Det blir bare verre og verre

Nesten hver gang jeg leser aviser dukker det opp nye artikler om mennesker som sliter økonomisk på en eller annen måte. Det virker som om flere og flere sliter med å få endene til å møtes. Mange sliter med strømregningen nå som vi har rekordhøy strømpris. Men det er og artikler om barn som ikke får feiret bursdagen sin fordi foreldrene ikke har råd, en uføretrygdet dame må legge seg kl 18.00 om kvelden for å spare penger, andre må selge huset fordi NAV stoppet AAP uten varsel og andre forteller om hvordan de gikk fra et vanlig liv med normal lønn til å plutselig stå i kø hos fattighuset for å kunne spise seg mett. Og hver gang jeg finner artikler som dette tenker jeg på alle de mail og meldinger jeg har fått fra personer som ikke har trodd på det jeg skriver siden de har ment vi ikke har fattigdom i Norge. Sånn sett er det jo greit at slike historier kommer frem slik at de som ikke har trodd på meg ser at det er slik det er i Norge i dag. Og verre skal det bli. Mye verre. Vår kjære statsminister har jo allerede sagt at barnefattigdommen i Norge vil øke. Egentlig utrolig at den med mest makt i Norge til å gjøre noe med problemet rett og slett ikke bryr seg. Hun er jo helt klart mer opptatt av å gi skattelette til de som allerede har mer enn nok penger. Unnskyldningen hennes er at disse skattelettene generer flere arbeidsplasser. For ifølge Erna er flere arbeidsplasser eneste løsningen på fattigdomsproblemet. Og det er jo rett at flere i jobb vil endre situasjonen for mange, og i tillegg skaffe staten mer i skatteinntekter. Men flere ut i jobb er ikke hele løsningen på fattigdomsproblemet. For hva med oss som ikke kan jobbe. Det er jo fra oss Erna tar pengene som trengs for å gi de rike vennene sine skattelette. Det er vi som er uføretrygdet som får det vanskeligere og vanskeligere. Uføretrygden følger ikke den generelle lønnsveksten og prisstigningen, så vi ligger mer og mer etter for hvert år. Og i tillegg fjernes flere og flere av tilskudd og rettigheter vi har hatt. Vi uføre har blitt en underklasse som er lavere enn de lavtlønte i Norge. Og trenger regjeringen å spare inn penger er det vi som veldig ofte må lide. Vi som er uføretrygdet og barna våre. Jeg har alltid vært litt naiv og trodd at alle politikere på en eller annen måte har hatt ønsker om å gjøre livet best for alle som bor i Norge, men dessverre ser det ut som regjeringen vi har nå bare tenker på seg selv og de som allerede har nok.

Egentlig hadde jeg ingen planer om å bli politisk her på bloggen min, men for hver dag som går ser jeg at flere og flere sliter med å få pengene til å strekke til. Og jeg som har levd slik lenge unner ikke andre det. Eller kanskje jeg kunne tenkt meg at vår kjære statsminister og finansminister kunne prøvd å leve slik et par måneder. Kanskje de da hadde sett at det ikke er et verdig liv å leve slik som jeg og datteren min gjør 365 dager i året. For jeg lever ikke, jeg bare eksisterer i håp om at jeg klarer å gi datteren min en bedre fremtid enn jeg har. Det høres kanskje brutalt ut, men det er slik jeg føler det. Som alle andre hadde jeg håp og drømmer om fremtiden. Jeg ville ha en jobb, familie, eie et hus eller leilighet og kunne reise på sommerferier og kanskje innimellom en tur på fjellet i vinterferien eller påskeferien. Men jeg har gitt opp alle disse drømmene nå. Alt jeg drømmer om og håper på er at datteren min skal få et godt liv. Et liv der hun føler seg verdt noe. Og for å gjøre livet hennes bedre startet jeg denne bloggen slik at jeg kunne be om litt hjelp til å gi datteren min en bedre oppvekst enn det jeg alene kan tilby med min uføretrygd. For den rekker så vidt til husleie, strøm og mat. Og ofte rekker den ikke til det en gang. Denne måneden for eksempel måtte jeg betale nesten 1000 kroner i tannlegeregning på grunn av tannregulering. Her måtte jeg bruke av husleiepengene mine. Og i tillegg har jeg fått en skyhøy strømregning. Og det skal ikke mer til for å velte hele økonomien vår. Etter jul var jeg kommet noenlunde ajour, men allerede i begynnelsen av februar er jeg på etterskudd igjen. Men bryr politikerne våre seg om det? Nei alt de snakker om er å få flere i jobb. Men det hjelper ikke meg og andre i samme situasjon. I dag kom datteren min hjem fra skolen og spurte om vi hadde 900 kroner. Et litt rart spørsmål fra hun siden hun stort sett ikke spør om mye siden hun vet om situasjonen vår. Men hun har fått tilbud om å være med en venninne og familien hennes på fjellet i vinterferien. Jeg kjente det stakk i brystet og følte meg absolutt ikke bra når jeg måtte si nei. Først av alt fordi datteren min aldri har villet reise bort med noen. Hun har alltid vært redd for å overnatte hjemmefra. Så at hun spør om å få lov til det er utrolig stort. I tillegg har hun lenge hatt en drøm om å få reise på fjellet og lære seg å stå på slalomski. Og nå hadde hun muligheten. Men selvfølgelig kan jeg ikke gi henne muligheten siden jeg verken har 900 kroner eller mulighet til å kjøpe eller leie slalomski. Jeg vet at mange barn ikke har mulighet å reise på vinterferie, så datteren min er ikke unik. Men det å hele tiden måtte si nei til henne gjør utrolig vondt. Og det var det at jeg hele tiden måtte si nei til ting hun ønsket at jeg startet bloggen. Jeg håpte at det å be om hjelp ville gi henne et bedre liv. Og det har det gjort. Eller det gjorde det. For jeg tviler på om jeg tør å be om hjelp flere ganger. Når noen blir så provosert over at jeg ber om hjelp at de kontakter barnevernet og melder meg blir jeg skremt. Jeg har ingenting å frykte, men å ha barnevernet som sjekker nesten alt jeg gjør er slitsomt. Det skaper stress både for meg og datteren min. Unødvendig stress. Foreløpige tilbakemeldinger fra barnevernet har vært at jeg ikke har gjort noe galt, men likevel er det ikke kjekt å ha et vedtak om undersøkelsessak hengende over meg. Og det gjør at jeg ikke vet om jeg tør be om hjelp, noe som igjen bare får utover datteren min. For jeg bryr meg ikke om meg selv. Alt jeg gjør er for å gi datteren min en bedre oppvekst.

Vil du kontakte meg kan jeg treffes på  [email protected]

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg