen med et beløp på omtrent kroner 15.000 som jeg eventuelt må betale selv. Nevner enda en gang at dette er et eksempel, og ikke noe jeg ber om hjelp til siden vi har satt dette på pause på grunn av at vi ikke har råd nå. Men som eksempel fungerer det bra. For barn som vokser opp med foreldre som har ok økonomi er ikke tannregulering et stort problem. For meg er det helt umulig. Jeg har enda ikke klart å betale fakturaen for forundersøkelse til tannregulering. Så jeg håper at datteren min og alle andre barn av foreldre med dårlig økonomi skal få like muligheter som barn som vokser opp med bedre økonomi. 

Har du ikke lest de andre innleggene mine finner du de her

 

 

Slik løste jeg problemene

Først av alt må jeg fortelle at jeg er rørt over de hyggelige meldingene og mailene jeg har fått. Det har vært en litt vanskelig tid med å få kreftdiagnosen, operasjonen og så purringen fra huseier. Og jeg har felt en del tårer. I tillegg sliter jeg litt med psyken akkurat nå etter operasjonen. Men det er ifølge legen min helt normalt. Jeg har tross alt fjernet en viktig del av meg som legen sier så fint. Men det skal nok gå bra. 

Men så vil jeg og berolige alle som ble bekymret når jeg fikk purringen på utestående gammel husleie. Først av alt så er ikke dette noe sosialkontoret vil hjelpe meg med da de som sagt ikke dekker gammel gjeld. Men jeg forsøkte likevel. Men jeg har ordnet slik at det ikke blir noen oppsigelse av leieforholdet. Noen vil sikkert synes at det ikke er en god løsning, men for meg er det viktigste at vi ikke må flytte igjen. Datteren min trenger stabilitet. Og et trygt hjem er det viktigste. Derfor brukte jeg hele uføretrygden min som kom på konto i dag. Jeg betalte husleien som forfalt nå, og resten av pengene som skulle gått til strømregning, forsikring, påfylling av kontantkort,  bensin og mat brukte jeg til å betale mesteparten av det jeg skyldte av gammel husleie. Jeg gikk 500 kroner i minus, men det betaler jeg når barnetrygden kommer i slutten av måneden. Så kontoen min står nå i kr 0,00 samme dag som jeg fikk inn penger som skal holde 1 måned. Men samtidig sørger jeg ihvertfall for at vi beholder hjemmet vårt. Og så får jeg og litt dårligere økonomi i november siden jeg da må betale dobbel strømregning og dobbel forsikring. Men det skal nok gå. Og jeg løste det uten å be om hjelp. Nå er en stor byrde fjernet fra skuldrene mine.

Så kan jeg heller be om hjelp på en litt annen måte. For den kommende måneden kommer til å bli utrolig vanskelig økonomisk. Så hvis noen ønsker å sende noen suppeposer eller noe annen mat som kan sendes i posten, et gavekort på dagligvarebutikk eller kanskje en 50-lapp til kontonummer 9522.06.25762, så ta gjerne kontakt. Dessverre kan jeg heller ikke besøke slumstasjonen til Frelsesarmeen siden jeg ikke har mye bensin på bilen. Jeg skal en gang i uken framover treffe en psykolog på grunn av operasjonen jeg har hatt, så jeg må prioritere å bruke det jeg har av bensin på det. Noen synes sikkert jeg er en pingle og ynkelig som må snakke med psykolog om det. Men for meg er det viktig å kunne fungere skikkelig og ha psyke nok til å være en god far for datteren min. Så får andre mene hva de vil om meg.

Ta gjerne kontakt hvis du på en eller annen måte kan hjelpe med litt mat eller på annen måte.

Og til dere som helt sikkert har lyst å slenge rundt dere med idiotiske kommentarer. Jeg ber ikke om annet enn noe suppeposer eller annen tørrmat. Så finn heller en annen plass å slenge ut negativiteten deres. Det er helt greit å være uenig i måten jeg løser ting på, men usaklig drittslenging er unødvendig. Jeg har det kjipt nok allerede. 

Jeg vil være litt mindre tilgjengelig på nettet framover siden jeg vil spare det jeg har igjen av mobildata så lenge som mulig. Men sjekker mail og meldinger så ofte som mulig. Så er mulig å treffe meg på [email protected]

Og del gjerne innleggene mine på sosiale medier slik at flere leser dem.

Er det første gang du leser bloggen min forstår du garantert mer av hva jeg skriver om hvis du og leser de tidligere innleggene mine som du finner her

Ligger ved bilde av mobilbanken min slik den nå ser ut hvis noen tviler på at den er tom

 

 

Barnevernet ville ikke undersøke bekymringsmelding

I går fortalte jeg om brevet jeg fikk fra huseier som var en purring på 2 beløp der jeg har innbetalt bare deler av husleien. Men jeg skrev og veldig tydelig at jeg ikke la ut det innlegget for å be om hjelp. Jeg skal på en eller annen måte få ordnet opp i det slik at vi ikke blir kastet ut. Jeg må jo være optimistisk.  

Så i dag reiste jeg til sosialkontoret for å høre om hva de kunne hjelpe med. Jeg er jo ikke så positiv til sosialkontoret siden de tidligere har sendt bekymringsmelding til barnevernet. Så jeg ønsker å ha så lite med dem å gjøre. Og som forventet gikk jeg beskjed om at sosialkontoret ikke kan dekke gammel gjeld. Og deler av ubetalt husleie tilbake i tid er visst å regne som gammel gjeld. Dette visste jeg egentlig, men må jo prøve alt. Men dette innlegget skulle ikke handle om det. For mens jeg var på sosialkontoret ringte telefonen min. Og når jeg svarte fortalte en hyggelig dame i andre enden at det var fra barnevernet. Jeg ble litt satt ut siden dette var før jeg hadde kommet inn til saksbehandler på sosialkontoret. Så det kunne jo ikke være de som hadde ringt. Damen fra barnevernet fortalte meg at de hadde fått inn en bekymringsmelding om at jeg ville bli kastet ut av leiligheten om 2 uker på grunn av ubetalt husleie. I tillegg hadde det blitt fortalt at jeg forrige uke plasserte datteren min hos andre fordi jeg reiste bort. Det er ikke ofte jeg ler. For jeg har ikke så mye å le av, men akkurat da lo jeg. Jeg forstod jo at en eller annen som leser bloggen hadde levert den bekymringsmeldingen.

Så etter jeg var ferdig på sosialkontoret reiste jeg til barnevernet. Jeg ville jo vite litt mer om denne bekymringsmeldingen, og få forklare meg. Og jeg fikk med en gang beskjed om at barnevernet ikke ville følge opp denne saken. De kjenner meg fra før og vet om situasjonen min. Og de ble faktisk mer sint på personen som sendte inn den falske bekymringsmeldingen. For jeg har ikke fått oppsigelse på leiligheten. Ihvertfall ikke enda. Og jeg reiste ikke bort forrige uke. Jeg ble behandlet for kreft. Og melderen har heller ikke bedt om å være anonym. Så jeg har fått navnet hennes. Jeg vurderer faktisk en anmeldelse for å sende falsk bekymringsmelding. Så nå er jeg hjemme og er glad jeg slipper en undersøkelsesak fra barnevernet. Men er og litt trist for at noen virkelig prøver å ødelegge for meg. Jeg har ikke gjort noen noe vondt.

Og jeg jobber videre med å få betalt det jeg skylder av gammel husleie. Jeg skal på en eller annen måte klare dette.

Og til deg som sendte inn den falske bekymringsmeldingen. Jeg skal ikke anmelde saken hvis jeg får en unnskyldning, samt en forklaring på hvorfor du gjorde det.

Les gjerne de tidligere innleggene mine som du finner her

 

 

Kom hjem og fikk et slag i trynet

Endelig hjemme igjen. Heldigvis var det ikke så alvorlig. En infeksjon i operasjonssåret, noe som visst er veldig vanlig. Så nå har jeg fått antibiotika og pleie på sykehuset. Man kan gjerne klage på sykehuskøer og andre negative ting med helsevesenet vårt, men de fortjener veldig mye skryt og. Både leger og sykepleiere gjør en god innsats for at man skal føle seg ivaretatt. 

Dessverre var det ingen stor glede å komme hjem. I postkassen lå det et brev som ødela humøret mitt. Men først av alt må jeg få si at dette ikke er et innlegg der jeg ber om hjelp. Jeg ligger ut dette for å vise at jeg gjør alt jeg kan for å holde hode over vannet økonomisk, men noen ganger så gjør jeg ting som var nødvendig der og da, faktisk den eneste løsningen. Men så slår det tilbake med en skikkelig knyttneve midt i trynet.  For i oktober i fjor hadde jeg noen andre regninger som var forfalt, og måtte betales. Jeg spurte da huseier om jeg kunne betale litt mindre husleie den måneden. Og det fikk jeg. Og det samme gjorde jeg i mars i år. Dessverre hadde jeg da glemt at jeg hadde gjort det samme i oktober. Og huseier sa ingenting om det. Det har faktisk ikke blitt nevnt i det hele tatt før jeg i dag fikk dette lite hyggelige brevet. 

Ringte og forklarte situasjonen med at jeg er syk og spurte om en liten utsettelse, men det var ikke mulig. Så slik er altså livet mitt akkurat nå. Men alt er vel mulig å løse på en eller annen måte.

Når det gjelder kreften er nyhetene mye bedre. Det er ikke funnet tegn til spredning. Så foreløpig skal jeg bare til hyppige kontroller. Og kontroller av helsen min er jo bare positivt. Så i dag er en dag med både gode og mindre gode beskjeder.

Nå skal jeg slappe av før jeg svarer på mail jeg ikke har hatt tid å svare på før 

Les gjerne de andre innleggene mine på http://enalenepappa.blogg.no

Og vil du kontakte meg kan det gjøres på [email protected]

 

Legen beordret meg tilbake til sykehuset

Bare en liten oppdatering fra meg på en regntung søndag. I natt våknet jeg av smerter. Og de tiltok utover dagen. Og etterhvert begynte jeg å blø også. Så etter konsultasjon med sykehuset via telefon er jeg nå veldig snart på vei tilbake til sykehuset. Legen jeg snakket med regner med jeg har infeksjon i operasjonssåret. Det var ihvertfall det han regnet med. Datteren min får heldigvis overnatte hos venninnen for jeg fikk beskjed om at jeg må bli på sykehuset ihvertfall til i morgen. Men selv om legen så jeg måtte komme på sykehuset må jeg kjøre selv. Fikk verken sykebil eller rekvisisjon for taxi. Så det måtte bli buss eller kjøre selv. Og det går ikke flere busser herfra i dag, og dermed må jeg kjøre selv. Og betale svindyr parkering på sykehuset. Det er skammelig at parkering skal være så dyrt på sykehuset for pasienter. Spesielt for oss med såpass alvorlige diagnoser som kreft. Og ikke får man dekket det heller. Får bare dekket kilometergodtgjørelse. Men må man på sykehuset så må man reise dit. 

Del gjerne innlegget mitt hvis du vil. Har dessverre ikke flere shout igjen. 

Håper dere har en bedre søndag enn meg

Har du ikke lest de andre innleggene mine finner du de her

 

 

 

Jeg ble misbrukt

Jeg har de siste dagene fått en del meldinger med spørsmål om hvordan det går med meg etter operasjonen. Det er utrolig hyggelig at noen bryr seg. Og det går faktisk greit med meg. Bedre enn forventet. Selvfølgelig sliter jeg med diverse både psykisk og fysisk, men jeg tar tiden til hjelp og håper på gode nyheter neste uke. 

Men jeg har og fått 2 henvendelser på hvorfor jeg ikke kan ligge ut dokumentasjon på situasjonen vår og legeerklæring på bloggen. Det ønsker jeg ikke å gjøre. Jeg ønsker ikke å blottlegge meg for hele landet. Men hvis noen ønsker denne dokumentasjonen er det bare å kontakte meg. Og så lenge jeg vet at personen er den han eller hun utgir seg for å være, og at personen har ærlige hensikter har jeg ingen problemer med å vise dokumentasjon. Jeg tviler på at mange ønsker å ligge ut dokumentasjon og spesielt legeerklæring helt åpent på nettet. 

I går fikk jeg og en melding om at bloggen min ble nevnt i sammenheng med et facebook-innlegg som er oppdiktet for å skape hat og rasisme. Jeg ønsker ikke å bli misbrukt i slike sammenheng. Hadde det som er skrevet i innlegget stemt er jeg helt enig at noe hadde vært veldig feil, og at noen burde gjøre noe. Men nå er det bevist at innlegget ikke er ekte. Måten bloggen min ble nevnt i sammenheng til innlegget var forsåvidt positivt. Jeg har selv ikke sett dette, men det ble gjengitt til meg på denne måten sammen med link til bloggen min og bilde av det falske innlegget (bilde under teksten);

“Mens våre nye landsmenn/berikelsen får i overflod lever denne faren og datteren på sultegrensen http://enalenepappa.blogg.no” 

Jeg vet ikke om teksten der bloggen min er nevnt er 100% ordrett gjengitt siden jeg ikke har sett innlegget da det ble publisert på en lukket gruppe, men i hvertfall slik jeg fikk den gjengitt. Og jeg ønsker ikke å bli koblet til slike innlegg. Og enda verre er det når innlegget ikke har noe rot i virkeligheten, noe mange nettaviser har skrevet om, blant annet her

Ønsker dere alle en fin helg

Og er det første gang du leser bloggen min kan du jo bruke denne grå høstdagen til å lese de andre innleggene mine som du finner her http://enalenepappa.blogg.no

Og vil du kontakte meg kan det gjøres på [email protected]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Forlater sykehuset som litt mindre mann

Da sitter jeg her og venter. Operasjonen i går gikk veldig bra. Absolutt ingen god følelse, men den psykiske smerten av å ha fjernet en testikkel er nok verre enn den fysiske smerten. Jeg har jo mistet en del av det som gjør meg til mann. Men med tålmodighet skal nok det gå helt fint. Så etter operasjonen i går var jeg veldig positiv. Spesielt siden legen nærmest lovet at jeg skulle få reise hjem i dag. Og jeg får reise hjem i dag. For på legekontrollen i dag så alt bra ut så langt. Men det var og det eneste positive. For legen kunne ikke love at jeg ikke trenger mer behandling. Neste uke skal jeg forhåpentligvis få beskjed om at operasjonen var tilstrekkelig behandling. Men jeg tør ikke være for positiv. Får heller bare være tålmodig. 

Mens jeg pakket kom en sykepleier med noen papirer pluss noen resepter. Og så satt hun seg ned og fortalte viktigheten av et sunt kosthold fremover. Jeg kunne selvfølgelig beklage meg til henne om den økonomiske situasjonen min siden det ikke er sykehuset sitt problem, men hvordan skal jeg ha et sunt kosthold når jeg ikke har råd til å spise meg mett engang? Og hvordan skal jeg kunne hente ut resepter når jeg ikke har råd til det? For selv om jeg spurte fint kunne ikke alle medisinene jeg skal ha skrives ut på blå resept. 

Jeg er helt enig med lege og sykepleier at et sunt kosthold er veldig viktig, og spesielt når man er syk. Men det er datteren min som er viktigst for meg. Og hun skal ikke lide fordi jeg trenger et sunt kosthold. Hun skal ikke gå sulten på grunn av det. Hun skal få spise seg mett hver eneste dag. Så spiser jeg så mye vi har råd til.

Men nå får kreft være kreft. Jeg vil bare hjem til datteren min. Hjem og tilbringe resten av høstferien hennes sammen med henne. Prøve å gjøre resten av uken så fin som mulig. Og så er det jo ikke lenge til jul. Og uansett hva som skjer fremover skal jeg gjøre alt jeg kan for at hun skal få en så fin jul som mulig.

Håper du tar deg tid til å lese de andre innleggene mine som du finner her

 

 

 

 

 

 

 

En liten hilsen fra sykehussengen før operasjonen

Så ligger jeg her i sykehussengen min. Operasjonen er i morgen. I mitt forrige innlegg skrev jeg at det var siste innlegg før operasjonen. Men nå skal jeg bare ligge her resten av dagen og vente. Og siden jeg endelig har gratis internet kan jeg jo bruke muligheten til å skrive litt til. Å ligge på sykehus er noe av det kjedeligste som finnes. Og det blir jo heller ikke bedre av at jeg er på godt norsk dritredd for operasjonen. Alle sier det helt sikkert går bra. Og jeg tror på det. Men likevel får det meg ikke til å føle meg bedre. Likevel er det ikke noe annet jeg kan gjøre enn å ta tiden til hjelp. Og sykepleierene er veldig snill med meg. 

Jeg lover å oppdatere så fort som mulig når jeg har kommet meg hjem etter operasjonen, men kontantkortet mitt er tomt, og jeg vet ikke når jeg får fylt på. Så mulig det blir stille fra meg fram til uføretrygden kommer 19. oktober. For fram til da er jeg blakk. Men nok klaging om penger nå. For helsen er så mye viktigere. Greit nok at man kan bli syk og deprimert av å ikke ha råd til nok mat og andre viktige ting. Men operasjonen min i morgen er heldigvis gratis. Og hvis jeg trenger videre behandling er det og gratis. Og det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg kan si mye negativt om Norge, men at jeg får operasjon og eventuell annen behandling for kreften er jeg veldig glad for. 

Men siden jeg først ligger her og har mulighet til å skrive litt kan jeg jo fortelle at jeg har fått meg statsbudsjettet som ble lagt fram i dag. Og her kan jeg virkelig si mye negativt. Jeg skal ikke ta noen politiske diskusjoner, men et mer urettferdig statsbudsjett skal man lete lenge etter. Her tar de fra dem som allerede sliter økonomisk, og gir skattelette til dem som allerede har mer enn nok. Slik jeg har lest det som er lagt frem vil jeg få  omtrent 100 kroner i skattelette i måneden. Men siden andre ting vil koste mer vil jeg faktisk få over 150 kroner mindre å rutte med hver måned. Så jeg får fra å være fattig til å være enda mer fattig. Og den det går verst utover er datteren min. Mener virkelig politikerne våre at det er helt greit at datteren min bare skal fortsette å vokse opp i fattigdom? Hver eneste dag hele året er en kamp for å få nok mat på bordet hos oss. Vi må få gratis klær eller kjøpe brukte klær, vi kan så og si aldri unne oss noe ekstra godt. Og datteren min kan ikke delta på noen fritidsaktiviteter som vennene hennes deltar på. Hun har lyst å gå på turn, men det koster penger. Hun har lyst å gå på dans, men det koster penger. Er dette virkelig slik Norge skal være? Det som liksom skal være verdens beste land å bo i? Jeg blir så trist og lei meg, og samtidig sint. Jeg kan klare meg med litt mindre mat. Men at datteren min sin hverdag blir enda mer vanskelig kan jeg bare ikke godta. Dessverre er det ingenting jeg kan gjøre med det. Min lille stemme ved neste valg vil ikke endre noe som helst. Og de fleste i Norge har det så bra økonomisk at vi og andre i samme situasjon som oss blir glemt. Eller så betyr vi ikke noe. Vi leverer ikke. Vi bare eksisterer og er en byrde for samfunnet. Men datteren min har faktisk like mye rett på et godt liv som alle andre. Og hun fortjener like muligheter som barn som vokser opp med godt bemidlede foreldre. Men det får hun altså ikke fordi jeg er syk og ikke kan jobbe. Så akkurat nå får jeg tilbake den følelsen av at Norge ikke er et så bra land å bo i for alle. For Norge er et land der det er veldig vanskelig å være fattig. Ikke bare er alt dyrt her, men det er heller ikke sosialt akseptert å være fattig i Norge. 

Ble mye klaging på meg nå. Men det fikk meg til å glemme operasjonen og kreften litt. Så noe positivt kom ut av det. Nå skal jeg heller se om jeg finner noe positivt å lese. Og kanskje gå meg en tur i korridorene. Så hører dere fra meg igjen snart. Da vil jeg være like fattig og like klagende. Men litt mindre mann. Likevel skal jeg være en minst like god far og gjøre alt jeg kan for å gi datteren mi  et så godt liv som mulig 

Og så håper jeg at vi til tross for alt får en fin jul. Vi klarte det i fjor,  og håper denne julen blir minst like bra. Og vil du hjelpe er det bare å lese de andre innleggene mine som du finner her 

Tusen takk for at du leste mine mer eller mindre deprimerende tanker fra sykehussengen. Og så håper jeg dere fortsetter å lese videre når jeg ligger ut nye innlegg etter operasjon. Og jeg skal gjøre mitt for at innleggene ikke blir mer feminin selv om jeg da vil være litt mindre mann (litt galgenhumor fra sykehussengen).

 

 

 

 

Mitt siste innlegg før jeg skal bekjempe kreften

Her kommer en liten kjapp oppdatering og siste innlegg før jeg reiser på sykehuset i morgen tidlig. Så neste gang jeg skriver er jeg ihvertfall ferdig med operasjonen. Forhåpentligvis vet jeg da om jeg trenger mer behandling. Tusen takk til alle som bryr seg og tenker på oss. Dessverre er jeg tom på kontantkortet mitt veldig snart. Men kanskje jeg er i bra nok form til å skrive noe på sykehuset. På sykehuset har de gratis internet. Skal ihvertfall oppdatere dere så fort jeg har mulighet. 

Etter spørsmål i en kommentar til mitt forrige innlegg ligger jeg ved en screenshot av kontoene mine. En leser lurte der på hvor mye jeg har på konto. Kommentaren kan dere lese selv i dette innlegget

Ønsker dere alle en fin uke. Og ta vare på hverandre. Jeg føler meg litt liten og redd nå. Blir mitt livs viktigste kamp så langt i livet dette. Men jeg skal klare dette og 😊

Er det første gang du besøker bloggen min finner du de andre innleggene mine her

Del gjerne innlegget mitt i sosiale medier 

Jeg har heldigvis fått fylt bensin på bilen og tatt ut penger til parkering på sykehuset.