Årets første innlegg litt forsinket

Godt nyttår 🙂

Og først må jeg få si tusen tusen takk til dere som hjalp oss slik at vi fikk en fin jul.

Årets første innlegg ble litt forsinket. Forrige uke fikk jeg en telefon fra en jeg aldri før hadde snakket med. Hun presenterte seg og fortalte at hun var datteren til min aller beste venn i barndommen. Vi var som brødre. Klassens klovner. Dessverre er det noen år siden vi har snakket sammen siden han flyttet til Tromsø. Og når datteren hans som jeg bare hadde hørt om, men aldri hatt mulighet til å møte fortalte at bestevennen min, hennes far nettopp var dø var det som er slag i magen. Hun fortalte at han hadde hatt kreft de siste årene, men ingen behandling hjalp. Og nå klarte ikke kroppen hans mer. Jeg viste ikke at han var syk engang.  Og selv om vi ikke hadde snakket sammen på noen år føles det som om halvparten av barndommen og ungdomstiden min er dø. Alt som er igjen er de gode minnene jeg aldri mer kan dele med noen. Jeg kan aldri mer si “Husker du den gangen…..?”. Det er bare jeg som husker disse tingene nå. Den andre halvparten er borte.

På grunn av dette har jeg måtte bruke energien min på å holde masken når jeg har vært med datteren min, og sørge når jeg har vært alene. Så jeg har ikke hatt energi til å skrive. Men selv om jeg fremdeles er trist går det bedre nå. Jeg skulle selvfølgelig ønske jeg kunne vært i begravelsen hans, men når en flytur til Tromsø koster mer enn en tur/retur-reise til de fleste storbyene i Europa blir det til at jeg heller minnes bestevennen min hjemme. Egentlig ganske rart at man kommer seg langt øst i Europa mye billigere enn til en annen by i lille Norge.

På mandag fikk jeg og en gladmelding. Ihvertfall en form for gladmelding. Jeg har lenge hatt store problemer med veldig tørr hodebunn og flass. Og til tider har jeg hatt smertefulle sårskorper i hodebunnen. Så for noen måneder siden ble jeg henvist til hudlege. Og på mandag var det endelig tid for å få vite hva som feiler huden min. Jeg har jo tenkt det verste og googlet meg fram til de verste diagnosene. Så når hudlegen kan fortelle at jeg “bare” har en form for aggresiv eksem er det for meg en gladmelding. Men en dyr gladmelding. Resten av livet må jeg bruke spesialshampo og et liniment i hodebunnen. Og shampoen er ikke mulig å få på blå resept.  Heldigvis er linimentet på blå resept. I tillegg vil eksemen gi utbrudd i ansiktet og på brystet. Og da må jeg bruke 2 forskjellige kremer som heller ikke er på blå resept. Så januar startet med noen store utlegg. Men helse er viktigere enn penger. Så jeg får heller være glad for at det ikke var mer alvorlig.

Nå ble det ikke mye om julen i dette innlegget siden jeg føler jeg måtte fortelle hvorfor jeg ikke har skrevet noe tidligere. Så i neste innlegg skal jeg skrive litt om hvordan julen vår var.

 

 

 

 

2 kommentarer
    1. Du må snakke om døden til din datter, eneste som er sikkert her i livet er døden. Fult mulig og bli påkjørt rett som det er. Da er livet over. Døden er like naturlig som livet. Bare og forbedre henne for livets virkeligheter. For ting blir bare dyrere fremover, så lykke til med økonomien. Personlig er jeg blitt sosialklient om dagen, men barna lider jo ingen nød. De får det de trenger, de har foreldre som er til stede.
      Riktig godt nyttår, håper du får et supert år! Måtte det gå din vei.

    2. Godt å høre dere har hatt fin jul.
      Og…kondolerer . Forstår veldig godt 🌹
      Beklager vi ikke har fått sendt det vi skulle enda / økonomi på trynet… det kommer!
      Godt nytt år 🌹
      Varme klemmer 😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg