Det vanskeligste innlegget jeg har skrevet

Å skrive dette innlegget har nok vært noe av det vanskeligste jeg har gjort på lenge . For selv da jeg skrev om selvmordstankene og den gang jeg nesten gjorde alvor av de tankene så var det ikke så vanskelig som denne gangen siden det var noe av fortiden min. Og heller aldri de gangene jeg har bedt om hjelp økonomisk har jeg følt at det har vært like vanskelig å skrive som denne gangen. Men de som nå tror at jeg skal be om hjelp til noe kan slappe av. Jeg skal ikke be om hjelp. Det har jeg allerede gjort. Bare ikke her. For denne gangen trenger jeg en annen type hjelp. Det siste året har vært tøft. Økonomien er jo slik den alltid har vært. Selvfølgelig har den tidvis vært bedre takket være de utrolige og snille personene som har hjulpet oss både til jul og i andre situasjoner. Så til vanlig er jo situasjonen slik jeg har beskrevet mange ganger. Men vi overlever, Og det er ikke økonomien alene det handler om.  Jeg har jo i mange år slitt med helsen. Det er jo en grunn til at jeg er uføretrygdet. Og i tillegg fikk jeg jo kreft i høst. Heldigvis ble det oppdaget såpass tidlig at jeg er frisk selv om jeg jevnlig må gå til kontroll, så det er heller ikke helsen alene det handler om. Så nå tror noen at hetsen som var før jul kanskje tok knekken på meg, men neida. Det er heller ikke det.

Men alt dette samlet. Økonomien som ikke blir bedre,  helseproblemer, hets, trusler og ufine mail. Og årstiden har nok og noe å si siden det nå etter jul er mørkt og trist. På toppen når jeg så plutselig får vite at min aller beste venn fra barndommen var dø ble det for mye. Jeg har møtt den berømte veggen. Alt føles mørkt, trist og tungt.  Jeg har klart å oppføre meg normalt, og det har på ingen måte gått utover datteren min. Men når jeg er alene kommer tårer og angst. Jeg klarer ikke å se noe positivt der framme, og jeg får ikke sove. Så jeg kontaktet fastlegen min. Han skrev ut antidepressiva og har sendt en henvisning til DPS/VOP med høy hastegrad. Så jeg forventer en time innen kort tid.

Nå tenker sikker noen at dette bare er bagateller, men for meg føles det som et nederlag. Samtidig er jeg glad jeg forstod alvoret slik at jeg gikk til fastlegen. Og selv om det ikke føles slik nå, vet jeg innerst inne at det går bra til slutt. Bruker jeg litt tid på å svare på SMS eller mail, så er det fordi jeg trenger litt tid. Jeg bruker mesteparten av energien min på å la hverdagene være så normale som mulig for datteren min.

Men ikke vær redd for sende meg mail. Det er faktisk god medisin å vite at noen bryr seg. Samtidig ønsker jeg ikke at noen skal tenke stakkars meg. Det er ikke synd i meg. Jeg må bare komme meg over denne utfordringen. Jeg har allerede kommet meg over mange utfordringer i livet,  så jeg vet at det går bra denne gangen og. Det bare føles ikke slik nå.

Håper alle får en fin uke

Årets første innlegg litt forsinket

Godt nyttår 🙂

Og først må jeg få si tusen tusen takk til dere som hjalp oss slik at vi fikk en fin jul.

Årets første innlegg ble litt forsinket. Forrige uke fikk jeg en telefon fra en jeg aldri før hadde snakket med. Hun presenterte seg og fortalte at hun var datteren til min aller beste venn i barndommen. Vi var som brødre. Klassens klovner. Dessverre er det noen år siden vi har snakket sammen siden han flyttet til Tromsø. Og når datteren hans som jeg bare hadde hørt om, men aldri hatt mulighet til å møte fortalte at bestevennen min, hennes far nettopp var dø var det som er slag i magen. Hun fortalte at han hadde hatt kreft de siste årene, men ingen behandling hjalp. Og nå klarte ikke kroppen hans mer. Jeg viste ikke at han var syk engang.  Og selv om vi ikke hadde snakket sammen på noen år føles det som om halvparten av barndommen og ungdomstiden min er dø. Alt som er igjen er de gode minnene jeg aldri mer kan dele med noen. Jeg kan aldri mer si “Husker du den gangen…..?”. Det er bare jeg som husker disse tingene nå. Den andre halvparten er borte.

På grunn av dette har jeg måtte bruke energien min på å holde masken når jeg har vært med datteren min, og sørge når jeg har vært alene. Så jeg har ikke hatt energi til å skrive. Men selv om jeg fremdeles er trist går det bedre nå. Jeg skulle selvfølgelig ønske jeg kunne vært i begravelsen hans, men når en flytur til Tromsø koster mer enn en tur/retur-reise til de fleste storbyene i Europa blir det til at jeg heller minnes bestevennen min hjemme. Egentlig ganske rart at man kommer seg langt øst i Europa mye billigere enn til en annen by i lille Norge.

På mandag fikk jeg og en gladmelding. Ihvertfall en form for gladmelding. Jeg har lenge hatt store problemer med veldig tørr hodebunn og flass. Og til tider har jeg hatt smertefulle sårskorper i hodebunnen. Så for noen måneder siden ble jeg henvist til hudlege. Og på mandag var det endelig tid for å få vite hva som feiler huden min. Jeg har jo tenkt det verste og googlet meg fram til de verste diagnosene. Så når hudlegen kan fortelle at jeg “bare” har en form for aggresiv eksem er det for meg en gladmelding. Men en dyr gladmelding. Resten av livet må jeg bruke spesialshampo og et liniment i hodebunnen. Og shampoen er ikke mulig å få på blå resept.  Heldigvis er linimentet på blå resept. I tillegg vil eksemen gi utbrudd i ansiktet og på brystet. Og da må jeg bruke 2 forskjellige kremer som heller ikke er på blå resept. Så januar startet med noen store utlegg. Men helse er viktigere enn penger. Så jeg får heller være glad for at det ikke var mer alvorlig.

Nå ble det ikke mye om julen i dette innlegget siden jeg føler jeg måtte fortelle hvorfor jeg ikke har skrevet noe tidligere. Så i neste innlegg skal jeg skrive litt om hvordan julen vår var.

 

 

 

 

Vår siste jul sammen?

Ingen skal få påstå at 2018 har vært et enkelt år for oss. Spesielt helsemessig. Vi har selvfølgelig og hatt masse positive opplevelser i 2018, men høsten startet med testikkelkreft og deretter lungebetennelse. Og som om det ikke var nok fikk jeg i går konstatert bihulebetennelse. Ok, ingen alvorlig sykdom, men fy f…. så vondt. Så nå blir det enda en kur med antibiotika.

Legen advarte meg om at immunforsvaret mitt ikke er så sterkt som det burde være, og samtidig burde jeg ikke stresse. Men jeg kan heller ikke slappe av. Jeg må gjøre alt jeg kan for at datteren min får en fin jul.

Da jeg fikk kreftdiagnosen så jeg for meg at dette blir den siste julen med datteren min. Og selv om operasjonen var vellykket har jeg slitt med negative tanker etterpå. Kanskje skjer det noe annet med meg? Man vet aldri hva morgendagen bringer. Og så kan det jo hende at de som sier at datteren min ville fått det bedre hvis hun ble tatt fra meg har rett. Jeg gjør alt jeg kan for at hun skal få en fin barndom, men jeg føler jo og at det aldri er nok. Jeg kan tilby hun uendelig mye kjærlighet og omsorg, men samtidig er det jo ting hun alltid vil mangle. Ting som vennene hennes ser på som helt naturlige. Ting de fleste barn ser på som en selvfølge, som stort tv, internet, en spillkonsoll og mye annet. Jeg vet at det er mange andre barn rundt om som ikke har alle disse tingene, og som har en fin og god barndom. Men samtidig hjelper ikke det på følelsene mine om at jeg ikke gir datteren min den barndommen hun fortjener.

Kanskje er jeg bare veldig melankolsk i dag fordi jeg har vært på gravene, og i tillegg er jeg syk (igjen) og trøtt og sliten? Hvem vet. Men akkurat nå føler jeg meg ikke bra nok. Jeg føler meg veldig alene. For vi har ikke familie slik de fleste andre har. Det er bare oss to. Selv om jeg er voksen skulle jeg innimellom ønske jeg bare kunne få en klem og høre noen fortelle meg at alt blir bra.

Men til tross for at inntekten min ikke tillater at vi kan feire jul blir det en veldig fin jul likevel. For selv om vi ikke har familie som gir julegaver til datteren min har jeg takket være personer som leser bloggen min fått en skikkelig julemiddag, 6 julegaver og julegodt til både julesokk i morgen tidlig og kos etter middagen. Så takket disse personene får vi en fin julaften. Og i morgen tidlig reiser vi tidlig ut en tur i kirken før vi reiser hjem og ser på alt det gøye på tv. Så da skal jeg la alle de negative tankene være i fred og heller nyte en fin julaften.

Til dere som har hjulpet oss, tusen tusen takk. Skulle gjerne gitt dere alle en klem

Ønsker dere alle en fantastisk jul

Og min siste oppfordring før julefeiringen starter er at vi alle bryr oss litt mer om hverandre. Det er mange som sliter både nå i julen, men og i romjulen, til nyttårsfeiringen, til sommerferien og alle andre dager i året.

Tusen takk & Verdens beste julegave

Egentlig var planen å skrive dette innlegget litt nærmere juleaften, altså i helgen. Men så har jeg fått litt kritikk for å ikke ha sagt takk til alle som har hjulpet meg. Så da kommer dette innlegget nå.

De som har kontaktet meg direkte har jeg ved hvert eneste henvendelse takket veldig mye for hjelpen, men de som hjalp via spleisen hadde jeg ikke mulighet til å takke direkte. Så da må jeg gjøre det her. Jeg er utrolig takknemlig for all hjelp jeg har fått. Jeg tror ikke noen kan forestille seg hvor utrolig mye det betyr for meg. Dessverre nådde ikke spleisen som var ment til å hjelpe meg med tannregulering til datteren min målsummen, men likevel er jeg veldig fornøyd. For i går fikk jeg det som må være verdens beste julegave. Jeg fikk beskjed om at en anonym person skal dekke min egenandel av tannreguleringen. Personen skal betale direkte til tannlegen. Så etter nyttår skal datteren min endelig få startet behandlingen.

Og nå er det sikkert mange som tror at jeg dermed nesten vasser i penger siden spleisen kom opp i 6900 kroner. Men det blir uansett ikke en jul med overflod. Vi skal få en fin jul, men ikke mer enn det. Men det som kom inn gjennom spleisen hjelper meg å få et lite pusterom. For som dere ser i bildene nederst har jeg en strømregning på kroner 1810,-. Eller, den er vel litt dyrere nå siden den forfalt i slutten av oktober. Vanligvis er ikke strømregningen min så høy, men som dere ser på oversikten er det etterfakturering av nettleie som gjør den høy. For selv om kraftselskapet ikke klarer å fakturere nettleie i rett tid tar de lite hensyn og etterfakturerer det på en faktura. Men nå har jeg heldigvis råd til å betale det. Og i tillegg er en støtdemper bak på bilen min ødelagt. Og den andre er dårlig. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å fikse det enda. Men siden vi er så avhengig av bilen skal jeg nå få fikset det. Og selv om jeg enten skifter det selv (hvis jeg klarer) eller får gratis hjelp vil det koste nesten kroner 3000,- i deler. Det koster nesten kroner 1300,- pr støtdemper. I tillegg har jeg enda en gang kommet bakpå med betalingen av både forsikringen og tv-abonnement, så nå kan jeg endelig komme ajour med det. Og så har jeg strømregingen som forfaller nå i desember. Så når jeg endelig har betalt det jeg skylder på strømregningen, fått fikset bilen og kommet ajour med forsikring og tv-abonnement er det ikke så mye igjen. Men vi skal få en fin jul. Og kanskje jeg får råd til å ta datteren min med til frisøren. Det er et stort ønske. Hun har ikke vært hos frisøren på veldig mange år. Og jeg er ikke flink å stusse flisene hennes sier hun. Og er jeg heldig kan jeg kanskje kjøpe meg et par nye vintersko. Har klart å få hull i de jeg har. Og for meg er det ikke like lett å finne gode vintersko siden jeg sliter med noe som heter Hallux Valgus.

Men nok om alt slikt. Dette innlegget skulle handle om hvor utrolig takknemlig jeg er for all hjelp. Jeg er overveldet over både hjelpen og de støttende mailene og meldingene jeg har fått. Og hvis noen føler at jeg har gjort noe feil håper jeg de kontakter meg så jeg eventuelt kan få beklage og forklare. Hvis noen har følt seg støtt av at jeg har bedt om hjelp på denne måten vil jeg på det sterkeste beklage og si unnskyld. Jeg har aldri hatt noe ønske om å plage eller støte noen. Mitt eneste ønske har vært og vil alltid være å gi datteren min en fin oppvekst. Dessverre er ikke det alltid like lett når økonomien er som den er. Men hjelpen fra dere har ihvertfall hjulpet meg til å komme ajour og ikke være på etterskudd.

Og hvis noen nå tror at datteren min får overflod av julegaver kan jeg forsikre dere om at hun får helt sikkert mindre enn de fleste andre. Hun får ingen andre gaver enn det jeg har fått hjelp til fra dere. Vi har ingen familie som gir hun gaver. Så her er ingen overflod. Og det ønsker jeg ikke heller. Julen er så mye mer enn bare gaver. Og vi skal kose oss i julen. Og det håper jeg alle andre skal også.

Igjen tusen tusen takk til alle som har hjulpet oss.

Håper alle får en fantastisk jul

Thank You word cloud, business concept

Jeg er garantert hvit jul hvert eneste år

Som de fleste andre drømmer jeg om en hvit og fin jul. Å sitter og spise en nydelig julemiddag med et fint juletre med mange fine og spennende gaver under, mens snøen daler ned utenfor. En hvit jul er er den beste julen.

Vanligvis skriver jeg jo her for å hjelpe meg å gi datteren min en fin jul med julegaver, julemat og julekos. Og dette skrev jeg ganske mye om i forrige innlegg der jeg forklarte situasjonen vår. Og jeg håper fremdeles flere vil hjelpe oss. Da er kontonummeret mitt 9522.06.25762
Og vil du kontakte meg kan jeg treffes på mail [email protected]

Men i dag vil jeg skrive litt om hvit jul. For selv om det ikke faller et eneste snøfnugg har jeg en hvit jul hvert eneste år. En hvit jul betyr at jeg aldri drikker alkohol i julen. Julen er barnas store dag. Og da skal aldri datteren min behøve å føle at julaften blir mindre hyggelig bare fordi jeg absolutt skal drikke alkohol. Jeg vokste opp med voksne som drakk alt for mye alkohol i julen. Jeg husker hvor fantastisk fint vi hadde det rundt middagsbordet og når vi åpnet gaver. Men så begynte forandringene. Først begynte de voksne å snakke annerledes. Både til hverandre og til meg. Og så ble det mer latter før diskusjonene ble mer og mer høylytt. Og noen ganger endte det i heftige krangler. Da følte jeg meg absolutt ikke trygg. Jeg var liten og redd. De personene som skulle være de jeg kunne stole mest på i hele verden gjorde meg redd. Da betydde ikke gavene eller alt godteriet noe som helst. Jeg ville bare føle meg trygg. Så helt fra jeg var liten har jeg vært fast bestemt på at mine barn aldri skal føle den frykten og redselen jeg følte. Så jeg drikker aldri alkohol på julaften. Jeg har hvit jul. Og jeg oppfordrer alle som feirer jul sammen med barn å i det minste være måteholden med alkoholen. For selv om du kanskje ikke føler du forandrer deg kan jeg garantere at barna merker det veldig fort.

Jeg har ingen annen tilknytning til denne kampanjen annet enn at jeg signerer hvert år. Og jeg oppfordrer så mange som mulig til å signerer; http://hvitjul.no
Husk at julen er barnas tid

Håper at noen har lyst å dele bloggen på sosiale medier siden jeg ikke lenger har mulighet til å “shoute” bloggen min

Da en rosa laptop ødela julen

Etter at jeg i går skrev mitt første innlegg etter en ganske lang pause for å hente meg inn igjen etter sykdom og stress, tenkte jeg å skrive et innlegg med litt informasjon om hvem jeg er og hva bloggen handler om (for nye leser), og ellers litt tanker og følelser siden det nå veldig snart er jul. Bare 1 uke igjen til den store dagen!!!!!

For de som har fulgt bloggen min en stund er det ingen tvil om hva bloggen min handler om. Jeg er en alenefar med en datter som går på barneskolen. Hverdagene våre består av store økonomiske utfordringer fordi jeg er uføretrygdet med minstesats. Og de siste årene har politikerne gjort det verre og verre for oss som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Og når økningen i trygden ikke står i stil med den generelle prisøkningen blir de økonomiske utfordringene bare større og større for hvert år. Og som om ikke de økonomiske utfordringene var nok har datteren kroniske helseproblemer som på ingen måte gjør situasjonen bedre. På toppen av dette har jeg siden i høst hatt testikkelkreft med de plagene det fører med seg, og nå nettopp blitt frisk fra lungebetennelse. Og alt dette kommer i tillegg til de helseproblemene som gjorde at jeg ble uføretrygdet. Så man kan vel si at livet på ingen måte er en dans på roser. Men samtidig kan jeg heller ikke si at livet er forferdelig. For jeg har en fantastisk datter som jeg gjør alt for. Og selv med dårlige forutsetninger prøver jeg å gi henne et så godt liv som mulig. Og vi har heller ikke noe familie som gir hun gaver.
Og dermed er vi inne på hvorfor jeg blogger. For er det noe jeg kan skrive under på så er det at det ikke bare er hyggelig å blogge. Jeg har mottatt drapstrusler, trusler om folk som skal komme hjem til oss og mange andre mer eller mindre useriøse trusler. Og jeg har blitt anmeldt til barnevernet (uten at de fant noe negativt). Så hvorfor skaper bloggen min så mye bråk? Jo fordi jeg ber om hjelp. Jeg spør enkelt og greit de som leser bloggen min om de vil hjelpe meg økonomisk til å gi datteren min en fin oppvekst, en fin jul og andre ting. I tillegg spør jeg om noen vil hjelpe meg med å gi datteren min tannregulering. Og selv om det skaper mye blest og storm at jeg spør om hjelp på denne måten har jeg bestemt meg for å ikke slutte. For hadde jeg gjort det samme i de fleste andre land hadde ikke reaksjonene vært så negative. Men her i Norge skal vi holde oss for gode for slike ting. Mange har jo en illusjon om at NAV ordner opp for oss som ikke har det greit økonomisk. Men de fleste som tenker slik har aldri vært innefor dørene hos NAV. For NAV fungerer ikke slik mange tror. Så derfor er jeg så frimodig at jeg ber om hjelp her på bloggen min. Og jeg forstår at mange er mistenksom, derfor tilbyr jeg dokumentasjon på at det jeg skriver og at situasjonen vår er ekte. Det eneste jeg forlanger tilbake for å utgi slik dokumentasjon er å få vite hvem som vil ha den slik at jeg kan føle meg trygg på at jeg gir såpass personlig informasjon til personer med ærlige hensikter.

Vil du hjelpe med å gi datteren min en fin jul, tannregulering eller en litt bedre hverdag er kontonummeret mitt 9522.06.25762
Og vil du kontakte meg kan jeg treffes på mail [email protected]

I mitt forrige innlegg skrev jeg om den frivillige organisasjonen som hadde fått kondomer og veldig ufine brev innpakket i julegavepapir slik at de var klar til å bli delt ut til barn som vokser opp i familier der det ikke er økonomi til å kjøpe julegaver selv. Dette er en avskyelig måte å behandle andre personer på. Og spesielt barn i en allerede vanskelig situasjon. Men noe som også er utrolig sårende er når man blir lovet hjelp, men så ikke får det. Dette har jeg opplevd flere ganger. Jeg har veldig lyst å nevne et eksempel. For et par år siden ba jeg om hjelp gjennom andre kanaler enn bloggen min (Bloggen min startet jeg ikke før for 1 år siden). Men altså, for et par år siden ba jeg om hjelp. Responsen var ganske dårlig. Men når det var ca 2 – 3 uker igjen til jul ble jeg kontaktet av en som ville gi datteren min en brukt rosa laptop. Jeg snakket med han på telefon og vi hadde en fin samtale. Men så ble det stille. Og jeg hadde jo blitt så glad for en sånn gave at jeg hadde klarte å fortelle datteren min at hun skulle få en veldig fin julegave. Det gikk flere uker uten at det kom en rosa laptop. Og datteren fikk jo ikke den utrolig fine julegaven jeg hadde sagt hun skulle få. Jeg trodde jo hun skulle få den til jul. Når vi var kommet etter nyttår fortalte jeg datteren min hva som skulle komme i posten for å gi hun noe å glede seg til siden det ikke ble noe særlig julegaver på julaften. Jeg trodde jo fremdeles at den ville komme. Men den rosa laptopen kom aldri. Og siden jeg ikke visste hva jeg skulle svare datteren min sa jeg at pakken sikkert hadde forsvunnet i posten. For han som lovet å sende laptopen svarte aldri mer på mail, sms eller telefon.
Fremdeles spør datteren min etter den rosa laptopen innimellom. Og når vi sender noe i posten er hun alltid redd det skal forsvinne. Så den rosa laptopen skapte stor skuffelse vi begge vil huske lenge. Den julen ble trist på grunn av en brukt rosa laptop.
Så en ting er å ikke ville hjelpe noen som spør om hjelp. Men det er utrolig skuffende å bli lovet noe og så aldri få det. For man takker da gjerne nei takk til andre ting som kunne blitt en fin julegave.

Det er visst slik at man ikke lenger kan shoute/poste blogginnlegg i nettavisene. Så hvis du vil dele bloggen min på sosiale medier blir jeg veldig glad.

Håper aller får en fin uke 🙂

Kondomer og stygge meldinger i julegave?

Det er nok mye jeg har gjort i livet mitt som jeg angrer på, og skulle ønske jeg kunne gå tilbake og få gjort annerledes. Men til tross for alt fra hets, trusler og mange ufine og noen direkte stygge tilbakemeldinger angrer jeg ikke på at jeg har bedt om hjelp her i bloggen til å gi datteren min en litt bedre hverdag, jul og andre dager. Det har selvfølgelig ikke vært hyggelig å få mye dritt slengt mot meg, men samtidig er det vel slike ting man må regne med når man stikker seg frem og belyser et Norge mange ikke vil innrømme eksisterer. De kan gjerne snakke om hvor forferdelig det er for barna som vokser opp i fattigdom i andre steder i verden, men med en gang det kommer for nærme skal det benektes eller skjules.

Så når jeg da stikker hodet frem og beskriver en hverdag der datteren og jeg lever med en så vanskelig økonomisk situasjon at det ikke er nok mat til oss begge gjennom hele måneden ødelegger jeg “glansbildet” av en hverdag i verdens rikeste land. Men egentlig kan jeg ikke forstå problemene mange har med at jeg ber om hjelp. Joda, jeg er anonym. Men samtidig tilbyr jeg meg å dokumentere det jeg skriver. Det må jo være mye bedre å heller hjelpe medmennesker som har det vanskelig enn å trakassere, henge ut og/eller true. Og spesielt nå når julen nærmer seg synes jeg at vi alle kan forsøke å være litt snillere mot hverandre. Det er ingen som tjener noe på å gjøre livet til andre mer vanskelig.

Jeg leste i avisen der en frivillig organisasjon hadde mottatt pakker som de skulle gi til barn i fattige familier i Norge. Men i pakkene lå det kondomer og brev med tekster som “Foreldrene dine burde brukt denne når de laget deg”. Tenk hvis er barn hadde åpnet den pakken på julaften. Fy faen sier jeg bare. Folk som gjør slike ting trenger profesjonell hjelp. Og egentlig tror jeg at slike mennesker ikke kan hjelpes, for de kan ikke ha noe form for empati. Og nå skal jeg ikke si at det som ble skrevet om meg på nettet var like gale som å åpne en pakke med kondomer og et slikt brev. Men de som skriver slike ting bør tenke på at datteren min faktisk er stor nok til å kunne lese og forstå slike ting. Og hvordan ville deres barn reagert om foreldrene deres ble hengt ut på nettet? Jeg synes at alle bør passe mer på seg selv og heller vise litt nestekjærlighet og omtanke. Det er mange som sliter nå før jul, og selv om man ikke har mulighet til å hjelpe med praktiske ting, er det og veldig hyggelig å få en koselig hilsen eller noen vennlige ord i en melding.

Mange trodde sikkert jeg hadde sluttet å blogge her. Men det har jeg altså ikke. Jeg har bare slitt litt med helsen. I tillegg til lungebetennelse fant legen ut at jeg hadde høyt blodtrykk. Om det kom på grunn av stress i forbindelse med bloggen skal jeg ikke si, men legen anbefalte meg å holde meg litt unna ting som stresset meg. Og det har jeg gjort. Kanskje litt for mye siden jeg ikke har fått besvart kommentarer eller mail i det siste. Så har du sendt meg en mail, så send den gjerne på nytt. Og nå som jeg akkurat følte meg frisk fra lungebetennelse våknet jeg i går opp med kraftig forkjølelse med ekstrem nysing og rennende nese. Ikke det at en forkjølelse er farlig, men jeg begynner å bli veldig lei av sykdom nå. Forhåpentligvis tar hvitløk knekken på den veldig fort.

Et par personer har spurt etter kontonummeret mitt uten at jeg vet hvorfor. Jeg har derfor etter samtale med banken min funnet ut at jeg igjen ligger ut kontonummer. Dette fordi banken min har bekreftet at eneste måten å finne navn på kontoeier er hvis man jobber i bank. Og de som vil kan veldig enkelt få navn og annen informasjon om meg av meg ved å sende meg en mail. Og jeg dokumenterer gjerne at situasjonen og det jeg skriver er ekte.

Så vil du hjelpe datteren min og meg har jeg kontonummer 9522 06 25762.

Spleisen som ble startet for å hjelpe med å gi datteren min tannregulering klarte dessverre ikke å nå målet.

Jeg ønsker alle en fin 3. søndag i advent. Vær snille mot hverandre, så blir julen mye finere for alle

Snart tilbake

Jeg har dessverre ikke fått skrevet så mye de siste dagene, og det blir nok rolig et par dager til. For jeg har klart å pådra meg lungebetennelse. Nå tenker nok noen at jeg skriver det for å få sympati. Men lungebetennelse gjør meg verken mer fattig eller rik. Det kostet meg en kur med antibiotika, og ingenting mer. Så den eneste grunnen til at jeg skriver det er for at de som følger bloggen skal få vite hvorfor jeg ikke skriver så mye for tiden. Men antibiotika pleier å virke fort, så om  noen dager er jeg 100% tilbake.

Og frem til jeg føler meg bedre kan jeg minne om at jeg fremdeles ber om hjelp til både jul og tannregulering til datteren min.

Det er opprettet en spleis for å hjelpe oss. Den finner du her https://www.spleis.no/project/55470

Og så er det mulig å få kontonummeret mitt hvis du sender meg en mail på [email protected]

Hvorfor er det så vanskelig å be om hjelp

Man hører ofte at det er vanskelig å be om hjelp. Og jeg selv har skrevet det flere ganger. Men hvorfor er det slik? Hvorfor skal man ikke be om hjelp hvis man trenger det? Er det slik at man er mindre verdt hvis man ber om hjelp? Jeg har aldri opplevd at rumenere eller andre som sitter på gaten og tigger blir så angrepet som meg. Og fra dem får man ingen dokumentasjon eller vite hva/hvem pengene går til. Noen av disse tiggerne tjener tusenvis av kroner på. Men idet jeg ber om hjelp til noe spesifikt og høyst nødvendig til datteren min og meg blir jeg overøst av hat. Jeg tar gjerne imot kritikk, men ren og skjær hat blir litt for mye. Og i går natt bestemte jeg meg for å ikke be om hjelp mer. Av den enkle grunn at jeg ikke orker mer usakelig dritt. Jeg kan fremdeles ikke forstå hvor alt hatet kommer fra. Jeg har bedt om hjelp for å gi datteren min en litt bedre hverdag. Og dere som nå er fornøyd meg å skremme meg fra å be om hjelp bør være stolte (ironi). Det er ikke jeg som blir mest skalidene. Det er datteren  min som må lide for denne avgjørelsen

Men så håper jeg dere som er så kritisk til at jeg ber om hjelp heller kjøper en juledekorasjoner av oss når den tid kommer. Da hjelper jo dere faktisk oss mens vi prøver å løse våre økonomiske problemer uten å tigge.

Og husk at det er lov å være kritisk. Men hver for all del saklig og høflig.

Og hvis eg om hjelp ved en senere anledning håper jeg på  mer respekt og forståelse. Jeg ville aldri utsatt verken datteren min og meg for dette hvis det ikke var høyst nødvendig.

Norge er kjent som et varmt samfunn. Men det er tydeligvis bare på TV og i aviser.

Og husk at neste gang kan det være du som må be om hjelp.