Jeg prøver bare å gjøre mitt beste

  1. Det går noen dager mellom hvert innlegg her for tiden. Ikke fordi jeg ikke har noe å skrive, for egentlig har jeg veldig mye på hjertet, men problemet er å sette ord på det jeg tenker og føler. For med en pågående undersøkelsessak hos barnevernet, økonomiske utfordringer (som alltid, i tillegg til en skyhøy strømregning og litt andre uforutsette utlegg) og litt andre utfordringer av mer personlig art klarer jeg ikke å finne de rette ordene å skrive. Jeg er forsåvidt verken sint eller irritert lenger over bekymringsmeldingen som ble sendt til barnevernet, men jeg er frustrert over holdningene til en del personer. Nesten hver eneste dag kan man lese om foreldre som forteller om sine økonomiske problemer og at barna deres ikke får delta på fritidsaktiviteter og andre ting. Familier som ikke har råd til skyhøye strømregninger eller bompenger for å levere barna i barnehagen. Dette er foreldre i samme situasjon som meg, som sliter med å få økonomien til å gå rundt. Eneste forskjell er at jeg prøver å gjøre noe med det. Jeg prøver å gi datteren min noe mer enn det jeg klarer med min inntekt. Utenom det er jeg og alle disse andre foreldrene som ikke får økonomien til å gå rundt hver måned veldig like. Så da lurer jeg på om de som synes det er riktig å sende inn bekymringsmelding til barnevernet om meg mener at man skal sende inn bekymringsmelding på alle de andre foreldrene i samme situasjon  og. For da bør barnevernet få mangedoblet antall saksbehandlere og økonomi. Det er mange som sliter økonomisk nå, og med den politikken som føres av regjeringen blir det enda flere fremover. Eller er det slik at fordi jeg ber om hjelp til å gi datteren min en bedre oppvekst så er det bare jeg som skal få bekymringsmelding mot meg på grunn av dårlig økonomi? Er det fordi disse personene synes det er provoserende at jeg ber om hjelp? Jeg personlig synes jo at en som er tøff nok til å be om hjelp faktisk gjør mer for å barnet sitt enn de foreldrene som bare sliter og godtar den økonomiske situasjonen. Jeg prøver ihvertfall. Eller prøvde. For jeg vet ikke lenger om jeg tør å be om hjelp. Ikke fordi jeg frykter en ny bekymringsmelding til barnevernet,  men fordi en ny bekymringsmelding fører med seg stress og unødvendig bruk av tid og utlegg til å komme meg frem og tilbake på møter hos barnevernet.

Og til slutt vil jeg gi et lite stikk tilbake til den som sendte inn bekymringsmeldingen. For der stod det blant annet at jeg hadde fått penger på spleis til å betale tannreguleringen til datteren min. Men så ble jeg kontaktet og fortalt at en anonym person ville dekke det. Derfor valgte jeg å bruke mye av det som kom inn på spleisen til å betale forfalt strøm, forsikring og andre regninger. Og så brukte jeg selvfølgelig og noe på å gi datteren min en fin jul. Men å bruke penger på å komme ajour med regninger ser jeg jo på som en positiv ting. Og nå var datteren min hos reguleringstannlegen på onsdag 30..01. Men i det vi kom inn døren ble jeg møtt av ganske irritert tannlege som fortalte at første faktura som forfalt for mange måneder siden ikke var betalt. Jeg hadde jo helt glemt den jeg siden jeg først fikk beskjed om at jeg ikke fikk ny time før utestående beløp var betalt, og så plutselig dukket det opp en ny time. Så der stod jeg og fant bare en løsning. Jeg brukte av husleiepengene til å betale i mobilbanken mens tannlegen så på. Så da ble den fakturaen betalt og tannlegen var fornøyd. Men selvfølgelig fikk jeg jo en ny faktura når datteren min var ferdig. Dessverre kunne ikke datteren min begynne med regulering enda på grunn av noen melketenner som sperret for 2 nye tenner å komme skikkelig ut. Så nå skal hun tilbake om ca 6 måneder.  Under ligger bilder av betalingen til tannlegen.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg