Fra himmel til helvete på ca 1 time

Først hadde jeg tenkt at dette innlegget skulle handle om hvorfor sommerferie er viktig. Og spesielt viktig for alle de barna som hver eneste dag lever i familier med dårlig økonomi. For er det noen som virkelig trenger et avbrekk fra hverdagen og å komme seg bort fra hverdagens stress er det de barna som hver dag hele året sliter seg gjennom dagene og føler seg utenfor siden familien har dårlig økonomi.

Men så forandret alt seg på grunn av at jeg fikk en mail fra en som skrev han ville hjelpe oss med å få reise på sommerferie. Han ba derfor om telefonnummeret mitt. Jeg kjente jeg ble veldig spent og glad siden jeg egentlig hadde gitt opp alt som heter sommerferie på grunn av at det ikke har vært noe respons på mitt siste innlegg der jeg ber om hjelp til å ta datteren min med på en sommerferie.

Men så får jeg denne meldingen, og jeg blir skjelven og kjenner jeg blir blank i øynene av glede

Etter å ha lest den meldingen bestemmer jeg meg for at innlegget mitt heller skal handle om at vi skal på ferie. Et positivt innlegg om hvor takknemlig vi er. Og jeg begynner å tenke på hvordan jeg skal skrive innlegget mens jeg samtidig kommuniserer med personen på meldinger. Jeg kontakter og eier av leilighetene vi har blitt tilbudt i både Spania og Tyrkia og lager til slutt avtale med eier av leiligheten i Tyrkia. Og jeg forteller datteren min at vi skal på ferie.

Og mens datteren min allerede begynner å finne fram klær som hun skal ha med seg fortsetter jeg kommunikasjonen. Jeg tilbyr og å sende dokumentasjon på situasjonen vår. Vi er begge i himmelen.

Men fra himmelen er fallhøyden ekstremt stor når noen synes det er gøy å leke med andres følelser. Her er hele samtalen vår. Og de meldingene som ikke kommer fullstendig med ligger under første bilde.

Jeg har fremdeles tårer i øynene, men av en helt annen grunn enn for bare kort tid siden. Og ved siden av meg sitter en sønderknust jente og gråter.

Jeg forstår at ikke alle synes det er greit at noen ber om hjelp til sommerferie, jul og andre ting. Men man trenger faktisk ikke å tråkke noen som allerede er langt nede enda lengre ned. Jeg klarer å takle det. Men den det virkelig går utover er en liten uskyldig jente som allerede har det vanskelig. Dette fortjente ikke datteren min.

Vær gjerne uenig med meg, men dette er absolutt ikke greit. Ikke i nærheten en gang.

Tar en liten pause fra bloggen. Men er å treffe på mail [email protected]

Ønsker dere alle en fortsatt fin søndag. Og behandle hverandre med respekt selv om man ikke alltid liker hvordan andre er.

Del gjerne til skrekk og advarsel for andre

 

Edit: På grunn av kommentar under ligger jeg ut bilde av mail jeg fikk med forespørsel om telefonnummeret mitt.

 

Legg bort telefonen og slå av tv

Som de fleste sikkert har merket seg så har jeg ikke vært så aktiv her selv om det nærmer seg sommerferie. De fleste forventet sikkert at etterhvert som sommerferien nærmet seg så skulle jeg skrive mer og mer her i håp om å få hjelp til å gi datteren min en sommerferie i år. Men jeg har måttet prioritere. Jeg skulle gjerne skrevet nye innlegg her hver eneste dag. Men dessverre har jeg ikke hatt energi til det. Jeg har jo hatt litt stress med helsen min i det siste, men det har heldigvis ikke vært så alvorlig.

Men det som har opptatt tiden i det siste er enkelt og greit datteren min. Etter et møte med lærer, skoleinspektør og PPT fikk jeg den triste beskjeden om at datteren min ligger langt bak de fleste andre i klassen hennes. Og hun ligger langt bak pensum. At hun ikke klarer å følge resten av klassen sitt pensum har jeg visst lenge. Hun har ekstraundervisning og støttelærer i tillegg til eget opplegg i de fleste fag. Men at hun ligger så langt bak som hun nå gjør var overaskende og en tung tilbakemelding å få. Så jeg har brukt mye tid den siste tiden på å jobbe med lekser og annet skolearbeid. Vi har forsøkt å bruke læring av matte og andre fag i dagliglivet. Og jeg har gjort mitt for være mer tilstede. For de fleste av foreldrene i dag (meg inkludert) har blikket vårt rettet altfor mye mot telefon, nettbrett og TV. Du ser det overalt. Til og med på lekeplassen. Barna løper rundt og leker mens foreldrene sitter med blikket rettet ned i telefonen sin uten å få med seg noe som helst av hva som skjer i den virkelige verden.
Så når jeg fikk beskjeden om hvordan datteren min ligger an på skolen bestemte jeg meg for å bruke mer tid på henne og mindre tid på TV og alt annet. Så i pinsehelgen slo vi av alt som hadde med mobiltelefon og TV å gjøre og brukte tid på skolearbeid og å ha det gøy slik man hadde før mobiltelefon ble allemannseie. Vi spilte kort og monopol. Og vi snakket sammen mer enn vanlig. Vi hadde det rett og slett veldig koselig. Og TV og mobiltelefon var av helt til tirsdag morgen. Jeg må innrømme at jeg føler at jeg lærte mer om datteren min denne langhelgen enn jeg har gjort det siste året. De fleste foreldre tror sikkert de får med seg det meste selv om de sitter med blikket ned i telefonen dagen lang. Men prøv selv å ligge bort telefonen og slå av TV, så får nok veldig mange seg en stor overraskelse.
Nå etter en periode med skolearbeid både på skolen og hjemme før datteren min er hun nok glad for at det bare kort tid igjen på skolen før sommerferien begynner. Men som jeg allerede har skrevet så har jeg rett og slett sviktet henne litt i år. Jeg har vel forsiktig bedt om hjelp til en sommerferie 2 eller 3 ganger i bloggen i år. Og uten respons. Og siden de fleste sikkert har nok med sin egen ferie er jeg nok for sent ute. Men hvis noen likevel har lyst å hjelpe meg med å gi datteren min en sommerferie blir vi evig takknemlig. Jeg har ikke hatt tid eller mulighet til å tenke så mye på hvor og når. Men økonomien vår tillater oss ikke en gang en liten togreise eller noe slikt. Vi har ingenting til overs. Jeg har fått tilbud om å låne gratis leilighet både i Spania og Tyrkia. Men med de prisene som er på flybilletter er det helt umulig. Og som jeg skrev i et tidligere innlegg gjør datteren min sin helsesituasjon at vi ikke har anledning til å delta på de fleste av gratistilbudene. Og så vil sikkert noen si at man ikke trenger å reise på ferie. Og det stemmer forsåvidt. Men barn har godt av å komme seg litt bort. Og datteren min fortjener det virkelig både fordi hun hver eneste dag hele året lever med en så stram og vanskelig økonomi som vi har. I tillegg kjenner hun både på misunnelse presset fra venner som skal på fine ferier rundt om i verden. Og så har hun virkelig jobbet hardt i en lengre periode nå for å gjøre det bedre på skolen. Og etter sommeren blir det mer hardt skolearbeid både på skolen og her hjemme. Så hun fortjener virkelig en fin sommerferie.
Men det er nok fremdeles noen som mener at hvis vi ikke har råd til sommerferie så bør vi holde oss hjemme. Da ber jeg dere se inne på spleis. Der ligger det flere spleis fra familier som til daglig ikke har det så vanskelig økonomisk som oss. Men de har gjerne vært uheldig og fått bilen ødelagt eller en ekstra stor regning nå rett før sommeren. Og dermed fått sommerferien sin ødelagt. Og der er det samlet inn flere tusen kroner. Jeg kjenner ikke disse familiene, men i beskrivelsene i disse spleisene virker det som om de har det veldig mye bedre enn oss. Men nå mener jeg ikke at disse ikke fortjener en fin sommerferie. Jeg synes alle barn fortjener en fin sommerferie. Jeg vil bare frem til at hvis man gjennom hele året har mulighet til å avse noen kroner til sommerferie så har man det ikke så vanskelig økonomisk. Ihvertfall ikke i forhold til oss som sliter oss gjennom hver eneste måned, og ikke får økonomien til å gå rundt i det hele tatt.
Så har du en 50-lapp eller 2 til overs til hjelp for å gi datteren min en fin sommerferie blir jeg veldig takknemlig. Og hvis du lurer så kan jeg faktisk dokumentere at situasjonen vår er ekte og reell.
Ta gjerne kontakt på [email protected]
Ønsker dere alle uansett en fortsatt fin onsdag

Endelig er denne uken snart over

Da nærmer det seg helg og pinse. Det er godt denne uken snart er over. På mandag fikk jeg ikke ro på meg siden smertene i brystet ikke ga seg. Så jeg ringte fastlegen min, og da fikk jeg beskjed om å komme inn på legetime med en gang. Der ble det ny EKG og mange andre tester. EKG var fin, men legen fant en kul i venstre bryst. Det er ikke mange grunner til at menn har kul i brystet siden våre bryst har en litt annen oppbygning enn kvinnelige bryst. Så dermed ble det pakkeforløp for kreft. Bare å få skrivet med det på fikk meg til å føle meg redd og dårlig. Jeg begynte å tenke på verste scenario. Hvordan skulle datteren min klare seg hvis jeg ble veldig syk og til slutt gikk bort?

Men det positive er at ved pakkeforløp for kreft så har man rett til rask avklaring og eventuell behandling. Så allerede på onsdag var jeg på mammografi og full undersøkelse. Undersøkelsene gikk bra, men grunnen til smertene klarte de ikke å finne.

Så nå er jeg glad at det snart er helg, for dette har vært en tung og dyr uke. For jeg har fremdeles ikke fått meg frikort. Så med leger og transport til og fra gjorde dette et stort og vanskelig innrykk i den allerde vanskelige økonomien vår. Så nå forsvant stort sett alt håp om til og med en liten dagstur i sommer.

Ønsker uansett alle en god helg og pinse

 

 

 

 

 

 

 

Bompenger og fattigdom

Egentlig er denne bompengedebatten som nå pågår i nesten hele landet ganske morsom. Ikke misforstå. Bompenger er absolutt ikke morsomt, og det påvirker min økonomi og. Men det som skjer nå med et opprør og et eget politisk parti mot bompenger er litt morsomt.

For bare et par år siden var bompenger et irritasjonsmoment som vi godtok. Det påvirket jo ikke økonomien så veldig mye. Men så de siste årene har det bare blitt mer og mer bompenger.

For noen måneder siden var det en nyhetsreportasje om “bompengepartiet” FNB sin enorme oppslutning i Bergen. Grunnen til den store oppslutningen var at bergenserne hadde fått nok av bompenger. De hadde allerede da fått flere bomstasjoner og flere var på vei. Og kostnadene for å kjøre bil på veiene i Bergen og omegn ville fremover bli så store at det ville skape økonomiske problemer selv for familier med ok inntekt. En politisk kommentator sa i reportasjen at den enorme oppslutningen til FNB var et bergensfenomen. Jeg husker og at samme tidsrom som denne reportasjen skrev en avis med hovedkontor i Oslo om denne saken. Og i kommentarfeltet under saken var det flere som kommenterte at bergenserne måtte slutte å sutre.

Går man noen måneder frem i tid, for eksempel til i dag. Hva skjer? Hovedsaken på tv2 nyhetene og stort sett alle landets aviser er de nye bomstasjonene i Oslo. Og jeg er spent på oppslutningen til FNB i Oslo og ellers på Østlandet fremover.

Men det som er mest morsomt med dette er at vi nordmenn ikke bryr oss før det rammer oss selv. Egentlig er det jo heller ikke morsomt, men mest tragisk. Tenk hvis alle kunne nå se at flere og flere i Norge lever under fattigdomsgrensen. Tallet på antall fattige i Norge stiger for hver dag. Men alle de som ikke enda er fattige tenker ikke over at plutselig en dag så svikter ryggen, de får slag eller andre helseproblemer som gjør at de må leve resten av livet på uføretrygd, noe som betyr en reduksjon i inntekten på 40%. Ikke mange tenker over at dette kan skje med hvem som helst. Gjerne i morgen. Eller neste uke. Det er først når man sitter der med tom konto, tomt kjøleskap og masse ubetalte regninger at man forstår at man kanskje skulle brydd seg litt tidligere.

Jeg skal ikke fremme noen av de politiske partiene. Heller ikke FNB siden jeg ikke har anelse om hvor de står politisk når det gjelder fattigdomsbekjempelse. Men jeg synes at alle skal bry seg litt mer før det er for sent. Det er litt sent å protestere mot bompengestasjoner som allerede er kommet opp. Noen blir sikkert fjernet til slutt, men ikke alle. Det er og litt sent å kjempe mot fattigdom når man allerede er fattig. For er du uføretrygdet og NAV ser at du er frisk nok til å kjempe mot fattigdom så kan du faktisk risikere at NAV krever at restarbeidsevnene din skal vurderes på ny. Slik har det blitt i Norge.

Så tenk at en dag så kan du sitte i samme situasjon som jeg sitter i. Det kan skje med hvem som helst. Og da vil du kanskje tenke annerledes om å be om hjelp til å feire jul, bursdag eller dra på sommerferie. Kanskje du må gjøre det samme for dine barn da? Så selv om du ikke er fattig i dag så kan alle hjelpe til med å yte mer press på politikerne våre slik at de faktisk gjør noe for å ihvertfall få redusert fattigdom og de økende forskjellene i Norge.

En skikkelig dritthelg

Dette har vært en skikkelig dritthelg. På fredag ettermiddag satt jeg hjemme. Datteren min var ute med venner, så det var ganske stille i leiligheten. Jeg tenkte derfor at jeg skulle skrive et nytt innlegg her på bloggen. Men jeg hadde ikke skrevet mange ordene før en intens smerte plutselig presset på i brystet mitt. Men det føltes mer som om smerten kom fra muskelen, og ikke av andre grunner, så jeg fikk ikke panikk. Istedenfor tok jeg meg en smertestillende tablett og beveget meg litt. Og det hjalp. Smerten ble mindre. Men jeg fant ut at jeg heller skulle vente til dagen etterpå med å skrive noe.
Når jeg våknet lørdag morgen føltes det som om en bil hadde kjørt over brystet mitt. Jeg var fremdeles sikker på at smerten var på grunn av noe muskulært, så jeg tok en ny smertestillende og laget frokost til datteren min. Dessverre gav ikke smerten seg så mye som jeg håpet på. Og derfor var jeg glad for at datteren min hadde planer sammen med venninnen sin hele lørdagen. Så når hun hadde spist frokost og gått ut med venninnen reiste jeg til legevakten.
Når jeg henvendte meg i resepsjonen gav jeg ettertrykkelig beskjed om at det ikke hadde noe med hjertet å gjøre, men at smerten var så vond at jeg ville at de skulle undersøke om jeg hadde ødelagt en muskel eller noe annet. Vi skal være glad vi har et godt helsevesen i Norge som tar oss seriøst, men slik følte ikke jeg det når legen hentet meg rett etter jeg hadde satt meg ned. Jeg ble fulgt inn på et behandlingsrom og bedt om å ta av meg på overkroppen. Og så lå jeg plutselig der med overkroppen full av klistrelapper og veneflon i armen. Jeg hadde jo gitt ettertrykkelig beskjed om at det var muskulaturen som var problemet. Legen spurte meg diverse spørsmål og så gav han meg en plastkopp og ba meg drikke. Det er bare litt dispril sa han. Så spurte han om jeg fremdeles hadde vondt, noe jeg bekreftet. Da så han på sykepleieren og ba hun gi meg morfin. Da forstod jeg at jeg ble behandlet for et hjerteinfarkt. Jeg kjente jeg ble ganske irritert siden jeg fremdeles var sikker på at dette ikke hadde med hjertet å gjøre,  men morfinen vant kampen om irritasjonen. Og kort tid etter var jeg ute i ambulansen.
Ambulansen kjørte med blålys og fulle sirener så det tok ikke lang tid før jeg var på akuttmottaket. Og nå var jeg enda mer sløv, for jeg fikk mer morfin i ambulansen bare for å ikke få mer vondt. På sykehuset koblet de meg til ekg maskin og tok masse blod. Men alt jeg tenkte på var at de heller burde sjekke muskulaturen min. Og jeg sa i fra om det og uten at det var interessant for verken lege eller sykepleier. Ut på ettermiddagen fikk jeg heldigvis snakke med en lege som hadde tid å spørre om litt mer enn om jeg hadde vondt. Så jeg fikk forklart skikkelig hva jeg mente. Og han forstod  meg. Men samtidig hadde han prosedyrer å følge, så dermed var avgjørelsen om at jeg skulle overnatte på sykehuset allerede tatt. Så jeg måtte ringe til datteren min. Heldigvis ordnet det seg veldig bra siden hun allerde hadde planer om å spørre om å få overnatte hos venninnen. Dermed tilbrakte jeg lørdags kveld og natt på sykehuset koblet til ekg hele natten. I dag tidlig ble jeg vekket av sykepleier som ville ha litt mer blod fra meg. Og like etterpå fikk jeg servert frokost. Og deretter ble det nesten 3 timer med venting før legen kom.
Legen forklarte hvilke prøver de hadde tatt og at ingen prøver hadde vist tegn på noen problemer med hjertet mitt. Og så sa legen det det mest provoserende jeg har hørt på lenge. Har du tenkt på at det kan være muskulaturen din som er problemet?  Jeg ble irritert og forklarte at det var der jeg hadde sagt til både legen på legevakten og alle leger og sykepleiere jeg hadde møtt på sykehuset. Og da fikk jeg bare beskjed om at jeg burde få en henvisning fra fastlege til fysioterapeut. Jeg har allerede 2 henvisninger til fysioterapeut. Men det er dessverre ikke noe jeg har råd til. Jeg kan leve med smerter i bryst, nakke, rygg og skuldre. Ikke noe kjekt, men ikke noe man dør av.
Jeg vet at jeg skal være takknemlig for at helsevesenet vårt tar alvorlige ting som hjertet seriøst, men jeg skulle og ønske at legene hørte mer på pasientene. Jeg fikk god mat og god behandling på sykehuset. Men det var ikke der jeg ville tilbringe helgen. Og nå sitter jeg her i stuen og har like vondt i brystet.
Så det har vært en skikkelig dritthelg

5 ble feil og heller ikke nr 6 ble som jeg ønsket

Har du noen gang hatt noe å fortelle, men så finner du ikke de riktige ordene? Slik har jeg hatt det i over en uke nå. Jeg har hatt mye på hjertet, og jeg har skrevet og skrevet. Totalt har jeg skrevet 5 innlegg som jeg bare har slettet igjen fordi jeg har følt at det ikke er de rette ordene. Jeg har skrevet så mye at hvis jeg hadde skrevet på papir hadde garantert både skoleelevene som streiket forrige uke og Miljøpartiet De grønne stått utenfor her jeg bor og demonstrert. Jeg har liksom ikke funnet de ordene som beskriver det jeg føler, og da blir ikke det jeg skriver riktig. Og så har jeg jo lyst til å skrive litt mer om psykiatri. Jeg har jo fått en del tilbakemeldinger etter innlegget der jeg skrev om diagnosene mine. Men å beskrive følelser og hvordan en opptur, en nedtur, tankekjør og følelser med ord er ikke lett. Ihvertfall ikke hvis det skal være forståelig.

Kanskje er grunnen til at jeg ikke finner de rette ordene at jeg vil si for mye på en gang. Kanskje jeg skal prøve å fokusere på en ting om gangen. Men det er ikke lett når jeg har lyst å fortsette å fortelle om meg selv og forhåpentligvis ufarliggjøre psykiske lidelser, samtidig som jeg føler at jeg må inkludere det som er grunnen til at jeg startet bloggen. Nemlig fortelle om den dårlige økonomien vår, og prøve å få hjelp til å gi datteren min en bedre oppvekst. Så kanskje jeg burde skrevet et innlegg om meg og mine lidelser, og så skrevet et om økonomien? Det blir litt feil det og siden økonomien vår påvirker psyken min. Ikke slik at jeg blir dypt deprimert når ting går galt, men jeg merker det nok mer på humøret enn mange andre når kontoen er tom og kjøleskapet inneholder 1 ketchup og en halvfull kartong med melk. Likevel er jeg flink til å skjule dette for datteren min. Det er først når hun sover at jeg kryper sammen i hjørnet av sofaen og lar tårene renne. Men det er godt å få ut frustrasjon og sinne på denne måten. Og det gjør at jeg kan kontrollere min bipolare lidelse såpass at det ikke går utover datteren min. ADHD diagnosen min er den datteren min merker mest. Mange tror at alle med ADHD er sint og aggressive, men det er feil. For ser man bort fra tankekjør, uro i kroppen og konsentrasjonsproblemer så kan ADHD være positivt. Vi med ADHD er ofte mer kreative i tankegangen vår. Mer leken og barnslig kanskje. Hvor mange her har for eks tatt frem en grill om vinteren for å grille pølser og marshmallow? Det har vi gjort fordi vi hadde lyst å grille selv om det var vinter. Slike ting synes barn er gøy. Og jeg også 😜
Men selv om vi finner på ting som er gøyt og gjerne litt utradisjonelt så er det stort sett nedturene som er dominerende. Og hovedgrunnen til det er på grunn av økonomien vår. For den gir meg mange bekymringer. Alt jeg vil er jo å gi datteren min en så fin oppvekst som mulig. Og det er jo alltid noe som skjer hele året. Jul, nyttår, påske, 17-mai og nå kommer sommerferien. Jeg vet at mange lurer på hva vi skal i sommer, for jeg har fått noen spørsmål om det og en del mail om at jeg må søke på diverse tilbud fra frivillige organisasjoner. Dessverre er det slik at vi ikke kan søke på alle disse tilbudene av diverse helserelaterte årsaker. Men vi søkte på et tilbud som var mer tilrettelagt. Dessverre fikk vi nei. Det er jo en kjent sak at etterhvert som politikerne våre sørger for at det blir flere og flere fattige i Norge så blir det og mer og mer kamp om plassene. Og dessverre ble det ikke oss i år. Jeg har og fått tilbud om å leie leilighet i både Spania og Tyrkia i år og. Men som alle vet så er det flyturen og lommepenger som koster mest. Og det har vi ikke. Jeg må faktisk bruke enda mer penger av utbetalingen i juni på regninger enn jeg håpet fordi jeg har fått stengevarsel på strømmen. Så alt jeg får utbetalt ekstra siden det ikke trekkes skatt på uføretrygd i juni går til å dekke det. Så for øyeblikket har vi ingen planer for sommerferien i år. Datteren min har spurt meg mange ganger, men i år har jeg ikke klart å ordne noen sommerferie for oss. Så hvis noen vi hjelpe er de hjertelig velkommen til å ta kontakt.
I dag fikk jeg en telefon fra hun som var så snill og opprettet en spleis for datteren min og meg før jul. Hun fortalte at hun hadde fått anklagelser mot seg om at hun ikke hadde gitt meg de pengene. Jeg kan bekrefte at jeg har fått de pengene, og det er veldig unødvendig å anklage noen. Jeg har funnet kontoutskrift på at jeg mottok kroner 5500,- fra henne 17.12.2018. Jeg fant ikke kontoutskrift på de resterende kroner 1400,-, men jeg skal innom banken i morgen uansett, så da skal jeg be banken søke opp en kvittering på de og. Så ligger jeg den ut her så fort jeg får den. Men som sagt så er det unødvendig å anklage noen.
Her er bevis på at jeg mottok kr 5500,-.
Er det noe dere som leser vil jeg skal skriver mer om? Noe dere lurer på ang diagnosene mine? Gi gjerne forslag til hva jeg skal skrive om neste gang

Gratulerer med dagen 🇳🇴🍦🌭

Først har jeg lyst å gratulere alle med dagen i dag. Håper alle får en fantastisk 17. mai.

Og ikke glem at 17. mai er en dag som barna har gledet seg til lenge. Så vis måtehold, eller aller helst totalt avhold med alkohol hvis dagen skal feires sammen med barn. Dagen i dag er en av de dagene barna vil huske tilbake på når de blir voksne, og da er det trist hvis det de husker best er fulle foreldre.

Og mens dere nyter dagen med pølser, is og brus, og synger Ja vi elsker, så tenk over hvor fantastisk heldig vi er som lever i verdens rikeste og et av de tryggeste landene i verden. Vi bor et fantastisk land som vi bør være stolt av. Men dessverre er ikke alt som er som det skal her i landet for tiden. Forskjellene øker og flere og flere har ikke råd til å leve verdige liv. Mens de fleste i dag koser seg med is, brus pølser og annen god mat, og gjerne tilbringer dagen på tivoli, er det barn og voksne som ikke en gang har råd til vanlig mat. Og de har absolutt ikke råd til å feire noe. De har jo heller ingen grunn til å feire noe som helst.

For all del, jeg vil at alle som kan, feirer dagen, men samtidig håper jeg at alle kan tenke litt mer på alle som ikke har det så bra. Vi er et lite land med en enorm formue. Vi trenger faktisk ikke å ha så store forskjeller i Norge. Vi har råd til at alle som bor her kan leve godt. Hvis alle, og spesielt de som har mest bare deler litt, så trenger ingen barn i Norge å vokse opp i fattigdom. Tenk på det mens du koser deg og nyter nasjonaldagen vår.

 

Jeg har har fått noen tilbakemeldinger etter mitt forrige innlegg, og kommer i løpet av helgen med en oppdatering på det innlegget.

🇳🇴🇳🇴🇳🇴 Ha en fin 17. mai 🇳🇴🇳🇴🇳🇴

 

 

 

 

 

Tilbake og nesten mentalt oppegående

Da var jeg tilbake her på bloggen etter en ufrivillig lang pause. Jeg visste at jeg ville bruke litt tid på å skrive dette innlegget, men at jeg skulle bli borte i omtrent en måned var absolutt ikke planen. Men dessverre så fikk jeg meg en kraftig skade i rygg og skuldre etter et fall i påsken. Og så klarte jeg å pådra meg en øyebetennelse som jeg nettopp er blitt frisk fra. Men nå er jeg endelig tilbake. Er sikkert noen som sukker høyt og ikke er særlig begeistret, men håper og at noen synes det positivt.

Har du noen gang følt deg helt på bunn? Da mener jeg ikke trist og lei eller litt deprimert, men så langt nede som der er mulig å komme. På stadiet der du ikke lenger klarer å se glede eller positivitet i noe som helst. Eller følt deg så langt oppe at du er uovervinnelig? At det ikke finnes noen problemer som egentlig er et problem for du løser det på en eller annen måte uansett? Har du noen gang følt det slik?

Eller har du følt på ekte tankekjør? Som om hjernen din har tusen forskjellige meninger som surrer rundt i hodet ditt i en voldsom fart? Og klarer du å gripe fatt en tanke så er det massevis av tanker om alt mulig annet som ødelegger konsentrasjonen din? Og samtidig føles det som at det kryper tusenvis av maur under huden din så det kribler i hver centimeter av kroppen din?

Eller har du kjent på angst? Da mener jeg ikke at nakkehårene reiser seg når du ser en edderkopp eller hopper rundt og veiver med armene fordi en veps surrer rundt hodet ditt. Eller at du er redd for å fly men likevel må tvinge deg selv til å fly. Nei så sterk angst at du ikke tør å åpne døren når noen ringer på. Eller at du kjenner svetten renne fra hele kroppen samtidig som du blir mer og mer svimmel og kvalm mens du står inne på rema1000. Og mens du føler deg slik får du angst for at andre ser hvordan du har det så da blir du redd for å besvime. Og på grunn av dette øker pulsen og du får sterke smerter i brystet. Så nå kommer og angsten for at du har et hjerteinfarkt. Har du noen ganger følt en slik angst?

Ligg sammen alle disse 3 problemstillingene så har du livet mitt. 3 diagnoser som gjør meg til meg. Bipolar, ADHD og angst. Jeg er ikke disse diagnosene, for ingen er en diagnose. Men disse diagnosene gjør meg til meg på godt og vondt.

Nå er det nok mange som skjønner veldig lite. Så jeg skal komme til poenget. Helt siden jeg startet bloggen har jeg fått mange spørsmål om hvorfor jeg er uføretrygdet og hva som feiler meg. Egentlig er sykdom og helseproblemer en veldig privat ting. Men jeg har kommet fram til at jeg vil dele litt med dere slik at forhåpentligvis flere forstår. Men jeg vil absolutt ikke ha sympati. For det er ikke synd i meg. Samtidig håper jeg og at de fleste klarer å se forbi diagnosene og se at jeg faktisk er et oppegående menneske som verken er farlig eller gal. Jeg må bare bruke veldig mye energi på å ha kontroll på tankene mine. For etter å ha levd med disse problemene i mange år har jeg veldig god kontroll på alle problemene jeg beskriver over. Jeg har mine nedturer og oppturer. Jeg har tankekjør og kribling i kroppen. Og jeg får av og til angst. Men jeg har måter å takle det på slik at det ikke er et problem for verken meg eller noen rundt meg. Likevel koster det meg mye å kontrollere det. Jeg må bruke utrolig mye energi på det. Jeg kaller det selv kontrollert galskap, og jeg har mye galgenhumor om meg selv og diagnosene mine. Jeg liker og at andre kan se humoristisk på det så lenge de og forstår at det ikke alltid er like lett å ha disse 3 diagnosene.

Men selv om mange blir uføretrygdet av gjerne bare en av disse diagnosene så fungerte jeg helt fint i jobb med de. Det hjalp faktisk å være i jobb. Så grunnen til at jeg er uføretrygdet er faktisk på grunn av fysisk sykdom, og har ingenting med min mentale helse å gjøre. Jeg tror faktisk at de aller fleste arbeidsgivere hadde vært tjent med å ha mennesker med litt “kontrollerbart galskap” som ansatte. For vi klarer ofte å tenke litt utenfor boksen.

Nå lurer nok mange og på om det er mine mentale problemer som har fått meg inn det økonomiske uføre datteren min og jeg er i. Men det kan jeg avkrefte med en gang. Jeg har aldri gjort noen store og alvorlige impulskjøp eller brukt penger uforsvarlig. Bortsett fra kanskje en sjokolade midt i uken når økonomien ikke var så dårlig som nå. De økonomiske problemene vi har nå er fordi jeg ble fysisk syk og mistet store dele av lønnen min når jeg havnet på arbeidsavklaringspenger og deretter uføretrygd.

Nå har jeg delt noe av det mest personlige jeg kan dele med noen. Jeg har fortalt dere om noe som faktisk utrolig nok er veldig tabubelagt til tross for at vi lever i 2019. Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg håper at flere ihvertfall prøver å forstå at jeg har en del begrensninger i livet mitt. Det er ikke bare for meg å gjøre alt som de fleste andre klarer helt fint. For i tillegg til mine fysiske problemer (grunnen til at jeg er uføretrygdet) så koster det meg veldig mye mentalt å gjøre enkle ting som bare det å gå på butikken og andre ting.

Og så tenke noen helt sikkert at en som meg ikke burde hatt ansvar for et barn. Da kan jeg fortelle at når en av mine kjære lesere var så hyggelig at hun leverte inne en anonym bekymringsmelding til barnevernet så var diagnosene mine det første som ble nevnt på første møte med barnevernet. Og diagnosene mine er ikke en gang et tema fordi jeg har et team av både leger, psykiater og psykolog som kjenner meg veldig godt fra mange år tilbake som friskmelder meg 100%.

Så nå har jeg åpnet opp om noen av utfordringene mine i tillegg til de økonomiske problemene. Jeg føler meg egentlig veldig naken nå, og forventer vel egentlig mye negative tilbakemeldinger. Men jeg håper at ihvertfall noen fremdeles ser på meg som en ganske så vanlig person med litt mer utfordringer enn de fleste andre. Og så håper jeg at kanskje innlegget mitt kan hjelpe andre som sliter med noe av det samme som meg. For jo flere som åpner opp om disse diagnosene, jo mindre tabu blir det.

Men før jeg lar dere gå må jeg få ut litt frustrasjon. For jeg leste et innlegg om en dame som fortalte at hun var i en veldig vanskelig situasjon på grunn av sykdom og at hun derfor måtte gå på NAV. Men fordi regjeringen kutter så mye de klarer for oss som allerede sliter økonomisk for å gi skattelette til de rike så hadde denne damen ikke råd til å hente ut flere av sine viktige medisiner. Og da gikk det ikke lang tid før uvitende personer kom med ufine og angripende kommentarer om at alle slike medisiner er på blå resept. Personer som kommer med slike kommentarer har jeg lyst å kalle idioter. Så derfor kaller jeg de idioter. Jeg får skylde på at jeg ikke er helt riktig skrudd sammen mentalt. Hehe. Men tilbake til å være alvorlig. Det er langt fra alle viktige medisiner som er på blå resept. Jeg ligger ut noen bilder av mesteparten av medisinene jeg tar mer eller mindre fast. Og så kan dere se om dere klarer å finne ut hvor mange som er på blå resept. For meg er alle medisinene på bildene viktige for at jeg skal kunne fungere, så dette er medisiner jeg må ha. Så egentlig burde alle vært på blå resept.

På siste bilde ligger et brett med Rinexin 50 mg. Esken var ødelagt. Men det er en medisin jeg må ta daglig, og en av medisinene som ikke er mulig å få på blå resept.
Ønsker alle en fantastisk onsdag

Akuttinlagt på sykehus

Egentlig skulle jeg lagt ut et annet innlegg for noen dager siden. Et innlegg jeg har brukt litt tid på. Men dessverre har jeg ikke fått skrevet det ferdig på grunn av at datteren min har blitt syk, og vi plutselig måtte reise på sykehuset tirsdag ettermiddag.  Å bli akuttinlagt på sykehuset er jo alvorlig nok i seg selv, men hun har det bra. Hun har fått mononukleose og har slitt med leveren på grunn av det. Og nå ble det såpass høye leververdier at legen mente at sykehus var rette plassen for hun. Vi håper å reise hjem i dag slik at vi får pyntet litt til påske.

Og da skal jeg og bruke tid på å gjøre ferdig det andre innlegget mitt som jeg både gleder og gruer meg til å ligge ut.

Jeg skal og få svart på de mailene og kommentarene jeg har fått de siste dagene. Jeg har dessverre kommet litt på etterskudd der på grunn av oppholdet her på sykehuset. Men jeg har lest både mail og kommentarer. Jeg ser at noen er ivrige etter å fortelle meg viktigheten av å lage mat fra bunnen. Og jeg er på sett og vis enig i det. Men å lage mat fra bunnen krever og ofte at man må bruke armene en del, som for eksempel til å elte brød. Og det blir veldig tungt når man har problemer med nakke, skuldre og rygg. Det er lett å si at siden jeg er ufør så har jeg jo allverdens med tid. Men så glemmer man at det er grunner til at jeg er ufør. Samtidig er jeg enig i at mat bør lages fra bunnen, og det gjør jeg så ofte jeg kan. Men å lage mat fra bunnen koster og penger, og da hjelper det lite når kontoen ser slik ut.

 

 

Sunn mat, priskrig og billig helgekos

Nå er det over en uke siden sist jeg skrev et innlegg. Og jeg har av flere grunner hatt behov for litt tid til å tenke over livet mitt. Det er jo ikke slik at jeg har gitt opp å håpe på et bedre liv selv om jeg og har godtatt at livet mitt kanskje aldri vil bli så veldig mye annerledes enn det er i dag. Men håpet og drømmene er jo der. Likevel er det viktigste for meg at jeg sørger for at datteren min får et bedre liv enn meg når hun blir voksen. Og selv om vi her i Norge ikke liker å skille oss ut og tro vi er noe, så prøver jeg å lære datteren min at hun kan bli hva hun vil og at hun aldri skal gi opp drømmene sine.

Ellers har jeg lyst å skrive litt om en kommentar jeg fikk til mitt forrige innlegg. For når jeg leste nyhetene i dag passet en artikkel veldig bra som tilsvar til den kommentaren. I en kort periode i livet kan alle leve med et veldig stramt matbudsjett. De fleste studenter lever jo på nudler og pizza Grandiosa. Og man blir ikke syk av å leve slik i et par år. Så man kan spise seg mett for under 50 kroner dagen. Men når man skal leve på et stramt budsjett i mange år holder det ikke å spise mat som stort sett inneholder hvetemel, salt, sukker, vann og MUK. Og når man i tillegg er syk trenger kroppen sunn og næringsrik mat. Selvfølgelig kan datteren min og jeg noen ganger i uken spise billig fiskegrateng, frossenpizza og diverse halvfabrikata, men vi bør og ha et par middager hver uke som er mer sunne. Og det gjelder faktisk alle, ikke bare oss. Dessverre er ikke det lett å få til siden sunn mat stort sett koster mer enn det som er mindre sunt. Og i dag fant jeg denne artikkelen som jeg synes sier alt om denne saken

Og ellers i avisene leser jeg at våre kjære politikere fremdeles krangler om fattigdom. Jeg lurer egentlig på om noen av dem virkelig tror at politikken deres kan endre situasjonen til datteren min og meg og alle andre i Norge som er fattige. For jeg tror ikke noen av dem bryr seg om oss.

Nå ser jeg at avisene skriver om priskrig i butikkene. Jeg har dessverre ikke anledning til å dra nytte av dette før uføretrygden kommer 17 april. Men da er nok alt som er med i priskrigen blitt utsolgt fordi enkelte hamstrer som om butikkene aldri skal åpne igjen. Så jeg håper at alle kan begrense seg litt hvis prisene blir så lave som i fjor og forfjor. Vi som sliter med dårlig økonomi kan ha veldig stor utbytte av en slik priskrig hvis vi bare har penger når prisene er på det laveste. Men akkurat ser kontoen min slik ut frem til 17 april.

Så da får jeg bare krysse  fingrene for at det er priskrig og varer igjen når uføretrygden kommer.

Men så skal jeg ikke bare være negativ i dag. Mens jeg lette gjennom skapene fant jeg en boks kikerter. Vet ikke hvor lenge den har stått i skapet, men jeg tenkte med en gang at nå fikk vi ihvertfall litt kos til helgen. Stekte kikerter er billig og god snack. En boks koster 10 – 15 kroner. Og jeg bruker oppskriften til Matprat.no. En boks er ikke så mye, men litt kos blir det. Anbefaler alle å prøve det.

Ønsker alle en fin helg