Da en rosa laptop ødela julen

Etter at jeg i går skrev mitt første innlegg etter en ganske lang pause for å hente meg inn igjen etter sykdom og stress, tenkte jeg å skrive et innlegg med litt informasjon om hvem jeg er og hva bloggen handler om (for nye leser), og ellers litt tanker og følelser siden det nå veldig snart er jul. Bare 1 uke igjen til den store dagen!!!!!

For de som har fulgt bloggen min en stund er det ingen tvil om hva bloggen min handler om. Jeg er en alenefar med en datter som går på barneskolen. Hverdagene våre består av store økonomiske utfordringer fordi jeg er uføretrygdet med minstesats. Og de siste årene har politikerne gjort det verre og verre for oss som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Og når økningen i trygden ikke står i stil med den generelle prisøkningen blir de økonomiske utfordringene bare større og større for hvert år. Og som om ikke de økonomiske utfordringene var nok har datteren kroniske helseproblemer som på ingen måte gjør situasjonen bedre. På toppen av dette har jeg siden i høst hatt testikkelkreft med de plagene det fører med seg, og nå nettopp blitt frisk fra lungebetennelse. Og alt dette kommer i tillegg til de helseproblemene som gjorde at jeg ble uføretrygdet. Så man kan vel si at livet på ingen måte er en dans på roser. Men samtidig kan jeg heller ikke si at livet er forferdelig. For jeg har en fantastisk datter som jeg gjør alt for. Og selv med dårlige forutsetninger prøver jeg å gi henne et så godt liv som mulig. Og vi har heller ikke noe familie som gir hun gaver.
Og dermed er vi inne på hvorfor jeg blogger. For er det noe jeg kan skrive under på så er det at det ikke bare er hyggelig å blogge. Jeg har mottatt drapstrusler, trusler om folk som skal komme hjem til oss og mange andre mer eller mindre useriøse trusler. Og jeg har blitt anmeldt til barnevernet (uten at de fant noe negativt). Så hvorfor skaper bloggen min så mye bråk? Jo fordi jeg ber om hjelp. Jeg spør enkelt og greit de som leser bloggen min om de vil hjelpe meg økonomisk til å gi datteren min en fin oppvekst, en fin jul og andre ting. I tillegg spør jeg om noen vil hjelpe meg med å gi datteren min tannregulering. Og selv om det skaper mye blest og storm at jeg spør om hjelp på denne måten har jeg bestemt meg for å ikke slutte. For hadde jeg gjort det samme i de fleste andre land hadde ikke reaksjonene vært så negative. Men her i Norge skal vi holde oss for gode for slike ting. Mange har jo en illusjon om at NAV ordner opp for oss som ikke har det greit økonomisk. Men de fleste som tenker slik har aldri vært innefor dørene hos NAV. For NAV fungerer ikke slik mange tror. Så derfor er jeg så frimodig at jeg ber om hjelp her på bloggen min. Og jeg forstår at mange er mistenksom, derfor tilbyr jeg dokumentasjon på at det jeg skriver og at situasjonen vår er ekte. Det eneste jeg forlanger tilbake for å utgi slik dokumentasjon er å få vite hvem som vil ha den slik at jeg kan føle meg trygg på at jeg gir såpass personlig informasjon til personer med ærlige hensikter.

Vil du hjelpe med å gi datteren min en fin jul, tannregulering eller en litt bedre hverdag er kontonummeret mitt 9522.06.25762
Og vil du kontakte meg kan jeg treffes på mail [email protected]

I mitt forrige innlegg skrev jeg om den frivillige organisasjonen som hadde fått kondomer og veldig ufine brev innpakket i julegavepapir slik at de var klar til å bli delt ut til barn som vokser opp i familier der det ikke er økonomi til å kjøpe julegaver selv. Dette er en avskyelig måte å behandle andre personer på. Og spesielt barn i en allerede vanskelig situasjon. Men noe som også er utrolig sårende er når man blir lovet hjelp, men så ikke får det. Dette har jeg opplevd flere ganger. Jeg har veldig lyst å nevne et eksempel. For et par år siden ba jeg om hjelp gjennom andre kanaler enn bloggen min (Bloggen min startet jeg ikke før for 1 år siden). Men altså, for et par år siden ba jeg om hjelp. Responsen var ganske dårlig. Men når det var ca 2 – 3 uker igjen til jul ble jeg kontaktet av en som ville gi datteren min en brukt rosa laptop. Jeg snakket med han på telefon og vi hadde en fin samtale. Men så ble det stille. Og jeg hadde jo blitt så glad for en sånn gave at jeg hadde klarte å fortelle datteren min at hun skulle få en veldig fin julegave. Det gikk flere uker uten at det kom en rosa laptop. Og datteren fikk jo ikke den utrolig fine julegaven jeg hadde sagt hun skulle få. Jeg trodde jo hun skulle få den til jul. Når vi var kommet etter nyttår fortalte jeg datteren min hva som skulle komme i posten for å gi hun noe å glede seg til siden det ikke ble noe særlig julegaver på julaften. Jeg trodde jo fremdeles at den ville komme. Men den rosa laptopen kom aldri. Og siden jeg ikke visste hva jeg skulle svare datteren min sa jeg at pakken sikkert hadde forsvunnet i posten. For han som lovet å sende laptopen svarte aldri mer på mail, sms eller telefon.
Fremdeles spør datteren min etter den rosa laptopen innimellom. Og når vi sender noe i posten er hun alltid redd det skal forsvinne. Så den rosa laptopen skapte stor skuffelse vi begge vil huske lenge. Den julen ble trist på grunn av en brukt rosa laptop.
Så en ting er å ikke ville hjelpe noen som spør om hjelp. Men det er utrolig skuffende å bli lovet noe og så aldri få det. For man takker da gjerne nei takk til andre ting som kunne blitt en fin julegave.

Det er visst slik at man ikke lenger kan shoute/poste blogginnlegg i nettavisene. Så hvis du vil dele bloggen min på sosiale medier blir jeg veldig glad.

Håper aller får en fin uke 🙂

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg